Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Men så er jo dette kanskje mer komplekst enn som så. Her er en kilde som hevder at ulven gjerne spiser vegetabilsk, særlig på sommeren: http://jn.nutrition.org/content/136/7/1923S.full

In addition, plant matter is prevalent in wolves' summer diet, with 392 (74%) of 530 scats analyzed containing some type of plant material, largely grass (Graminae). This is consistent with summer observations of wolves consuming grass and other plant material.

Derimot skal det sies at artikkelen bl.a. siterer Mechs ulvebibel fra 1970 for å underbygge dette, så det kan hende den bygger på gammel forskning.

Beklager dobbelpost.

Skrevet

Den linken vil jeg gjerne også se. Strider i mot alt jeg har lest og programmer jeg har sett om ulven, foredrag osv.

Har du en logisk forklaring på hvorfor V&H/NP og andre fullfôr med kun mye forskjellig slakteavfall er nødt til å tilsette mye vitaminer for at det skal dekke hundens behov?

I og med at du mener kjøtt og innmat er alt som skal til, hadde dette KUN manglet ben som du sier, hadde de vel kun tilsatt benmel eller kalsium i fôrene sine? Er overhodet ikke logisk.

Det logiske svaret er LOVVERKET. For at de skal kunne selge det som fullfôr, må de ha en garanti for et minimumsnivå av vit/min. Begge baseres på slakteavfall, og det varierer hvor næringsrikt det er pga jordsmonnn og fôring. Det blir for dyrt å teste hver produksjon, derfor tilsetter de blandinger for å kunne garantere innholdet. VOH inneholder forresten ben det, både fra fisk og kylling.

Hva tror du selger best, ett fullfôr det er enkelt for folk å gi hunden, eller et tilleggsfôr de må tilsette ting til?

Tror du virkelig at de aller fleste tørrfôr ikke er tilsatt vit/min til tross for ymse ikke animalske ingredienser??

Jeg fant, jeg fant: http://rawfed.com/my...chcontents.html

Sitatene er også fra Mech og hans siste bok Wolves: Behavior, Ecology, and Conservation fra 2003:

Men så er jo dette kanskje mer komplekst enn som så. Her er en kilde som hevder at ulven gjerne spiser vegetabilsk, særlig på sommeren: http://jn.nutrition...36/7/1923S.full

Det er da ingen tvil om at ulver (og hundedyr generelt, selv jerven) spiser grønt og bær.

Men gress er ufordøybart, og de tar heller ikke til seg noe næring fra det. Overmodne bær derimot har noe næringsverdi. Men om det var slik at dyra TRENGTE det hadde de jo dødd ila vinteren/våren pga mangelen, iom at det er kun på høsten de har tilgang til det. Det meste er nemlig vannoppløselig, dvs at det de ikke utnytter der og da blir urinert ut igjen. Et greitt itlskudd, uten tvil, men ikke noe de MÅ ha for overlevelsens del. Selv bjørnen fyller magen med barnåler før den går i hi, flere kilo med grønne nåler gafler den i seg. De kommer hele ut igjen sammen med den første avføringen om våren, og da har de ligget i magesyre ganske mange måneder...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...