Bruksschæfer VS Malle

[HeraHiromi]

Ble litt inspirert av tråden Malle VS Tervueren" så jeg hermer litt

Det er nok noen år til hund nr. 2 kommer i hus her, minst 5 år tenker jeg. Likevel drømmer jeg meg vekk og tenker på hvilken rase det skal være

Har alltid hatt et godt øye til Mallen, men det er jo lett å la seg fasinere av disse vakre og spenstige dyrene. Spesielt under dyktige førere.

Bruksschæferen har jeg også et godt øye til, og det var vel egentlig det jeg så på før vi fikk vår Hvite gjeter, men jeg var redd det skulle bli for mye for meg siden vi har barn på 6 og 11 år i huset som også skal ha sin oppfølging

Neste hund vil jeg ha MYE mer drifter og mot i. Hvit gjeter er flotte hunder, men jeg føler det blir sjangsespill i forhold til det jeg ønsker meg av en hund å satse på en ny.

Schæfer fra utstillingslinjer har jeg kikket masse på fra før, og det har jeg slått fra meg. Har sett litt mye rart.

Så da er det Schæfer fra brukslinjer...eller Malle. Er rett og slett blitt litt forelsket i dem.

Det vi skal holde på med er det som vi gjør nå, bare mye mer. Rundering, spor, lydighet. Og konkurrere.

Dette er som sagt om noen år så om jeg ser at jeg ikke får frigjort mer tid til trening, så blir det hverken bruks schæfer eller malle. Da får det bli noe annet

Noen som har erfaring med begge disse rasene? Og kan stille dem litt opp mot hverandre?

[Malamuten]

Her må jeg følge med ser jeg Håper det er noen som har noen gode innspill og komme med.

[Guest Gråtass]

Jeg har hatt begge rasene, og er nok litt farget av de individene som var og er i hus. Det er nok enklere om du har helt konkrete spørsmål enn å liste opp egenskapene vs hverandre for det blir selvfølgelig også svært individavhengig.

[Emilie]

Der bruksschäferen river og sliter, kutter og klipper bruksmallen Kanskje en litt primitiv påstand, men jeg vil fortsatt si det er relativt stor forskjell på rasene.

Jeg kjenner til langt flere (bruks)maller enn (bruks)schäfere, men jeg vil si at en bruksschäfer er fortsatt en schäfer (eller i alle fall slik den gjengse schäfer burde være), dvs en hund med mot og motor, god førbarhet og en velfungerende av- og påknapp. En god bruksmalle innehar vel også disse egenskapene, forskjellen er bare at den går på høygir.

Mallen reagerer kjappere og den er mye hurtigere i vendingen enn de fleste andre hunder. Og når den mener, så mener den alvor. Jeg har også et inntrykk av at mallen har litt mindre mot og litt mer vaklende nervekonstitusjon enn schäferen, men det kan være at jeg tar feil der, for jeg belager uttalelsene mine kun på egne inntrykk. Jeg opplever mallen som om den tar den eventuelle jobben sin litt mer seriøst enn en schäfer, og den vil derfor være den selvskrevne arbeidshund, men kanskje ikke den selvskrevne familiehund. Der vil jeg påstå schäferen er mer anvendelig. Ellers finnes jo de fysiske forskjellene, schäferen er tyngre og litt treigere, mallen er lett og hurtig, av og til uhensiktsmessig hurtig.

[HeraHiromi]

Jeg har hatt begge rasene, og er nok litt farget av de individene som var og er i hus. Det er nok enklere om du har helt konkrete spørsmål enn å liste opp egenskapene vs hverandre for det blir selvfølgelig også svært individavhengig.

Ok, skal prøve å være mer konkret Hvordan er det med lyd i begge raser, med lyd tenker jeg ikke på bjeffing, men uling og hyling under press/stress.

Hvordan er de med folk. Jeg vil at hunden min ikke skal være redd for folk. Den hunden jeg har nå kan i enkelte settinger være meget redd og reagrer med utagering som kan skremme vannet av folk Hun er sosialisert på alt av folk i alle settinger fra hun var liten, vi trener rundering osv... jeg vet at også hennes søster har reagert negativt på folk, så dette er sannsynligvis genetisk. Så jeg vil ha en hund som er mentalt sterk og stabil neste gang.

Hvordan er de å belønne?

Mental utholdenhet?

Hvordan er de i hverdagen?

Vet at veldig mye også har med oppvekst og miljø å gjøre men tenker sånn generelt, eller det du har opplevd

Der bruksschäferen river og sliter, kutter og klipper bruksmallen Kanskje en litt primitiv påstand, men jeg vil fortsatt si det er relativt stor forskjell på rasene.

Jeg kjenner til langt flere (bruks)maller enn (bruks)schäfere, men jeg vil si at en bruksschäfer er fortsatt en schäfer (eller i alle fall slik den gjengse schäfer burde være), dvs en hund med mot og motor, god førbarhet og en velfungerende av- og påknapp. En god bruksmalle innehar vel også disse egenskapene, forskjellen er bare at den går på høygir.

Mallen reagerer kjappere og den er mye hurtigere i vendingen enn de fleste andre hunder. Og når den mener, så mener den alvor. Jeg har også et inntrykk av at mallen har litt mindre mot og litt mer vaklende nervekonstitusjon enn schäferen, men det kan være at jeg tar feil der, for jeg belager uttalelsene mine kun på egne inntrykk. Jeg opplever mallen som om den tar den eventuelle jobben sin litt mer seriøst enn en schäfer, og den vil derfor være den selvskrevne arbeidshund, men kanskje ikke den selvskrevne familiehund. Der vil jeg påstå schäferen er mer anvendelig. Ellers finnes jo de fysiske forskjellene, schäferen er tyngre og litt treigere, mallen er lett og hurtig, av og til uhensiktsmessig hurtig.

Kjempeflott svart Emilie Men tror du at om man har store barn og hunden ikke skal være en "familiehund" på samme måten som en Golden skal være.... altså at man har sine forhåndsregelr så går det greit å ha en malle?

Slik jeg har det nå, så må jeg uansett ta hensyn, og hunden min er ikke en hund jeg kan ta med på alt pga at hun kan finne på å uttagere på folk i stress situasjoner. Altså situasjoner der jeg har barna mine med. Hun blir rett og slett stressa av å måtte følge med på hvor de befinner seg til en hver tid.

Men kunne egentlig sett for meg en hund som var satt sammen slik at det faktisk var mulig å få den trygg i alle miljøer og situasjoner. Jeg vet at det må trenes på, men på henne jeg har nå så føler jeg det blir å stange hodet i veggen.

Det er godt mulig at jeg er fasinert av mallen, at det ikke er en hund jeg skal ha neste gang. kanskje det er en Schæfer.... de er kanskje litt mer "avbalanserte"? eller hva jeg skal kalle det?

Her ble det mye tanker gitt

[Emilie]

Jeg bare svarer videre jeg

Ok, skal prøve å være mer konkret Hvordan er det med lyd i begge raser, med lyd tenker jeg ikke på bjeffing, men uling og hyling under press/stress.

Schäferen har en del lyd, men det varierer jo litt fra linjer til linjer og hvordan du selv som hundefører eventuelt angriper problemet. Mallen er alvorlig mye mer samlet, den bruker helst ikke så mye energi på lyd, men samler det opp til den skal på treningsbanen.

Edit: klønete formulering skrevet i halvsøvne, det jeg mente var at energien samles opp til bruk på treningsbanen. (Ikke at den samler opp lyd!) De mallene jeg kjenner til har ikke noe særlig lyd verken i treningsammenheng eller i andre situasjoner.

Hvordan er de med folk. Jeg vil at hunden min ikke skal være redd for folk. Den hunden jeg har nå kan i enkelte settinger være meget redd og reagrer med utagering som kan skremme vannet av folk

En god schäfer er IKKE redd for folk, fremmede er ikke nødvendigvis dem som tas i mot med størst begeistring inn hundens hjem, men jeg har enda ikke møtt en bruksschäfer som ikke er hoppende glad for å få besøk av både store og små. Mallen er det litt annerledes med, jeg har vel ikke møtt en malle med stor frykt og utagering enda når det kommer til folk (men jeg har hørt om dem som reagerer slik). Derimot opplever jeg dem som mye mer skeptisk, og uhåndterbare hvis det er fremmede som skulle prøve seg på det.

Hvordan er de å belønne?

Begge raser er enkle og belønne.

Mental utholdenhet?

Begge raser er mentalt utholdene.

Hvordan er de i hverdagen?

Den hopper jeg over, de andre delene av mine svar oppklarer gjerne i dette

Kjempeflott svart Emilie Men tror du at om man har store barn og hunden ikke skal være en "familiehund" på samme måten som en Golden skal være.... altså at man har sine forhåndsregelr så går det greit å ha en malle?

Takk Som Gråtass nevner, de er for spesielt interesserte. Du må gjerne ha barn og eie en malle, men da skal du være klar over at dette er ikke en barnevakt, lekekamerat eller turbikkje for ungene. Mallen er ytterpunktet, den er en ekstrem brukshund og den ultimate tjenestehund. Den tar jobben sin blodig seriøst, og den er ikke særlig rund i kantene.

Slik jeg har det nå, så må jeg uansett ta hensyn, og hunden min er ikke en hund jeg kan ta med på alt pga at hun kan finne på å uttagere på folk i stress situasjoner. Altså situasjoner der jeg har barna mine med. Hun blir rett og slett stressa av å måtte følge med på hvor de befinner seg til en hver tid.

Og det lar du henne få lov til? Neida, jeg vet NøYAKTIG hvordan det er å eie en slik hund (har en eksteriørfrøken selv som har sin grumsete fortid). Jeg har dog fått bukt med problemet, men en slik hund er ikke kult å eie når det står på. En malle vil dog neppe oppføre seg på samme måte, den frykten du beskriver ligger på et helt annet nivå enn mallens naturlige skepsis til fremmede. (Og ja, det du beskriver er det jeg mener er en genetisk svakhet hos din rase, men også hos eksteriørschäferen, jeg har derimot ikke sett det forekomme hos bruksavlede schäferhunder, men man skal vel aldri si aldri.)

Men kunne egentlig sett for meg en hund som var satt sammen slik at det faktisk var mulig å få den trygg i alle miljøer og situasjoner. Jeg vet at det må trenes på, men på henne jeg har nå så føler jeg det blir å stange hodet i veggen.

Du må overbevise hunden din om at det er du som kontrollerer verden, og med deg er hun trygg, om du så må snakke med store bokstaver, men nok om det.

Det er godt mulig at jeg er fasinert av mallen, at det ikke er en hund jeg skal ha neste gang. kanskje det er en Schæfer.... de er kanskje litt mer "avbalanserte"? eller hva jeg skal kalle det?

Schäferen er i alle fall mer potet, uten tvil

[Guest Gråtass]

Min holdning til malle er at om du ikke trenger en tjenestehund, så har du i utgangspunktet ikke behov for malle. Det høres nok ganske brutalt ut, men jeg syns at det er en rase med såpass mye skarphet at det er ikke noe man skal lefle rundt med. Har man lyst til å konkurrere i norges eliten i bruks så er det nok med en schäfer etter velprøvde linjer.

Jeg har schäfere med lyd i hverdagen, men ikke under trening. Mallene lagde ikke lyd annet enn når det kom folk. Mine hunder har alltid vært åpne og tilgjengelige for folk uansett og det skal de være! Vi hadde maller sammen med barn på 8-10 år, det var greit hjemme, men de fikk jo aldri gjøre noe med hundene, annet enn klappe dem. Jeg vil si at det er på alle vis enklere med en schäfer enn malle fordi du har mer spillerom, litt mer å gå på om du gjør feil som hundefører.

Ingenting er så imponerende flott som å se en godt gjennomtrent malle utføre et ipo-program, det er helt sikkert.

Men det kommer ikke flere inn i mitt hus, hvorfor? For mye skarphet, for usikker nervekonstruksjon, for lite homogen rase, for sprikende avl og sist men absolutt ikke minst: mitt behov for malle eksisterer ikke lengre, da jeg ikke er i "tjeneste" lengre.

Schäfer derimot, vil det nok alltid være minst et eksemplar av.

[HeraHiromi]

Jeg bare svarer videre jeg

Schäferen har en del lyd, men det varierer jo litt fra linjer til linjer og hvordan du selv som hundefører eventuelt angriper problemet. Mallen er alvorlig mye mer samlet, den bruker helst ikke så mye energi på lyd, men samler det opp til den skal på treningsbanen.

Edit: klønete formulering skrevet i halvsøvne, det jeg mente var at energien samles opp til bruk på treningsbanen. (Ikke at den samler opp lyd!) De mallene jeg kjenner til har ikke noe særlig lyd verken i treningsammenheng eller i andre situasjoner.

En god schäfer er IKKE redd for folk, fremmede er ikke nødvendigvis dem som tas i mot med størst begeistring inn hundens hjem, men jeg har enda ikke møtt en bruksschäfer som ikke er hoppende glad for å få besøk av både store og små. Mallen er det litt annerledes med, jeg har vel ikke møtt en malle med stor frykt og utagering enda når det kommer til folk (men jeg har hørt om dem som reagerer slik). Derimot opplever jeg dem som mye mer skeptisk, og uhåndterbare hvis det er fremmede som skulle prøve seg på det.

Begge raser er enkle og belønne.

Begge raser er mentalt utholdene.

Den hopper jeg over, de andre delene av mine svar oppklarer gjerne i dette

Takk Som Gråtass nevner, de er for spesielt interesserte. Du må gjerne ha barn og eie en malle, men da skal du være klar over at dette er ikke en barnevakt, lekekamerat eller turbikkje for ungene. Mallen er ytterpunktet, den er en ekstrem brukshund og den ultimate tjenestehund. Den tar jobben sin blodig seriøst, og den er ikke særlig rund i kantene.

Og det lar du henne få lov til? Neida, jeg vet NøYAKTIG hvordan det er å eie en slik hund (har en eksteriørfrøken selv som har sin grumsete fortid). Jeg har dog fått bukt med problemet, men en slik hund er ikke kult å eie når det står på. En malle vil dog neppe oppføre seg på samme måte, den frykten du beskriver ligger på et helt annet nivå enn mallens naturlige skepsis til fremmede. (Og ja, det du beskriver er det jeg mener er en genetisk svakhet hos din rase, men også hos eksteriørschäferen, jeg har derimot ikke sett det forekomme hos bruksavlede schäferhunder, men man skal vel aldri si aldri.)

Du må overbevise hunden din om at det er du som kontrollerer verden, og med deg er hun trygg, om du så må snakke med store bokstaver, men nok om det.

Schäferen er i alle fall mer potet, uten tvil

Var egentlig ikke meningen å dra min hund inn i dette, men føler det var relevant i forhold til hva jeg IKKE ønsker. hehe Jeg lar henne ikke holde på slik nei.

Men takk for nok et flott svar Emilie, jeg heller nok mot en bruks schæfer tror jeg.... føler ivertfall ikke nå at jeg kunne hatt en malle, men jeg hadde fint klart mer drifter enn det jeg har i hus nå.

Jeg har vel også hørt at det med lyd er arvelig og at bruks oppdrettere generelt er nøye med å ikke avle på lyd?

Og at de generelt ikke er så usikre folk er utrolig viktig for meg.

Min holdning til malle er at om du ikke trenger en tjenestehund, så har du i utgangspunktet ikke behov for malle. Det høres nok ganske brutalt ut, men jeg syns at det er en rase med såpass mye skarphet at det er ikke noe man skal lefle rundt med. Har man lyst til å konkurrere i norges eliten i bruks så er det nok med en schäfer etter velprøvde linjer.

Jeg har schäfere med lyd i hverdagen, men ikke under trening. Mallene lagde ikke lyd annet enn når det kom folk. Mine hunder har alltid vært åpne og tilgjengelige for folk uansett og det skal de være! Vi hadde maller sammen med barn på 8-10 år, det var greit hjemme, men de fikk jo aldri gjøre noe med hundene, annet enn klappe dem. Jeg vil si at det er på alle vis enklere med en schäfer enn malle fordi du har mer spillerom, litt mer å gå på om du gjør feil som hundefører.

Ingenting er så imponerende flott som å se en godt gjennomtrent malle utføre et ipo-program, det er helt sikkert.

Men det kommer ikke flere inn i mitt hus, hvorfor? For mye skarphet, for usikker nervekonstruksjon, for lite homogen rase, for sprikende avl og sist men absolutt ikke minst: mitt behov for malle eksisterer ikke lengre, da jeg ikke er i "tjeneste" lengre.

Schäfer derimot, vil det nok alltid være minst et eksemplar av.

Syns det er flott at du skriver atMallen er mer til tjenestebruk. Det er ærlige svar jeg vil ha. Jeg tror egentlig jeg har sett det fra før også, men er bare så fasinert av dem Jeg får heller beundre dem og heller skaffe meg en god Schæfer når den tid kommer.

Eller kanskje det blir noe helt annet Jeg har god tid heldigvis

[HeraHiromi]

En annen rase jeg er veldig nysgjerrig på er Kelpien. De er litt små, men virker som en type hund jeg kan like. Har hilst på en Kelpie i mitt liv og det er en working type. Den er veldig rolig og usikker og ikke slik jeg ser for meg en Kelpie egentlig.

Noen som vet hvordan en Kelpie blir i forhold til Schæfer og Malle? Tenker på konsentrasjon, hvordan de er å belønne, mijø, mot, er de reserverte? Eller er de sosiale? Jeg er nysgjerrig

[SandyEyeCandy]

Noen som vet hvordan en Kelpie blir i forhold til Schæfer og Malle? Tenker på konsentrasjon, hvordan de er å belønne, mijø, mot, er de reserverte? Eller er de sosiale? Jeg er nysgjerrig

Send en PM til JeanetteH, Whoopsis, Benedicte, *Marie* eller en annen av valpekjøperne til JeanetteH, så får du svar.

[Guest Snusmumrikk]

Send en PM til JeanetteH, Whoopsis, Benedicte, *Marie* eller en annen av valpekjøperne til JeanetteH, så får du svar.

Eller bare få svar her i tråden så andre kan lese også Er flere det kan ha interesse for.

[SandyEyeCandy]

Eller bare få svar her i tråden så andre kan lese også Er flere det kan ha interesse for.

Ja, men når tråden heter bruksschäfer vs malle er det ikke sikkert at dem med kelpie leser, veit du.

[Benedicte]

Jeg kan dessverre nesten mer om malle og bruksschäfer (som jeg allerede har sendt PM om) enn kelpie

Jeg har kelpie selv, men kjenner ikke såå godt til andre linjer dessverre. Mitt inntrykk er at det er en mer homogen rase enn for eksempel malle, men det finnes ulikheter her også. En gjenganger er vel at de aller, aller fleste er enkle å belønne, men både på konsentrasjonsevne, mot, det sosiale og miljø har jeg sett en del ulikheter.

Når jeg skaffet meg kelpie stod jeg lenge og vurderte malle i tillegg, men falt på kelpie til slutt. Jeg syns det er lettere å orientere seg i kelpieverden fordi de aller, aller fleste hundene har gått MH (som er tilgjengelige enten på Hunddata eller hjemmesider) og fordi veldig mange kelpieeiere konkurrerer i bruks eller lydighet med sine hunder. Da er det lettere for meg å se hvilke linjer som egner seg til mitt bruk (som er lydighet og bruks).

En godkjent politihund (som ofte er "eneste" meritt til en del maller) sier derimot mindre om hvilke egenskaper jeg er ute etter, og når man ikke kjenner linjer særlig godt så kan det være vanskelig å finne det man er på jakt etter.

[HeraHiromi]

Jeg kan dessverre nesten mer om malle og bruksschäfer (som jeg allerede har sendt PM om) enn kelpie

Jeg har kelpie selv, men kjenner ikke såå godt til andre linjer dessverre. Mitt inntrykk er at det er en mer homogen rase enn for eksempel malle, men det finnes ulikheter her også. En gjenganger er vel at de aller, aller fleste er enkle å belønne, men både på konsentrasjonsevne, mot, det sosiale og miljø har jeg sett en del ulikheter.

Når jeg skaffet meg kelpie stod jeg lenge og vurderte malle i tillegg, men falt på kelpie til slutt. Jeg syns det er lettere å orientere seg i kelpieverden fordi de aller, aller fleste hundene har gått MH (som er tilgjengelige enten på Hunddata eller hjemmesider) og fordi veldig mange kelpieeiere konkurrerer i bruks eller lydighet med sine hunder. Da er det lettere for meg å se hvilke linjer som egner seg til mitt bruk (som er lydighet og bruks).

En godkjent politihund (som ofte er "eneste" meritt til en del maller) sier derimot mindre om hvilke egenskaper jeg er ute etter, og når man ikke kjenner linjer særlig godt så kan det være vanskelig å finne det man er på jakt etter.

Akkurat det du skriver om at det er vanskelig å orientere seg i linjer og egenskaper på en rase kjenner jeg meg igjen i.... holder nå på å orientere meg på Hvit gjeter. Det er veldig vanskelig å få et bilde av linjer pga manglende mentaltester osv. Også er jeg ikke akkurat en ekspert på å lese slike tester

Har også sett at de er flinke til å ta MH på Kelpie. Hva ser du etter på en MH når du leser den?

[Benedicte]

En annen ting er at det virker til å være få kelpier som har mye "alvor" i seg. Min egen kelpie er også veldig førermyk og samarbeidsvillig, noe som gjør at hun egner seg godt til lydighet.

Har også sett at de er flinke til å ta MH på Kelpie. Hva ser du etter på en MH når du leser den?

Å lese MH enkeltvis er ganske håpløst, så jeg sammenligner ofte hele kull. Jeg ser på foreldrenes MH og deres kullsøsken, tidligere avkom, besteforeldre og tanter og kusiner og you name it, for å få et noenlunde klart bilde av hva som går igjen på linjene og hva som varierer litt mer. Jeg ser også på hvor jevne hundene i hvert kull er. Utvikler valpene seg til å bli noenlunde lik i mentalitet, eller er det store sprik? Jeg tittet på hollender (korthår) en periode, men slo rasen fra meg nettopp fordi det var så enorme sprik i mentalitet, helse og arbeidsegenskaper, og det var vanskelig å vite hva man fikk.

Det finnes ikke noe fasitsvar på hva en god MH er. En hund som skal brukes i tjeneste burde vise en helt annen mentaltest enn for eksempel en førerhund.

Men det JEG ser etter er hunder som jevnt over er sosiale. De trenger ikke å elske mennesker, men godta kontakt. Jeg vil ha god lek, også med figurant, og et best mulig grip. Det siste er ikke såå viktig for meg, sålenge hunden elsker å leke, mens det for andre er alfa omega. Kelpier generelt har ikke det beste grepet innen hundeverden, men bra nok til mitt bruk.

På aktivitet ønsker jeg 2-3, fordi det kan gi en antydning på hvor god avknapp hunden har. Hunden har nå akkurat kommet til et nytt sted, hilst på fremmede, hatt drakamp og løpt etter fille, og mange hunder vil ha være ganske høyt oppe og ha problemer med å roe seg ned.

Men jeg syns dette momentet ofte "lyver". Jeg har sett hunder som vanligvis er veldig bedagelige som har scoret 4-5 på dette momentet, og omvendt.

På avstandsleken vil jeg ha en hund som viser stor interesse for figurant uten å vise aggresjon, og som løper direkte ut til figurant og leker (og gjerne oppfordrer figurant til lek når denne er passiv).

På overraskelse kan jeg gjerne "godta" en hund som skvetter en del, men jeg ønsker at den går frem og undersøker kjeledressen relativt fort. Den må gjerne få litt støtte fra fører også, men helst ikke for mye. Det viktigste er egentlig at den avreagerer og ikke har noe kvarståande (jeg har lest for mange svenske MH'er og husker ikke hva ordet er på norsk) redsel.

Det samme gjelder skrammelet (neste moment).

Det andre momentet er spøkelse. Her er jeg litt usikker på hva jeg vil ha. Jeg kan egentlig godta det meste på aggresjon, og jeg vil helst ha en hund som har mot nok til å forholde seg foran eller ved siden av fører, uten å søke støtte i publikum eller stikke fra stedet. Også her kan hunden få litt hjelp til å undersøke spøkelsene, men helst ikke for mye.

På skudd vil jeg såklart ha mest mulig skuddfast på linjene.

Dette er bare min "ønske-MH", men det finnes svakheter på alle linjer såklart. Jeg godtar litt svikt i mot og i jakt, men jeg vil helst ha hund fra linjer med god avreagering og med minst mulig skuddredsel.

Så er oppgaven å finne linjer som har mest mulig av det jeg ønsker. Men såklart forteller ikke MH'en alltid sannheten, men det er et veldig godt avlsverktøy! Alder ved testing er også relevant. Jeg syns å ha sett større sprik i kull som testes sent (3-års alder) fordi de har fått tid til å bli formet mer av miljø. Samtidig viser unge hunder ofte mer redsler.

Det skal også sies at hunder som går knallfine MH'er kan være verdens største drittbikkjer, og hunder som går tilsynelatende dårlige MH'er kan være veldig flotte, trygge og stabile hunder i hverdagen.

Anbefaler deg å dra på MH og se på hundene som testes. Spør du om lov først så går det som oftest greit. Det ligger også mange filmer av de ulike momentene ute på Youtube.

[HeraHiromi]

En annen ting er at det virker til å være få kelpier som har mye "alvor" i seg. Min egen kelpie er også veldig førermyk og samarbeidsvillig, noe som gjør at hun egner seg godt til lydighet.

Å lese MH enkeltvis er ganske håpløst, så jeg sammenligner ofte hele kull. Jeg ser på foreldrenes MH og deres kullsøsken, tidligere avkom, besteforeldre og tanter og kusiner og you name it, for å få et noenlunde klart bilde av hva som går igjen på linjene og hva som varierer litt mer. Jeg ser også på hvor jevne hundene i hvert kull er. Utvikler valpene seg til å bli noenlunde lik i mentalitet, eller er det store sprik? Jeg tittet på hollender (korthår) en periode, men slo rasen fra meg nettopp fordi det var så enorme sprik i mentalitet, helse og arbeidsegenskaper, og det var vanskelig å vite hva man fikk.

Det finnes ikke noe fasitsvar på hva en god MH er. En hund som skal brukes i tjeneste burde vise en helt annen mentaltest enn for eksempel en førerhund.

Men det JEG ser etter er hunder som jevnt over er sosiale. De trenger ikke å elske mennesker, men godta kontakt. Jeg vil ha god lek, også med figurant, og et best mulig grip. Det siste er ikke såå viktig for meg, sålenge hunden elsker å leke, mens det for andre er alfa omega. Kelpier generelt har ikke det beste grepet innen hundeverden, men bra nok til mitt bruk.

På aktivitet ønsker jeg 2-3, fordi det kan gi en antydning på hvor god avknapp hunden har. Hunden har nå akkurat kommet til et nytt sted, hilst på fremmede, hatt drakamp og løpt etter fille, og mange hunder vil ha være ganske høyt oppe og ha problemer med å roe seg ned.

Men jeg syns dette momentet ofte "lyver". Jeg har sett hunder som vanligvis er veldig bedagelige som har scoret 4-5 på dette momentet, og omvendt.

På avstandsleken vil jeg ha en hund som viser stor interesse for figurant uten å vise aggresjon, og som løper direkte ut til figurant og leker (og gjerne oppfordrer figurant til lek når denne er passiv).

På overraskelse kan jeg gjerne "godta" en hund som skvetter en del, men jeg ønsker at den går frem og undersøker kjeledressen relativt fort. Den må gjerne få litt støtte fra fører også, men helst ikke for mye. Det viktigste er egentlig at den avreagerer og ikke har noe kvarståande (jeg har lest for mange svenske MH'er og husker ikke hva ordet er på norsk) redsel.

Det samme gjelder skrammelet (neste moment).

Det andre momentet er spøkelse. Her er jeg litt usikker på hva jeg vil ha. Jeg kan egentlig godta det meste på aggresjon, og jeg vil helst ha en hund som har mot nok til å forholde seg foran eller ved siden av fører, uten å søke støtte i publikum eller stikke fra stedet. Også her kan hunden få litt hjelp til å undersøke spøkelsene, men helst ikke for mye.

På skudd vil jeg såklart ha mest mulig skuddfast på linjene.

Dette er bare min "ønske-MH", men det finnes svakheter på alle linjer såklart. Jeg godtar litt svikt i mot og i jakt, men jeg vil helst ha hund fra linjer med god avreagering og med minst mulig skuddredsel.

Så er oppgaven å finne linjer som har mest mulig av det jeg ønsker. Men såklart forteller ikke MH'en alltid sannheten, men det er et veldig godt avlsverktøy! Alder ved testing er også relevant. Jeg syns å ha sett større sprik i kull som testes sent (3-års alder) fordi de har fått tid til å bli formet mer av miljø. Samtidig viser unge hunder ofte mer redsler.

Det skal også sies at hunder som går knallfine MH'er kan være verdens største drittbikkjer, og hunder som går tilsynelatende dårlige MH'er kan være veldig flotte, trygge og stabile hunder i hverdagen.

Anbefaler deg å dra på MH og se på hundene som testes. Spør du om lov først så går det som oftest greit. Det ligger også mange filmer av de ulike momentene ute på Youtube.

Ser jeg har en del jobb foran meg ja

Jeg har av en eller annen grunn hengt meg opp i dette med avstandslek på MH. Det kan godt være fordi min egen hund ikke ville ut å leke med personen siden den netopp var skummel Og føler det kanskje er her svakheten på min egen hund gjenspeiler seg.... alt det andre (utenom jakten) gikk ganske så bra.

Føler at man kan se ganske tydelig på avstandslek hvor på skalaen hunden ligger i forhold til mot og hvordan den er med lek. Spesielt med fremmede?

Jeg har sett noen MH tester, min egen hunds pluss noen av de andre hundene som var den dagen. I tilegg var jeg ute å så på MH testing her i området for noen mnd siden. Det er utrolig kjekt å interesangt!

[Benedicte]

Føler at man kan se ganske tydelig på avstandslek hvor på skalaen hunden ligger i forhold til mot og hvordan den er med lek. Spesielt med fremmede?

Hvordan hunden er i forhold til fremmede syns jeg at ofte viser seg best på momentene om kontakt. Både om hunden godtar håndtering og villig følger med figurant på den delen som heter "samarbeid".

Aussien min er veldig sosial, og når jeg lufter henne om morran så hender det at hun får øye på folk som er ute og henter avisen. Da skal jeg rope sykt høyt for å få henne til å ikke storme bort for å hilse på hvem enn det er. OM hun møter noen hun syns er småskumle så løper hun alltid bort for å hilse uten å kaste et eneste blikk på meg. På hennes MH viste hun først masse nysgjerrighet på avstandsleken, og viste ikke noe aggresjon før hun ble sluppet (men aggresjon etter at hunden er sluppet kommer ikke med på skjemaet). Deretter viste hun litt "lettvekter" aggresjon ("boff"............."boff") før hun fant ut at hun skulle totaltoverse figuranten. Hun var nok egentlig ganske interessert, men latet som ingenting. Tror det sier mye mer om motet hennes enn det sosiale. Når vi gikk fort til figurant etterpå ble denne overfalt

At hun trenger støtte fra fører gikk igjen på et annet moment også (på spøkelsene og skrammel gikk hun direkte frem), og jeg konkluderer heller med at hun ikke er helt på topp når det kommer til mot. På kontaktmomentene svarer hun på kontakt, lar seg håndtere og følger villig med figuranten, så jeg tror heller at hennes sosiale egenskaper kommer korrekt frem der.

MH'en må ses i helhet så godt det lar seg gjøre. En hund som sliter med kontaktdelen og sliter med avstandsleken, men viser bra mot på momentene som ikke innvolverer mennesker er tilsynelatende litt svak på det sosiale. En hund som ikke har problemer med kontaktdelen, tar kontakt med spøkelsene så fort den forstår at det er mennesker, men ikke løper frem til figurant på avstandslek (og kanskje også trenger støtte fra fører på de andre momentene) har tilsynelatende mer problemer med mot enn med det sosiale.

Virkeligheten kan være en helt annen, men ser man at det samme går igjen på et helt kull så er det nok noe i det

[HeraHiromi]

Veldig bra forklart! Takk. Nå skal det studeres. hehe

[Trulte70]

Jeg vil ha en hund som er håndterbar av fremmede, men ikke nødvendigvis oversosial. Den må ha godt grep og god lekelyst.

Den kan gjerne reagere på de forskjellige momentene, men skal avreagere kjapt, og ikke ha noe gjenstående redsel.

Eneste jeg ikke vil ha noen redselsreaksjon på, er skuddet... Jeg godtar noe trusseladferd, men på MH (unghundtest) vil jeg ikke ha så mye alvor bak den

Dennis gjorde en veldig bra MH, bortsett fra avstandsleken (ifølge dommer, hehe) - han var lite interessert i å leke med en fremmed person langt nede i skogen, så han løp ned og sjekket forholdene, og returnerte...JEG var superfornøyd, siden jeg gjerne vil ha en hund som kun leker når jeg som fører styrer leken

[pippin]

Veldig interessant å lese, for jeg tenker mye forskjellig selv. Så fint å dele dette med resten synes jeg

[Benedicte]

Den kan gjerne reagere på de forskjellige momentene, men skal avreagere kjapt, og ikke ha noe gjenstående redsel.

Det er vel akkurat det samme?

Og nettopp der ser man at det ikke finnes noe fasitsvar på MH, men at man har ulike ønsker Jeg vil for eksempel gjerne at hunden skal leke med fremmede på avstand.

[Trulte70]

Det er vel akkurat det samme?

Og nettopp der ser man at det ikke finnes noe fasitsvar på MH, men at man har ulike ønsker Jeg vil for eksempel gjerne at hunden skal leke med fremmede på avstand.

Ja, det er mye det samme...men ofte er det sånn at hundene tilsynelatende gjør seg ferdig med hvert moment og avreagerer...men etter testen ser man at hundene fremdeles er berørt og har gjenstående redsel...jeg ser stadig vekk hunder som har gjort gode MH'er og allikevel er synlig berørte ETTER testen (siden jeg som oftest ordner med alt av papirer, får jeg sett hundene både før og etter testen)...

[Benedicte]

Ja, det er mye det samme...men ofte er det sånn at hundene tilsynelatende gjør seg ferdig med hvert moment og avreagerer...men etter testen ser man at hundene fremdeles er berørt og har gjenstående redsel...jeg ser stadig vekk hunder som har gjort gode MH'er og allikevel er synlig berørte ETTER testen (siden jeg som oftest ordner med alt av papirer, får jeg sett hundene både før og etter testen)...

Okei, ja, jeg er helt enig Og en av grunnene til at skudd er til slutt.

[Malamuten]

Litt OT, men noen som vet av gode oppdrettere på bruksschæfer som fra tid til annen har en ung hund til omplassering? Jeg tror jeg blir og skaffe br.schæfer neste gang det blir hund, men vet ikke om jeg har lyst på valp til og begynne med, men heller en unghund. Og tenker at jeg heller vil gå gjennom en oppdretter enn 'privatpersoner' på finn.no.

[Emilie]

Litt OT, men noen som vet av gode oppdrettere på bruksschæfer som fra tid til annen har en ung hund til omplassering? Jeg tror jeg blir og skaffe br.schæfer neste gang det blir hund, men vet ikke om jeg har lyst på valp til og begynne med, men heller en unghund. Og tenker at jeg heller vil gå gjennom en oppdretter enn 'privatpersoner' på finn.no.

Men også oppdrettere averterer på finn. Både i Norge og Sverige dukker det opp gode hunder til omplassering/salg. Det gjelder bare i grunnen å følge med på hjemmesider og lignende. Du kan jo ta kontakt med en eller flere oppdrettere på forhånd og melde din interesse, så kanskje de kontakter deg om noe aktuelt skulle komme rekende på en fjøl