Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan korrigere hund.


Godless
 Share

Recommended Posts

DU har trent positivt, har det vært positivt nok for hunden? Har forsterkerne vært gode nok? Det var det jeg mente.

Jeg bruker forøvrig også frikomando og ekstern belønning hjemme akkurat som på lp trening.

Ja det har vært positivt for hunden, hun elsker å trene, tilbyr adferder som en gal og har mange på reportoaret. Forsterkerne har vært gode nok og vel så det. Hun erutrolig flink på trening og i treningssetting, men ikke på "fritida". Hverdagslydigheten har kommet noe i bakgrunnen.

Hun er ikke stressa på en bad måte, har fin avknapp, men er typisk vimsesetter og litt oversosial så det blir mye aktivitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg sannsynligvis ville gjort var å slå armene ut i det jeg gikk et raskt skritt mot hunden, lett foroverbøyd, i mens jeg smalt i et rimelig bestemt og tydelig " nei, dekk! ". Helt automatisk.

Jeg har også trent flere hunder med bare positive metoder, men forrige frøkna krevde mer. Av meg.

Om det var meg, hunden eller en kombinasjon var egentlig irrelevant siden resultatet uansett var at metoden ikke fungerte for OSS, selv om den hadde fungert for meg med andre hunder tidligere.

Hvordan man korrigerer er egentlig ikke det mest viktige tror jeg, jeg tror det viktigste er timing ( som med belønning, men kanskje enda viktigere) og at man mener det med hele seg og tar det som en selvfølge at bikkja hører. Ikke begynn å bli usikker på respekten, det gjør bikkja usikker på om du bør respekteres. Det gjelder uansett metode..

Takk :) Det høres ut som samme greia. Har ikke prøvd å mene det med hele meg ennå tror jeg da jeg har vært så oppgitt.

Godt å høre at det flere som opplever at de 100% ikke alltid virker på alle hunder. Mest mulig ja, men helt til 100? Ikke her med denne.

Også får jeg øve meg selv på timing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå sier hun selv at hunden er stressa/urolig, eller hva man vil kalle det, og den 'biter' i overslagshandling. Synes du det da er rett og behandle symptom og ikke årsak? Hunden blir jo ikke mindre urolig eller stressa i kroppen/hodet om den blir truet til og legge seg, kanskje heller tvert imot.

Det er en setter... De er urolige de, akkurat som belgere kan virke stresset for de som ikke kjenner rasen. Det betyr ikke at de ikke trenger grenser, heller motsatt. Eier sier at hunden ikke har negativt stress, jeg velger å ta eiers ord for det siden eier kjenner hunden best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en setter... De er urolige de, akkurat som belgere kan virke stresset for de som ikke kjenner rasen. Det betyr ikke at de ikke trenger grenser, heller motsatt. Eier sier at hunden ikke har negativt stress, jeg velger å ta eiers ord for det siden eier kjenner hunden best.

Eier har vel også sagt at den 'glefset' som en overslagshandling.. Og grenser trenger den absolutt, det gjør alle, men og skremme/true hunden hjelper i beste fall for eier, men ikke for hunden, i verstefall så øker det bare stresset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eier har vel også sagt at den 'glefset' som en overslagshandling.. Og grenser trenger den absolutt, det gjør alle, men og skremme/true hunden hjelper i beste fall for eier, men ikke for hunden, i verstefall så øker det bare stresset.

Glefsingen har kun skjedd de gangene jeg har havnet i konflikt med henne. Det har jo klart vært stressende for henne.

Men rådet fra Loke kommer nok ikke til å skremme den hunden. Er overhodet ikke en hund som lar seg skremme/kue eller noe i den dur.

Stresset er som sagt ikke det typiske negative stresset, det er det vanlige setter vimsinga og happy hele tia attitude som gjør henne slik. Hun er ikke stresset i den forstand. Hverken over eller understimulert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en hund på 2 år som er trent positivt, jeg har trent 3 hunder positivt med bra reultat, men denne funker det ikke på. Jeg må begynne å sette harde krav.

I mangel av et bedre ord så har hun ikke respekt for noen, har feks prøvd å dulte i henne for å få kontakt, men neida.

Dette med å ligge på plass er og et problem, her reiser hun seg hele tia, og vi har prøvd alle positive metoder som er.

Så prøvde jeg noe nytt. Gikk mot henne og presset henne i senga med bare å gå mot henne med hendene i siden. Dette utløste kun trassbjeffing.

Fikk henne i ligg og da begynte nesen å rynke seg og mere frustrasjonsbjeff. Når hun reiste seg for 3 gang så dyttet jeg henne ned i ligg, hvilket gjorde at hun bet i lufta ved hånda mi, slo med labben og ble riktig snurt.

Virker ikke som hun skjønner greia med korrigering. Nei bare blåser hun til.

What to do?

Mine uthevinger.

Dette forholder jeg meg til i mine svar. Her sier du jo at positiv trening ikke funker, du gir hunden en haug med negative karakteristikker og legger ansvaret for glefsing, bjeffing og menglende respons på instruks på hunden. Jeg liker ikke måten du beskriver hunden og dens atferd og jeg liker ikke måten du behandler hunden på utfra denne beskrivelsen. I senere innlegg sier du noe helt annet, så hva skal man tro. "Snurt, trassbjeffing, ikke respekt for noen. Nei bare blåser hun til" forteller mer om din innsikt i hunders atferdsmønster enn om hunden. Sorry, men jeg liker det ikke. Jeg vet jeg sa det i et tidligere innlegg, men jeg tror fremdeles at ditt alternativ til å trene positivt har vært å presse hunden til å forsvare seg selv og det er ingen treningsmetode jeg kjenner til og kan gå god for som utløser en slik reaksjon hos hunden.

Edit: Hvordan vil eier beskrive den glefseepisoden som en overslagshandling? Situasjonen tilsier ikke overslag i det hele tatt, slik den er beskrevet, så da tror jeg du må si noe mer om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :) Det høres ut som samme greia. Har ikke prøvd å mene det med hele meg ennå tror jeg da jeg har vært så oppgitt.

Godt å høre at det flere som opplever at de 100% ikke alltid virker på alle hunder. Mest mulig ja, men helt til 100? Ikke her med denne.

Også får jeg øve meg selv på timing.

Det er ikke en fasit jeg kom med altså, bare en beskrivelse av hva jeg ville gjort helt automatisk med tispa mi. Merk: jeg ville ikke brølt, bare vært tydelig og bestemt i stemmen. Jeg innbiller meg at brøling viser usikkerhet.

Jeg tror at det noen ganger kan være greit å tenke litt mindre og handle litt mer. Når man trener positivt blir man kanskje vant med å overanalysere for mye og glemmer å følge instinktet og magefølelsen. Jeg måtte få beskjed av en hundemann ( Østlie) at det handler ikke så mye om hva du gjør, men at du gjør noe, før jeg lærte å korrigere igen.

Det var ikke rare korrigeringen som skulle til når jeg først lærte å mene det og å slutte å tenke, Faktisk skal jeg innrømme at jeg har hatt kraftigere frustrasjonsutbrudd på de jeg har trent mest mulig positivt, men da har det vært inkonsekvent og mer ukontrollert og derfor mye verre.. Selv om det skjedde svært sjelden og i unntakssituasjoner.

Forøvrig var det hardeste fysiske jeg gikk inn med et kort napp i halsbåndet og det hardeste verbalt/ psykisk var et bestemt " nei" og en tydelig kroppsholdning. De fleste hunder tåler det...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine uthevinger.

Dette forholder jeg meg til i mine svar. Her sier du jo at positiv trening ikke funker, du gir hunden en haug med negative karakteristikker og legger ansvaret for glefsing, bjeffing og menglende respons på instruks på hunden. Jeg liker ikke måten du beskriver hunden og dens atferd og jeg liker ikke måten du behandler hunden på utfra denne beskrivelsen. I senere innlegg sier du noe helt annet, så hva skal man tro. "Snurt, trassbjeffing, ikke respekt for noen. Nei bare blåser hun til" forteller mer om din innsikt i hunders atferdsmønster enn om hunden. Sorry, men jeg liker det ikke. Jeg vet jeg sa det i et tidligere innlegg, men jeg tror fremdeles at ditt alternativ til å trene positivt har vært å presse hunden til å forsvare seg selv og det er ingen treningsmetode jeg kjenner til og kan gå god for som utløser en slik reaksjon hos hunden.

Edit: Hvordan vil eier beskrive den glefseepisoden som en overslagshandling? Situasjonen tilsier ikke overslag i det hele tatt, slik den er beskrevet, så da tror jeg du må si noe mer om det.

Starte med editen: Forløpet til at jeg skulle ha henne i senga og ligge der var at det banka på døra og det utløser masse bjeffing hos henne og hun må kontrolleres i hilsesituasjon.

Til resten av oppkoket: Positiv trening tilmærmet 100% slik jeg ha gjort på mine andre hunder har ikke samme effekt på denne. Dette er en mye mer utfordrende hund, med mye egenvilje og initiativ.

Hvis du leser hva jeg skrev så skrev jeg: i mangel av et bedre ord så kalte jeg det respekt. Og trassbjeffing? Er det noe rart? Hun kan finne på å bjeffe hvis hun absolutt ikke vil noe altså trasser mot det, skjønner ikke at det skulle være galt å si det?

Beklager å måtte skuffe deg, men mitt alternativ til å trene positivt har vært å ...trene positivt. Jeg har ikke på disse årene, før nå i siste tiden pressa bikkja til noe som helst. Meste av press hun har fått var da klikkertreninga starta og hun måtte lære å tenke selv.

Jeg har da heller ikke lagt alt på hunden, jeg og hunden er en ekvipasje og det vi har gjort til nå funker ikke for oss. Det er da ikke noe feil på hunden, og ikke noen store på meg heller da jeg fint greide de andre to, og har fått en generelt bra hund av denne og, om enn ikke alltid villig til å høre etter så fungerer hun godt.

Syns du er noe rask med å dømme hva jeg vet og ikke vet, kan og ikke kan utfra ett par innlegg. Men du greide jo og å lage deg en teori om mine treningsmetoder utfra en setning, så da holder vel ett par innlegg for å kunne dømme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener ikke å dømme deg og jeg er veldig klar over at det er fort gjort å misforstå hva andre egentlig mener på dette forumet. Det er derfor jeg pirker på hva jeg tolker ut fra og gjerne vil ha oppklart uttalelser du sikkert syns du har gitt meg med teskje :)

Noe av det lureste vi lærte Fibi, var forresten å sitte på stuegulvet når det kom besøk. Hun ble igrunnen kommandert i sitt der hun var (som regel på vei mot døra til gangen) og der satt hun til hun fikk fri kommando. Gjestene ble instruert i å overse henne. Da ble det opp til hunden å ta kontakt for kos, når hun var trygg i situasjonen. Tok hun ikke kontakt, slapp hun å bli klådd på ubedt. Vinn vinn, situasjon. Nå er hun glad for å se rørleggeren, snekkeren, naboen, hvem som helst og alle vet hvor godbitskapet er, sånn i tilfelle de må inn når vi ikke er hjemme :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner det er lett å misforstå.

Prøve å forklare på nytt: Kom på ett annet ord IVER med store bokstaver, hun er ivrig, overivrig. Så der ting ikke sitter er i situasjoner rundt måltider, dørbanking og passeringer ute. Altså der hun blir ivrig.

Men ta det å få henne i sitt feks når det banker på. Jeg har brukt klikkermetoden på grunnferdigheter og sitten er inne med frivillig flyt, stimuluskontroll og generalisering (foruten ovennevnte situasjoner)

Hvis vi tar ei økt med sitt en dag så er treningsgleden på topp så hun elsker det.

Men så banker det på, da vet hun det kommer folk, folk elsker hun. Da løper hun rundt på gulvet og bjeffer, hvis vi får henne i sitt så bjeffes det ennå mer.

Derfor vil jeg nå at hun skal i senga til folk har fått kommet inn og satt seg før hun får hilse.

Men så kommer problemet med å få henne i senga og å bli der.

Og jeg ønsker faktisk at i sånne situasjoner så skal hunden høre etter, hvertfall hvis jeg hever stemmen, det har null funksjon. Er sikker på jeg kunne løpt etter henne og brølt uten at det hadde funka det heller, hadde bare vært morro det.

Det jeg mener tror jeg er at jeg ikke har fått til å lære hunden at nå mener jeg det jeg sier. Akkurat som når hun vet jeg har godbit, vil jeg og hun skal vite når jeg mener virkelig alvor. Kan jo være greit å ha i uforutsette situasjoner og, en hund som vet at nå mener jeg det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det forstår jeg, men desverre så er det ikke så enkelt. Iver og stress er jo ca det samme, stress kommer i mange utgaver. Og hunden skjønner jo helt sikkert hva du mener uansett, det er bare vanskelig og utføre det når det koker i hodet. Selvfølgelig må man trene, men det er her jeg mener at man må se helheten og ikke bare akkurat når det skjer noe. Har hun forventninger som skaper iver når det kommer folk, jobb minst like mye med og få ned forventningene som du jobber med at hun skal ligge på plassen sin. En god metode til det er jo feks at alle som kommer på besøk til dere og dere selv, ignorerer bikkja fulstendig til den roer seg ned, selv om det tar lang tid. De lærer som regel fort når de bare skjønner at her er det ikke noe og hente. For problemet her, sånn egentlig, er jo at hunden er ivrig/stressa/gira, og den blir nok ikke mindre stressa av at du klarer og tvinge den til og legge seg.

Det er også litt derfor jeg tror det beste er og droppe godbitene, og heller ta fram kun tolmodighet. Med godbiter blir det mer som en øvelse og hun slapper nok ikke av like mye, da hun mest sannsynlig blir liggende og vente på godbiten hun vet hun kommer til og få.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som situasjoner der du selv også lett kan bli stresset, fordi du vil ha kontroll på henne, men samtidig står det noen og venter ved døra. Du bør nok få med deg en hjelper som kan banke på og vente til du faktisk har fått kontroll på hunden og lagt henne der du vil ha henne :) Ellers er det en veldig god ide å be besøket fullstendig overse hunden. Spesielt øyekontakt. Fungerer veldig bra her i huset, på vår 4,5 mnd gamle valp som eeeelsker folk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at noen setter-eiere har positiv erfaring med å snakke rolig til hunden sin i situasjoner de ikke hører. Veldig lavt og rolig og gi beskjeden.

Jeg ville ikke korrigert denne hunden fysisk. Hvis du går inn med masse energi når det koker hos hunden din, så tror jeg at det bare vil koke enda mer. Jeg ville prøvd å være tålmodig, rolig, sta og streng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange svar, var virkelig koselig å spørre om noe her inne :) Jeg har allerede "retta ryggen" noe mer og blitt mye tydeligere på hva jeg vil og gått tilbake noen steg i treninga her hjemme. Viser seg og at det ikke er bankinga på døra hun bjeffer på, men hun begynner når vi reiser oss. Vurderer å få naboen til å banke på 2-3 ganger pr dag uten at jeg reiser meg. Må jo være god trening det.

Kine: Skulle så ønske at det hadde virket, men hun bare hører meg ikke, kjenner ikke at jeg tar på henne. Men hell i uhell så er det glede hun utviser. Ikke hopper hun på folk heller så er ikke krise, men vi finner nok ut av det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Hei igjen.

Jeg har testa den der Nothing in life is free greia, vet ikke helt om jeg gjorde det rett, men noe jeg har gjort funka.

Jeg oppnår kontakt ute, hun gjør det jeg ber om uansett forstyrrelse nå.

Ute krever jeg ofte at hun kommer inn og går litt fot, så får hun fri kommando som belønning.

Inne får hun heller ingenting uten først å gjøre noe for det.

Å ligge på plassen går helt automatisk nå.

Jeg bare hadde i bakhodet hele tia at alt hun fikk måtte hun "betale" for med en øvelse, venting (sitt og bli) og det fungerte over all forventning.

Nå kan jeg fint ta ei treningsøkt ute selv om jeg har glemt godbitene, og inne er hun en annen hund.

Kan jo være noe med alder og, at hun begynner å bli voksen, men helt klart mye hjelp i rådene deres her.

Tusen takk :twitch:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer. Det du har oppdaget, er at hunden er en evig og uforbederlig opportunist som gjerne underkaster seg en god og tydelig leders krav og forventninger - men ikke uten at det er verdt det. Koster det mer enn det smaker, funker det sjeldent særlig bra.

Lykke til ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...