Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan korrigere hund.


Godless
 Share

Recommended Posts

Har en hund på 2 år som er trent positivt, jeg har trent 3 hunder positivt med bra reultat, men denne funker det ikke på. Jeg må begynne å sette harde krav.

I mangel av et bedre ord så har hun ikke respekt for noen, har feks prøvd å dulte i henne for å få kontakt, men neida.

Dette med å ligge på plass er og et problem, her reiser hun seg hele tia, og vi har prøvd alle positive metoder som er.

Så prøvde jeg noe nytt. Gikk mot henne og presset henne i senga med bare å gå mot henne med hendene i siden. Dette utløste kun trassbjeffing.

Fikk henne i ligg og da begynte nesen å rynke seg og mere frustrasjonsbjeff. Når hun reiste seg for 3 gang så dyttet jeg henne ned i ligg, hvilket gjorde at hun bet i lufta ved hånda mi, slo med labben og ble riktig snurt.

Virker ikke som hun skjønner greia med korrigering. Nei bare blåser hun til.

What to do?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker for meg som en litt "feil" korrigering du har gjort her. Hun skal jo skjønne hva du vil når du korrigerer, virker ikke som hun skjønner det. Hvis du vil at hun skal bli på et sted kan du f.eks ha på henne slips (kort bånd). Led henne til plassen der du vil hun skal være og be henne bli der. Vis hennes feks hele håndflaten din (kroppsspråk) før du går. Deretter bare går du og gjør det du vil. Hvis hun går fra plassen du satte henne på, beveg deg rolig, men bestemt bort til henne, ta tak i båndet, gi det et lite napp(trenger ikke være hardt i det heletatt) mens du f.eks sier nei, og led henne tilbake til der du ville hun skulle være. gjenta samme prosedyre med håndfalte og "bli-her" kroppsspråk. Dette krever gjerne noen repetisjoner, spørs hvor sta hun er, det viktigste er at du er staere ;)

Tror jeg ville prøvd å bruke mest kroppsspråk for å bygge tillit og respekt hos hunden. For meg trenger ikke en korrigering å være hard, og jeg mener at de ikke bør være voldelige. Å ta en hund i ren frustrasjon og sinne fører ingensteds hen. Du blir lei deg, og hunden skjønner ingenting, men mister tillit til deg.

Ville bare prøvd å bygge opp respekt, og at hun skjønner at hun skal høre på deg. Ville nok innført "sitt og vær rolig" før man går inn og ut dører osv.

Håper du fikk noe ut av dette svaret :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Virker for meg som en litt "feil" korrigering du har gjort her. Hun skal jo skjønne hva du vil når du korrigerer, virker ikke som hun skjønner det. Hvis du vil at hun skal bli på et sted kan du f.eks ha på henne slips (kort bånd). Led henne til plassen der du vil hun skal være og be henne bli der. Vis hennes feks hele håndflaten din (kroppsspråk) før du går. Deretter bare går du og gjør det du vil. Hvis hun går fra plassen du satte henne på, beveg deg rolig, men bestemt bort til henne, ta tak i båndet, gi det et lite napp(trenger ikke være hardt i det heletatt) mens du f.eks sier nei, og led henne tilbake til der du ville hun skulle være. gjenta samme prosedyre med håndfalte og "bli-her" kroppsspråk. Dette krever gjerne noen repetisjoner, spørs hvor sta hun er, det viktigste er at du er staere ;)

Tror jeg ville prøvd å bruke mest kroppsspråk for å bygge tillit og respekt hos hunden. For meg trenger ikke en korrigering å være hard, og jeg mener at de ikke bør være voldelige. Å ta en hund i ren frustrasjon og sinne fører ingensteds hen. Du blir lei deg, og hunden skjønner ingenting, men mister tillit til deg.

Ville bare prøvd å bygge opp respekt, og at hun skjønner at hun skal høre på deg. Ville nok innført "sitt og vær rolig" før man går inn og ut dører osv.

Håper du fikk noe ut av dette svaret :P

Men om du skal korrigere må du jo korrigere i det hunden gjør noe feil. Det du korrigerer i det jeg har utheva er jo å bli leid tilbake til plassen. Mulig det funker fordi hunden kobler hele kjeda (reise seg - du kommer bort og leier - korreksjon - bli lagt ned igjen), men jeg syns det er urettferdig å ikke fortelle hunden hva som var galt. Gi da heller et kraftig nei i det hunden reiser seg fra plassen (og om nedvendig gå og putt den tilbake på plass).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar begge to.

Jeg har prøvd med kroppspråk, nei og håndflate, det funker helt til jeg har snudd ryggen til :)

Hun er stå, oppfører seg som en skikkelig fjortis, hvis hun blir liggende så ligger hun å ser på meg, lager ulebjeff og ser skikkelig snurt ut med rynket nese.

Hun er ikke aggressiv bare veldig "hard", et strengt NEI har akkurat null effekt.

Det er dette med å bygge respekt jeg trenger hjelp til. De andre hundene har det gått greit med, de jobbet som f. Det gjør denne og, men merker at hun trenger å vite hvem som er sjef, for pr nå er det henne og godbitene som bestemmer.

Har prøvd å bygge samhold med lek, lange turer osv.

Hun kan mye øvelser og er lettlært, men gidder ikke noenting uten godbiter.

Ikke passering engang. Vet hun jeg har godbit så går hun som en prest, vet hun jeg ikke har så drar hun i båndet og har nullkontakt. Vi har jobbet oss gjennom alle grunnferdigheter og generalisert, prøvd å fjerne godbiter osv, men lite resultat.

Dette er en setter og jeg vet ikke hvordan de pleier være, har hatt husky og mynde før og de var mykere, holdt å si nei så viste de tydelig at de var tilsnakket. Det gjør ikke denne.

Ellers er det en trygg og stødig og snill hund, bare litt oppstandasig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare overse alt av bjeffing og annen oppførsel når den ligger på plassen sin. Pass på så hunden utfører oppgaven den får beskjed om, så gir nok det forsøket på masinga seg etterhvert. Jeg hadde ikke dyttet på hun med hånden eller noe lignende, men heller bedt hun om å utføre kommandoen. Det er fordi det er fort gjort for hunden å glefse litt etter en hånd som dytter en ned i sånne situasjoner.

Jeg hadde bare oversett myyeee mer. Krev at hun skal holde "gå å legg seg" kommandoen til du sier fri. Og ikke bli sur når hun ikke følger det du krever. Bare overse hun mens du fører hun tilbake til kurven eller evt dytter hun med kroppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare overse alt av bjeffing og annen oppførsel når den ligger på plassen sin. Pass på så hunden utfører oppgaven den får beskjed om, så gir nok det forsøket på masinga seg etterhvert. Jeg hadde ikke dyttet på hun med hånden eller noe lignende, men heller bedt hun om å utføre kommandoen. Det er fordi det er fort gjort for hunden å glefse litt etter en hånd som dytter en ned i sånne situasjoner.

Jeg hadde bare oversett myyeee mer. Krev at hun skal holde "gå å legg seg" kommandoen til du sier fri. Og ikke bli sur når hun ikke følger det du krever. Bare overse hun mens du fører hun tilbake til kurven eller evt dytter hun med kroppen.

Dette gjelder ikke bare inne, det gjelder alle kommandoer. Vanskelig å kreve at hun holder den når hun først ikke vil utføre, deretter ikke holde den. Kan si på plass 50 ganger under en slik seanse, og ute blir det bare verre og verre.

Jeg tar henne ikke fysisk, dyttinga har vært med kropp, ikke draing i nakken o.l

Føler at jeg ikke har respekten hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier du har trent positivt. Vel, siden det ikke har virket har det nok ikke vært positivt for hunden. Poenget med forsterkere er jo at man forsterker atferden man vil ha mer av. Får man ikke mer av den, har man ikke forsterket atferden og dermed ikke trent positivt.

Så lenge du bebreider hunden din og kaller henne "fjortis" og "trassig," vil du ikke få til noe. Det er heller ingen idè å utfordre henne med truende kroppspråk og liknende, hvis du ikke mestrer å være tydelig og kontant. Grensesetting og tydeliggjøring av "husordensregler" (Stoppe hunden i å stjele fra bordet) etc, er det jeg putter inn under "barneoppdragelssesparaplyen" og der måker jeg ned hunder, sier: "Nei" "Stopp" "Hallo" med rimelig truende stemme og kroppsholdning. Det har ingenting med positiv trening å gjøre, men jeg foretrekker å si fra en gang og være ferdig med det, framfor å drive med kjeftbruk og masing.

I mine øyne snakker vi om to ting: Grensesetting og trening. Det er ikke det samme, men begge deler bør funke rimelig kjapt, hvis man skal holde på med det :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om du skal korrigere må du jo korrigere i det hunden gjør noe feil. Det du korrigerer i det jeg har utheva er jo å bli leid tilbake til plassen. Mulig det funker fordi hunden kobler hele kjeda (reise seg - du kommer bort og leier - korreksjon - bli lagt ned igjen), men jeg syns det er urettferdig å ikke fortelle hunden hva som var galt. Gi da heller et kraftig nei i det hunden reiser seg fra plassen (og om nedvendig gå og putt den tilbake på plass).

Isåfall er vel det man korrigerer å gå vekk fra plassen. Men ellers er jeg enig :) Mulig jeg var litt uklar, men det jeg mente var gå til henne og stopp henne med det lille nappet, deretter led henne tilbake til der hun skal være :)

Sånn pleier jeg ihvertfall å gjøre det i begynnelsen, til jeg vet at hunden egentlig har skjønt hva jeg vil at den skal gjøre. Etter det pleier det å holde med en knips eller et "æ-æ" her i huset.

Den metoden jeg har beskrevet har iallefall fungert som "bli her" metode på alle hundene jeg har prøvd meg på, men vet ikke om det hjelper på å gi mer kontakt uten godbit:P Den veien er nok lang å gå, men man må jo begynne et sted ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette gjelder ikke bare inne, det gjelder alle kommandoer. Vanskelig å kreve at hun holder den når hun først ikke vil utføre, deretter ikke holde den. Kan si på plass 50 ganger under en slik seanse, og ute blir det bare verre og verre.

Jeg tar henne ikke fysisk, dyttinga har vært med kropp, ikke draing i nakken o.l

Føler at jeg ikke har respekten hennes.

Nei, jeg tolket det ikke som at du tok henne fysisk. :) Men hender i nærheten en så oppgira hund kan fort føre til at hun prøver seg. Eldstehunden min var sånn som unghund, og da fant jeg ut at det fungerte best når jeg brukte kroppen, overså og var veldig sta.

Jeg tror neppe du vil oppnå noe respekt ved å begynne å korrigere heller. I min erfaring fører det heller til at hunden bare topper drittoppførselen enda mer. Jeg gidder ihvertfall ikke å ta den kampen med mine hunder. Pass på at du alltid er skikkelig sta, og ikke gir deg. Vær bestemt, men ikke sur eller lei. I tillegg så ville jeg begynt å gå med skjulte godbiter ute. Slik at de gangene hun hører på deg, uten at hun ser godbit før, så får hun belønning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, skal prøve å bli mer tydelig og mer sta. Skjulte godbiter har vi prøvd, det ligger i lomma hele tiden, og da kan hun å oppføre seg :) Noen råd til å oppnå kontakt ute hvis vi har glemt godbiter?

Ida: Du har rett, det er grensesettinga som mangler, trening har gått bra (øvelser o.l), men grensene har nok ikke vært klare nok, og dermed ser hun ikke på meg som leder nok til å orke å utføre øvelser kun pga at jeg ber om det, hun jobber kun for godbit.

Utrykkene fjortis og trassig er ment for å beskrive åssen hun reagerer ved tilsnakk, ser rett og slett ut som en skikkelig sur fjortis som ikke får dra på fest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo også sjekke ut "nothing in life is free"-opplegget. Jeg vet om flere som er fornøyde med det. :) Det handler om at du alltid setter grenser og krever noe av hunden din før den får noe positivt.

Du kan google nilif, så kommer det opp mange sider.

Edit: Og alltid overse de "fjortis"-reaksjonene som kommer ved tilsnakk. Uansett hvor bråkete de er. Konsentrer deg alltid om at hun utfører oppgaven du gir og vær heller sta på det. :)

Endret av :)Kine
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min ene store unghund (1 år) fjaser og fjoller masse ved tilsnakk men jeg har ikke den opplevelsen at hun ikke respekterer meg.

Om du har trent bare positivt så har det som nevnt over ikke vært positivt nok for hunden, og at du nå velger å korrigere er jo ikke hundens feil, det er din.

Jeg trener riktignok ikke bare positivit, jeg korrigerer også. Jeg tror derimot ikke det vil hjelpe deg å dytte henne ned i dekk igjen, hvorfor iallverden skulle hun da gidde å utføre det på komando?

Om min reiser seg fra fellesdekk (som vi sliter mest med) så kremter eller sier nei når hun reiser seg og leder henne tilbake og legger henne ned igjen(gir komando, ikke drar henne ned). Det tar TID, det er kjedelig men det fungerer.

Du skriver at du har prøvd "alt", men har du prøvd tingene lenge nok? Å få en hund til å forstå og høre etter er faktisk ikke gjort på en dag. Om du bytter metode i hist og pist så vil hunden bli usikker og ihvertfall ikke forstå hva du mener.

på den andre hunden min som ikke eier tolmodighet har jeg funnet ut at ekstern forsterkning fungerer, har du prøvd det på din?

Hun ligger som et lys så å venter på det gylne ordet "versågod" og kan ligge slik i mange minutter kontra uten ekstern belønning hvor hun omtrent ikke legger seg ned (dette også unghund).

Hva med å lære hunden din en frikomando? Den får ikke bryte komandoen du har gitt (f.eks legg deg) før den får lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trooor de aller fleste hunder er ganske "enkle" og rett frem, jeg. Og de aller fleste hunder takler ikke den innpakkingen som mange folk gjør når de trener positivt. At folk kanskje ikke innehar like mye informasjon som de kanskje burde hatt for å trene sånn? Jeg trener positivt med mine hunder jeg også, men jeg er ikke god nok til at det alltid vil gagne meg og hundene - men de duger da allikevel, selv om den ene er hormonlus om dagen. Jeg ville også som nevnt ovenfor her sjekke ut "NILIF"-konseptet - enkelt og greit er det basert på at hunden må gjøre noe for å få noe/oppnå noe hos deg. F. eks titte på deg før den går ut av døra/hopper inn i bilen/går inn døra/får mat o.l.. Du kan lese litt mer om det her: http://k9deb.com/nilif.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har du jo ikke sagt SÅ mye om hunden, men jeg synes den virker mer stressa/gira enn respektløs.. Jeg har selv slitt med en som ble født med sprettball i hodet og han kunne virke både sta, egen og hard, men i virkeligheten er han ganske myk, og staheta var rett og slett fordi han hadde for mye lopper i blodet, hvorpå 'biting', som i ditt tilfelle, nok bare er en måte og formidle dette på/en måte og avreagere når det blir for mye i hodet. Det må selvfølgelig trenes på uansett, men ting er ikke alltid som de oppleves, og om hunden er stressa osv så er det ikke så lett for den og ligge i ro, feks. Da hjelper det på ingen måte og gå inn og korigere, ikke hardt iallefall. Og slik dytting osv oppleves nok helst bare som mer stressende, for hunden. Stahet er det som funker best på slike problem, samt forebygging på alle plan, ikke bare akkurat der du har problem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså: Grensesetting bruker jeg når hunden stjeler, er ufin mot en av de andre hundene eller slikt. Bryting av f.eks "sitt og bli" eller andre lydighetskommandoer, kvalifiserer ikke for grensesetting. Som Kaja sier, hvorfor i all verden skal hun legge seg for en som fysisk tvinger henne i dekk, eller på annen måte truer henne til å lystre. Er ikke helt sikker på om du skiller, mellom trening og grensesetting, jeg. Dessuten må du aldri sette henne i en situasjon der hun opplever at hun må gå i forsvar overfor deg. Hva skjedde der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min ene store unghund (1 år) fjaser og fjoller masse ved tilsnakk men jeg har ikke den opplevelsen at hun ikke respekterer meg.

Om du har trent bare positivt så har det som nevnt over ikke vært positivt nok for hunden, og at du nå velger å korrigere er jo ikke hundens feil, det er din.

Jeg trener riktignok ikke bare positivit, jeg korrigerer også. Jeg tror derimot ikke det vil hjelpe deg å dytte henne ned i dekk igjen, hvorfor iallverden skulle hun da gidde å utføre det på komando?

Om min reiser seg fra fellesdekk (som vi sliter mest med) så kremter eller sier nei når hun reiser seg og leder henne tilbake og legger henne ned igjen(gir komando, ikke drar henne ned). Det tar TID, det er kjedelig men det fungerer.

Du skriver at du har prøvd "alt", men har du prøvd tingene lenge nok? Å få en hund til å forstå og høre etter er faktisk ikke gjort på en dag. Om du bytter metode i hist og pist så vil hunden bli usikker og ihvertfall ikke forstå hva du mener.

på den andre hunden min som ikke eier tolmodighet har jeg funnet ut at ekstern forsterkning fungerer, har du prøvd det på din?

Hun ligger som et lys så å venter på det gylne ordet "versågod" og kan ligge slik i mange minutter kontra uten ekstern belønning hvor hun omtrent ikke legger seg ned (dette også unghund).

Hva med å lære hunden din en frikomando? Den får ikke bryte komandoen du har gitt (f.eks legg deg) før den får lov.

Vi har trent positivt jo, brukt klikker og shapet inn alt av øvelser. Det jeg "glemte" i farta var å gjøre det samme hjemme.

Hvis jeg tar henne på banen for å trene ag eller lp så utfører hun som en helt, det er i de dagligdagse situasjonene, der er hun en helt annen.

Hun har en god frikommando og er god på ekstern belønning, når vi trener. Det er når vi ikke trener dette gjelder, når vi trener så vet hun godt at jeg er full av baller og godbiter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare legge til at en korigering er og skal være nettopp det, en koreksjon. Har ingenting med fysisk makt, skremsel eller noe annet negativt egentlig. Det er bare en måte og fortelle hunden, at dette var feil, prøv igjen.

Akkurat, jeg vil vite hvordan få til å korrigere og nå gjennom med det, helst uten nakketak, alfa rulle og slikt tull. Er ikke uter ettar å kue henne, men vil gjerne hun skal lære seg å høre, dette er jo ting hun egentlig kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har du jo ikke sagt SÅ mye om hunden, men jeg synes den virker mer stressa/gira enn respektløs.. Jeg har selv slitt med en som ble født med sprettball i hodet og han kunne virke både sta, egen og hard, men i virkeligheten er han ganske myk, og staheta var rett og slett fordi han hadde for mye lopper i blodet, hvorpå 'biting', som i ditt tilfelle, nok bare er en måte og formidle dette på/en måte og avreagere når det blir for mye i hodet. Det må selvfølgelig trenes på uansett, men ting er ikke alltid som de oppleves, og om hunden er stressa osv så er det ikke så lett for den og ligge i ro, feks. Da hjelper det på ingen måte og gå inn og korigere, ikke hardt iallefall. Og slik dytting osv oppleves nok helst bare som mer stressende, for hunden. Stahet er det som funker best på slike problem, samt forebygging på alle plan, ikke bare akkurat der du har problem :)

Det er en stressa hund, men ikke overstressa. Er en fuglehundblanding (setter). Du har rett i a den "glefsingen" er en overslagshandling, men grunnen til at jeg spør her er at all min stahet ikke har funka til nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat, jeg vil vite hvordan få til å korrigere og nå gjennom med det, helst uten nakketak, alfa rulle og slikt tull. Er ikke uter ettar å kue henne, men vil gjerne hun skal lære seg å høre, dette er jo ting hun egentlig kan.

Er du sikker på det? Hun høres stressa ut og da må du huske på at det er forskjell på og gjøre en øvelse og det og slappe av.. De må lære det også. Ingen kritikk altså, du har jo ikke sagt så alt for mye om dere, det er bare mitt intrykk så langt. Og da er det ikke sikkert at korigering vil nå igjenom.. Du kan selvfølgelig korigere; si nei, leie tilbake på plass, tappe litt borti henne, kremte litt osv, men til syvende og sist så er det vel din tolmodighet som kommer til og være utslagsgivende. Er hunden urolig eller stresset eller hva det skal være så vil den være det også om du klarer og tvinge den til og legge seg. Vær tolmodig, legg bort godbiter, bruk myke nøytrale korigeringer så vil hunden etter hvert lære seg og slappe av på plassen sin kun ved hjelp av seg selv og din tolmodighet :)

Edit: ser du hadde et svar til. Det kan være mye fluer i huet på en hund selv om den ikke virker overstressa(men om den avreagerer med glefsing så er den nok rimelig stressa der og da iallefall). Den kan være stressa nok til at det er vanskelig og slå seg til ro. Evt selvfølgelig også fordi den kanskje ikke helt vet hva du krever av den? Da tenker jeg på om du feks har vært lite konsekvent før så vet den sikkert hva du mener, men den har også lært at man trenger ikke høre etter/ligge her så lenge.. Som regel ligger det mer til grunn enn at hunden ikke respekterer, er tunghørt osv. Min er heller ikke overstressa, bortsett fra i pubertetsperioden, men det krevde alikevell mye trening og temme de loppene som finnes i han. :)

Edit2: for og legge til at det kan godt være en fordel, med slike hunder, og fokusere på stresset generellt og ikke bare akkurat rundt det du synes er et problem, for det henger ofte sammen for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du sikker på det? Hun høres stressa ut og da må du huske på at det er forskjell på og gjøre en øvelse og det og slappe av.. De må lære det også. Ingen kritikk altså, du har jo ikke sagt så alt for mye om dere, det er bare mitt intrykk så langt. Og da er det ikke sikkert at korigering vil nå igjenom.. Du kan selvfølgelig korigere; si nei, leie tilbake på plass, tappe litt borti henne, kremte litt osv, men til syvende og sist så er det vel din tolmodighet som kommer til og være utslagsgivende. Er hunden urolig eller stresset eller hva det skal være så vil den være det også om du klarer og tvinge den til og legge seg. Vær tolmodig, legg bort godbiter, bruk myke nøytrale korigeringer så vil hunden etter hvert lære seg og slappe av på plassen sin kun ved hjelp av seg selv og din tolmodighet :)

Edit: ser du hadde et svar til. Det kan være mye fluer i huet på en hund selv om den ikke virker overstressa(men om den avreagerer med glefsing så er den nok rimelig stressa der og da iallefall). Den kan være stressa nok til at det er vanskelig og slå seg til ro. Evt selvfølgelig også fordi den kanskje ikke helt vet hva du krever av den? Da tenker jeg på om du feks har vært lite konsekvent før så vet den sikkert hva du mener, men den har også lært at man trenger ikke høre etter/ligge her så lenge.. Som regel ligger det mer til grunn enn at hunden ikke respekterer, er tunghørt osv. Min er heller ikke overstressa, bortsett fra i pubertetsperioden, men det krevde alikevell mye trening og temme de loppene som finnes i han. :)

Edit2: for og legge til at det kan godt være en fordel, med slike hunder, og fokusere på stresset generellt og ikke bare akkurat rundt det du synes er et problem, for det henger ofte sammen for hunden.

Får prøve å øke rotrening og legge bort høyverdibelønning hvertfall. Mer konsekvent og kanskje tydeligere i kroppsspråk. Hun er jo 2 år nå så kan være stresset gir seg litt. Eller stress og stress, hyper surre hjerne virker det mere som :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg ville ha trent ro med den hunden, jeg. Sett deg med henne, klapp henne på brystet, se forbi henne, legg bort alt som kan trigge tull, slutt å lek med henne, bruk bare godbiter som forsterker, snakk konsekvent rolig, hev aldri stemmen, bind henne evt til et bordbein og løs henne og ros henne når hun har lagt seg ned. Slik trener du henne til å ligge inne/være rolig inne, uten å være verballt eller fysisk brutal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg sannsynligvis ville gjort var å slå armene ut i det jeg gikk et raskt skritt mot hunden, lett foroverbøyd, i mens jeg smalt i et rimelig bestemt og tydelig " nei, dekk! ". Helt automatisk.

Jeg har også trent flere hunder med bare positive metoder, men forrige frøkna krevde mer. Av meg.

Om det var meg, hunden eller en kombinasjon var egentlig irrelevant siden resultatet uansett var at metoden ikke fungerte for OSS, selv om den hadde fungert for meg med andre hunder tidligere.

Hvordan man korrigerer er egentlig ikke det mest viktige tror jeg, jeg tror det viktigste er timing ( som med belønning, men kanskje enda viktigere) og at man mener det med hele seg og tar det som en selvfølge at bikkja hører. Ikke begynn å bli usikker på respekten, det gjør bikkja usikker på om du bør respekteres. Det gjelder uansett metode..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg sannsynligvis ville gjort var å slå armene ut i det jeg gikk et raskt skritt mot hunden, lett foroverbøyd, i mens jeg smalt i et rimelig bestemt og tydelig " nei, dekk! ". Helt automatisk.

Jeg har også trent flere hunder med bare positive metoder, men forrige frøkna krevde mer. Av meg.

Om det var meg, hunden eller en kombinasjon var egentlig irrelevant siden resultatet uansett var at metoden ikke fungerte for OSS, selv om den hadde fungert for meg med andre hunder tidligere.

Hvordan man korrigerer er egentlig ikke det mest viktige tror jeg, jeg tror det viktigste er timing ( som med belønning, men kanskje enda viktigere) og at man mener det med hele seg og tar det som en selvfølge at bikkja hører. Ikke begynn å bli usikker på respekten, det gjør bikkja usikker på om du bør respekteres. Det gjelder uansett metode..

Nå sier hun selv at hunden er stressa/urolig, eller hva man vil kalle det, og den 'biter' i overslagshandling. Synes du det da er rett og behandle symptom og ikke årsak? Hunden blir jo ikke mindre urolig eller stressa i kroppen/hodet om den blir truet til og legge seg, kanskje heller tvert imot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...