Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing på alt og alle - what to do?!


Bellare
 Share

Recommended Posts

No er eg mildt sagt drit lei. Pia var det lille nye "håpet" som folk gjerne kalte ho, og planen var at ho muligens kunne bli ein avlshund med tida. Det er vel planar eg no har satt ein stor og feit strek over. Med ei frøken som vart født på vinterhalvåret, så var det sjølvsagt grusomt kaldt for ein liten kvalp med kvalpepels, null underull og "babymage", og av dei grunnande vart det ikkje så mykje sosialtrening som eg hadde håpt på, og vi måtte ofte bryte dei gangane vi var der pga. den grusome kulda.

Etter nyttår, ved ca. 4 mnd. alder starta det heile med at absolutt alt var skummelt og måtte bjeffast på. Snøballar, hundar, mennesker, skilt, pinne, ballar, osv osv... Det å gå tur i sentrum var rett og slett grusomt sidan ho bjeffa på alt av mennesker og skilt ++. Det er noko vi no har under kontroll etter X-antall turar i sentrum opp gjennom tida, og vi kan no fint gå turar i sentrum utan at folk eller andre ting skal utløyse bjeffing. Med mindre ho ser ein hund.

Etter snart 1 år med jobbing på problemet har vi fortsatt det verste igjen, nemleg det at ho bjeffar på hundar. Det er ikkje berre sånn "Oi, ein hund! Voff, voff!" og tusle vidare. Ho kan fint bjeffe 1 time eller 2 i strekk, det er null problem nemleg.

Så snart ho ser ein hund startar helvette laus, og eg står med ei frøken som drar i båndet og bjeffar på alt av hundar ho ser. Det vanskelege med ho, er det at eg aldri veit kvar eg heilt har ho sidan ho har ein usynleg av/på knapp, for den eine veka kan ho vere stille og alt ser ut til å gå riktig veg, mens den neste veka igjen, då er det umulig å få ho til og vere stille. Dei gangane ho er umulig, er det meir eller mindre også umulig å få kontakt med ho, og eg kan holde godbitar som pølse, ferske kotelettbitar og tørka kotelettbitar forran snuten på ho utan at ho gidder å bry seg. For dei som tenker å føreslå leike, så er det berre å gløyme. Leikar skal i følge Pia ikkje opphalde seg ute... :pinch:

Instruktørane på sosialtreningane må også gneldrast på. Alle instruktørane!

Enkelte hundar går ho overraskande nok godt overrens med, og ho kan fint invitere dei til leik. Til no er det vel 4 stykk ho ikkje på nokon måte har bjeffa på, ikkje eigarane deira heller etter det eg kan hugse.

Kvifor ho bjeffar på instruktørane er noko som for meg er eit lite mysterium, men så igjen, så kan Pia plukke ut folk som må bjeffast på, og folk som ikkje fortener kjeft i det heile. Ta til dømes naboen som bur i naboleiligheta, Pia møter nesten aldri på ho, men ho går under "OK lista" til Pia, og Pia søker fint bort og naboen kan fint kose med ho. Slik er det med enkelte andre mennesker også. :icon_confused:

Var sist på trening i sta, og etter 40 minutt med rein og skjær bjeffing, der ho lukka øyra og var totalt umulig å få til og vere stille, gav eg opp. Det frista eigentleg svært mykje å kaste heile fillebikkja på elva!

På utstilling sist fikk eg høyre at ho var litt "spesiell" på ein måte.

Sagt frå dommaren: "Ho står kjempefint på bordet og reagerar ikkje på nokon måte negativt, men så snart ho kom ned på golvet bjeffa ho. Til vanleg er det omvendt... :blink: "

Heime er ho verdas herlegaste. Ho er mammadalt og vil helst fotfølge meg. Ho er enkel på absolutt alle moglege måtar og eg kan gjere absolutt kva enn eg vil med ho utan nokon form for tvang.

No er eg lei, umotivert og endar stort sett opp med å forlate treningane med klumpen i halsen og tårene i auga. Både på grunn av bjeffinga, og det at enkelte synest det er sååå festleg eller sååå irriterande at eg er den einaste med ein hund som konstant står og bjeffar.

Er det nokon som har ein mirakelkur til meg, for eg er så lei, så lei!? :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre ingen mirakelkur, nei.

Er hun sur? Eller blir hun oppjaga og vil at noe skal skje? Uansett så blir det jo passeringstrening. Men hvis hun er oppjaga og vil at ting skal skje, så vil jeg prøvd å snu å gå fra de andre hundene hver gang hun begynner. Hvis hun er sur, så ville jeg prøvd kindereggmetoden.

Var sist på trening i sta, og etter 40 minutt med rein og skjær bjeffing, der ho lukka øyra og var totalt umulig å få til og vere stille, gav eg opp. Det frista eigentleg svært mykje å kaste heile fillebikkja på elva!

Hva skjer hvis du går langt bort fra de andre på kurset og prøver helt der ute, og så nærmer du deg saaaaktee de andre mens du trener?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre ingen mirakelkur, nei.

Er hun sur? Eller blir hun oppjaga og vil at noe skal skje? Uansett så blir det jo passeringstrening. Men hvis hun er oppjaga og vil at ting skal skje, så vil jeg prøvd å snu å gå fra de andre hundene hver gang hun begynner. Hvis hun er sur, så ville jeg prøvd kindereggmetoden.

Hva skjer hvis du går langt bort fra de andre på kurset og prøver helt der ute, og så nærmer du deg saaaaktee de andre mens du trener?

Ho verkar ikkje sur, og ikkje direkte oppjaga. Ho er skeptisk, og det har ho vert sidan ho var lita. Ho er ikkje agressiv på nokon måte. Ho kan fint hilse på andre hundar, for så å plutseleg hoppe bakover og bjeffe på hunden. Det er det som skjer i 99% av tilfella når ho faktisk får hilse på andre hundar.

Det å gå langt vekk i frå dei andre hundane: been there, done that. Funkar overhode ikkje.

Desverre for meg, så er instruktøren som såg ut til å interessere seg i å faktisk gi oss tips til kva vi kunne prøve, flytta. :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lagde en tråd med nesten samme tittel, du kan jo kikke litt i den? :)

Då har eg lest gjennom heile tråden og alle svara :lol: Sånn i forskjell frå Tesh, så eeelskar Pia dei personane ho kjenner godt, og ho bjeffar som oftast med halen i normal krøll over ryggen, når ho startar å bjeffe etter å ha hilst på ein hund, då bjeffar ho med logrande hale. I følge boka om bjeffing som eg har gått til innkjøp av, men som eg enda ikkje er ferdig å lese, så kan logringa vere eit dempande signal.

Men som sagt, det er ikkje alle folk eller hundar ho bjeffar på. Med enkelte mennesker er det meir sånn "heihei, du vil ikkje hilse på meg vel? For eg vil ha koooos av deg! :banana: " Og dette kan godt vere vilt fremmede mennesker ho aldri i sitt 1 år lange liv har møtt eller sett før.

Kunne ønske eg var tankelesar så eg viste kva som faktisk gjekk for seg oppi nøtta på ho :icon_confused:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør du når hun bjeffer da???

Jeg lokker aldri mine til kontakt; jeg ber om kontakt og når jeg får det, DA kommer belønningen! Om du ikke korrigerer bjeffingen hennes, så blir den veldig selvforsterkende og etter en stund vet hun kanskje ikke engang hvorfor hun bjeffer!?

Ikke la henne stå i ro, beveg dere rundt, og når hun starter bjeffingen gir du kontaktkommando og belønner det øyeblikket hun ser på deg og er stille...etter hvert kan du øke tiden hun må være stille - her må du som eier gå inn og vise hunden at du har kontrollen og la henne slippe å føle at det er hennes oppgave...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør du når hun bjeffer da???

Jeg lokker aldri mine til kontakt; jeg ber om kontakt og når jeg får det, DA kommer belønningen! Om du ikke korrigerer bjeffingen hennes, så blir den veldig selvforsterkende og etter en stund vet hun kanskje ikke engang hvorfor hun bjeffer!?

Ikke la henne stå i ro, beveg dere rundt, og når hun starter bjeffingen gir du kontaktkommando og belønner det øyeblikket hun ser på deg og er stille...etter hvert kan du øke tiden hun må være stille - her må du som eier gå inn og vise hunden at du har kontrollen og la henne slippe å føle at det er hennes oppgave...

Nei, det er ikke noen god idè å tilby hunden godbit mens den bjeffer. Nå er hun jo over godbitmotakelig stressnivå når hun bjeffer (er nok det, ja), så hun tar ikke i mot godbiten. Det sier jo også at bjeffinga er under mer effektive forsterkningsbetingelser, enn hva du nå ønsket å oppnå med godbit.

Kan hun ha opplevd å "måtte ordne opp" selv i møte med andre hunder? Eller har hun annen erfaring i noe som tilsier at bjeffing har vært funksjonelt? Altså, hvilken funksjon har bjeffingen, eller har hatt? En vintervalp trenger ikke å bli en bjeffehund, liksom. Hunder som ikke har surra med så mange andre hunder mens de vokste opp (eller i to-tremåneders alderen, hvis dere har en greie på det), kan da bli flotte hunder. Det handler vel mer om hva som skjer når de møter andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør du når hun bjeffer da???

Jeg lokker aldri mine til kontakt; jeg ber om kontakt og når jeg får det, DA kommer belønningen! Om du ikke korrigerer bjeffingen hennes, så blir den veldig selvforsterkende og etter en stund vet hun kanskje ikke engang hvorfor hun bjeffer!?

Ikke la henne stå i ro, beveg dere rundt, og når hun starter bjeffingen gir du kontaktkommando og belønner det øyeblikket hun ser på deg og er stille...etter hvert kan du øke tiden hun må være stille - her må du som eier gå inn og vise hunden at du har kontrollen og la henne slippe å føle at det er hennes oppgave...

Eg prøvar å få kontakt og eg bevegar med ofte over eit stort område, men det hjelper lite når eg stort sett må slepe ho etter meg fordi ho er så grusomt opptatt med å bjeffe på alle dei andre. Og eg tilbyr ikkje godbit når ho bjeffar, eg tilbyr godbit når ho har blitt stille, men om ho har er på "av - funkjson" gir blanke F i godbiten, så hjelper jo ikkje det stort...

Når ho er i "på - funksjon" så held ho bra kontakt, minimalt til null bjeffing, og gjer stort sett alt eg ber ho om.

Om du har tips til korleis eg faktisk skal kunne korrigere ho riktig, så kom gjerne med tips! :)

Nei, det er ikke noen god idè å tilby hunden godbit mens den bjeffer. Nå er hun jo over godbitmotakelig stressnivå når hun bjeffer (er nok det, ja), så hun tar ikke i mot godbiten. Det sier jo også at bjeffinga er under mer effektive forsterkningsbetingelser, enn hva du nå ønsket å oppnå med godbit.

Kan hun ha opplevd å "måtte ordne opp" selv i møte med andre hunder? Eller har hun annen erfaring i noe som tilsier at bjeffing har vært funksjonelt? Altså, hvilken funksjon har bjeffingen, eller har hatt? En vintervalp trenger ikke å bli en bjeffehund, liksom. Hunder som ikke har surra med så mange andre hunder mens de vokste opp (eller i to-tremåneders alderen, hvis dere har en greie på det), kan da bli flotte hunder. Det handler vel mer om hva som skjer når de møter andre hunder.

Som sagt: eg tilbyr ikkje godbit når ho bjeffar, eg tilbyr når ho er stille.

Ho har kun hatt 2 negative hendelsar med andre hundar som eg veit, den første var med bestefars BC når Pia var rundt 3 mnd. Pia ville leike og BC'en ville vere i fred og glefsa etter Pia sidan Pia begynte å bli noko innpåsliten. Pia gav blanke i BC'ens andvarsel og prøvde nokre gangar til før ho fant på noko anna å drive med.

Den andre gangen var etter at ho starta med bjeffinga, ho var stille og fikk hilse på ein anna hund, etter litt snusing glefsa hunden etter Pia og Pia skvatt bakover og kræsja i ståldøra (som er noko lealaus) til ridehallen.

Ellers har alle møter med hund, etter det eg veit, kun vert positive.

Aldri bjeffa på den måten at det har hatt nokon funksjon nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...