Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing på alt og alle - what to do?!


Bellare
 Share

Recommended Posts

No er eg mildt sagt drit lei. Pia var det lille nye "håpet" som folk gjerne kalte ho, og planen var at ho muligens kunne bli ein avlshund med tida. Det er vel planar eg no har satt ein stor og feit strek over. Med ei frøken som vart født på vinterhalvåret, så var det sjølvsagt grusomt kaldt for ein liten kvalp med kvalpepels, null underull og "babymage", og av dei grunnande vart det ikkje så mykje sosialtrening som eg hadde håpt på, og vi måtte ofte bryte dei gangane vi var der pga. den grusome kulda.

Etter nyttår, ved ca. 4 mnd. alder starta det heile med at absolutt alt var skummelt og måtte bjeffast på. Snøballar, hundar, mennesker, skilt, pinne, ballar, osv osv... Det å gå tur i sentrum var rett og slett grusomt sidan ho bjeffa på alt av mennesker og skilt ++. Det er noko vi no har under kontroll etter X-antall turar i sentrum opp gjennom tida, og vi kan no fint gå turar i sentrum utan at folk eller andre ting skal utløyse bjeffing. Med mindre ho ser ein hund.

Etter snart 1 år med jobbing på problemet har vi fortsatt det verste igjen, nemleg det at ho bjeffar på hundar. Det er ikkje berre sånn "Oi, ein hund! Voff, voff!" og tusle vidare. Ho kan fint bjeffe 1 time eller 2 i strekk, det er null problem nemleg.

Så snart ho ser ein hund startar helvette laus, og eg står med ei frøken som drar i båndet og bjeffar på alt av hundar ho ser. Det vanskelege med ho, er det at eg aldri veit kvar eg heilt har ho sidan ho har ein usynleg av/på knapp, for den eine veka kan ho vere stille og alt ser ut til å gå riktig veg, mens den neste veka igjen, då er det umulig å få ho til og vere stille. Dei gangane ho er umulig, er det meir eller mindre også umulig å få kontakt med ho, og eg kan holde godbitar som pølse, ferske kotelettbitar og tørka kotelettbitar forran snuten på ho utan at ho gidder å bry seg. For dei som tenker å føreslå leike, så er det berre å gløyme. Leikar skal i følge Pia ikkje opphalde seg ute... :pinch:

Instruktørane på sosialtreningane må også gneldrast på. Alle instruktørane!

Enkelte hundar går ho overraskande nok godt overrens med, og ho kan fint invitere dei til leik. Til no er det vel 4 stykk ho ikkje på nokon måte har bjeffa på, ikkje eigarane deira heller etter det eg kan hugse.

Kvifor ho bjeffar på instruktørane er noko som for meg er eit lite mysterium, men så igjen, så kan Pia plukke ut folk som må bjeffast på, og folk som ikkje fortener kjeft i det heile. Ta til dømes naboen som bur i naboleiligheta, Pia møter nesten aldri på ho, men ho går under "OK lista" til Pia, og Pia søker fint bort og naboen kan fint kose med ho. Slik er det med enkelte andre mennesker også. :icon_confused:

Var sist på trening i sta, og etter 40 minutt med rein og skjær bjeffing, der ho lukka øyra og var totalt umulig å få til og vere stille, gav eg opp. Det frista eigentleg svært mykje å kaste heile fillebikkja på elva!

På utstilling sist fikk eg høyre at ho var litt "spesiell" på ein måte.

Sagt frå dommaren: "Ho står kjempefint på bordet og reagerar ikkje på nokon måte negativt, men så snart ho kom ned på golvet bjeffa ho. Til vanleg er det omvendt... :blink: "

Heime er ho verdas herlegaste. Ho er mammadalt og vil helst fotfølge meg. Ho er enkel på absolutt alle moglege måtar og eg kan gjere absolutt kva enn eg vil med ho utan nokon form for tvang.

No er eg lei, umotivert og endar stort sett opp med å forlate treningane med klumpen i halsen og tårene i auga. Både på grunn av bjeffinga, og det at enkelte synest det er sååå festleg eller sååå irriterande at eg er den einaste med ein hund som konstant står og bjeffar.

Er det nokon som har ein mirakelkur til meg, for eg er så lei, så lei!? :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre ingen mirakelkur, nei.

Er hun sur? Eller blir hun oppjaga og vil at noe skal skje? Uansett så blir det jo passeringstrening. Men hvis hun er oppjaga og vil at ting skal skje, så vil jeg prøvd å snu å gå fra de andre hundene hver gang hun begynner. Hvis hun er sur, så ville jeg prøvd kindereggmetoden.

Var sist på trening i sta, og etter 40 minutt med rein og skjær bjeffing, der ho lukka øyra og var totalt umulig å få til og vere stille, gav eg opp. Det frista eigentleg svært mykje å kaste heile fillebikkja på elva!

Hva skjer hvis du går langt bort fra de andre på kurset og prøver helt der ute, og så nærmer du deg saaaaktee de andre mens du trener?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre ingen mirakelkur, nei.

Er hun sur? Eller blir hun oppjaga og vil at noe skal skje? Uansett så blir det jo passeringstrening. Men hvis hun er oppjaga og vil at ting skal skje, så vil jeg prøvd å snu å gå fra de andre hundene hver gang hun begynner. Hvis hun er sur, så ville jeg prøvd kindereggmetoden.

Hva skjer hvis du går langt bort fra de andre på kurset og prøver helt der ute, og så nærmer du deg saaaaktee de andre mens du trener?

Ho verkar ikkje sur, og ikkje direkte oppjaga. Ho er skeptisk, og det har ho vert sidan ho var lita. Ho er ikkje agressiv på nokon måte. Ho kan fint hilse på andre hundar, for så å plutseleg hoppe bakover og bjeffe på hunden. Det er det som skjer i 99% av tilfella når ho faktisk får hilse på andre hundar.

Det å gå langt vekk i frå dei andre hundane: been there, done that. Funkar overhode ikkje.

Desverre for meg, så er instruktøren som såg ut til å interessere seg i å faktisk gi oss tips til kva vi kunne prøve, flytta. :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lagde en tråd med nesten samme tittel, du kan jo kikke litt i den? :)

Då har eg lest gjennom heile tråden og alle svara :lol: Sånn i forskjell frå Tesh, så eeelskar Pia dei personane ho kjenner godt, og ho bjeffar som oftast med halen i normal krøll over ryggen, når ho startar å bjeffe etter å ha hilst på ein hund, då bjeffar ho med logrande hale. I følge boka om bjeffing som eg har gått til innkjøp av, men som eg enda ikkje er ferdig å lese, så kan logringa vere eit dempande signal.

Men som sagt, det er ikkje alle folk eller hundar ho bjeffar på. Med enkelte mennesker er det meir sånn "heihei, du vil ikkje hilse på meg vel? For eg vil ha koooos av deg! :banana: " Og dette kan godt vere vilt fremmede mennesker ho aldri i sitt 1 år lange liv har møtt eller sett før.

Kunne ønske eg var tankelesar så eg viste kva som faktisk gjekk for seg oppi nøtta på ho :icon_confused:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør du når hun bjeffer da???

Jeg lokker aldri mine til kontakt; jeg ber om kontakt og når jeg får det, DA kommer belønningen! Om du ikke korrigerer bjeffingen hennes, så blir den veldig selvforsterkende og etter en stund vet hun kanskje ikke engang hvorfor hun bjeffer!?

Ikke la henne stå i ro, beveg dere rundt, og når hun starter bjeffingen gir du kontaktkommando og belønner det øyeblikket hun ser på deg og er stille...etter hvert kan du øke tiden hun må være stille - her må du som eier gå inn og vise hunden at du har kontrollen og la henne slippe å føle at det er hennes oppgave...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør du når hun bjeffer da???

Jeg lokker aldri mine til kontakt; jeg ber om kontakt og når jeg får det, DA kommer belønningen! Om du ikke korrigerer bjeffingen hennes, så blir den veldig selvforsterkende og etter en stund vet hun kanskje ikke engang hvorfor hun bjeffer!?

Ikke la henne stå i ro, beveg dere rundt, og når hun starter bjeffingen gir du kontaktkommando og belønner det øyeblikket hun ser på deg og er stille...etter hvert kan du øke tiden hun må være stille - her må du som eier gå inn og vise hunden at du har kontrollen og la henne slippe å føle at det er hennes oppgave...

Nei, det er ikke noen god idè å tilby hunden godbit mens den bjeffer. Nå er hun jo over godbitmotakelig stressnivå når hun bjeffer (er nok det, ja), så hun tar ikke i mot godbiten. Det sier jo også at bjeffinga er under mer effektive forsterkningsbetingelser, enn hva du nå ønsket å oppnå med godbit.

Kan hun ha opplevd å "måtte ordne opp" selv i møte med andre hunder? Eller har hun annen erfaring i noe som tilsier at bjeffing har vært funksjonelt? Altså, hvilken funksjon har bjeffingen, eller har hatt? En vintervalp trenger ikke å bli en bjeffehund, liksom. Hunder som ikke har surra med så mange andre hunder mens de vokste opp (eller i to-tremåneders alderen, hvis dere har en greie på det), kan da bli flotte hunder. Det handler vel mer om hva som skjer når de møter andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør du når hun bjeffer da???

Jeg lokker aldri mine til kontakt; jeg ber om kontakt og når jeg får det, DA kommer belønningen! Om du ikke korrigerer bjeffingen hennes, så blir den veldig selvforsterkende og etter en stund vet hun kanskje ikke engang hvorfor hun bjeffer!?

Ikke la henne stå i ro, beveg dere rundt, og når hun starter bjeffingen gir du kontaktkommando og belønner det øyeblikket hun ser på deg og er stille...etter hvert kan du øke tiden hun må være stille - her må du som eier gå inn og vise hunden at du har kontrollen og la henne slippe å føle at det er hennes oppgave...

Eg prøvar å få kontakt og eg bevegar med ofte over eit stort område, men det hjelper lite når eg stort sett må slepe ho etter meg fordi ho er så grusomt opptatt med å bjeffe på alle dei andre. Og eg tilbyr ikkje godbit når ho bjeffar, eg tilbyr godbit når ho har blitt stille, men om ho har er på "av - funkjson" gir blanke F i godbiten, så hjelper jo ikkje det stort...

Når ho er i "på - funksjon" så held ho bra kontakt, minimalt til null bjeffing, og gjer stort sett alt eg ber ho om.

Om du har tips til korleis eg faktisk skal kunne korrigere ho riktig, så kom gjerne med tips! :)

Nei, det er ikke noen god idè å tilby hunden godbit mens den bjeffer. Nå er hun jo over godbitmotakelig stressnivå når hun bjeffer (er nok det, ja), så hun tar ikke i mot godbiten. Det sier jo også at bjeffinga er under mer effektive forsterkningsbetingelser, enn hva du nå ønsket å oppnå med godbit.

Kan hun ha opplevd å "måtte ordne opp" selv i møte med andre hunder? Eller har hun annen erfaring i noe som tilsier at bjeffing har vært funksjonelt? Altså, hvilken funksjon har bjeffingen, eller har hatt? En vintervalp trenger ikke å bli en bjeffehund, liksom. Hunder som ikke har surra med så mange andre hunder mens de vokste opp (eller i to-tremåneders alderen, hvis dere har en greie på det), kan da bli flotte hunder. Det handler vel mer om hva som skjer når de møter andre hunder.

Som sagt: eg tilbyr ikkje godbit når ho bjeffar, eg tilbyr når ho er stille.

Ho har kun hatt 2 negative hendelsar med andre hundar som eg veit, den første var med bestefars BC når Pia var rundt 3 mnd. Pia ville leike og BC'en ville vere i fred og glefsa etter Pia sidan Pia begynte å bli noko innpåsliten. Pia gav blanke i BC'ens andvarsel og prøvde nokre gangar til før ho fant på noko anna å drive med.

Den andre gangen var etter at ho starta med bjeffinga, ho var stille og fikk hilse på ein anna hund, etter litt snusing glefsa hunden etter Pia og Pia skvatt bakover og kræsja i ståldøra (som er noko lealaus) til ridehallen.

Ellers har alle møter med hund, etter det eg veit, kun vert positive.

Aldri bjeffa på den måten at det har hatt nokon funksjon nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...