Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing på alt og alle - what to do?!


Bellare
 Share

Recommended Posts

No er eg mildt sagt drit lei. Pia var det lille nye "håpet" som folk gjerne kalte ho, og planen var at ho muligens kunne bli ein avlshund med tida. Det er vel planar eg no har satt ein stor og feit strek over. Med ei frøken som vart født på vinterhalvåret, så var det sjølvsagt grusomt kaldt for ein liten kvalp med kvalpepels, null underull og "babymage", og av dei grunnande vart det ikkje så mykje sosialtrening som eg hadde håpt på, og vi måtte ofte bryte dei gangane vi var der pga. den grusome kulda.

Etter nyttår, ved ca. 4 mnd. alder starta det heile med at absolutt alt var skummelt og måtte bjeffast på. Snøballar, hundar, mennesker, skilt, pinne, ballar, osv osv... Det å gå tur i sentrum var rett og slett grusomt sidan ho bjeffa på alt av mennesker og skilt ++. Det er noko vi no har under kontroll etter X-antall turar i sentrum opp gjennom tida, og vi kan no fint gå turar i sentrum utan at folk eller andre ting skal utløyse bjeffing. Med mindre ho ser ein hund.

Etter snart 1 år med jobbing på problemet har vi fortsatt det verste igjen, nemleg det at ho bjeffar på hundar. Det er ikkje berre sånn "Oi, ein hund! Voff, voff!" og tusle vidare. Ho kan fint bjeffe 1 time eller 2 i strekk, det er null problem nemleg.

Så snart ho ser ein hund startar helvette laus, og eg står med ei frøken som drar i båndet og bjeffar på alt av hundar ho ser. Det vanskelege med ho, er det at eg aldri veit kvar eg heilt har ho sidan ho har ein usynleg av/på knapp, for den eine veka kan ho vere stille og alt ser ut til å gå riktig veg, mens den neste veka igjen, då er det umulig å få ho til og vere stille. Dei gangane ho er umulig, er det meir eller mindre også umulig å få kontakt med ho, og eg kan holde godbitar som pølse, ferske kotelettbitar og tørka kotelettbitar forran snuten på ho utan at ho gidder å bry seg. For dei som tenker å føreslå leike, så er det berre å gløyme. Leikar skal i følge Pia ikkje opphalde seg ute... :pinch:

Instruktørane på sosialtreningane må også gneldrast på. Alle instruktørane!

Enkelte hundar går ho overraskande nok godt overrens med, og ho kan fint invitere dei til leik. Til no er det vel 4 stykk ho ikkje på nokon måte har bjeffa på, ikkje eigarane deira heller etter det eg kan hugse.

Kvifor ho bjeffar på instruktørane er noko som for meg er eit lite mysterium, men så igjen, så kan Pia plukke ut folk som må bjeffast på, og folk som ikkje fortener kjeft i det heile. Ta til dømes naboen som bur i naboleiligheta, Pia møter nesten aldri på ho, men ho går under "OK lista" til Pia, og Pia søker fint bort og naboen kan fint kose med ho. Slik er det med enkelte andre mennesker også. :icon_confused:

Var sist på trening i sta, og etter 40 minutt med rein og skjær bjeffing, der ho lukka øyra og var totalt umulig å få til og vere stille, gav eg opp. Det frista eigentleg svært mykje å kaste heile fillebikkja på elva!

På utstilling sist fikk eg høyre at ho var litt "spesiell" på ein måte.

Sagt frå dommaren: "Ho står kjempefint på bordet og reagerar ikkje på nokon måte negativt, men så snart ho kom ned på golvet bjeffa ho. Til vanleg er det omvendt... :blink: "

Heime er ho verdas herlegaste. Ho er mammadalt og vil helst fotfølge meg. Ho er enkel på absolutt alle moglege måtar og eg kan gjere absolutt kva enn eg vil med ho utan nokon form for tvang.

No er eg lei, umotivert og endar stort sett opp med å forlate treningane med klumpen i halsen og tårene i auga. Både på grunn av bjeffinga, og det at enkelte synest det er sååå festleg eller sååå irriterande at eg er den einaste med ein hund som konstant står og bjeffar.

Er det nokon som har ein mirakelkur til meg, for eg er så lei, så lei!? :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre ingen mirakelkur, nei.

Er hun sur? Eller blir hun oppjaga og vil at noe skal skje? Uansett så blir det jo passeringstrening. Men hvis hun er oppjaga og vil at ting skal skje, så vil jeg prøvd å snu å gå fra de andre hundene hver gang hun begynner. Hvis hun er sur, så ville jeg prøvd kindereggmetoden.

Var sist på trening i sta, og etter 40 minutt med rein og skjær bjeffing, der ho lukka øyra og var totalt umulig å få til og vere stille, gav eg opp. Det frista eigentleg svært mykje å kaste heile fillebikkja på elva!

Hva skjer hvis du går langt bort fra de andre på kurset og prøver helt der ute, og så nærmer du deg saaaaktee de andre mens du trener?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre ingen mirakelkur, nei.

Er hun sur? Eller blir hun oppjaga og vil at noe skal skje? Uansett så blir det jo passeringstrening. Men hvis hun er oppjaga og vil at ting skal skje, så vil jeg prøvd å snu å gå fra de andre hundene hver gang hun begynner. Hvis hun er sur, så ville jeg prøvd kindereggmetoden.

Hva skjer hvis du går langt bort fra de andre på kurset og prøver helt der ute, og så nærmer du deg saaaaktee de andre mens du trener?

Ho verkar ikkje sur, og ikkje direkte oppjaga. Ho er skeptisk, og det har ho vert sidan ho var lita. Ho er ikkje agressiv på nokon måte. Ho kan fint hilse på andre hundar, for så å plutseleg hoppe bakover og bjeffe på hunden. Det er det som skjer i 99% av tilfella når ho faktisk får hilse på andre hundar.

Det å gå langt vekk i frå dei andre hundane: been there, done that. Funkar overhode ikkje.

Desverre for meg, så er instruktøren som såg ut til å interessere seg i å faktisk gi oss tips til kva vi kunne prøve, flytta. :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lagde en tråd med nesten samme tittel, du kan jo kikke litt i den? :)

Då har eg lest gjennom heile tråden og alle svara :lol: Sånn i forskjell frå Tesh, så eeelskar Pia dei personane ho kjenner godt, og ho bjeffar som oftast med halen i normal krøll over ryggen, når ho startar å bjeffe etter å ha hilst på ein hund, då bjeffar ho med logrande hale. I følge boka om bjeffing som eg har gått til innkjøp av, men som eg enda ikkje er ferdig å lese, så kan logringa vere eit dempande signal.

Men som sagt, det er ikkje alle folk eller hundar ho bjeffar på. Med enkelte mennesker er det meir sånn "heihei, du vil ikkje hilse på meg vel? For eg vil ha koooos av deg! :banana: " Og dette kan godt vere vilt fremmede mennesker ho aldri i sitt 1 år lange liv har møtt eller sett før.

Kunne ønske eg var tankelesar så eg viste kva som faktisk gjekk for seg oppi nøtta på ho :icon_confused:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør du når hun bjeffer da???

Jeg lokker aldri mine til kontakt; jeg ber om kontakt og når jeg får det, DA kommer belønningen! Om du ikke korrigerer bjeffingen hennes, så blir den veldig selvforsterkende og etter en stund vet hun kanskje ikke engang hvorfor hun bjeffer!?

Ikke la henne stå i ro, beveg dere rundt, og når hun starter bjeffingen gir du kontaktkommando og belønner det øyeblikket hun ser på deg og er stille...etter hvert kan du øke tiden hun må være stille - her må du som eier gå inn og vise hunden at du har kontrollen og la henne slippe å føle at det er hennes oppgave...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør du når hun bjeffer da???

Jeg lokker aldri mine til kontakt; jeg ber om kontakt og når jeg får det, DA kommer belønningen! Om du ikke korrigerer bjeffingen hennes, så blir den veldig selvforsterkende og etter en stund vet hun kanskje ikke engang hvorfor hun bjeffer!?

Ikke la henne stå i ro, beveg dere rundt, og når hun starter bjeffingen gir du kontaktkommando og belønner det øyeblikket hun ser på deg og er stille...etter hvert kan du øke tiden hun må være stille - her må du som eier gå inn og vise hunden at du har kontrollen og la henne slippe å føle at det er hennes oppgave...

Nei, det er ikke noen god idè å tilby hunden godbit mens den bjeffer. Nå er hun jo over godbitmotakelig stressnivå når hun bjeffer (er nok det, ja), så hun tar ikke i mot godbiten. Det sier jo også at bjeffinga er under mer effektive forsterkningsbetingelser, enn hva du nå ønsket å oppnå med godbit.

Kan hun ha opplevd å "måtte ordne opp" selv i møte med andre hunder? Eller har hun annen erfaring i noe som tilsier at bjeffing har vært funksjonelt? Altså, hvilken funksjon har bjeffingen, eller har hatt? En vintervalp trenger ikke å bli en bjeffehund, liksom. Hunder som ikke har surra med så mange andre hunder mens de vokste opp (eller i to-tremåneders alderen, hvis dere har en greie på det), kan da bli flotte hunder. Det handler vel mer om hva som skjer når de møter andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør du når hun bjeffer da???

Jeg lokker aldri mine til kontakt; jeg ber om kontakt og når jeg får det, DA kommer belønningen! Om du ikke korrigerer bjeffingen hennes, så blir den veldig selvforsterkende og etter en stund vet hun kanskje ikke engang hvorfor hun bjeffer!?

Ikke la henne stå i ro, beveg dere rundt, og når hun starter bjeffingen gir du kontaktkommando og belønner det øyeblikket hun ser på deg og er stille...etter hvert kan du øke tiden hun må være stille - her må du som eier gå inn og vise hunden at du har kontrollen og la henne slippe å føle at det er hennes oppgave...

Eg prøvar å få kontakt og eg bevegar med ofte over eit stort område, men det hjelper lite når eg stort sett må slepe ho etter meg fordi ho er så grusomt opptatt med å bjeffe på alle dei andre. Og eg tilbyr ikkje godbit når ho bjeffar, eg tilbyr godbit når ho har blitt stille, men om ho har er på "av - funkjson" gir blanke F i godbiten, så hjelper jo ikkje det stort...

Når ho er i "på - funksjon" så held ho bra kontakt, minimalt til null bjeffing, og gjer stort sett alt eg ber ho om.

Om du har tips til korleis eg faktisk skal kunne korrigere ho riktig, så kom gjerne med tips! :)

Nei, det er ikke noen god idè å tilby hunden godbit mens den bjeffer. Nå er hun jo over godbitmotakelig stressnivå når hun bjeffer (er nok det, ja), så hun tar ikke i mot godbiten. Det sier jo også at bjeffinga er under mer effektive forsterkningsbetingelser, enn hva du nå ønsket å oppnå med godbit.

Kan hun ha opplevd å "måtte ordne opp" selv i møte med andre hunder? Eller har hun annen erfaring i noe som tilsier at bjeffing har vært funksjonelt? Altså, hvilken funksjon har bjeffingen, eller har hatt? En vintervalp trenger ikke å bli en bjeffehund, liksom. Hunder som ikke har surra med så mange andre hunder mens de vokste opp (eller i to-tremåneders alderen, hvis dere har en greie på det), kan da bli flotte hunder. Det handler vel mer om hva som skjer når de møter andre hunder.

Som sagt: eg tilbyr ikkje godbit når ho bjeffar, eg tilbyr når ho er stille.

Ho har kun hatt 2 negative hendelsar med andre hundar som eg veit, den første var med bestefars BC når Pia var rundt 3 mnd. Pia ville leike og BC'en ville vere i fred og glefsa etter Pia sidan Pia begynte å bli noko innpåsliten. Pia gav blanke i BC'ens andvarsel og prøvde nokre gangar til før ho fant på noko anna å drive med.

Den andre gangen var etter at ho starta med bjeffinga, ho var stille og fikk hilse på ein anna hund, etter litt snusing glefsa hunden etter Pia og Pia skvatt bakover og kræsja i ståldøra (som er noko lealaus) til ridehallen.

Ellers har alle møter med hund, etter det eg veit, kun vert positive.

Aldri bjeffa på den måten at det har hatt nokon funksjon nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
    • Jeg har ikke lyst til å beskrive metode å trene inn ro med tekst på internett. Kroppspråk, toneleie, timing og ikke minst følelser. Jeg anbefaler å leie inn en instruktør. Det er alltid det beste, fordi de ser en utenifra. En ser ikke sitt eget kroppsspråk, og når en har fokus på hunden og barna så er det fort gjort å glemme eget kroppsspråk. Alternativt, om økonomien er veldig stram: Dunbar Academy abonnement? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...