Gå til innhold
Hundesonen.no

Tervueren VS Malinois


Shlush
 Share

Recommended Posts

Jeg er i den evige jakt på hunderase for fremtiden, jeg skifter mening støtt og stadig. Finner alltid noe jeg ikke liker om en rase og sliter litt med å finne ut hva jeg vil ha :)

Jeg lurer på hvor stor forskjell det egentlig er på Malinois og tervueren? :) Aktivitet? drift? jakt? All forskjell. Hva er den avgjørende faktoren for om man skal skaffe seg terv eller malle? Noe spesiellt å tenke på? :)

Jeg liker begge rasene, egentlig Tervueren best tror jeg. Men mallen virker litt stødigere i gemyttet, at det finnes mer nervøse individer av terv. Vet ikke om det stemmer jeg? :)

Men vil gjerne høre deres erfaringer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ingen ekspert, men er litt interessert i mallen(for fremtiden) og har derfor begynt og samle litt info om den. Den er vistnok mye mer krevende enn terv og groendal, men om den er stødigere eller ikke vet jeg ikke. Som en oppdretter sa til meg, en malle er et verktøy og den må brukes. Det er mye av alt vistnok. Mye jakt, mye drifter, mye kamp og uendelige energireserver, men en flott hund om den virkelig får bruke seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det kommer helt an på hva du skal ha rett og slett. Om pri en er en god brukshund med gode drifter så kan du godt gå for malle. Du kan nok finne brukaenes terver også, det er ikke så innmari langt mellom dem heller om man er litt nøye på hvor man handler hen.

Når jeg skriver pri 1 - så mener jeg pri 1 og at alt annet da bør være i bakleksa, dvs. utseende og sånn.

Hvorvidt det er enklere å få tak i en god malle kontra terv er jeg usikker på, det er jo ikke alt som er bra på malle heller og mange er jo fullstendig opphengt i dette med drifter og avler gjerne litt på det ekstreme, men sannsynligheten er jo der da siden de stort sett er avlet på bruksresultater og svært lite annet.

Ønsker du derimot en belger som er god allround, dvs. også for utstilling så snus det litt på hodet. Da er det nok enklere å finne en god terv enn en god malle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den avgjørende faktoren for om du skal skaffe deg terv eller malle er hvor stor arbeidskapasitet du behøver. Hva har du tenkt å bruke den til?

For å si det veldig kort og forenklet så er mallen avlet med det formål å få frem tjenestehunder, mens langhårsbelgeren er avlet mer for utstilling og for å være familiehund. Det er mere drifter i mallen, bl.a. mer jaktinstinkt og arbeidskapasiteten er nok større enn hos de langhårede variantene av rasen. Dette gjør malle til en mer krevende hund å ha i hus, men jeg har aldri bodd med en malle, så jeg kan egentlig ikke uttale meg. Jeg kjenner heller ikke til hvordan mentaliteten er på mallen.

Det fines terver som gjør det bra i lydighet, agility og bruks, så det er fullt mulig å finne terv som kan jobbe. Det finnes terver med dårlig metalitet, men det er etter min mening ikke noe problem å finne oppdrettere som fokuserer på bra metalitet og bruksegenskaper i sin avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg skulle kanskje skrevet litt om hva jeg ønsker med hunden samtidig som jeg skriver :) Det kan jeg gjøre vet du!

Jeg har nå en dalmatinergutt på 19 mnd, vi trener og konkurrere Lydighet :) Vi har tatt MH og ferdselsprøven. Jeg har også planer om å prøve meg i både agility og spor... Men han er 19 mnd, mye hormoner i sving. Samtidig som jeg gjerne vil ha kurs. Men vi er nå i klasse 2 lydighet, mål nr 1 er å få opprykket til klasse 3. Jeg er ganske bestemt på å klare dette :) Så vi får bare fortsette å trene!

Vi trener lydighet så å si daglig, 1-2 økter. Hundetrening i gjennomsnittet 2 ganger i uka. Og turer i skog og mark der hundene får være løs, gå i trekksele eller bære kløv :) Alt ettersom! Jeg har også tilgang på sykkel, men sykler ikke så ofte enda pga ung hund og mangel på grusveier...

Jeg er også interessert i utstilling, vi stiller noen ganger, trives i ringen og har det gøy sammen. Så det er jo et pluss da!

Jeg har planer om å kjøpe meg en dalmatiner til å ha i hus :) Med tanke på samme formål!

Men når jeg tenker på rase som aktuell som hund nr 3 har jeg lyst på noe litt mer bruksrettet... Når jeg trener lydighet så tenker jeg litt på hvor langt jeg kunne ha kommet med en brukshund, hvordan det er å trene med en annen rase. Veldig nysgjerrig :) Og jeg har da også lyst til å konkurrere lydighet på høyere nivå. Og trene litt mer effektivt. Det jeg savner hos dalmisen er egentlig mer utholdenhet og den supre arbeidslysta mange brukshunder har. Det at de jobber mer intensivt over tid og at de er lettere å motivere. :)

Når jeg tenker meg om så blir nok Malle for mye hund for meg! Men en Terv med god mentalitet og riktige linjer er kanskje det som kan passe meg godt?

Har hørt mange snakke om malleterv? rett og slett noen som avler på terv som stammer fra maller? og at disse ligger noe mellom mallene og terven :) en mellomting. Vet ikke om det stemmer jeg? Men det viktigste for meg akkurat nå er mentaliteten/gemyttet. At hunden ikke er et nervevrak. Det hjelper ikke med gode arbeidsegenskaper om hunden er et nervevrak :)

Noen som har gode Terv oppdrettere å anbefale? :)

Jeg har sett på Kennel Revehiet og Kennel Kvina...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg skulle kanskje skrevet litt om hva jeg ønsker med hunden samtidig som jeg skriver :) Det kan jeg gjøre vet du!

Jeg har nå en dalmatinergutt på 19 mnd, vi trener og konkurrere Lydighet :) Vi har tatt MH og ferdselsprøven. Jeg har også planer om å prøve meg i både agility og spor... Men han er 19 mnd, mye hormoner i sving. Samtidig som jeg gjerne vil ha kurs. Men vi er nå i klasse 2 lydighet, mål nr 1 er å få opprykket til klasse 3. Jeg er ganske bestemt på å klare dette :) Så vi får bare fortsette å trene!

Vi trener lydighet så å si daglig, 1-2 økter. Hundetrening i gjennomsnittet 2 ganger i uka. Og turer i skog og mark der hundene får være løs, gå i trekksele eller bære kløv :) Alt ettersom! Jeg har også tilgang på sykkel, men sykler ikke så ofte enda pga ung hund og mangel på grusveier...

Jeg er også interessert i utstilling, vi stiller noen ganger, trives i ringen og har det gøy sammen. Så det er jo et pluss da!

Jeg har planer om å kjøpe meg en dalmatiner til å ha i hus :) Med tanke på samme formål!

Men når jeg tenker på rase som aktuell som hund nr 3 har jeg lyst på noe litt mer bruksrettet... Når jeg trener lydighet så tenker jeg litt på hvor langt jeg kunne ha kommet med en brukshund, hvordan det er å trene med en annen rase. Veldig nysgjerrig :) Og jeg har da også lyst til å konkurrere lydighet på høyere nivå. Og trene litt mer effektivt. Det jeg savner hos dalmisen er egentlig mer utholdenhet og den supre arbeidslysta mange brukshunder har. Det at de jobber mer intensivt over tid og at de er lettere å motivere. :)

Når jeg tenker meg om så blir nok Malle for mye hund for meg! Men en Terv med god mentalitet og riktige linjer er kanskje det som kan passe meg godt?

Har hørt mange snakke om malleterv? rett og slett noen som avler på terv som stammer fra maller? og at disse ligger noe mellom mallene og terven :) en mellomting. Vet ikke om det stemmer jeg? Men det viktigste for meg akkurat nå er mentaliteten/gemyttet. At hunden ikke er et nervevrak. Det hjelper ikke med gode arbeidsegenskaper om hunden er et nervevrak :)

Noen som har gode Terv oppdrettere å anbefale? :)

Jeg har sett på Kennel Revehiet og Kennel Kvina...

For meg så ser det ut som at terv er mer enn nok for deg :)

Som Belgerpia og sier, så er det vanskligere å finne bra maller, enn å finne en bra terv. Får du en dårlig malle, kan du få en farlig hund, får du en dårlig terv, så har du bare "en hund".

Jeg har svart i mange malletråder før, så hvis du søker litt så finner du nok endel. Er det annet du lurer på, så er det bare å spørre :)

Når det kommer til utstilling av malle så er det ikke så lett. Det er litt "flaks" om bruksmallene blir fine (og utstillingsmallene ville jeg i hvert fall ikke hatt...) :)

Ser at du har sett på oppdrettere, jeg ville tatt kontakt med Belgerpia ang. dette. Det står mye fint på hjemmesider som ikke stemmer i det hele tatt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
For meg så ser det ut som at terv er mer enn nok for deg :) Som Belgerpia og sier, så er det vanskligere å finne bra maller, enn å finne en bra terv. Får du en dårlig malle, kan du få en farlig hund, får du en dårlig terv, så har du bare "en hund". Jeg har svart i mange malletråder før, så hvis du søker litt så finner du nok endel. Er det annet du lurer på, så er det bare å spørre :) Når det kommer til utstilling av malle så er det ikke så lett. Det er litt "flaks" om bruksmallene blir fine (og utstillingsmallene ville jeg i hvert fall ikke hatt...) :) Ser at du har sett på oppdrettere, jeg ville tatt kontakt med Belgerpia ang. dette. Det står mye fint på hjemmesider som ikke stemmer i det hele tatt :)
Enig. Og en kommentar til utstillingsmalle. Av de utstillingsmallene jeg har kjent (ikke fryktelig mange, for det er ikke mange av dem i Norge), så har alle vært dårligere brukshunder enn en hvilken som helst terv. De har også hatt litt så som så gemytt med bl.a. usikkerhet (selv om han jeg har trent litt med i det siste har utvikla seg til å bli bra både gemyttmessig og så langt jeg har sett bruksmessig, etter han ble "voksen"). Nei, en terv (eller groenendael) er nok mer egna til TS :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt mange snakke om malleterv? rett og slett noen som avler på terv som stammer fra maller? og at disse ligger noe mellom mallene og terven :) en mellomting. Vet ikke om det stemmer jeg? Men det viktigste for meg akkurat nå er mentaliteten/gemyttet. At hunden ikke er et nervevrak. Det hjelper ikke med gode arbeidsegenskaper om hunden er et nervevrak :)
Etter det jeg kjenner til så er det ingen oppdrettere i Norge som bevisst avler på kun terv etter mallelinjer, men du kan selvfølgelig finne tervueren i Norge som har malinois i stamtavla si. Jeg vil ikke si at det at en terv har malleblod er et automatisk kvalitetstempel og at man ved å kjøpe en slik hund er sikret å få en bra brukshund. Det sikreste er å se på hva foreldre, besteforeldre, søsken, tidligere avkom osv. har prestert. Dette synes jeg var litt vanskelig å forklare. Jeg prøver med et eksempel. La oss si at det i et malinoiskull, der foreldrene er tjenestehunder, blir født en litt vel langhåret valp, altså en tervueren. Valpen, en hannhund registreres som tervueren og vokser opp til å bli en veldig bra brukshund. Hunden blir brukschampion og konkurrer i elite i lydighet. Denne blir paret med ei tervuerentispe som er kun utstillingshund (og familiehund), der oppdretter av denne tispa ikke har lagt noen vesentlig vekt på bruksegenskaper og hverken tispas foreldre eller søsken har blitt brukt til noe, de er kun familie og utstillingshunder hele gjengen. Hvordan blir valpene med hensyn på bruksegenskaper? Nå vet vi ikke om, eller i hvilken grad tispa har bruksegenskaper, om hun duger til noe i det hele tatt, og vi vet ingeting om slekta. Det er rimelig å anta at mor er vesentlig mindre egnet som brukshund enn far. Enkelte valper vil ligne på mor, enkelte vil ligne på far og noen vil kanskje bli noe midt i mellom, altså stor spredning med med hensyn på bruksegenskaper. Kjøper man hund fra et slikt kull kan man ende opp med en valp som ligner litt vel mye på mor og som ikke er noe godt brukshundemne til tross for at den er fra mallelinjer.

La oss si at denne hannhunden blir brukt på ei tispe til. Denne tispa konkurrerer i lydighet, har opprykk til klasse 3, far til tispa er godkjent redningshund (sommer), mens mor ikke har noen meritter å vise til. Enkelte av kullsøsknene til tispa brukes til noe, ene broren er på vei til å bli godkjent som redningshund, den ene søstra konkurrerer i agility, en annen bror konkurrerer i lydighet, mens de andre søsknene er kun familiehunder. Valper fra dette kullet vil mer sannsynlig være gode brukshundemner, sammenlignet med det første kullet, men det er like mye malleblod i alle valpene... Poenget mitt er: ikke se deg blind på det der med mallelinjer. Jeg tror det der kan være litt oppskrytt.

Noen som har gode Terv oppdrettere å anbefale? :)
Jeg kan anbefale Heierås kennel, se www.heieras.com. Det du ser er det du får, så får det bli opp til hver enkelt å vurdere om man liker det man ser. Endret av ELH
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Etter det jeg kjenner til så er det ingen oppdrettere i Norge som bevisst avler på kun terv etter mallelinjer, men du kan selvfølgelig finne tervueren i Norge som har malinois i stamtavla si. Jeg vil ikke si at det at en terv har malleblod er et automatisk kvalitetstempel og at man ved å kjøpe en slik hund er sikret å få en bra brukshund. Det sikreste er å se på hva foreldre, besteforeldre, søsken, tidligere avkom osv. har prestert. Dette synes jeg var litt vanskelig å forklare. Jeg prøver med et eksempel. La oss si at det i et malinoiskull, der foreldrene er tjenestehunder, blir født en litt vel langhåret valp, altså en tervueren. Valpen, en hannhund registreres som tervueren og vokser opp til å bli en veldig bra brukshund. Hunden blir brukschampion og konkurrer i elite i lydighet. Denne blir paret med ei tervuerentispe som er kun utstillingshund (og familiehund), der oppdretter av denne tispa ikke har lagt noen vesentlig vekt på bruksegenskaper og hverken tispas foreldre eller søsken har blitt brukt til noe, de er kun familie og utstillingshunder hele gjengen. Hvordan blir valpene med hensyn på bruksegenskaper? Nå vet vi ikke om, eller i hvilken grad tispa har bruksegenskaper, om hun duger til noe i det hele tatt, og vi vet ingeting om slekta. Det er rimelig å anta at mor er vesentlig mindre egnet som brukshund enn far. Enkelte valper vil ligne på mor, enkelte vil ligne på far og noen vil kanskje bli noe midt i mellom, altså stor spredning med med hensyn på bruksegenskaper. Kjøper man hund fra et slikt kull kan man ende opp med en valp som ligner litt vel mye på mor og som ikke er noe godt brukshundemne til tross for at den er fra mallelinjer. La oss si at denne hannhunden blir brukt på ei tispe til. Denne tispa konkurrerer i lydighet, har opprykk til klasse 3, far til tispa er godkjent redningshund (sommer), mens mor ikke har noen meritter å vise til. Enkelte av kullsøsknene til tispa brukes til noe, ene broren er på vei til å bli godkjent som redningshund, den ene søstra konkurrerer i agility, en annen bror konkurrerer i lydighet, mens de andre søsknene er kun familiehunder. Valper fra dette kullet vil mer sannsynlig være gode brukshundemner, sammenlignet med det første kullet, men det er like mye malleblod i alle valpene... Poenget mitt er: ikke se deg blind på det der med mallelinjer. Jeg tror det der kan være litt oppskrytt. Jeg kan anbefale Heierås kennel, se www.heieras.com. Det du ser er det du får, så får det bli opp til hver enkelt å vurdere om man liker det man ser.

Forsovet helt enig, vil bare påpeke (det selvfølgelige): At foreldrene konkurrerer i noe, selv at de kommer langt opp i klassene, trenger ikke bety at de har de egenskapene en ønsker i en god brukshund (og hva en ønsker varierer selvfølgelig). En god hundetrener kan få en middelmådig hund til toppen, mens en dårlig hundetrener ikke får en bra hund over kl 2/C. Og en hundeeier som ikke er interessert i å trene/konkurrere i det hele tatt kan ha en genetisk bra hund, selv om denne vil selvfølgelig ikke få bevist det. At en hund er høyt opp i klassene i lp/bruks er en god indikator på at dette er en bra arbeidshund, men ingen garanti. Så jeg ville sett vel så mye på egenskapene i hunden, MH, korning og å se hunden i trening/arbeid eller høre med erfarne folk som har gjort det, som å se på konkurranseresultatene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Malleterv, er ikke det sånn at det kan komme langhår i kull etter malleforeldre og disse blir registrert som terv? Jeg tror det er sånn iallefall, men hvor vanlig det er vet jeg ikke. Så kan det sikkert hende at disse blir avlet videre på, men for og beholde de genene og den arbeidslysta som mallen har så må de jo også finne en annen terv med tilsvarende drifter, ellers blir det jo vannet ut over tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forsovet helt enig, vil bare påpeke (det selvfølgelige): At foreldrene konkurrerer i noe, selv at de kommer langt opp i klassene, trenger ikke bety at de har de egenskapene en ønsker i en god brukshund (og hva en ønsker varierer selvfølgelig). En god hundetrener kan få en middelmådig hund til toppen, mens en dårlig hundetrener ikke får en bra hund over kl 2/C. Og en hundeeier som ikke er interessert i å trene/konkurrere i det hele tatt kan ha en genetisk bra hund, selv om denne vil selvfølgelig ikke få bevist det. At en hund er høyt opp i klassene i lp/bruks er en god indikator på at dette er en bra arbeidshund, men ingen garanti. Så jeg ville sett vel så mye på egenskapene i hunden, MH, korning og å se hunden i trening/arbeid eller høre med erfarne folk som har gjort det, som å se på konkurranseresultatene.

Enig i det du skriver, men hensikten med innlegget var å få frem at malleblod etter min mening kan være oppskrytt så da begrenset jeg meg til å skrive om akkurat det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Enig i det du skriver, men hensikten med innlegget var å få frem at malleblod etter min mening kan være oppskrytt så da begrenset jeg meg til å skrive om akkurat det.

Enig i at det ikke sier noe som helst at en terv har en oldefar som var malle. Eller at den alltid vil få mallens mentalitet og bruksegenskaper når den parres med en terv som ikke har de ønskede egenskapene (eller har dem i mindre grad), men du tok utgangspunkt i resultater, da må jeg få komme med et tillegg til det. Jeg mener hundens iboende egenskaper er mer viktige i avl enn resultatene. Selv om de kan gi god indikasjon. Jeg vil at foreldrene til min neste hund skal ha bevist at de kan jobbe gjennom f.eks. konkurranse, men jeg ser ikke bare på det. Å parre en terv fra bruksmallekull med en terv med helt andre egenskaper, egenskaper "i andre enden av skalaen" vil ikke være noe sjakktrekk uansett.

Hvis alt annet stemmer kunne jeg godt tenkt meg en terv med noe malle i jeg, men jeg leter ikke etter prosenter av malleblod. Det er ikke det som er målet på om du får en terv som er brukbar. Det er mange terver høyt opp i klassene i både bruks og lp som ikke har noe malle i seg (eller, alle har sikkert det om du går langt nok bakover). En helt vanlig terv fra en god kombinasjon vil passe TS sine mål og ambisjoner. Se etter oppdrettere som fokuserer på mentaltesting og som trener med og bruker hundene som avles på. Det er ikke sånn at du automatisk får en god konkurransehund ved å kjøpe malle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at det ikke sier noe som helst at en terv har en oldefar som var malle. Eller at den alltid vil få mallens mentalitet og bruksegenskaper når den parres med en terv som ikke har de ønskede egenskapene (eller har dem i mindre grad), men du tok utgangspunkt i resultater, da må jeg få komme med et tillegg til det. Jeg mener hundens iboende egenskaper er mer viktige i avl enn resultatene. Selv om de kan gi god indikasjon. Jeg vil at foreldrene til min neste hund skal ha bevist at de kan jobbe gjennom f.eks. konkurranse, men jeg ser ikke bare på det. Å parre en terv fra bruksmallekull med en terv med helt andre egenskaper, egenskaper "i andre enden av skalaen" vil ikke være noe sjakktrekk uansett.

Selvfølgelig har du lov til å komme med tillegg til innlegg. Dette er et diskusjonsforum. :twitch: Eksempelet mitt er spisset inn mot det at malinoislinjer i tervueren ikke nødvendigvis gjør hunden til en bra brukshund og har ingen rot i virkeligheten i og med at en oppdretter som fokuserer veldig sterkt på eksteriør aldri ville finne på å bruke en "stygg" terv etter malinoisforeldre på sin søte vakre tispe.

Hvis alt annet stemmer kunne jeg godt tenkt meg en terv med noe malle i jeg, men jeg leter ikke etter prosenter av malleblod. Det er ikke det som er målet på om du får en terv som er brukbar. Det er mange terver høyt opp i klassene i både bruks og lp som ikke har noe malle i seg (eller, alle har sikkert det om du går langt nok bakover). En helt vanlig terv fra en god kombinasjon vil passe TS sine mål og ambisjoner. Se etter oppdrettere som fokuserer på mentaltesting og som trener med og bruker hundene som avles på. Det er ikke sånn at du automatisk får en god konkurransehund ved å kjøpe malle.

Og der sa du det jeg prøver å si på en mye bedre måte enn meg.

edit: rettet skrivefeil

Endret av ELH
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At foreldrene konkurrerer i noe, selv at de kommer langt opp i klassene, trenger ikke bety at de har de egenskapene en ønsker i en god brukshund (og hva en ønsker varierer selvfølgelig).

I tillegg kan man jo da også se på HVORDAN hunden har kommet dit den har kommet - har ekvipasjen kommet kjapt oppover i klassene uten nevneverdig trøbbel, eller har de brukt lang tid og mange konkurranser for å nå dit de er? Så en briard som gikk en 5-6 konkurranser i apellklass (i Sverige) før den fikk et godkjent resultat, den gikk vel også noen konkurranser til før den fikk opprykket til lägre klass. Deretter gikk den faktisk 11 konkurranser i lägre før den overhodet fikk et godkjent resultat i den klassen (over en periode på 1,5-2 år). Også har man dem som bare spretter oppover i klassene uten å trenge nevneverdig trening og konkurranser - SLIKE hunder er det verdt å ta vare på :D.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg så ser det ut som at terv er mer enn nok for deg :)

Som Belgerpia og sier, så er det vanskligere å finne bra maller, enn å finne en bra terv. Får du en dårlig malle, kan du få en farlig hund, får du en dårlig terv, så har du bare "en hund".

Jeg har svart i mange malletråder før, så hvis du søker litt så finner du nok endel. Er det annet du lurer på, så er det bare å spørre :)

Når det kommer til utstilling av malle så er det ikke så lett. Det er litt "flaks" om bruksmallene blir fine (og utstillingsmallene ville jeg i hvert fall ikke hatt...) :)

Ser at du har sett på oppdrettere, jeg ville tatt kontakt med Belgerpia ang. dette. Det står mye fint på hjemmesider som ikke stemmer i det hele tatt :)

Må bare legge til at den siste linjen ikke handlet om de oppdretterne du hadde sjekket opp i. Glemte å fjerne det fra innlegget ditt, og ser at det kan misforstås.

Poenget mitt var selvsagt at "alle" med bruksraser skriver "topp bruks og familiehunder", selv om det nødvendigvis ikke er det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...