Gå til innhold
Hundesonen.no

Å beholde opprinnelige egenskaper i en rase


Recommended Posts

Skrevet

Jo, men du sender ikke en belger på gjeterprøve før du avler liksom? Am. bulldog hadde også variable arbeidsoppgaver (det hadde vel de fleste raser) så å teste de på villsvinjakt før man avler er ikke bare poengløst, men også uetisk siden det skal gjøres på en inhuman måte bare for å "teste bikkja" i et bruksområde som ikke er lovlig.

Som sagt: hunders bruksområde forandrer seg og en belger som er brukanes, har god mentalitet og ser så noenlunde bra ut er en bedre belger i dag enn en belger som gjeter og thats it. Det er ikke lengre interresant å bevare gjeteregenskapene i belgeren, men det er selvfølgelig interessant å bevare bruksegenskapene. Det er det jeg prøver å få frem her..

Æhh, jeg har ikke sagt i mot deg, jeg bare tilføyde litt. :icon_confused:

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og det jeg mener er at såkalte "show"avlede staffer fint klarer den jobben hundene på den siden gjør.

Jeg hadde en diskusjon på chatten i natt om det å beholde en rase sitt opprinnelige bruksområde/egenskaper. Det var snakk om en person som ville dra hele veien til USA for å teste om hundene hadde

Nei, jeg vil absolutt ikke at staffen skal få drive med det dem egentlig skal drive med

Skrevet

Æhh, jeg har ikke sagt i mot deg, jeg bare tilføyde litt. :icon_confused:

*ler* Jeg har ikke sagt i mot deg heller, bare utdypet hvorfor jeg er uenig med argumentene om å sende en Am. Bull på villsvinjakt for å bevare egenskapene.

Skrevet

Loke: Villsvin jakt er nå en ting, men gjeting er ikke ulovlig, så hvorfor skulle det egentlig være et problem? Kan ikke se at det hadde skadet og hadd et lite innblikk i gjeteregenskapene til hunden og tatt hensyn til det i avl..

Skrevet (endret)

Jeg synes det er viktig å beholde de opprinnelige egenskapene til en viss grad. Rasen skal passe inn i samfunnet, men det er viktig å beholde på rasepreget. De siste årene har det skjedd endringer på shibaen i Norden. De har blitt mer omgjengelige og det synes jeg er bra. Allikevel, så er det ikke noen labrador jeg har fått meg. Det var stoltheten, overlegenheten, tryggheten og det rolige temperamentet som jeg falt for, og jeg håper ikke rasen forandres så mye at dette forsvinner! Jeg håper alltid shibaen forblir en trygg og stolt rase som ikke gidder å hilse på alt og alle.

Når det kommer til bruksområdet så er shibaen opprinnelig en jakt- og vakthund. Vaktinstinktene er en av grunnene til at shibaen overlevde i Japan. Da det ble større behov for vakthunder under trøblete tider etter krigen. Vaktinstinktene er derfor en viktig del av rasens historie og jeg mener det er viktig å beholde disse instinktene til en viss grad.

Med unntak av at mange shibaer er godkjente ettersøkshunder på vilt, så er det vel lite av jaktinstinktene som er i bruk. Jeg synes det er rart at oppdrettere ikke prøver å promotere rasen mer som en jakthund. Det virker som det legges liten vekt på jaktinstinktene i avlen i Norden.

I tillegg er det pelsen, utholdenheten og fysikken. Den generelle helsen, enkle pelsen og fysikken førte også til at jeg valgte denne rasen. Det er mye pels som tåler klimaet vårt veldig godt og som ikke krever stell! Shibaen er så enkel å ha for meg som ikke liker å dilling. Den fikser seg selv. Den er enkel å ha med på tur og Kuma kan slå seg til ro hvor som helst uten å fryse. Den avslappa og aktive væremåten er bare helt fantastisk. :heart:

Jeg håper oppdretterne klarer å holde på alt det jeg mener er viktig hos shibaen i fremtiden. Rasen passer fint inn i vårt samfunn slik den er nå, så jeg ser ikke noen grunn til å endre på den.

Edit: Litt skriveleif.

Endret av :)Kine
  • Like 1
Skrevet

Loke: Villsvin jakt er nå en ting, men gjeting er ikke ulovlig, så hvorfor skulle det egentlig være et problem? Kan ikke se at det hadde skadet og hadd et lite innblikk i gjeteregenskapene til hunden og tatt hensyn til det i avl..

Men HVA er poenget med å ta hensyn til gjeteregenskaper i avl på en rase som ikke brukes til gjeting lengre? Det vil jo bare minke utvalget av avlshunder. Skal man la være å bruke belgere i avl fordi de kanskje ikke gjør en bra anleggstest på gjeting?

  • Like 1
Skrevet

Loke: Villsvin jakt er nå en ting, men gjeting er ikke ulovlig, så hvorfor skulle det egentlig være et problem? Kan ikke se at det hadde skadet og hadd et lite innblikk i gjeteregenskapene til hunden og tatt hensyn til det i avl..

På BC ja, men på belgere og scæfere feks er det helt poengløst etter mitt skjønn. Joda, noen få ønsker fortsatt å gjete med belgere, faktisk bruker de jeg solgte Lyra til enkelte av Laekenoisene sine til gjeting og gjeting er stadig et tema på Laekenoisens facebook side. Men det er mest som en kuriositet, ikke noe man anser som en egenskap å avle etter. Det er langt viktigere å avle på de egenskapene som trengs i dagens sammfunn og etter dagens bruksområde. Selvfølgelig: finner man en belger som viser gode takter i bruks, er en trivelig hund og ser så noenlunde bra ut og i tillegg gjeter så kjør på, men gjeteregenskapene bør ikke være utslagsgivende for avlsgrunnlaget.

Loke hadde faktisk gjetereinnstinktene i behold, og helt ærlig er var han ikke himla dårlig heller. Jeg har aldri sett han gjete budskap (Therese her inne har sett han gjete hester, med hell) , men han gjetet feks katter og kattunger med en imponerende presisjon og innsatsvilje. Jeg tror ikke en BC kunne gjort det bedre *flir* Han gjetet desverre også andre hunder hvis de vimset for mye.

Den egenskapen var ikke med i regnestykket når jeg - ganske så raskt - avgjorde at han aldri skulle avles på. Han hadde lav konsentrasjon, var lett lydberørt og lettstresset. Alt i alt ikke en egnet avlshund.

Skrevet

Men det er jo slik det begynner er det ikke? Hvorfor skal man da ta hensyn til gjeting på bc når den også kan gjøre det bra i lp, ag og andre ting? :icon_confused: Synes det blir litt dobbeltmoral, dessuten hadde man jo tatt hensyn til feks gjeting på belgerne, helt fra starten av (fra når de begynte og bli mer brukshund) så hadde vell ikke det nødvendigvis ført til mindre avlsgrunnlag, selv om det kanskje gjør det nå, fordi rasene er avlet litt bort fra det de opprinnelig var ment til. Og det er jo litt det som er poenget mitt. Ta feks BC, som er en gjeterhund og som fortsatt blir brukt og avlet en del for det, de kan jo fortsatt fungere i dagens samfunn, uten at man må drive med gjeting.

Og vet ikke om det var det du hintet til, men ingen egenskap bør gå over helheten.. Men det tok jeg vel som en selvfølge, uansett hva man avler.

Skrevet

Merkelig nok så høres det nesten ut på denne diskusjonen som at BC-avl og AH-avl er en positiv ting. Det er ikke det, det er ikke noe bedre å avle på ekstremiteter i mentaliteten enn det er å avle på ekstremiteter i eksteriør, det høres bare mer politisk korrekt ut.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...