Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Som nevnt tidligere, så bet Chanti av øreflippen til Nitro. Skal ærlig innrømme at min første tanke var: neeeeeiiiii, der ryker hans sjangs for å nå toppen på utstilling. *fnis* :P

Er ganske surt å ryke pga dette hvis dommeren velger den andre pga helhetsinntrykket.. Men gjort er gjort, øret er som det er.. Så da har jeg vel mindre sjangs på utstilling enn før?

Noen som har erfaring med type skader på utstilling? Sår, bit av halen borte, øreflipper borte, arr etc.

Hvor viktig er det med veterinærattest på dette? Noe dommere bryr seg om? Er det noen områder som er værre enn andre når det kommer til skader?

Skrevet

haha gamla mangler en øreflipp og ikke fått trekk for det.. ingen dommer som har oppdaget det.. men igjen, ørene hennes står til alle kanter og er veldig små fra før.. så ørene hennes er ikke bra ifra før, så en flipp mindre ødela ikke så mye mer egentlig :lol:

men kommer du borti en skikkelig streng dommer, så ja, da vil han sette deg ned ;)

Skrevet

men kommer du borti en skikkelig streng dommer, så ja, da vil han sette deg ned ;)

Jeg er ikke helt enig her. For kommer du borti en skikkelig streng dommer og du har en god hund som bemerker seg så vil han/hun se bortifra øreflippen fordi nettopp resten av hunden er så god,

  • Like 1
Skrevet

Jeg er ikke helt enig her. For kommer du borti en skikkelig streng dommer og du har en god hund som bemerker seg så vil han/hun se bortifra øreflippen fordi nettopp resten av hunden er så god,

Jo, det er sant.. Men vet også om hunder som har blitt satt nedover pga et lite arr ved ene øret..

Skrevet

Vi har en mops tispe som har ett ganske stort arr på siden etter en godarted svulst, hun har mange CK, 1 cert og noen res cert. Kun en dommer av godt over 20 utstillinger har bemerkeket arret. (som er VELDIG synlig)

  • Like 1
Skrevet

Det er klart det dersom det er tydelig skjemmende for hundens utseende så både kan og vil endel dommere trekke litt - i alle fall i en konkurransesituasjon hvor det er to like gode hunder.

Det ER en skjønnhetskonkurranse, og hvis man bare sammenligner med et Misse-show for mennesker så ser man jo logikken i dèt.

Men nei, med en vet.attest "skal" det jo ses bort ifra, og de aller færreste dommere er så dumme at de poengterer noe som åpenbart er en ervervet feil. Men det betyr ikke at de ikke bryr seg om det fordet, liksom..

Et lite arr og sånt er noe som hunder fort kan pådra seg, og på raser hvor dette er lett synlig vil dommere nok være mer tolerante, tror jeg. Jeg har opplevd dommere som holder tilbake en CK pga et navlebrokk, en manglende tann, etc - men andre dommere setter en sånn hund til både BIR og BIS.

Så tja - dersom du har en riktig flott hund vil neppe en liten manglende øreflipp gjøre store utslaget. Har du en middelmådig hund er det vanskeligere å komme unna med noe som helst..

Det er i alle fall ingen grunn til å legge utst.karriæren på hylla for! Du vil neppe høre noe som helst fra dommere om det...

Susanne

  • Like 1
Skrevet

En greyhound jeg vet om, måtte amputere en del av halen (ikke hele, kun de ytterste leddene) og hun ble så vidt jeg vet stilt på utstilling etterpå, uten at halen noen gang ble nevnt.

Skrevet

Han er jo N S UCH da, så du er i det minste ikke på certjakt :D (eller kan jo hende du er det da, i andre land). Tror ikke den lille øreflippmangelen kommer til å trekke ned, er jo bare en liten filleting, og når hårene vokser ut og litt over kommer det kanskje ikke til å synes engang :-)

Skrevet

En vet.attest bare forklarer hvorfor hunden er som den er og det er ingen regel at dommer skal hensynta denne, det velger de selv. De dømmer for dagen hvordan hunden ser ut og syntes de arr eller andre ting er skjemmende behøver de så absolutt ikke ta hensyn til en attest på hvorfor hunden har dette.

Min erfaring er at så lenge det ikke er en typisk feil bryr de seg mindre. Min Indiana mangler 8 fortenner og en hjørnetann etter en ulykke og ikke EN dommer har brydd seg om det, eller attesten, men satt henne opp omtrent hver gang :)

  • Like 1
  • 4 weeks later...
Skrevet

Jeg har stilt en hund som mangler en del av øret etter slåsskamp, han har mye pels så det synes ikke med mindre de kjenner etter, det har aldri blitt bemerket..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...