To hjem - snart valp... What to do?

[C.J]

Da jeg og kjæresten bestemte oss for å kjøpe hver vår valp fra samme kull, var vi bare gode venner... Nå, fem uker senere, er vi altså sammen, og jeg tilbringer naturligvis mye mer tid i hans hus enn i min egen leilighet. Dette skaper en aldri så liten problemstilling i forhold til valpene vi henter hjem om tre uker.

Bør jeg introdusere min valp for leiligheten, og bo der de første to-tre ukene for å gjøre den vant til stedet, selv om jeg mest sannsynlig vil tilbringe de fleste dager hos kjæresten etter hvert? Eller er det best å satse på at forholdet ikke ryker med det første ( ), og la valpen bli vant med kjærestens hus helt fra dag 1?

Jeg tenker spesielt mye på hjemme alene-treningen: det er jo enormt viktig at valpen får være på samme sted, og føle seg hjemme der, de første månedene av sitt nye liv. Ser for meg at det vil forsinke treningen, og enda verre - forvirre valpen, dersom den må forholde seg til to hjem så tidlig i livet. Samtidig er sjansen større for å få en valp som blir avhengig av kullbroren sin når de vokser opp under samme tak. Jeg er imidlertid veldig klar over den faren, og vil selvsagt sørge for at sosialisering og miljøtrening foregår uten broren til stede. Jeg SKAL ha en selvstendig og trygg hund!

Så... Har sonen noen gode råd til en litt stresset og småbekymret kommende valpeeier?

[tulip]

Jeg ville bodd hjemme ja, og satset på å få valpen trygg og knyttet til meg, ikke til sin kullbror.

Siden forholdet også er nytt, om dere enn kjenner hverandre godt fra før, så er liksom ikke valpeoppdragelse og "det var DIN valp som gjorde ditt og datt" den beste begynnelsen. Selvsagt skal dere møtes, la valpene være sammen osv, men jeg ville satt forelskelsen på "hold" noen måneder. Litt kjipt å tenke på det nå, men hva OM det blir brudd et halvt år fram i tid, og dere har to unghunder som sørger seg halvt ihjel uten sitt søsken/ mangler tryggheten som alenehund?

[HeidiK]

Hehe, så søtt at to gode venner kjøper kvalp fra same kull og så ender opp med å bli kjærestar.

Likevel har du litt av ein problemstilling, ja... Men eg syns ikkje de trenger å sette kjærligheiten på hold av den grunn. Det må kunne gå an å møtes på halvvegen uten at de som par skal "lide" for det. Men samtidig er det viktig at kvalpane heller ikkje skal lide av det. Men som tulip seier over her, er det sikkert best at du bur for det meste heime hos deg sjølv den første tiden. Men samtidig kan de vel sjølvsagt komme på besøk til kvarandre? Det vil jo ikkje kvalpane ta skade av. Og så vil de jo etter kvart sjå det an på begge kvalpane når dei er trygge på eigarane sine og begynner å bli sjølvstendige. Syns også at det er viktig at hundane får helse på andre hundar òg av og til, då innbiller eg meg ivertfall at overgangen blir lettare. Det er ivertfall min meining, men eg veit jo ikkje om eg har rett.

Lykke til med kvalp(ane)! Skal hente min første kvalp på mange år om fire veker, gledar meg massemasse.

[Guest Snusmumrikk]

Hehe så koslig! Eh og kanskje litt slitsomt når dere sitter der med to gjevngamle unghunder. Jeg tror ikke det blir noe stort problem i valpetida jeg. Bortsett fra at det selvfølgelig kan være slitsomt med to valper i hus samtidig da. Det eneste jeg ville passa veldig på er at de ikke blir for avhengig av hverandre. Pass på å bo en del hver for dere også, men jeg ser ikke noe problem med å ta med valpen og overnatte en del netter hos kjæresten. Små valper er tilpasningsdyktige, og der vil den til og med ha broren sin. Men pass på å ha den en del hjemme med bare deg, gå turer med den alene, dra på hundetrening med den alene og ikke minst; lær den å være alene hjemme i leiligheta di uten broren også. En normalt trygg og greit sammenskrudd valp vil da ikke ha noe problem med å bo sammen med eier i to leiligheter.

[:)Kine]

Jeg ville ihvertfall begynt hjemmealene-treningen i eget hus. Jeg mener absolutt ikke at det vil være noe problem med å bo to forskjellige plasser, men det kan gå utover kontakten valpen skal få med deg og at den blir vant til å "lene" seg på broren. Bare pass på så du får en bra kontakt med hunden og at det er du som er kul, ikke bare kullbroren. Gå mye turer og sosialiser på egen hånd, så kan du sikkert overnatte hos kjæresten

Edit: Poenget mitt var egentlig å se det ann. Du merker nok fort hvor lett/vanskelig det er å få bra kontakt med den når broren er der og hvor trygg/usikker den er på egenhånd.

Edit2: Så herlig forresten! Morsomt at dere har kjøpt fra det samme kullet.

Endret 16. November 2011 av :)Kine

[Tyfonia]

Dersom det var jeg som var i denne situasjonen, ville jeg hatt valpen i leiligheten min den første tiden. Dere kan jo treffes, trene og være kjærester selv om dere har kullsøsken! Men jeg ville latt valpen bli trygg på at det er hjemme hos meg den hører hjemme. Velger du og kjæresten din å flytte sammen etterhvert, vil den kunne vende seg til dette helt fint. Men selv om jeg flyttet sammen med kjæresten min, ville jeg fortsatt hatt alenetid sammen med hunden i ny og ne

Lykke til hva du enn velger å gjøre