Gå til innhold
Hundesonen.no

To hjem - snart valp... What to do?


C.J
 Share

Recommended Posts

Da jeg og kjæresten bestemte oss for å kjøpe hver vår valp fra samme kull, var vi bare gode venner... Nå, fem uker senere, er vi altså sammen, og jeg tilbringer naturligvis mye mer tid i hans hus enn i min egen leilighet. Dette skaper en aldri så liten problemstilling i forhold til valpene vi henter hjem om tre uker.

Bør jeg introdusere min valp for leiligheten, og bo der de første to-tre ukene for å gjøre den vant til stedet, selv om jeg mest sannsynlig vil tilbringe de fleste dager hos kjæresten etter hvert? Eller er det best å satse på at forholdet ikke ryker med det første ( :D ), og la valpen bli vant med kjærestens hus helt fra dag 1?

Jeg tenker spesielt mye på hjemme alene-treningen: det er jo enormt viktig at valpen får være på samme sted, og føle seg hjemme der, de første månedene av sitt nye liv. Ser for meg at det vil forsinke treningen, og enda verre - forvirre valpen, dersom den må forholde seg til to hjem så tidlig i livet. Samtidig er sjansen større for å få en valp som blir avhengig av kullbroren sin når de vokser opp under samme tak. Jeg er imidlertid veldig klar over den faren, og vil selvsagt sørge for at sosialisering og miljøtrening foregår uten broren til stede. Jeg SKAL ha en selvstendig og trygg hund!

Så... Har sonen noen gode råd til en litt stresset og småbekymret kommende valpeeier? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville bodd hjemme ja, og satset på å få valpen trygg og knyttet til meg, ikke til sin kullbror.

Siden forholdet også er nytt, om dere enn kjenner hverandre godt fra før, så er liksom ikke valpeoppdragelse og "det var DIN valp som gjorde ditt og datt" den beste begynnelsen. Selvsagt skal dere møtes, la valpene være sammen osv, men jeg ville satt forelskelsen på "hold" noen måneder. Litt kjipt å tenke på det nå, men hva OM det blir brudd et halvt år fram i tid, og dere har to unghunder som sørger seg halvt ihjel uten sitt søsken/ mangler tryggheten som alenehund?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, så søtt at to gode venner kjøper kvalp fra same kull og så ender opp med å bli kjærestar. :wub:

Likevel har du litt av ein problemstilling, ja... Men eg syns ikkje de trenger å sette kjærligheiten på hold av den grunn. Det må kunne gå an å møtes på halvvegen uten at de som par skal "lide" for det. Men samtidig er det viktig at kvalpane heller ikkje skal lide av det. Men som tulip seier over her, er det sikkert best at du bur for det meste heime hos deg sjølv den første tiden. Men samtidig kan de vel sjølvsagt komme på besøk til kvarandre? Det vil jo ikkje kvalpane ta skade av. Og så vil de jo etter kvart sjå det an på begge kvalpane når dei er trygge på eigarane sine og begynner å bli sjølvstendige. Syns også at det er viktig at hundane får helse på andre hundar òg av og til, då innbiller eg meg ivertfall at overgangen blir lettare. Det er ivertfall min meining, men eg veit jo ikkje om eg har rett.

Lykke til med kvalp(ane)! Skal hente min første kvalp på mange år om fire veker, gledar meg massemasse. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hehe så koslig! Eh og kanskje litt slitsomt når dere sitter der med to gjevngamle unghunder. Jeg tror ikke det blir noe stort problem i valpetida jeg. Bortsett fra at det selvfølgelig kan være slitsomt med to valper i hus samtidig da. Det eneste jeg ville passa veldig på er at de ikke blir for avhengig av hverandre. Pass på å bo en del hver for dere også, men jeg ser ikke noe problem med å ta med valpen og overnatte en del netter hos kjæresten. Små valper er tilpasningsdyktige, og der vil den til og med ha broren sin. Men pass på å ha den en del hjemme med bare deg, gå turer med den alene, dra på hundetrening med den alene og ikke minst; lær den å være alene hjemme i leiligheta di uten broren også. En normalt trygg og greit sammenskrudd valp vil da ikke ha noe problem med å bo sammen med eier i to leiligheter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ihvertfall begynt hjemmealene-treningen i eget hus. Jeg mener absolutt ikke at det vil være noe problem med å bo to forskjellige plasser, men det kan gå utover kontakten valpen skal få med deg og at den blir vant til å "lene" seg på broren. Bare pass på så du får en bra kontakt med hunden og at det er du som er kul, ikke bare kullbroren. Gå mye turer og sosialiser på egen hånd, så kan du sikkert overnatte hos kjæresten :)

Edit: Poenget mitt var egentlig å se det ann. Du merker nok fort hvor lett/vanskelig det er å få bra kontakt med den når broren er der og hvor trygg/usikker den er på egenhånd. :P

Edit2: Så herlig forresten! :heart: Morsomt at dere har kjøpt fra det samme kullet. :D

Endret av :)Kine
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Dersom det var jeg som var i denne situasjonen, ville jeg hatt valpen i leiligheten min den første tiden. Dere kan jo treffes, trene og være kjærester selv om dere har kullsøsken! Men jeg ville latt valpen bli trygg på at det er hjemme hos meg den hører hjemme. Velger du og kjæresten din å flytte sammen etterhvert, vil den kunne vende seg til dette helt fint. Men selv om jeg flyttet sammen med kjæresten min, ville jeg fortsatt hatt alenetid sammen med hunden i ny og ne :)

Lykke til hva du enn velger å gjøre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...