Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har fått forespørsel om å bruke hannhunden hunden min på deres tisper, da de bor langt fra Norge er den enkleste og billigste løsningen å sende sæden enn å få tispen til Norge. Da er spørsmålet mitt, er det kun mulig å tappe hannhunden på veterinærhøyskolen?

Guest Gråtass
Skrevet

Nei, det er kun "påbudt" å tappe hannhunden på nvh om du skal fryse ned sæden, skal du sende den fersk, kan en hvilken som helst vet gjøre det.

Skrevet

Nei, det er kun "påbudt" å tappe hannhunden på nvh om du skal fryse ned sæden, skal du sende den fersk, kan en hvilken som helst vet gjøre det.

Det stemmer vel ikke? Heimdal dyreklinikk i Trondheim har fasiliteter til å fryse sæd, men de lagrer det ikke.

Guest Gråtass
Skrevet

Stemmer det, kun NVH som lagrer. Det er sikkert flere som kan fryse ned, tenkte ikke på det.

Skrevet

Bare av interesse; Kan sæden sender fersk? Altså, overlever den det?

Ja, men en har jo en viss tidsgrense, som jeg er usikker på hva er. Men den bør brukes samme dag som ankomst, mener jeg. Så det krever jo mer timing og tilrettelegging.

Men en bekjent av meg, for eksempel, skulle bruke sæd på sin tispe. Veterinæren som skulle inseminere skulle tilfeldigvis holde et foredrag i byen hvor hannhunden bodde, så de møttes på flyplassen, hannhunden ble tappet og sakene deponert i egnet beholder, veterinær fløy hjem, og tispeeier møtte ham på klinikken for inseminering. Der hadde de jo flaks, ellers måtte en jo stresset med å finne en tur retur-flight til rett tidspunkt så en kan dra for å hente sæden - eventuelt få den sendt som cargo.

Skrevet

Sæd sendes enkelt både inn- og utenlands. Et hvilketsomhelst cargoselskap fikser alt som har med fly og fortolling for termosen med sæd i. Og hvis man da selv kan levere sæden på flyplassen så tar det jo ikke stort mer enn flyturen før den lander i andre enden..

Fersk sæd funker helt greit, i alle fall hvis man bruker den samme dag. Så innen Norden (kanskje hele Europa) er det i alle fall ikke noe problem å sende dit eller få tilsendt fra.

Frossen har man selvsagt lang bedre tid på (nærmest for evig, liksom).

Susanne

Skrevet

Takk for info. Greit å vite. Vi har en oppdretter som reiser helt fra Estland i helgen for å pare sin tispe med Linux, og det hadde selvsagt vært langt enklere å sende dem en pakke liksom. Men hun har ikke spurt om det, så da har ikke jeg tenkt den retningen heller...

Skrevet

Jeg har fått forespørsel om å bruke hannhunden hunden min på deres tisper, da de bor langt fra Norge er den enkleste og billigste løsningen å sende sæden enn å få tispen til Norge. Da er spørsmålet mitt, er det kun mulig å tappe hannhunden på veterinærhøyskolen?

Kan jeg spørre hvilke tisper (fra hvilke kenneler) det er snakk om? Mvh hilsen stup forelska i både Kenzo og Kodak :P
Skrevet

Takk for info. Greit å vite. Vi har en oppdretter som reiser helt fra Estland i helgen for å pare sin tispe med Linux, og det hadde selvsagt vært langt enklere å sende dem en pakke liksom. Men hun har ikke spurt om det, så da har ikke jeg tenkt den retningen heller...

Kanskje det var første drektighet for tispa? Det anbefales jo parring første gangen, og SÅ ev inseminering om parringen ikke går. For tisper som har hatt kull er det ok å bare inseminere.

Skrevet

Kanskje det var første drektighet for tispa? Det anbefales jo parring første gangen, og SÅ ev inseminering om parringen ikke går. For tisper som har hatt kull er det ok å bare inseminere.

Nei, hun har hatt et kull før, det samme har Linux, og de har begge vist at de er veldig skikket for oppgaven;) så det hadde gått fint sånn sett:)
Skrevet

Det er ikke så vanskelig å komme seg fra Estland, da. Estland er lite, det går ferge fra Tallin til Stockholm, også er det en grei kjøretur derfra til Norge. Jeg ville nok også gått for parring da, så en har flere sjanser/dager å gå på, framfor forsøksvis å få over sæden til rett tidspunkt.

Det er heller ikke alle veterinærer som er like gode på å inseminere, så det er ikke sikkert kunnskapen er tilgjengelig for esteren.

Skrevet

Det er ikke så vanskelig å komme seg fra Estland, da. Estland er lite, det går ferge fra Tallin til Stockholm, også er det en grei kjøretur derfra til Norge. Jeg ville nok også gått for parring da, så en har flere sjanser/dager å gå på, framfor forsøksvis å få over sæden til rett tidspunkt.

Det er heller ikke alle veterinærer som er like gode på å inseminere, så det er ikke sikkert kunnskapen er tilgjengelig for esteren.

Nei, det vil jo alltid være flere muligheter når man parer naturlig. Og for meg er det jo greit, jeg må bare tilpasse meg den tiden de kommer... Det er ca 17t en veg, så det er jo et stykke, men for en " så fantastisk hannhund" så er det jo greit;)
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...