Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Oppdaget nylig at min fem måneder gamle italienervalp har fått en slags knekk på haletippen. Han gjør ingen tegn til at det er vondt når jeg tar på den, er den da knekt eller er det noe som kan skje hos italienske mynder (mener å ha lest det et sted)? Bør jeg ta ham til dyrlegen?

Skrevet

Jeg ville kanskje tatt den med til dyrlegen for å finne ut om det er en haleknekk eller om den er brukket. Også fordi du kan få redusert pris på valpen fra oppdretter hvis det er haleknekk :)

Skrevet

En haleknekk er ikke et brudd, men en sammenvoksning mellom to av virvlene/leddene i halen, og kan kjennes som en ekstra tykk del på halen. Ikke alle haleknekker er like lett å kjenne, og noen får en liten "knekk" på grunn av sammenvoksingen og den lille manglende fleksibiliteten i akkurat det leddet.

Haleknekk kan være medfødt og det kan oppstå senere som skade.

Et halebrudd er en ulykkeshendelse, og oppstår selvfølgelig også som skade.

Som regel gror bruddene av seg selv, men en skal passe på å gi hunden ro slik at den ikke bruker halen for mye, og passe på at den ikke logrer mot vegger, dører og andre harde ting mens det gror. En sjelden gang blir haler gipset for å gro bedre, og en sjelden gang må en amputere fordi det ikke vil gro. Men jeg ville konsultert veterinær for sikkerhets skyld, også for å anslå om det er knekk eller brudd.

Hvorvidt du skal ha noe tilbake fra oppdretter, kommer an på om det er medfødt eller påført haleknekk. Du har vel en helseattest fra oppdretter? Der pleier en å føre opp feil og mangler på valpen, for eksempel bittfeil, testikkelmangel, navlebrokk og haleknekk.

Halebrudd er selvfølgelig ikke refusjonsgrunnlag, som beinbrudd, knekt tann, brukket klo og lus.

Skrevet

Min tispe (som jeg fikk da hun var 3 år) har haleknekk. Da det ble oppdaget da hun var liten valp.Hennes daværende eier rønget henne hos vet. Veten konkluderte med at det ikke skyldtes brudd men sammenvoksing.

I starten hadde vistnok oppdretter forsøkt å skylde på "alt annet". Men da vet. konklusjonen var klar fikk de tilbake penger.

Skrevet

Min tispe (som jeg fikk da hun var 3 år) har haleknekk. Da det ble oppdaget da hun var liten valp.Hennes daværende eier rønget henne hos vet. Veten konkluderte med at det ikke skyldtes brudd men sammenvoksing.

I starten hadde vistnok oppdretter forsøkt å skylde på "alt annet". Men da vet. konklusjonen var klar fikk de tilbake penger.

Kanskje OT, men haleknekk kan oppstå som skade, det må ikke være medfødt. Hvis det er det du sier, at det ble sagt at det måtte være medfødt, og derfor refusjonsgrunnlag.

Er det en skade, er det jo å få en veterinærattest på det, så kan hunden fremdeles stilles - skader er ikke arvelig i avl og dermed ikke et tema der.

Skrevet

Kanskje OT, men haleknekk kan oppstå som skade, det må ikke være medfødt. Hvis det er det du sier, at det ble sagt at det måtte være medfødt, og derfor refusjonsgrunnlag.

Er det en skade, er det jo å få en veterinærattest på det, så kan hunden fremdeles stilles - skader er ikke arvelig i avl og dermed ikke et tema der.

Veterinæren leste av bildene at det var medfødt.. Eierene oppdaget det kort tid etter at valpen kom i hus. Veterinæren kunne ikke si om det var fordi den hadde ligget forkjært i fosterstadiet eller om det var en "utviklingsfeil" i fosterstadiet. Eieren røntget fordi de var redd det var en skade/brudd de ikke hadde merket valpen hadde fått. I kjøpskontrakten jeg har står dette spesifisert.Samojeden har jo masse pels på halen så det synes ikke..men den kjennes godt fortsatt.. 8 år nå. Hun ble kjøpt med mulig ønske om avl og utstilling.

Det jeg prøver å si er at.. La veterinær se på det. Uansett grunn.

Skrevet

Ville nok sjekket hos vetrinær. Er ikke sikkert det er noe du trenger å gjøre noe med. I verste fall må han amputere haletippen, men så sant han ikke har vondt og det ikke utvikles sår/infeksjon så er nok ikke det nødvendig.

Virker å være utbredt på italierne, dessverre.

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...