Hvilke feil har du avlet på?

[Teserere]

Vanskelig å formulere spørsmålet slik jeg tenker, men skal prøve

Det finnes jo ingen perfekte hunder Når man velger å avle på et dyr vil det ha en eller annen form for feil, mer eller mindre grov. Man finner kanskje en partner som ikke har denne feilen, eller kanskje man tar sjansen fordi alt annet klaffer? Noen sjanser må man jo ta

Hvilke feil har din hund som du har "oversett" (i mangel på et bedre ord)?

[Guest Jonna]

Kryptokisme.

Det ligger på mine linjer, og generellt ett problem på rasen som ikke er lett å få oversikt over. Både pga det ikke registreres noen steder og noen også holder munn om det. Og pga det brått kan hoppe over en generasjon eller to.

Jeg har valgt å ikke bruke linjer som er "kjent" for å ha balla av to årsaker: Ettersom det er så utbredt på rasen så tror jeg faktisk ikke at disse importene som ikke har noen krypte avkom er helt "fri" for genet (det har også vist seg å være rett en generasjon senere feks). De har også svakheter jeg syns er mye mer hemmende for min rase.

Jeg syns annen helse byr på mer utfordring og er mer hemmende. Ikke minst syns jeg personlig at mentaltiet og arbeidskapasitet er viktigere enn om de har balla eller ikke. Så får heller valpekjøperen bestemme selv om de vil kjøpe av meg eller ikke. De får også en god avtale (syns jeg) om valpen leveres uten en eller to baller og den forblir borte til hunden er voksen (18 mnd).

[SFX]

X'en har korsbåndoperasjoner på sine linjer.

Både hannhunden hun ble parret med i fjor og hannhunden hun fikk valper med i år har det på sine linjer.

Jeg valgte å se bort fra det fordi ødelagt korsbånd ikke er en dødsårsak på berner - det går an å operere. Selvfølgelig koster det tid og penger, med rekonvalens og alt det. Men når mange dyr på linjene har blitt gamle og nådd høy levealder, var det viktigere for meg når levealder er en issue på rasen. Et operert korsbånd kan en leve med, mens kreft og nyresvikt ikke har noen kur. Jeg har derfor valgt å ta mindre hensyn til sykdommer og lidelser som ikke tar flere år fra en hund, i denne omgang.

I neste generasjon vil det kunne være viktig å gi det et større fokus igjen, så en ikke mister perspektiv og skaper seg et for stort problem. Da må noe annet nødvendigvis nedprioriteres til fordel.

[Siri]

Nå har jeg bare hatt ett valpekull, og det er 11 år siden, men den gangen valgte jeg å parre tispa mi til tross for at hun manglet en P3. Jeg visste at dette lå på linjene bakover også, da også hennes mormor manglet tilsvarende tann. Hannhunden jeg brukte kjente jeg ikke til tannstatus på linjene på, men valgte å ta sjansen siden han var den eneste hannhunden jeg umiddelbart likte av de alternativene jeg hadde funnet fram gjennom årene . Da jeg så tenkte på å parre Babs - altså en av valpene fra dette kullet - så var tenner noe jeg var mer obs på, siden Babs manglet 2 P1 og et par-tre andre av kullsøskenene også hadde mangler. Nå ble det aldri noe av den planlagte parringen - og det var kanskje like greit .

[Teserere]

Spennende å lese. Hva med eksteriøre feil?Som er litt mer åpenbart og vanskeligere "å skjule" for valpekjøper. Si at en tispe har en feil som "egentlig ikke bør avles på" (feks feil ører ift standard, dårlige vinkler osv), men ingen i tispens nærmeste slekt har feilen og ingen i hannhundens slekt? Jeg regner med det kan bli et hett tema i oppdretterverden når enkelte velger å ta slike valg?

[SFX]

Spennende å lese. Hva med eksteriøre feil?Som er litt mer åpenbart og vanskeligere "å skjule" for valpekjøper. Si at en tispe har en feil som "egentlig ikke bør avles på" (feks feil ører ift standard, dårlige vinkler osv), men ingen i tispens nærmeste slekt har feilen og ingen i hannhundens slekt? Jeg regner med det kan bli et hett tema i oppdretterverden når enkelte velger å ta slike valg?

Alle hunder har eksteriøre feil. Det er en grunnpilar i oppdrett - alle hunder har feil, og om ikke eier/oppdretter kan fortelle om noen feil, er denne enten uvitende eller løgnaktig.

Det jeg lurer på, er hva du definerer som "egentlig ikke bør avles på" - altså hvilke eksteriøre feil utover "feil ører" og "dårlige vinkler" mener du en ikke skal avle på? For i praksis avler alle på eksteriøre feil, i og med at ingen avlsdyr er perfekte.

Jeg mener ikke å være spydig, jeg er bare usikker på hvor du vil, hva du spør om. Er det en rangering av eksteriøre feil og mangler ut fra betydning og alvorlighetsgrad du ønsker?

[Teserere]

Det er jo nettopp det jeg åpner hele tråden med: ingen hunder er perfekte. Derfor har jo "alle" avlet på noen feil. Jeg er interessert i å høre hvilke feil folk har avlet på Hvorfor har man turt å ta sjansen med akkurat den feilen, og hvordan har man "veid det opp". Uff, det er jo så vanskelig å formulere det Kan jo legge til et par spørsmål: har du som oppdretter tatt en sjanse hvor du har vært usikker på resultatet, og ble resultatet som du ønsket eller ikke? Jeg er jo klar over at man som oppdretter må ta sjanser innimellom, og at man bruker timesvis på å studere stamtavler og veier opp og ned i mente

Eks: si at en rase skal ha hengeører. Så velger en å bruke en tispe med stående ører. Hvordan argumenterer oppdretter for det valget?

Edit: med "egentlig ikke bør avles på" mener jeg feil som kan være uheldige for rasen dersom de videreføres, eks svake mellomhender, trang underkjeve o.l. Evt eksteriøre feil som regnes som grove feil iflg rasestandard.

Endret 17. November 2011 av Teserere

[SiriEveline]

Det er jo nettopp det jeg åpner hele tråden med: ingen hunder er perfekte. Derfor har jo "alle" avlet på noen feil. Jeg er interessert i å høre hvilke feil folk har avlet på Hvorfor har man turt å ta sjansen med akkurat den feilen, og hvordan har man "veid det opp". Uff, det er jo så vanskelig å formulere det Kan jo legge til et par spørsmål: har du som oppdretter tatt en sjanse hvor du har vært usikker på resultatet, og ble resultatet som du ønsket eller ikke? Jeg er jo klar over at man som oppdretter må ta sjanser innimellom, og at man bruker timesvis på å studere stamtavler og veier opp og ned i mente

Eks: si at en rase skal ha hengeører. Så velger en å bruke en tispe med stående ører. Hvordan argumenterer oppdretter for det valget?

Vi jo si at det er litt sånn som min families situasjon med Chico (dersom du har vært innom tråden) der han altså mangler jaktpremiering, men har bl.a. gode egenskaper ellers og sjeldne linjer som vil tilføre genpooler mer variasjon. (sagt i korte trekk).

[Teserere]

Ja jeg leste tråden, og den tråden oppsummerer slike svar jeg er ute etter. Altså hvorfor man tar det valget

[SFX]

OK, da vet jeg ikke helt om jeg bør svare, for jeg vet jo ikke hvordan resultatet ble enda - bortsett fra for tegninger.

X'en har en feil i tegningene, da hun er hvit bak den ene munnviken, og det er uønsket. Det er derfor noe jeg må ha i bakhodet ved valg av partner, for ikke å få for hvite tegninger - samtidig som jeg mener at anatomi, konstruksjon og type er viktigere enn farger. Dog, jeg er litt selvmotsigende også, for jeg er opptatt av tegninger da de bidrar til mye av uttrykket og er en del av rasens særpreg.

Anyways, jeg har det som et punkt når jeg sjekker hannhunder.

I kullet som hannhunden jeg brukte er fra, var det ingen feiltegnede i hodet - men en søster har sokker, altså for mye hvitt på frambeina, og det kan signalisere at det er anlegg for å gi lyse tegninger på linjene.

Hannhunden fikk fem kull i Sverige (der han bor) før parring, og jeg fulgte med på disse kullene - hadde det dukket opp stygge, drastiske overtegninger hadde jeg revurdert ham. Særlig et kull fulgte jeg nøye med på, fordi mor stammer fra de samme lyse linjene som X'en er fra.

Jeg fikk tre valper - en er perfekt tegnet ved fødsel. En har en liten nakkeflekk ved fødsel, men i skrivende stund (4.5 måneder gamle) står det igjen syv hårstrå. (X'en hadde også liten nakkeflekk i valpekassa, og den ser jeg nå kun som tre hvite hår når hun er totalt nedrøytet). Den tredje ble født med halskrage, men den har blitt brutt opp til en liten nakkeflekk så langt, og vil trolig forsvinne helt når voksenpelsen er på plass.

Så jeg fikk tre korrekt tegnede valper i forhold til utstilling, og alle tre er bedre tegnet enn sin mor. Så der lyktes jeg, om en kan si det.

Men fjorten dager etter at mitt kull ble født, ble et annet kull i Norge født, hvor far var bror av hannhunden jeg brukte. Og der kom det ut en valp hvor hele ansiktet er hvitt - hele snutepartiet, fronten av skallen, rundt om helt til ørene. Mor er korrekt tegnet, far er av den mørkere varianten. Så en vet aldri, og jeg hadde nok vel så mye flaks som "dyktighet" i mitt valg. Men tegninger er i hvert fall en veldig "ærlig" og rett fram eksteriør kvalitet.

Så får framtiden vise hva resultatet ble av mine andre vurderinger hva gjelder konstruksjon og type.

Edit: Jeg glemte jo å si at tegninger regnes som det som er lettest å forbedre, sammenlignet med type og konstruksjon, altså vektlegger vi det gjerne mindre og det var ingen stor bekymring da jeg gjorde den kombinasjonen - men jeg hadde det i bakhodet da jeg så på valpebilder av hans nyfødte som kom til verden mens jeg ventet på løpetid.

Det er lett å henge seg opp i "perfekte" tegninger - men når perfekt tegnede hunder kan få "freaks" på tegninger, og feiltegnede kan få perfekt tegnede, er det ikke så lett. En må bare se på tendensene i linjene bredt og vidt, og finne ut hvor ens egne grenser går. Jeg synes for eksempel det er bedre med for mye hvitt i hodet (det gir et bredere hode og mildere uttrykk) enn for mye hvitt på labbene - sistnevnte forstyrrer meg personlig mer, selv om begge er feil i henhold til rasebeskrivelse.