Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg møtte en helt nydelig hund idag på jobb som oppførte seg litt rart. Har møtt denne en gang som valp og da så det ut som den var enten døv eller blind pga den skakket hodet veldig til siden når jeg snakket med den. Det er ikke sånn vanlig skakking som hunder gjør når de hører en spesiell lyd eller er nysgjerrig, men den vred hodet nesten halvveis rundt.

Dette gjorde den da jeg kom idag også ,og da sa eieren at den hadde vannhode. Jeg har jo hørt om dette før, men trodde de ble avlivet da eller døde av det?

Noen som vet mer om vannhode på hund? Noe som de kan leve med? Syns litt synd på hunden der den vred på hodet sånn, men det var helt nydelig skjønn (har en svakhet for "handikappete" hunder :P )

Skrevet

Trodde ikke hunder kunne leve med det... Vet om en som fikk et staffekull i år hvor en av valpene hadde vannhode. Den ble avlivet.

Her er en link http://www.hundsport.se/redaktionellt/veterinaren_mapp/diagnos_vattenskalle.html

Klipp og lim fra et annet forum:

"Saxat om vattenskalle från Skk Anomalex

Hydrocefalus eller vattenskalle är den vanligaste utvecklingsrubbningen

i hjärnan. En ansamling av vätska i hjärnans kamrar trycker på hjärnan

så att hjärnsubstansen förtvinar. Den vanligaste formen drabbar valpar

av brakycefala (kortskalliga) raser. En valp med hydrocefalus är ofta

mentalt avtrubbad och har inlärningsproblem. Den kan utföra

tvångsrörelser som kan övergå i koordinationsproblem och kramper.

Onormal ögonställning, oregelbunden pupillstorlek och synstörningar är

vanliga symtom. Andra vanliga yttre symtom är kupolformigt skalltak,

högt stop och öppna fontaneller.

Enligt utländska uppgifter förekommer hydrocefalus särskilt hos

amerikansk cocker spaniel, bostonterrier, chihuahua, engelsk bulldog,

malteser, silky terrier och yorkshireterrier.

Av de hundar som får diagnosen hydrocefalus är 70 proc. av rasen Chihuahua. I en studie som omfattade 564 fall av hydrocefalus

fastställde man att 11 raser var särskilt utsatta. Förutom de redan

nämnda gällde det även cairnterrier, dvärgpudel, dvärgspets, mops och

pekingese.

Beskrivningar av speciella typer av familjärt förekommande hydrocefalus

finns också. En engelsk undersökning redovisar 14 besläktade valpar och

unghundar av rasen bullmastiff som drabbades av lillhjärneataxi och

hydrocefalus. Arvsgången för denna, för bullmastiff speciella, anomali

misstänks vara autosomal recessiv.

Hydrocefalus behöver inte vara medfödd och behöver inte heller debutera

under första levnadsåret, även om det är det mest vanliga. Vid så

kallad kompenserad hydrocefalus kan symtomen debutera i vuxen ålder.

Äldre hundar med kompenserad hydrocefalus har normal skallform.

Många olika missbildningar i centrala nervsystemet kan orsaka

hydrocefalus. De genetiska mekanismerna är heterogena. Äldre teorier om

recessiv arvsgång ersätts idag av förslag om polygen arvsgång och en

direkt predisposition för brakycefal skallform.

Sjukdomen kan även vara förvärvad, till exempel efter hjärnhinneinflammation eller skallskada."

Skrevet

*klipp klipp*

Av de hundar som får diagnosen hydrocefalus är 70 proc. av rasen Chihuahua. I en studie som omfattade 564 fall av hydrocefalus

fastställde man att 11 raser var särskilt utsatta. Förutom de redan

nämnda gällde det även cairnterrier, dvärgpudel, dvärgspets, mops och

pekingese.

:o Takk for info, dette var noe jeg overhode ikke var klar over!

  • 7 months later...
Skrevet

Valpen min har vannhode, han var 3 Mnd når jeg fikk han å dyrlegen trodde det var epilepsi men det var det ikke. Så nå har han gått på epilepsi medisin i 3 Mnd og fikk vite det i dag at det var vannhode. Stakkar hunden er nesten ikke 7 Mnd enda engang, han ble 6 Mnd den 25 mai...

Skrevet

Valpen min har vannhode, han var 3 Mnd når jeg fikk han å dyrlegen trodde det var epilepsi men det var det ikke. Så nå har han gått på epilepsi medisin i 3 Mnd og fikk vite det i dag at det var vannhode. Stakkar hunden er nesten ikke 7 Mnd enda engang, han ble 6 Mnd den 25 mai...

Uff, hva sa dyrlegen om mulighetene til valpen?

Skrevet

Lurer på om jeg har hørt at det går ann å "drenere" hodet. Men dette er ingen permanent løsning da det vil komme tilbake og man må gjennta dette resten av hundens liv.

Guest Yellow
Skrevet

Hmm. Vet om en som har barn som har vannhode, og det barnet er jo ikke frisk og sliter mye, men er vel sikkert forskjellig hvor mye plager som følger med dette? Dette barnet er 5 år+, men ser ut som et lite barn, kan ikke pate eller gå osv., men er kanskje noe annet som feiler han i tillegg etter hva jeg vet, men han utvikler seg rett og slett ikke normalt, og hun har fortalt at dette er grunnet han har vannhode, noe man også tydelig kan se på hodeformen. Og han er mye inn på sykehus.

Er det så ille med hunder, unner jeg ikke det i et hundeliv akkurat.

Skrevet

Lurer på om jeg har hørt at det går ann å "drenere" hodet. Men dette er ingen permanent løsning da det vil komme tilbake og man må gjennta dette resten av hundens liv.

Når vi utredet Fanta var vannhode noe av det som det var mest snakk om. Da fikk vi beskjed om at valper som er født med dette ikke overlever (de fleste dør innen få dager) men at de kan overleve med behandling om det dukker opp når de er eldre. Nå skal det sies at dette er en dyrlege jeg egentlig ikke er veldig begeistret for og som sier mye rart. :icon_confused:

Skrevet

Når vi utredet Fanta var vannhode noe av det som det var mest snakk om. Da fikk vi beskjed om at valper som er født med dette ikke overlever (de fleste dør innen få dager) men at de kan overleve med behandling om det dukker opp når de er eldre. Nå skal det sies at dette er en dyrlege jeg egentlig ikke er veldig begeistret for og som sier mye rart. :icon_confused:

Hm. Nei jeg vet ikke. Og husker ikke alder på hunden i det tilfellet jeg hørte/så. Jeg ville nok avlivet uansett, for det kan da umulig være godt å leve med.
Skrevet

Vet om minst en hund som har fått konstatert vannhode. Den ene lever et "normalt" liv, men jeg aner ikke om det er noe særlig godt for den. Denne hunden er vel ca to år, en liten chimiks.

Skrevet

Ved vannhode vil væsken i hjernehinnen (?) ikke ha naturlig drenasje og vil stadig trykke hjernen mer sammen og hodet vil "vokse". Hjernen vil også bli stadig mer skadet og man vil til slutt dø. Blir det lagt inn dren umiddelbart (jeg har bare hørt om medfødt vannhode), kan man vokse opp aldteles funksjonsfrisk, eller med minimale skader på hjernen.Dette er jo mennesker.

Men hunder med denne diagnosen? Hm. I mitt hode ville det beste være å ta livet av dem. Toppen av menneskliggjøring er vel å legge inn dren, bekoste store operasjoner og oppfølging i alle år, når disse resursene kan brukes på hunder som i utgangspnktet er friske.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...