Gå til innhold
Hundesonen.no

Når kan vi starte å lære valpen å vere åleine?


HeidiK
 Share

Recommended Posts

Har også hørt om hunder som har satt fast potene sine i sprinklene på stålbur så pga det kjøpte jeg ikke stålbur, men et lukket bur til flytransport ol. Er kun gitter forran og høyt oppe på hver side (og i plast med unntak av døren forran).

Da skal jeg lukke munnen min ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hm.. Hva gjør dere med valpen når dere er hjemme da? Får den alltid være der dere er? Og følge etter dere når dere går fra f.eks stua til kjøkkenet og tilbake? Hvis den får/gjør det så er jo det et fint sted å starte vil jeg tro :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

han rusler rundt som han vil siden leiligheten bare er 60 kvm, men han er ikke alltid der vi er. Han tar seg ofte en tur til andre rom og finner på noe der mens vi er i stuen. Vi lukker også døren til badet når vi er der. Ellers har vi kun soveromsdør og den er stort sett alltid åpen. Kan begynne å gå inn der også og lukke døren etter meg kanskje. Har gjort det noen få ganger og da har han begynt å pipe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det jeg mente var jo om han fikk gjøre som han vil :P Og det gjør han jo ;) Så det jeg ville begynt med er å bestemme at han skal være et sted. Trenger ikke være et annet rom heller i første omgang, men en valpegrind feks på andre siden av rommet, som du bestemmer at han skal være i. Deretter flytte han til et annet rom etterhvert som han blir trygg osv ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja får prøve litt på det, men må jo ut av og til også for å feks gå i butikken, søpla osv. I dag gikk jeg for å handle mens kjæresten var hjemme og til og med da sto han ved døra og hylte.. Er jo ganske ille da tenker jeg. Skjønner ikke hvorfor han er blitt sånn. Han har alltid vært mammadalt og mest knyttet til meg, men tidligere har han falt til ro etter noen minutter.. nå er han mer lik hysterisk i det jeg lukker døren :( Og han ligger ved døren og venter på meg hver gang jeg ikke er hjemme og det er kjæresten som passer ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

han var ikke i buret i går når jeg gikk på butikken. Han er av og til i buret og av og til løs slik at han ikke skal knytte buret på dagtid med at jeg går fra ham. Hvor lenge er det vanlig at valpene hyler slik? Er det noe de vokser av seg eller vil det bare gi seg over tid? Isåfall hvor lang tid? Noen som har erfaring med det jeg opplever?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mumriken, det virker jo som om valpen holder på å utvikle hypertilknytning til deg, dvs at ingenting i verden betyr noe bortsett fra deg.

Jeg ville sluttet å ha ham i sofa, seng, la han følge etter osv. Kan kjæresten din begynne å trene/leke litt med ham, og gi ham mat? Og ikke LA han ligge ved døra og sture etter deg, for da fokusrere han jo på at du er borte, istedenfor at kjæresten din/noen ER der med ham.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med tulip, og dette er nok noe du må jobbe med, for det er ikke sikkert dette går over av seg selv. Kjæresten din bør ihvertfall ikke la han ligge å sutre etter deg hvis han er hjemme og kan gjøre noe med det. Hm, jeg tror at hvis du jobber med disse tingene, og jobber med å vise han at du bestemmer når dere skal være sammen osv, så kan det være at problemet med å hyle når man er alene forsvinner :) Så tren på det. "Nå skal valp være her mens jeg går rundt" "...mens jeg sitter her i ro" "...være sammen med meg" osv osv

Håper det funker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Au da.. det må jeg jo forhindre! Valpen får ikke ligge i sofa eller seng helt enda så han ligger på teppet inntil føttene våre eller midt på gulvet når han slapper av. Akkurat nå er jeg student og hjemme med valpen hele dagen. Når jeg jobber er han hos foreldrene mine, venner eller er med på jobb hvis ikke kjæresten er hjemme og kan passe ham. Han har vært en del på besøk hos andre uten meg og det virker som om det går fint. Han er min hund da og kjærsten gjør ikke noe med ham, så får nesten høre om ikke han kan lufte valpen av og til, gi mat etc.

Når jeg lukker døren etter meg til ett annet rom eller setter valpen på ett annet rom så går det helt fint. Han har være alene i 30-40 minutter på soverommet og han lagde ikke en lyd. Tror han sov. Jeg kunne lydløst snike meg ut i søpla da uten at han pep.

Problemet kommer når jeg går ut utgangsdøren og han ser/hører det. Da kommer han ilende bort med en gang.

Jeg skal prøve å øke tiden han er alene på soverommet med buret sitt slik at han kan være der da og kanskje begynne å gå fra ham mens han er der?

Også skal jeg slutte å la han følge etter meg så mye og sove oppå føttene mine :P Og kanskje flytte buret ut til stuen slik at han kan sove der om natten? Til nå har han sovet i buret inntil sengen min.

Hååååper veldig han ikke får separasjonsangst for må som sakt ut i jobb 100% fom. 2 januar og da må han desverre bli hjemme.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville også gått ut og inn utgangsdøra mange ganger, siden det er det han reagerer spesielt på.Ikke bli ute lenge nok til at han rekker å begynne å pipe eller noe som helst. Gå ut og inn igjen med en gang, og gjenta ofte. Gjør det at det går i utgangsdøra til en helt ordinær ting på linje med at du går på do. Ikke sett ham i bur eller gjør noe spesielt med ham, la han ligge der han ligger og kommer han etter så ser han jo at du kommer inn igjen med en gang. Han gidder neppe følge etter deg hvis du lar det skje ofte nok. Ignorer ham både når du går ut og inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til de som er interessert i trening mot seperasjonsangst fant jeg to veldig fine artikler:

http://www.petplace.com/article-printer-friendly.aspx?id=1895

http://storelabben.com/index.php/1260013

Disse kan sikkert være nyttig både for hunder som har utviklet seperasjonesangst og for trening av valper som skal lære seg å være hjemme alene :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

jeg har tatt 8-10 uker permisjon med begge mine valper... Første uka lot jeg dem falle til ro, man passet på å gå inn og ut med søppla, gå på do og kjeller alene osv...

Så etterhvert 1 min, 2min, 3 min osv...

Vi merket fort at det var noe rart med blandingsen, hun var helt hysterisk om vi var borte litt..og da kan jeg love dere at det ikke bare var å overse klynkinga.... fant fort ut at resten av valpe flokken slet med det samme.... Så det var altså en hund med sterk genetisk seperasjonsangst.... jeg har jobbet og jobbet ooog jobbet med denne lidelsen i 1.5 år nå sammen med adferdsterapaut og dyrlege, og hun kan nå endelig være alene hjemme :bananas: Vi trodde vi var nødt til å omplassere jenta vår.

Den neste valpen som er 7 mnd nå, gikk alene treningen som en lek.... han koser seg alene...

Mitt tips, er å gi hunden noe digg rett før man går...gjerne noe den bruker lang tid på å spise...det er de 30 første minuttene som er de mest "kritiske" + at hunden lærer fobinde det at mor går med noe litt mer positivt...

Her gir jeg kong fyllt med V&H som har ligget en natt i fryser :twitch:

Lykke til :jump:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...