Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Poenget er vel at det er alltids noe som kan dukke opp senere. Skal man være garantert at bikkja holder seg frisk hele sitt liv, så får man bare brukt bikkjer som er døde, forhåpentligvis av alderdom.

Ta f.eks alaska huskyen jeg hadde. Han fikk problemer med prostata i en alder av 8-9 år (han ble kastrert for dette som 9 åring). Dinamor har jeg alt nevnt, problemer med nyrene og utviklet katarakt som 7 åring. Ei tispe jeg veit om, utviklet skuddredsel som godt voksen (nei, jeg mente ikke Dina nå, men det gjelder forøvrig for henne også). Faren til AH'en fikk skjellet-kreft som 7 åring. En hund fikk epilepsi som 5 åring. En tispe fikk en øyesykdom (husker ikke hva den heter) og måtte operere ut et øye og ble blind på det andre som 8 åring. Osv..

Å velge avlsdyr er alltid et sjansespill, så hvor lenge skal man vente da? Hvor gamle er de når de er gamle nok til at man veit, liksom?

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Med argumentene som fremkommer her så er vi ikke langt unna noe en veldig kjent oppdretter sa engang. Man skulle la alle hanner vokse opp, fryse ned sæd, meriteres, helsesjekkes etter alle kunstens re

Kan ikke slike tilfeller rapporteres til NKK? I siste Hundesport tok de opp en rekke tilfeller hvor de hadde gått inn med avlsforbud, advarsler, registreringsforbud ++ pga alderen på avlsdyrene. Gr

Jo, jeg er enig i at det er et dårlig eksempel. Men i dag kunne jeg ikke ha stått for det valget jeg gjorde da (knotete setning, men jeg håper du skjønner hva jeg mener). At han hadde kvaliteter som j

Skrevet

Og tanken er at "alt hjelper", når det kommer til alder. Vi er åpenbart fundamentalt uenige. Spent på om jeg får en åpenbaring om jeg noen gang blir oppdretter som gjør at jeg firer på kravene. Håper ikke det.

  • Like 1
Skrevet (endret)

Og tanken er at "alt hjelper", når det kommer til alder. Vi er åpenbart fundamentalt uenige. Spent på om jeg får en åpenbaring om jeg noen gang blir oppdretter som gjør at jeg firer på kravene. Håper ikke det.

Vi er ikke "åpenbart uenig" nei, men av alle faktorene som spiller inn når man velger avlsdyr, så er jeg litt usikker på hvor jeg setter alder hen. Ideelt sett så bør hannen være gammel nok til at det ikke kommer noen overraskelser ihh til helse og mentalitet, han burde hatt noen kull, og avkommene hans burde være gamle nok til at de har blitt sjekket når det kommer til helse og mentalitet. I praksis, nå som jeg har leita etter hannhund til tispeskinnet mitt i 3 år, så har som sagt endt opp med hanner som enten er døde eller ganske unge.

Av egne kjøpte valper, har to av fedrene vært 5 år, de to andre fedrene har vært 9 år eller eldre (mener jeg å huske, godt voksne gutter ihvertfall). Det har vært like mange overraskelser etter de gamle gutta, som det har vært av de som "bare" har vært voksne.

EDIT: Av 4 innkjøpte valper, har var Dina den yngste moren med sine 3.5 år, Gubbelille sin mamma var den eldste med sine 8 år. Bare for å ta med tispene også.

EDIT2: Måtte legge til et ord og sånt :P

Endret av 2ne
Skrevet

Det kan ikke være så lett å være hannhundeier heller, med alle kravene som stilles. Og selvfølgelig er det slik i oppdretterverdenen at det er hannhunden som gir de blå øynene, de steile skuldrene, de dårlige hoftene og all allergien. Det er aldri tispa eller kombinasjonen.

Og noen må jo bruke en hannhund først også, selv om en ønsker at den har voksne avkom som kan bære vitnesbyrd om hva hannen kan tenkes å gi. Og om sønnene ble så bra, så burde jo de være aktuelle å bruke i avl i stedet?

Skrevet

F.eks. en jakthund: om den har arbeidsviljen/instiktene i orden er jo det viktige - ikke hva det står på papiret. Så dersom man VET at hunden er en knallgod jakthund, er det selvsagt ikke noe i veien for å bruke den selv om eieren ikke har det "pøkk" interesse for jaktprøver og gidder ikke stille på dem? Men noen vil sikkert bombastisk påstå at en jakthund uten jaktprøvepremiering er ikke noen god avlshund og burde ikke vært lov til å brukes i avl.

Men hvem som helst kan si at hunden dems er god til å jakte, uten at det er mer enn "Ok". Jeg synes ikke man bør avle på en Ok jakthund. Skal man få på papiret at hunden er god, hvor det vil dømmes rettferdig, så må man gå på jaktprøver. Jeg synes ikke man bør avle på jakthunder uten at dem har jaktpremieringer å vise til(med unntak hvor det er vorsteh til trekk osv.). Det er min mening! Og hvorfor skulle ikke en eier ville gå på prøver om hunden var "knallgod"? Det skjønner ikke jeg. Kunne ikke personen gått på EN prøve, og vist at hunden var god? Enn å ikke gå på en prøve og si at hunden er god, men det er noe ingen egentlig vet.. Jeg hadde aldri kjøpt jakthund til jakt og prøver uten at foreldrene hadde premieringer på jaktprøver :)

  • Like 1
Skrevet

Men hvem som helst kan si at hunden dems er god til å jakte, uten at det er mer enn "Ok". Jeg synes ikke man bør avle på en Ok jakthund. Skal man få på papiret at hunden er god, hvor det vil dømmes rettferdig, så må man gå på jaktprøver. Jeg synes ikke man bør avle på jakthunder uten at dem har jaktpremieringer å vise til(med unntak hvor det er vorsteh til trekk osv.). Det er min mening! Og hvorfor skulle ikke en eier ville gå på prøver om hunden var "knallgod"? Det skjønner ikke jeg. Kunne ikke personen gått på EN prøve, og vist at hunden var god? Enn å ikke gå på en prøve og si at hunden er god, men det er noe ingen egentlig vet.. Jeg hadde aldri kjøpt jakthund til jakt og prøver uten at foreldrene hadde premieringer på jaktprøver :)

Men hvorfor er det så viktig at hunden viser hva han har, når det er like viktig hva foreldrene og linjene bakover har? Hvis begge foreldre er topp premierte, besteforeldre har gjort det bra osv., hvilken rolle spiller det da at bikkja di går og gjemmer seg om den ser en rype?

Skrevet

Men hvorfor er det så viktig at hunden viser hva han har, når det er like viktig hva foreldrene og linjene bakover har? Hvis begge foreldre er topp premierte, besteforeldre har gjort det bra osv., hvilken rolle spiller det da at bikkja di går og gjemmer seg om den ser en rype?

Ville du avlet hunder til jakt om din hund "går og gjemmer seg om den ser en rype"? Det ville ikke jeg. Det er nok av gode jakthunder å avle på.

Skrevet

Ville du avlet hunder til jakt om din hund "går og gjemmer seg om den ser en rype"? Det ville ikke jeg. Det er nok av gode jakthunder å avle på.

Neida, JEG ville ikke det. Men selv om din hund ikke gjør det bra, så ligger det jo i linjene. Det er vel det samme som om man avler på en hund med HD C hvor søsken, foreldre og besteforeldre er fri? Det kan være et avvik fra genene eller noe som har forårsaket det. På samme måte mener en del at det ikke gjør noe å avle på unge hunder som ikke har utviklet seg ferdig enda, så lenge linjene er gode og hunden lover bra.

Skrevet

Jeg har ikke all verdens erfaring med avl men har jo noen tanker likevel.

Selv ville jeg ikke brukt en hannhund som ikke har vist noe, hverken på jakt eller utstilling. Hunden måtte nødvendigvis ikke vært premiert men ihvertfal stilt på prøve og evt vært på trening/jakt med den, slik at jeg selv har sett hunden.

Men i utgangspunktet vil jeg at den skal være jaktpremiert. Under 1 år tror jeg hadde vært helt uaktuelt uansett. Men rundt 2 år og oppover burde vært greit.

Nå har jeg ikke tispe men en hannhund jeg håper noen vil bruke etterhvert. Som Emma er inne på, det er ikke så lett å være hanhund og skal tilfredsstille alle heller. For min egen del vil jeg også stille visse krav til evt tisper Amigo skal brukes på.

Faren til Amigo var en ung hannhund da han ble brukt, som ikke hadde vist noe som helst. Og han har ikke gjort det spesielt bra heller ette¨på..linjene er derimot veldig bra. Kullet er veldig spredt. Hannhundene er ganske bra, mens tispene er ikke noe særlig tess. Dette er jo "faren" ved å bruke en ukjent umerittert hannhund - man aner ikke hva man får. (det gjør man vel aldri ellers også).

Synes at når hannhunden er 2-4 år burde være en passelig tid til å ha noen kull, for deretter å se resultatene av disse før han evt ble benyttet noe mer. Venter man til hunden er 6-7-8 år har man kanskje ikke så mange år etterpå igjen, om resultatene fra parringen ble bra.

  • 1 month later...
Skrevet

Jeg synes det kan være lurt å la hannhunden (dersom den er interessant pga nye linjer eller andre årsaker) ha noen kull i ung alder, og så se hva det blir. 2-5 kull f.eks., litt avhengig av hvor stor rasen er, og på forskjellige tispelinjer.

Størst fremgang får man ved å bruke "siste nytt", i alle fall i teorien.

Men avkomsgransking er tross alt den sikreste metoden for å måle en hunds verdi i avl.

Men nå er det ofte sånn at man ikke får tilbudene "i ett sett", så mange velger vel å slå til om/når de får tilbudet, og blir smigret over interessen.

Men endel importer, tenker da spesielt på schäfer, kan bli "oppbrukt" på veldig kort tid, med mange kull etter seg. Litt kjedelig om det viser seg at det var noen alvorlige feil som gikk igjen. Da er en hel generasjon "rasert".....

Skrevet

Men altså, ting KAN dukke opp, vi vet hunder som utvikler epilepsi, får urinkrystaller, hjerteproblemer osv. Så selv om dette kanskje ikke er direkte vanlig på rasen så kan det jo skje. Ville man tapt noe på å vente et halvt år, år med å bruke hannen? Jo eldre hunden er jo større sjanse er det jo for at det som ligger skjult vil komme frem? Er jo lett å se på noah og willy som har fine kull med flotte hofte og albustatistikker som flotte representanter for at det ikke er noe problem å bruke unge hanner. Men hva om willy hadde segnet om på toårsdagen av arvelig hjertesvikt? Helt hypotetisk, selvsagt, men hadde du likevel sittet med god følelse ovenfor kullene? Eller ville du drøyet litt lenger med en annen hanhund?

Det kan alltid dukke opp noe, uansett alder. Jeg kom inn i en "stim" for endel år siden:

Malletispe som ble paret i Danmark med 9 år gammel politihund. Da valpene var 9 uker, døde han av hjertestans. 9 år er ikke noen alder å bare stupe for en belger, så det var ikke så stas.

-Groenendaeltispe som ble importer ferdig paret med en 7 år gammel avlsmatador. Det ble hans siste kull, han fikk kreft i milten og var avlivet før kullet var leveringsklart.

Så det kan skje enten hannen er 13 mnd. og er debutant eller 7 år og matador.

Skrevet

Det kan alltid dukke opp noe, uansett alder. Jeg kom inn i en "stim" for endel år siden:

Malletispe som ble paret i Danmark med 9 år gammel politihund. Da valpene var 9 uker, døde han av hjertestans. 9 år er ikke noen alder å bare stupe for en belger, så det var ikke så stas.

-Groenendaeltispe som ble importer ferdig paret med en 7 år gammel avlsmatador. Det ble hans siste kull, han fikk kreft i milten og var avlivet før kullet var leveringsklart.

Så det kan skje enten hannen er 13 mnd. og er debutant eller 7 år og matador.

Hjertestans på en niåring og kreft på en 7 åring er naturlige variabler, og kan ikke sammenlignes med at det skjer med hunder under tre år.

Skrevet

Like fullt et problem om det nedarves. Har sett kreft som følger linjer på både M og G,, og det er ikke alltid alderen er like høy i neste generasjon når dette slår til.

Skrevet

Like fullt et problem om det nedarves. Har sett kreft som følger linjer på både M og G,, og det er ikke alltid alderen er like høy i neste generasjon når dette slår til.

Helt sant. Dessverre er det enkelte typer kreft som er arvelig disponert, vi har det på GD også. Og det tar noen generasjoner før dette oppdages. Det tar lenger tid ved å bruke eldre hunder, men det blir også færre affiserte pga det.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...