Gå til innhold
Hundesonen.no

Miniatyrhunder - vanskelige å få rene inne, markering - avl/genetikk?


Guest 2ne
 Share

Recommended Posts

Guest Gråtass

Forsinket utvikling, utviklet skader i systemet? Fikk de e-coli av mor ved fødsel, eller fikk de det i livmora før fødsel?

De ble smittet i fødselskanalen under fødsel ja. De virker ikke forsinket i utvikling eller har skader noen av dem på noen andre områder, kun det at de er ikke husrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dere pleier å spørre om hannhunden som blir brukt i avl markerer mye eller? ALDRI falt meg inn å spørre om dovanene til hunder som blir brukt i avl!

Hm ja, spennende. 2ne: Hm, er jo interessant om det er slik, men igjen, jeg har hatt miniatyrhund, både griffon og cavalier (som tidligere gikk under miniatyrhundklubben) og var inni rasemiljøet på

Det er ikke andre ting som spiller inn når det kommer til miniatyrhunder da? Må innrømme at Jonas er den minste hunden jeg har hatt og han brukte dobbelt så lang tid som noen av de andre, men det ha

De ble smittet i fødselskanalen under fødsel ja. De virker ikke forsinket i utvikling eller har skader noen av dem på noen andre områder, kun det at de er ikke husrene.

Det kan jo være senvirkninger pga "traume" i tarm/urinblære som gjør at de er sent husrene. Iom at det gjelder hele kullet. Jeg bare tenker jeg, det høres jo logisk ut? En kraftig Giardiainfeksjon hos voksent menneske kan jo lamme tarmen i flere uker etterpå, slik at man har ingen følelse av å måtte bæsje, det bare kommer... (mhm, been there, done that)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette her er bare litt synsing fra min side,- men jeg har da et inntrykk av at noen hunder og noen raser er gjennomsnittlig mer renslige enn andre, og som dermed er mye enklere å få husrene? Oppi mitt hode høres det veldig logisk ut at det er noe genetisk der, selv om det kanskje bare er logisk i mitt hode :D

Jeg har hatt hunder jeg virkelig har måttet jobbe med for å få renslige, og som fra naturens side ikke ser ut til å bry seg stort om de labber rundt i eget tiss.

Han jeg har nå, er veldig så nøye på hvor han gjør ting, og var veldig enkel å få ren inne, med kun 2-3 dammer. Han har nå i voksen alder sine to toalettområder på tomta, og MÅ gå til en av de for å få gjort fra seg. Andre hunder jeg har hatt har mere "landa" der det har passet seg sånn, når de har vært løse på tomta.

Det er klart noe av det kan dras gjennom generasjoner via mors oppførsel og valpekasser, men som sagt, genetikk høres innmari logisk ut ;-))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå snakker du om et helserelatert problem. Å bli seint husrein er ikke nødvendigvis helserelatert? Det er ikke et issue når jeg ser etter hanner ihvertfall.

Det er ikke nødvendigvis helserelatert nei, men det kan være det. I alle fall hvis hunden viser seg å aldri bli helt husrein.

Hvorvidt man bør bruke en ung hann eller ikke avl er en litt annen diskusjon, syns jeg. Det er for det første en sak mellom tispeeier og hannhundeier, og for det andre, at noen har frustrasjonsutblåsing i akkurat nå-tråden er ikke en invitasjon til å trykke meningene våre over hodet på den stakkars eieren av den grunn.

Sant nok, men noen av oss blir frustrerte over at så unge hanner brukes i avl også - og blåser ut på det. Spesielt når man ikke vet at det ikke er et helseproblem. Men det kan man jo ta i en egen tråd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er litt usikker på om du tuller eller ikke nå, kjenner jeg. Det er forskjell på folk også når de slutter å bruke bleie, sant? Noen slutter med bleie når de er 2, andre når de er 3, og en sjeldent gang i blant seinere enn det også. Det har noe med modenhet å gjøre, blant annet. Er det helt utenkelig at det kan være sånt på hunder også, helt uten at man prøver å gjøre mennesker ut av dem av den grunn?

Jeg var kjempesikker og seriøs, men nå er jeg veldig usikker. Tror jeg skal fortsette å lese det dere andre skriver og kanskje bli enig med meg selv, etterhvert. Har aldri hørt at noen raser sliter mer med å bli renslige enn andre, før i denne tråden, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke vært bombastisk jeg, hverken på dine eller mine vegne, og hvis det blir "for dumt", så er det jo bare å prøve å forklare hva du mener bedre?

Det fremstår som du har problemer med orden "tror" og "kan" i innlegget mitt. At jeg sier at jeg trodde det var en myte at småhunder ikke ble lett renslige betyr ikke:

Allikevel så er det tydeligvis bare en myte at enkelte miniatyrhundraser sliter mer med å bli husreine enn andre, og at det stort sett er sånn at de miniatyrhundrasene det gjelder, stort sett sliter med det fordi oppdretterene har snørrogførti hunder som går på do inne, enten det er rett på gulvet, på pads eller i kattekasser. Det er den delen jeg ikke skjønner, hvorfor må det være en myte om det er sånn at det kan være genetisk betinget når bikkja blir husrein eller ikke? Hvis det skal være noe som skal tas hensyn til i avl, så må det nesten være noe som er arvbart, ikke sant? Og avler man kun på de "hingstete" hannene, testosterongutta, så KAN man få et problem med overproduksjon av hormoner.

You see?

Og at jeg (og line) skriver at det KAN være et sykdomstegn betyr ikke:

Okay, det er her jeg sliter litt. Du og Line er tydeligvis veldig opptatt av at dette må være en sykdom, hvilket jeg kan forstå med tanke på historikken deres (ikke vondt ment, så vær så snill å ikke bli fornærma).

....

Du generaliserte med å si at det er en "kjennsgjerning at småhunder ikke blir lett husrene" - derfra til å moderere deg til at det kun gjelder enkelte raser og så viser til forskjeller på groenendal vs terv. Tror ikke vi er uenige der.

Cluet i kommentarene som startet hele balubaen var at en hanhund som er ung, knappe året, om han er så gammel, som ER brukt i avl allerede, ikke er husrein. Det er stridens kjerne for min og Lines vedkommende. At det var både feil fora, tid og sted og ikke vår sak, er en heeeeelt annen sak. Vi burde ikke sagt noe, spesielt ikke dratt inn avlsbiten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke nødvendigvis helserelatert nei, men det kan være det. I alle fall hvis hunden viser seg å aldri bli helt husrein.

Det er akkurat den delen der jeg ikke helt skjønner. Du er jo tydeligvis ganske sikker på at det er et helseproblem fordi faren til den hannen diskusjonen startet over, markerer mye ute. Så da lurer jeg på, sånn oppriktig og seriøst, er det noe du spør om når du sjekker ut hanner?

Sant nok, men noen av oss blir frustrerte over at så unge hanner brukes i avl også - og blåser ut på det. Spesielt når man ikke vet at det ikke er et helseproblem. Men det kan man jo ta i en egen tråd :)

Ja, og det har jeg full forståelse for, jeg syns også at hannene burde bli voksne før de går i avl. Men at noen har en frustrasjonsutblåsing i akkurat nå-tråden, er fortsatt ikke en invitasjon for hvem som helst å mene noe om den hunden bør avles på eller ikke. Eller er det sånn at siden du skriver om dine hunder i akkurat nå-tråden, så er du åpen for andres råd og meninger vedrørende det å bruke henne i avl, enten du har bedt om de eller ikke, uavhengig av situasjonen du skriver om?

Jeg var kjempesikker og seriøs, men nå er jeg veldig usikker. Tror jeg skal fortsette å lese det dere andre skriver og kanskje bli enig med meg selv, etterhvert. Har aldri hørt at noen raser sliter mer med å bli renslige enn andre, før i denne tråden, jeg.

Det er utrolig hva man lærer på hundesonen :)

EDIT:

Du generaliserte med å si at det er en "kjennsgjerning at småhunder ikke blir lett husrene" - derfra til å moderere deg til at det kun gjelder enkelte raser og så viser til forskjeller på groenendal vs terv. Tror ikke vi er uenige der.

Beklager min upresise formulering. Det er ikke uvanlig at enkelte miniatyrhundraser er seint ute med å bli husreine, og det er kjent at det er rase/linjeforskjeller på hvor kjapt også andre raser blir husreine. Bedre?

Cluet i kommentarene som startet hele balubaen var at en hanhund som er ung, knappe året, om han er så gammel, som ER brukt i avl allerede, ikke er husrein. Det er stridens kjerne for min og Lines vedkommende. At det var både feil fora, tid og sted og ikke vår sak, er en heeeeelt annen sak. Vi burde ikke sagt noe, spesielt ikke dratt inn avlsbiten.

Cluet mitt er at det er ikke hverken din eller Lines sak hvorvidt en hund på sonen her blir brukt i avl eller ikke, så sant det ikke er snakk om deres bikkjer, og at noen nevner at de har problemer med kjøteren i sonens klagemur er neppe noen god grunn til å hoppe på vedkommende og si at dere ville blitt SURE om dere hadde kjøpt valp etter den hunden og ikke fått vite at den markerte inne når den var 11 mnd gammel.

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er akkurat den delen der jeg ikke helt skjønner. Du er jo tydeligvis ganske sikker på at det er et helseproblem fordi faren til den hannen diskusjonen startet over, markerer mye ute. Så da lurer jeg på, sånn oppriktig og seriøst, er det noe du spør om når du sjekker ut hanner?

Nope, jeg er ikke sikker på noe jeg - den som relaterte innetissingen til hundens far var oppdretter. Det var da jeg stilte spørsmål :)

Det siste spørsmålet ditt har jeg vel svart på før.

Ja, og det har jeg full forståelse for, jeg syns også at hannene burde bli voksne før de går i avl. Men at noen har en frustrasjonsutblåsing i akkurat nå-tråden, er fortsatt ikke en invitasjon for hvem som helst å mene noe om den hunden bør avles på eller ikke. Eller er det sånn at siden du skriver om dine hunder i akkurat nå-tråden, så er du åpen for andres råd og meninger vedrørende det å bruke henne i avl, enten du har bedt om de eller ikke, uavhengig av situasjonen du skriver om?

At ting utarter seg etter utblåsninger er jo ikke noe nytt fenomen her på sonen. Velkomment eller ikke, det skjer på et diskusjonsforum rett og slett. Ergo må også jeg være forberedt på at det kan skje med ting jeg ytrer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager min upresise formulering. Det er ikke uvanlig at enkelte miniatyrhundraser er seint ute med å bli husreine, og det er kjent at det er rase/linjeforskjeller på hvor kjapt også andre raser blir husreine. Bedre?

Absolutt!

Cluet mitt er at det er ikke hverken din eller Lines sak hvorvidt en hund på sonen her blir brukt i avl eller ikke, så sant det ikke er snakk om deres bikkjer, og at noen nevner at de har problemer med kjøteren i sonens klagemur er neppe noen god grunn til å hoppe på vedkommende og si at dere ville blitt SURE om dere hadde kjøpt valp etter den hunden og ikke fått vite at den markerte inne når den var 11 mnd gammel.

Og det har jeg da både sagt her og beklaget (to ganger) i akkurat nå? Så den biten er vi vel også enige i?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Unnskyldningen" med at de har mindre blære er da bare fanterier, de har da blære i proposjon til kroppen/væskeinntak, akkurat som større hunder. Faktum er at de minste rasene faktisk har lengre tarmsystem i forhold til kroppstr enn de større hundene, og burde derfor i teorien lettere bli husrene ang bæsjing iallefall, iom at de har lengre fordøyelsestid og større plass i tarmen til avføring.

Nja.. jeg er ikke helt enig.

Små hunder har høyere vedlikeholdsbehov fordi de har større overflate i forhold til volum og mister mer varme (energi), de må derfor spise og drikke forholdsmessig mer enn en større hund. I tillegg øker ikke volum i en pose proporsjonalt til størrelsen - en kube på 1*1*1cm rommer 1ml, mens en kube som er dobbelt så stor på 2*2*2cm rommer 8 ml.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er slett ikke salukien min en miniatyrhund, men må kommentere litt. Hun er ikke 100% ren to år gammel. Jeg var på et veldig bra problemhundkurs (teori) med en dyktig atferdsterapeut nylig. Fordi jeg skulle kjøre henne til flyplassen etter kurset (tok halvannen time) fikk vi snakket mye om hennes urenslighet. Hun sa at med tanke på hvor relativt få mynder det er her i landet syntes hun at hun fikk forholdsvis mange av de inn til konsultasjon nettopp pga urenslighet.

Hun mente det var genetisk. Jeg har nok vært litt uheldig mtp Lady når det gjelder at hun fortsatt kan gjøre fra seg. Men jeg har lest på nett at det ikke var helt uvanlig på rasen min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke det minste tvil om at enkelte (mange?) miniatyrhunder ER vanskeligere å få renslige enn større hunder. Om det er genetisk, mentalt eller late eiere vet jeg ikke. Men jeg vet for a fact at min lille boston har fått akkurat den samme renslighetstreningen som alle andre hunder jeg har hatt. Det koster henne likevel ikke noe som helst å tisse eller bærsje inne når jeg ikke er i nærheten. Hun også tisser hver eneste gang hun luftes (selv om det er en gang i timen), men hvis det regner kan hun knipe igjen et halvt døgn..

Bærsjingen er også litt "si som så" med. Jeg må passe på at hun "husker" å gjøre det før jeg reiser på jobb om morgenen. Hvis hun IKKE gjør det da - så gjør hun det inn..

Når jeg er hjemme på dagene (f.eks. helgen) er det ingen ulykker i det hele tatt. Og det til tross for at jeg ikke nødvendigvis lufter henne en gang i timen fordet, liksom..

Så om det er blærestørrelse, energibehov, overdreven spising/drikking, arvelig, nerver, idioteier - ja, interessant diskusjon uansett.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja.. jeg er ikke helt enig.

Små hunder har høyere vedlikeholdsbehov fordi de har større overflate i forhold til volum og mister mer varme (energi), de må derfor spise og drikke forholdsmessig mer enn en større hund. I tillegg øker ikke volum i en pose proporsjonalt til størrelsen - en kube på 1*1*1cm rommer 1ml, mens en kube som er dobbelt så stor på 2*2*2cm rommer 8 ml.

Så minier har ikke blære proposjonert for sin størrelse? Med den ekstra tarmlengden skulle de uansett hatt plass til mer avføring i forholdt til at de spiser mer (kanskje det nettopp derfor er slik forskjell?). Er det ikke mulig at de faktisk også har større blære enn større hunder?

Hun også tisser hver eneste gang hun luftes (selv om det er en gang i timen), men hvis det regner kan hun knipe igjen et halvt døgn..

Susanne

Dette beviser jo at det ikke er en fysiologisk "feil", og hun har den mentale kontrollen. Så noe annet må det jo være..

Enig med deg, dette er en int diskusjon!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...