Gå til innhold
Hundesonen.no

"Skal være reservert", "Mistenkson overfor fremmede", "Enmannshund"...


Recommended Posts

Skrevet

Men man skal likevel ikke glemme at de som gitt oss disse fantastiske rasene, ikke mener at de skal bli "leende snurrebasser". De skal være verdige og stolte. Og for meg er dette en stor mangel hos mange hunder i dag...

Jeg har litt inntrykk av at noen, ofte folk uten hund, men som har sansen for hunder, forventer at alle hunder skal oppføre seg som superglade labbiser når de hilser på dem. Ja, nesten så de blir fornærmet om hundene ikke viser noen interesse for de.

Skrevet

Jeg har litt inntrykk av at noen, ofte folk uten hund, men som har sansen for hunder, forventer at alle hunder skal oppføre seg som superglade labbiser når de hilser på dem. Ja, nesten så de blir fornærmet om hundene ikke viser noen interesse for de.

Helt enig! Hjemme kan mine godt være ville og lekne når det kommer besøk, men ute er de litt mer overlegne. De kan godt gå nesten bort, sånn akkurat nært nok til å nesten være borti, og så bare snur de eller blir stående og se helt uinteressert ut. Har ei som godt kan hoppe opp på noen som har godbiter, bare for å snu seg vekk når de byr frem...

Skrevet

Når det gjelder KOen (og vokterraser generelt, tenker jeg) er det tre elementer som utgjør en vanskelig balansegang; selvsikkerhet/mot, mistenksomhet (frykt, strengt tatt, men munner ut i aggresjon) og åpenhet mot fremmede. Om de er aldri så åpne mot fremmede hjelper det ingenting om de har for lite mot og for mye skepsis, for da vil de trekke seg raskt om noe er litt skummelt. Det samme kan man se hos de reserverte individene. Det blir heller ikke riktig å ha mye mot og åpenhet men fullstendig mangle skepsis, for da er det brått en hund som ikke reagerer i det hele tatt. Og så kan man få for mye skepsis i kombinasjon med mye mot (evt. manglende mot og en hund som føler seg svært truet) som skaper skarpe hunder.

Altså er det ikke egentlig reservertheten som er det viktigste hos KO, men nivået på skepsis og mot. At en hund i utgangspunktet er sosial kan også bidra til å minke skepsisen ved at den har mer omgang med folk og får lære at det er lite i hverdagen som er verdt å være skeptisk til.

Jeg tror Argyr er litt feig, men tør ikke å si noe sikkert siden han ikke er mentaltestet (han er forøvrig ganske snill også, veldig avmålt i reaksjonen). Feighet er en langt større feil enn at han er for sosial, en sosial KO kan fint gjøre jobben sin, en feig KO har et problem. Klart, en litt (merk: litt) feig hund er gjerne noe mindre farlig siden den heller vil trekke seg enn å gå i konfrontasjon.

Jeg har jo også en rase som skal være skeptisk mot fremmede, og tenker mye likt som deg.

Men jeg tror at når man har en slik type hund er det ekstra vitkig og ha individer som er trygge, selvsikre. Da vil lista for å reagere på ting være mye høyere enn hos en litt nervøs eller redd hund. Så jeg tror at det viktigste oppdrettere av denne type hunder gjør, er å avle på trygge stabile hunder.

Jeg mener at man bør bevare en rases egenskaper, og følge rasestandaren. Men kanskje forme rasen litt etter hva slags samfunn man lever i. Presaene her i Norge er mildere enn presaer i Spania, men de er rasetypiske fremdeles.

Og i Norge blir jo hundene miljøtrent og sosialisert fra dem er valper, og det blir dem nok ikke i Spania.

Så om man hadde tatt to valper med akkurat samme gemyttet, og en hadde vokst opp i ett miljø og blitt prega på en ting, og en annen vokst opp et annet sted og blitt prega på det motsatte, da tror jeg du vil få to ganske forkjellige hunder?

  • Like 3
Skrevet

Jeg synes man skal bevare de opprinnelige egenskapene hos de forskjellige rasene, det er jo det som gjør dem unike, og til den hunden de er, men vi trenger jo ikke overdrive og skape ekstremversjoner liksom. Det perfekte her hadde vell vært oppdrettere som er veldig nøye på hva de avler på, flink med preging av valpen fram til den flytter og nøye på hvem de selger valp til. :) Og et slags hundekurs hadde jo ikke vært og forakte faktisk, på alle hundeeiere, for og få lov til og ha hund.. Da hadde vi kanskje sluppet en del uansvarlige hundeeiere iallefall, for det er jo en stor del av problemet..

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet

Ser ikke noe negativt i å ha en reservert hund mot fremmede, som mange har sagt, betyr ikke dette at hunden nødvendigvis er redd eller sint på noen måte. Har selv en hund som elsker alle mennesker som gir han kos og finnes ikke mye reservert for fremmede (selvom han merker fort om folk er hundemennesker eller ikke). Men med fremmede hunder derimot, er han så å si alltid veldig reservert og ignorerer de som regel, med noen unntak at det blir full klaff. Han er ikke redd noen hunder eller sint på dem, bare veldig lite nysgjerrig i de fleste fremmede hunder, noe jeg synes er helt greit, men synes selvsagt det er gøy når han en sjelden gang finner skikkelig tonen med en annen som han interesserer seg for også.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...