Gå til innhold
Hundesonen.no

Totalkollaps i konkurransesituasjon


Guest Springthing
 Share

Recommended Posts

Guest Springthing

Gikk klasse 1 i dag og som sist gikk det over alle støvleskaft rævva. OK, jeg overdriver litt, men følelsen av å stå i utgangsstilling klar for lineføring med en hund som overhodet ikke tar kontakt og som du vet ikke kommer til å følge deg begynner å bli en kjip vane. Spesielt kjipt er dette når hun nå nesten uten unntak går veldig bra på trening.

Jeg har ikke greid å finne ut om det er meg, miljøet eller mangelen på forsterkere/belønning. Sikkert en kombinasjon, miljø er uten tvil en del av det, men ikke alt. Hun er et engstelig lite vesen som demper og går inn i seg selv når hun kommer i uvante situasjoner. I dag var i alle fall jeg ikke til noe særlig hjelp, bøyde meg over henne og satte blikket i henne og smattet og sto i for å oppnå kontakt igjen - og den onde sirkelen var dermed sluttet.

Jeg har mange tanker om ting jeg skal prøve ut for å se om vi kan unngå dette, men det jeg helt konkret lurer på er: når bikkja detter ut, faller tilbake og aktivt unngår kontakt i lineføring - hva gjør man egentlig? Skal jeg da bare dure på som vanlig? Heve blikket og gå som jeg alltid har gjort? Resultatet blir jo at jeg drar henne med meg, men det er kanskje bedre enn å prøve å oppnå kontakt igjen (slik jeg gjorde i dag uten nevneverdig suksess)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund kan være litt sånn, det som har hjulpet oss, er å gå tilbake i treningen og kun trene momenter. F.eks det første skrittet, der hunden får belønning for å gå kun ett skritt med full kontakt. En ting av gangen, masse morsomt belønning, ikke trene for lenge eller for mye av gangen. Det har hjulpet på min hund, hun har startet fvf og lineføring med å ramle sammen som en sekk, og bare se misshandlet ut, og moment trening har hjulpet oss. Jeg bruker klikker forresten, da er det lettere å belønne mer presist.

Sist vi gikk lp, i går, da fallt hun litt ut, tenkte som så at jeg gir litt f i om vi får trekk i karakteren pga dobbelt kommando, så jeg sa snakkes ganske enkelt litt lavt til henne og sa på plass. Det halp iallefall litt, for da glimtet hun til med en veldig fin lineføring, iallefall noen meter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Springthing

Takk for tips, som jeg absolutt skal prøve. Bruker klikker på enkeltøvelser bare, og har aldri brukt den på lineføring. Kan prøve det. Dersom hun først er med meg de første fem meterne, er som regel sjansen stor for at hun står løpet ut.

Kan jeg spørre - hvordan gikk din hund på trening? Var dette et konkurranseproblem, eller kunne din være slik på trening også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det kun lineføringen som er problemet, hvordan er de andre øvelsene?

Hvis hun kan øvelsen i mange ulike miljøer, på ulike steder og under ulike forhold - men at det er konkurransesituasjonen som setter henne ut, ville jeg gjort to ting:

For det første saumfare distriktet for uoffisielle stevner og liksomstevner, det arrangeres rundt omkring av og til, hvor en har en realistisk konkurransesituasjon med dommer og ringtau og øvelser og alt - men ofte er det lov til å belønne og leke mellom hver øvelse, slik at hundene får en positiv konkurranseopplevelse.

For det andre ville jeg, om konkurransesituasjonen er problemet, ha avtalt med dommer på forhånd at dere nuller lineføringen, også gjort alt jeg kunne for å få kontakt med hunden uten å presse og stresse den, belønnet masse underveis i øvelsen og vist henne at dette ikke er skummelt - jeg leser henne i hvert fall som en hund som synes det er litt ubehagelig, ikke en hund som gir beng og heller trenger å bli forklart at du bestemmer.

Det er i hvert fall mine tanker, om det kun er konkurransesituasjonen som er problemet - da trenger du konkurransetrening, og å få hunden ut av dårlig konkurransemønster.

Jeg har gått mange uoffisielle stevner med min hund, fordi JEG har trengt konkurransetreningen, JEG har trengt å få øvelse i å håndtere nerver, og dermed kunne bli en bedre fører og få en hund som kjenner meg igjen og vil leke med meg (= gå normal konkurranse, ikke finne på egne ting).

Men jeg har også gjort som Jatzy sier, og gått tilbake i treningen og pirket på hvert enkelt steg for å gjøre øvelsen enda mer sikker. Men da er det jo øvelsen i seg selv som ikke er bra nok og ikke generalisert. Du vet selv best hva som er problemet - er det hundens forståelse for øvelsen, eller er det konkurransesettingen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Springthing

Er det kun lineføringen som er problemet, hvordan er de andre øvelsene?

Lineføringa er verst, men egentlig henger hun på alt fram til innkallinga. Da får hun løpe, gjøre noe gøy, hun får rista av seg ubehaget virker det som, hun OG jeg lykkes (har aldri fått dårligere enn 9 på den), og deretter og inn går det mye mye bedre, men vi er aldri på høyde med det nivået vi har på trening når vi er i ringen egentlig.

Hvis hun kan øvelsen i mange ulike miljøer, på ulike steder og under ulike forhold - men at det er konkurransesituasjonen som setter henne ut, ville jeg gjort to ting:

For det første saumfare distriktet for uoffisielle stevner og liksomstevner, det arrangeres rundt omkring av og til, hvor en har en realistisk konkurransesituasjon med dommer og ringtau og øvelser og alt - men ofte er det lov til å belønne og leke mellom hver øvelse, slik at hundene får en positiv konkurranseopplevelse.

For det andre ville jeg, om konkurransesituasjonen er problemet, ha avtalt med dommer på forhånd at dere nuller lineføringen, også gjort alt jeg kunne for å få kontakt med hunden uten å presse og stresse den, belønnet masse underveis i øvelsen og vist henne at dette ikke er skummelt - jeg leser henne i hvert fall som en hund som synes det er litt ubehagelig, ikke en hund som gir beng og heller trenger å bli forklart at du bestemmer.

Veldig bra tips begge deler! Skal hive meg på det jeg finner av uoffisielle stevner nå. Det siste har jeg aldri tenkt på, men det høres egentlig genialt ut - syns dommere det er greit altså? Jeg kommer nok til å måtte hoppe og klappe litt for å få henne opp igjen? Regner med godbiter eller leker eller denslags er utelukket uansett stryking eller ikke - det kan jeg uansett ta på de uoffisielle stevnene.

Men jeg har også gjort som Jatzy sier, og gått tilbake i treningen og pirket på hvert enkelt steg for å gjøre øvelsen enda mer sikker. Men da er det jo øvelsen i seg selv som ikke er bra nok og ikke generalisert. Du vet selv best hva som er problemet - er det hundens forståelse for øvelsen, eller er det konkurransesettingen?

Det er helt klart konkurransesettingen. Men det kan uansett ikke skade å prøve å terpe kontakt i oppstarten av lineføringa i forskjellige situasjoner og gjøre den så sikker at hun nærmest går riktig inn i den på autopilot. Er starten god er mye gjort tror jeg, da kan vi komme inn i en god steam de første meterne som gir begge god selvtillit.

Skal ta med filmen fra dette (grusomme greier å sitte å se på i etterkant :) ) og vise instruktøren min og høre hva hun syns. Jeg sliter rett og slett litt med å lese min egen hund. Jeg syns det er helt tydelig at hun syns dette er ubehagelig, at dette er demping og usikkerhet, men samtidig ser jeg på filmen at hun holder halen høyt og logrer hele veien. Men det trenger kanskje ikke bety noe eller?

Takk igjen for nyttige tips!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lineføringa er verst, men egentlig henger hun på alt fram til innkallinga. Da får hun løpe, gjøre noe gøy, hun får rista av seg ubehaget virker det som, hun OG jeg lykkes (har aldri fått dårligere enn 9 på den), og deretter og inn går det mye mye bedre, men vi er aldri på høyde med det nivået vi har på trening når vi er i ringen egentlig.

Men det er klart - innkallingen er morsomt, det er action, det er sprut og fest, og da kommer humør og motivasjon opp. Utfordringen er å få hunden til å synes at de andre øvelsene er morsomme også.

Veldig bra tips begge deler! Skal hive meg på det jeg finner av uoffisielle stevner nå. Det siste har jeg aldri tenkt på, men det høres egentlig genialt ut - syns dommere det er greit altså? Jeg kommer nok til å måtte hoppe og klappe litt for å få henne opp igjen? Regner med godbiter eller leker eller denslags er utelukket uansett stryking eller ikke - det kan jeg uansett ta på de uoffisielle stevnene.

Jeg har sett det - ikke ofte, men noen ganger - at fører avtaler med dommer på forhånd, fordi de må jobbe med et konkurranseproblem. Det er jo mulig at du får lov til å bruke godbit og leker, om du for eksempel bryter konkurransen etter den øvelsen hvor belønningen kommer, slik at du ikke går resten av programmet med en hund som VET at du har leker og snop.

Dommere er forskjellig, men det er verdt forsøket.

Men ut fra det du sier lenger opp, kan det virke som om du også trenger et fokus på treningen i å gjøre de øvelsene mer morsomme, skape forventninger som hunden bærer med seg inn i konkurransen også.

Det er helt klart konkurransesettingen. Men det kan uansett ikke skade å prøve å terpe kontakt i oppstarten av lineføringa i forskjellige situasjoner og gjøre den så sikker at hun nærmest går riktig inn i den på autopilot. Er starten god er mye gjort tror jeg, da kan vi komme inn i en god steam de første meterne som gir begge god selvtillit.

Jeg slet mye med en hund som hang i lineføringen, og skjønte ikke hvorfor, for hun kunne jo gå så bra på trening. Men når jeg fikk tenkt meg om og diskutert det høyt med treningsvenner, viser det seg jo at hunden går bra når vi får gått litt, når jeg får mast litt, når jeg får lokket litt med godbit - hun er ikke med fra første stund, men henger seg på etter hvert. Mens på stevner er det ingen lokking fra min side, og da kunne hun henge hele veien fordi det var så mye annet å lukte på og titte på.

Jeg hadde derfor en runde hvor jeg trente masse på selve starten - ha hundens fulle kontakt i utgangsstilling, og om den ble brutt i det vi tok det første steget avbrøt vi, ingen belønning, og startet på nytt. Dette krever selvfølgelig at en har en god hjelper, for det der klarer en ikke å se selv om en skal gå riktig.

Ganske raskt skjønte hunden poenget, jeg satte større krav (= flere steg), og fikk dermed pirket inn en bedre start på øvelsen. Men jeg må stadig tilbake og minne hunden på at jeg forlanger oppmerksomhet og fokus fra første stund, og hele tiden. Alt fordi jeg hadde slurvet med innlæringen.

Skal ta med filmen fra dette (grusomme greier å sitte å se på i etterkant :) ) og vise instruktøren min og høre hva hun syns. Jeg sliter rett og slett litt med å lese min egen hund. Jeg syns det er helt tydelig at hun syns dette er ubehagelig, at dette er demping og usikkerhet, men samtidig ser jeg på filmen at hun holder halen høyt og logrer hele veien. Men det trenger kanskje ikke bety noe eller?

Takk igjen for nyttige tips!

Åh, ja, film er helt grusomt å se - men det er så god lærdom også å få se selv hva en gjør. Jeg hater det, men du verden så mye jeg lærer de få gangene jeg orker å bruke kameraet. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Springthing

Jeg slet mye med en hund som hang i lineføringen, og skjønte ikke hvorfor, for hun kunne jo gå så bra på trening. Men når jeg fikk tenkt meg om og diskutert det høyt med treningsvenner, viser det seg jo at hunden går bra når vi får gått litt, når jeg får mast litt, når jeg får lokket litt med godbit - hun er ikke med fra første stund, men henger seg på etter hvert. Mens på stevner er det ingen lokking fra min side, og da kunne hun henge hele veien fordi det var så mye annet å lukte på og titte på.

Jeg hadde derfor en runde hvor jeg trente masse på selve starten - ha hundens fulle kontakt i utgangsstilling, og om den ble brutt i det vi tok det første steget avbrøt vi, ingen belønning, og startet på nytt. Dette krever selvfølgelig at en har en god hjelper, for det der klarer en ikke å se selv om en skal gå riktig.

Ganske raskt skjønte hunden poenget, jeg satte større krav (= flere steg), og fikk dermed pirket inn en bedre start på øvelsen. Men jeg må stadig tilbake og minne hunden på at jeg forlanger oppmerksomhet og fokus fra første stund, og hele tiden. Alt fordi jeg hadde slurvet med innlæringen.

Dette er veldig bra innspill altså! Nå skal det sies at hun ofte starter veldig bra på trening også, men når jeg tenker nøye etter innser jeg jo at hun ofte slurver og trenger lokking og luring på nye steder.

Dette får meg jo til å tenke at dette nok også kan handle om manglende belønning - eller riktigere - overdreven belønning i treningssituasjoner. Jeg er jo bevæpna til tennene med leker og godbiter når vi trener, og det vet hun jo. Selv om hun ikke får ballen før etter tre øvelser vet hun at den kommer. I ringen vet hun at den IKKE kommer.

I dag etter at alle var ferdig gikk vi inn i ringen igjen og gikk litt for å avslutte dagen med noe positivt, jeg viste henne at jeg hadde tennisballen i lommen og pang! - der var hun helt på nett.

Veldig bra å høre fra andre som har opplevd samme greia altså. Nå skal jeg legge fra meg frustrasjon og teste ut alle disse tingene! Takk igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette får meg jo til å tenke at dette nok også kan handle om manglende belønning - eller riktigere - overdreven belønning i treningssituasjoner. Jeg er jo bevæpna til tennene med leker og godbiter når vi trener, og det vet hun jo. Selv om hun ikke får ballen før etter tre øvelser vet hun at den kommer. I ringen vet hun at den IKKE kommer.

Du kan jo også forsøke å ha belønningen tilgjengelig eksternt, dvs ikke i lomma di, men at den ligger i f eks sekken og at hunden får løpe dit for å finne belønningen sin. Dermed har du også en "hjelper" i konkurransesettingen. Du har jo stol/sekk med deg, og om hunden VET at ballen ALLTID befinner seg der, og at den etter så og så mange øvelser får løpe og ta den - på DIN tillatelse - så kan det hende hunden greier å holde oppe motivasjonen gjennom hele programmet også?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være en idé å gjøre belønningen mer uforutsigbar?

For eksempel:

Ikke belønn etter tre øvelser - noen ganger belønner du midt i øvelsen og avslutter treningen der. Varier når belønningen kommer.

Har du forsøkt ekstern belønning noe særlig? Jeg har prøvd det litt selv på noen øvelser hvor jeg vil ha baksug (stå under marsj, innkalling med stå) - men jeg har også sett ekvipasjer benytte det i trening hvor de ikke vil lære hunden at all belønning kommer fra dem, altså at de ikke vil at hunden skal forstå når eier har bulende lommer med ball og når lommene er tomme.

Målet er jo å få hunden til å jobbe fordi den har en forventning om belønning - men ikke fordi den har fått tjuvsmake på belønningen først.

Jeg tenker at en mer variert trening - og belønningssystem - vil gjøre hunden mer på alerten og mer oppmerksom.

Om du på trening har store og faste rutiner med å plukke frem fem baller og 200 gram godbiter, dandere det i ulike lommer på treningsvesten, teste hvilken ball som har mest pip og dra i snora for å se om den holder en dag til, gi hunden et par godbiter for å sjekke om den liker de i dag også, og gjør mye av dette før dere starter treningen - så skjønner jeg godt om hunden ikke synes stevner er så kult, når vi avslører at lommene er tomme, tar på oss nervefjeset, heiser skuldrene, går med stive bein og en litt småstreng stemme som sier at nåh skal vi ha moro og jakte poeng, goddamnit!

Jeg beskriver litt meg selv her, altså - jeg forsøker å ha et bedre fokus på å ha rutiner som gjør at hunden skjønner at den skal prestere, som jeg også kan bruke i en konkurransesetting. Jeg må få snudd hunden min - fra å be den pent om å jobbe med meg, til at jeg får henne til å ville jobbe med meg på eget initiativ. Selvfølgelig det også fordi det er forventning om belønning, hunder er opportunister - men jeg må ha is i magen og få henne til å prestere før hun får denne belønningen. Det har i hvert fall jeg forsøkt å jobbe med - men selvfølgelig også da legge lista så hunden faktisk kan klare, så den får belønningen, vil jobbe mer, kan belønnes mer, vil jobbe videre, også videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Springthing

Du kan jo også forsøke å ha belønningen tilgjengelig eksternt, dvs ikke i lomma di, men at den ligger i f eks sekken og at hunden får løpe dit for å finne belønningen sin. Dermed har du også en "hjelper" i konkurransesettingen. Du har jo stol/sekk med deg, og om hunden VET at ballen ALLTID befinner seg der, og at den etter så og så mange øvelser får løpe og ta den - på DIN tillatelse - så kan det hende hunden greier å holde oppe motivasjonen gjennom hele programmet også?

Ja, det har jeg tenkt litt på selv også. Men da er det sikkert ekstra viktig at hun catcher at dette også gjelder for konkurransesituasjonen. Tror jeg må få med meg treningskompisene og arrangere en "konkurranse" med dommer og kommandering der motivasjonsfaktoren ligger i sekken. Merker jeg må sette alle gode forslag på ei liste og ta med på trening i morra! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det har jeg tenkt litt på selv også. Men da er det sikkert ekstra viktig at hun catcher at dette også gjelder for konkurransesituasjonen. Tror jeg må få med meg treningskompisene og arrangere en "konkurranse" med dommer og kommandering der motivasjonsfaktoren ligger i sekken. Merker jeg må sette alle gode forslag på ei liste og ta med på trening i morra! :)

Men husk at du må trene på dette også da, det er jo fort gjort at hunden trekkes mot der belønningen befinner seg (men det er kanskje ikke så stort problem i lp-ringen - jeg dreit på draget med det på en brukskonkurranse med gamlemor. Da hadde jeg belønningen hennes liggende i sekken som stod langt utenfor banen, men da vi skulle ha fremadsending gjennom gruppe (det er vel 60 m strekning tilsammen og hunden skal gå mellom 8 og 25 m FORAN meg i rett linje) fikk hunden veldig drag mot der belønningen var og kom utenfor det som var tillatt avvik på banen hun gikk i).

Jeg har - rent bortsett fra den fremadsendingen - hatt stor "suksess" med dette på gamlemor som også var en sånn hund som falt sammen på konkurransebanen. Med belønningen i sekken ble alt mye bedre selv om hun aldri ble en stor konkurransehund. Vi greide iallefall å karre til oss en LP2-tittel fra Sverige før jeg pensjonerte henne :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Springthing

Kan det være en idé å gjøre belønningen mer uforutsigbar?

For eksempel:

Ikke belønn etter tre øvelser - noen ganger belønner du midt i øvelsen og avslutter treningen der. Varier når belønningen kommer.

Jeg varierer en god del. Ballen kan komme fire steg ut i fvf - eller to øvelser etter. Og alt innimellom.

Har du forsøkt ekstern belønning noe særlig?

Jepp. Gjør det på en del øvelser.

Om du på trening har store og faste rutiner med å plukke frem fem baller og 200 gram godbiter, dandere det i ulike lommer på treningsvesten, teste hvilken ball som har mest pip og dra i snora for å se om den holder en dag til, gi hunden et par godbiter for å sjekke om den liker de i dag også, og gjør mye av dette før dere starter treningen

Øhh.... Skyldig. :icon_redface:

- så skjønner jeg godt om hunden ikke synes stevner er så kult, når vi avslører at lommene er tomme, tar på oss nervefjeset, heiser skuldrene, går med stive bein og en litt småstreng stemme som sier at nåh skal vi ha moro og jakte poeng, goddamnit!

Herregud for et god poeng. Det er jo egentlig så innlysende - jeg fatter ikke at jeg ikke skjønner det sjøl. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud for et god poeng. Det er jo egentlig så innlysende - jeg fatter ikke at jeg ikke skjønner det sjøl. :)

Jeg bare snakker av egen erfaring, jeg har gjort så mange feil og så mange dumme ting med min første konkurransehund, så det er bare hyggelig å kunne hjelpe andre etter å ha fått masse bra hjelp av folk her inne og andre steder. Det er også alltid lettere å stå på sidelinjen og se hva andre gjør galt, enn å fikse på egne brølere ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når vi avslører at lommene er tomme, tar på oss nervefjeset, heiser skuldrene, går med stive bein og en litt småstreng stemme som sier at nåh skal vi ha moro og jakte poeng, goddamnit!

Og der har du oss i ett nøtteskall :icon_redface:

Jeg har begynt å trene inn ekstern belønning til flere øvelser, prøver å lære henne at belønningen er der --> selv om jeg ikke har noe i lommene. Problemet er at det hender hun selvbelønner litt i blant :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg spørre - hvordan gikk din hund på trening? Var dette et konkurranseproblem, eller kunne din være slik på trening også?

Hovedsakelig er hun sånn på stevner, på trening - når hun vet hun får belønning, kan hun gå som en stjerne. Nå har vi bare gått i ringen 2 ganger, så vi er jo ferske, og nærvene mine ødelegger nok mye sånn sett. Når hunden min merker at jeg er nærvøs, så blir hun usikker på hva vi egentlig skal gjøre. Jeg jobber endel med ekstern belønning, men det tar jo litt tid, da hunden min har lett for å 'besette' seg litt på leker osv, så ja. Jeg vil nok si at det ser litt ut som et konkuranse problem.

Mange flotte tips her, trengte en del tips selv jeg, det ser jeg jo nå. Så mye man ikke klarer å komme på selv !

På hundeklubben her har vi slike 'liksom stevner', men jeg er litt gæren på det, da vi ikke får lov til å belønne hunden da det skal være som et ekte stevne, bare uoffesielt. Vi har vært med på dette et par ganger, og det eneste hunden min lærte var jo at i ringen, der er det ikke noe snacks og forvente. Så jeg droppet disse treningene og trener mest på egenhånd. Litt synd egentlig, men skal nå få kranglet meg til å få belønne i ringen. Det er jo tross alt en fake-konkuranse trening.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og der har du oss i ett nøtteskall :icon_redface:

You and me both - jeg er verdensmester i å ødelegge for hunden min. På en god dag får vi opprykkssum, på en dårlig dag er vi så vidt over hundre poeng - og da tenker jeg på om jeg har en god eller dårlig dag i forhold til å styre og kontrollere nerver. Så vi må bare jobbe og jobbe med det, det er ikke gøy å stjele 50-60-70 poeng fra hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Springthing

Hvorfor ikke ha belønningen i lomma, hvis det trigger hunden? Det enkleste er ofte det beste..

Jeg hadde faktisk det denne gangen. Det funka ikke. Mulig hun har skjønt at de pølsebitene ikke kommer til å komme der inne i ringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo også forsøke å ha belønningen tilgjengelig eksternt, dvs ikke i lomma di, men at den ligger i f eks sekken og at hunden får løpe dit for å finne belønningen sin. Dermed har du også en "hjelper" i konkurransesettingen. Du har jo stol/sekk med deg, og om hunden VET at ballen ALLTID befinner seg der, og at den etter så og så mange øvelser får løpe og ta den - på DIN tillatelse - så kan det hende hunden greier å holde oppe motivasjonen gjennom hele programmet også?

Signerer det forslaget! :) Jeg gjorde slik på Cita - hun hang også langt bak og manglet motivasjon. Det var veldig effektivt, og hun elsker å løpe til sekken for å finne belønningen sin.

Har du trent mye med dommer? Jeg trener alltid hundene mine til å sitte lenge på plass mens jeg prater med en annen person, finpusser på hvor vi står (dommeren sier ofte at du skal stå "på den streken", og da må man rette seg opp flere ganger. Ikke alle hunder har trent på det), ber om kontakt flere ganger, før vi sier "vi er klar" og så går vi. Etter å ha gjort alt dette er det ikke alle hunder som fortsatt henger med og har lyst til å gå lineføring. Tren derfor på dette også, ved å f.eks stå og prate med en person mens hunden sitter på plass og så plutselig belønne hunden din. Det er ikke alltid at det er selve øvelsen som hunden faller ut av, men alt det "tullet" vi førere gjør før og etter når vi havner på konkurranse. På trening starter vi jo som oftest opp akkurat der vi vil og går akkurat når vi vil.

Jeg er heller ikke så glad i lokking, fordi jeg ofte ser at hundene blir litt mer passive av det når de havner i en situasjon de sliter med å takle. Da venter de på å få hjelp, og når den ikke kommer så faller hunden ut. Jeg ville heller ha strebet etter å belønne hunden for å frivillig ta kontakt, frivillig velge å gå på venstre fot og følge med deg i vinkler. Da tror jeg du har større sjanse for å lykkes når hunden får det vanskelig, fordi den er vandt med å arbeide på egetinitiativ og selvstendig løse problemer uten for mye hjelp fra fører (og på konk er det dessverre lite hjelp å hente fra fører).

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke ha belønningen i lomma, hvis det trigger hunden? Det enkleste er ofte det beste..

Jeg tror ikke det er lov på en konkuranse, å ha belønning i lomma, eller i ringen i det heletatt. Har faktisk hørt om dommere som har bedt ekvipasjer om å vrenge lommene, ved misstanke om skjulte belønninger, men om det stemmer vet jeg ikke. Jeg har ikke tatt sjansen på det iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Springthing

Jeg er heller ikke så glad i lokking, fordi jeg ofte ser at hundene blir litt mer passive av det når de havner i en situasjon de sliter med å takle. Da venter de på å få hjelp, og når den ikke kommer så faller hunden ut. Jeg ville heller ha strebet etter å belønne hunden for å frivillig ta kontakt, frivillig velge å gå på venstre fot og følge med deg i vinkler. Da tror jeg du har større sjanse for å lykkes når hunden får det vanskelig, fordi den er vandt med å arbeide på egetinitiativ og selvstendig løse problemer uten for mye hjelp fra fører (og på konk er det dessverre lite hjelp å hente fra fører).

Dette høres veldig fornuftig og logisk ut for meg, og det stemmer veldig godt for oss. Hun er ikke en hund som tar mye initiativ selv, og søker veldig raskt støtte hos meg når hun støter på utfordringer.

Jeg har tenkt at min oppgave da er å være en bra støtte og lede henne videre, men spørs om jeg ikke heller skal hjelpe henne til å bli mer selvstendig i disse situasjonene? Mindre mammadalt, mere tenke sjæl?

Phuh! Mye bra greier dere kommer med her altså. Mye å tenke på for en stakkars fersking. Nå koker det i tullhauet som dem sier. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

En dommer har absolutt ingen rett til å be folk vrenge lommene. Dessuten står der ingenting i reglene om at man ikke har lov å ha ting i lomma!

Det står i reglene (del 3, generell del) at du ikke har lov til å bruke godbiter, leker, klikker eller andre høyfrekvente lyder i ringen. Det er helt klart mulig å argumentere med at å ha godbiter i lomma fordi hunden ikke vil jobbe uten, er bruk av godbiter. Når du melder på og starter, godtar du reglene for konkurransen. Jeg vet om flere dommere som bruker å starte med å minde på at leker og belønning ikke er tillatt å ha med inn i ringen. Ellers er jeg helt enig i at dommer ikke har noen rett til å vrenge lommene til folk.

Da er det en bedre løsning å lære hunden at den kan få belønning selv om det ikke er fult i lommene. F.eks. ved å bruke avstands

belønning på sekken. Eller man kan bruke opp de siste godbitene når man varmer opp utenfor ringen. Ellers er det vel mye annet enn hvor belønning er plassert som er annerledes enn på trening. Du er kanskje annerledes? Nervøs? Litt ekstra stram og streng? Det er store forstyrrelser utenfor ringen. Du blir rekommandert. Hva gjør dere mellom øvelsene? Har du trent på transportetapper og at dommer pirker på hvor du skal stå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

OT, men:

Jeg sendte en mail til NKK og spurte om det med belønning i lommen. Til svar fikk jeg at iht regelverket er det ikke tillatt å ha noe i lommene, men at ingen dommere har anledning til å kroppsvisitere deltagere.

Det tar jeg uansett lang fart og hopper i- for min hund er det ingen forskjell om ballen ligger i sekken på utsiden av ringen (som da er tillatt belønning) og om jeg har en bit stekt kylling i bukselomma. Det er jo ikke snakk om å ha en hel grilla kylling under armen liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...