Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Sjøl om to av de andre alt har oppdatert med egne tråder, lager jeg resultattråd.

Aiko og jeg var påmeldt klasse 1 og jeg gleda meg til å vise dommeren hvor flink hun har blitt siden sist. Aiko var over stisnittet lystig da vi entra hallen, og gikk feks rett ned i lekestilling for å få med Issi på hyss. Hurra, tenkte jeg, her må vi brenne litt energi. Så Aiko, Imouto og jeg dro ut på joggetur i 15 min, før vi prøvde igjen. Hun var helt krakilsk av glede og forventning, og hver gang vi kom inn i hallen, kom hun med høyefrekvente bjeff, fullstendig ukarakteristisk. I tillegg fantes det noen skikkelig kule fugler hun burde drepe ute på jordet. For å toppe det hele skulle vi ligge i fellesdekk med en berner, det kunne jo bli interessant, pga X'en ELSKER nemlig Aiko alle bernere. Hun har dog aldri brutt en fellesdekk, så jeg var egentlig ikke så bekymra.

Hun var rett og slett helt mongo, så for at ikke alt skulle bli helt krise, måtte jeg ta grep. Så Aiko og jeg hoppa hinder, dreiv med avstandskommandering og hadde flotte, ivrige innkallinger mens vi venta på vår tur. Jeg blei helt rolig og forventningsfull, for trollbolla kan, henne!

Idet vi skulle i gang med fellesøvelsene blei hun veldig ivrig igjen, og ville helst leke med sheltietispa ved siden av, og blei skrekkelig lykkelig da berneren kom løpende på plass. Jeg fikk kontakt, hun satte seg pent på plass, og fikk 10 på tannvisning. Deretter klipsa jeg av båndet og rakk å få briefing på hvordan fellesdekk forgår, før trollbolla gjorde seg fortjent til navnet sitt.

Etter omtrent 6-7 minutter med idiot-løping med viltre forsøk på å få de andre hundene med på lek, hvor vi var fire-fem personer som prøvde å fange henne inn, var det endelig noen som fikk huka tak i henne. Jeg fikk på meg jakka og røska med meg den ***** møkkabikkja, og måtte bare ut og løpe igjen, for jeg var så utrolig sinna, skuffa og lei meg.

Jeg har aldri noensinne begynt å grine over noe hun har funnet på, bortsett fra de gangene jeg griner fordi hun er så flink at jeg blir rørt, men dag brast det helt for meg. Det er ikke spesielt kult å alltid være hun idioten som dukker opp tilsynelatende på lykke og fromme med en hund som gir fullstendig ****, og spesielt ikke i dag hvor hun involverte så mange andre også. Hun kunne nulla på absolutt alle øvelser uten at jeg hadde blitt opprørt, så lenge hun i det minske hadde PRØVD.

Hvis man skal velge å trekke fram det positive, så begynte hun festlighetene sine FØR vi hadde starta på dekk og hundene var lagt ned, i tillegg til at hun bare er altfor, altfor glad og vil leke og være gøyal framfor å være seriøs. Hun kunne i teorien vært ute etter å ta de andre bikkjene.

Så Aiko er pensjonert fra ordinær lydighet som 2-åring på ubestemt tid, hvis ikke permanent. Det at hun kan hele klasse en og flere øvelser både i 2 og 3 får forbli en godt bevart hemmelighet. :P Jeg har verken råd, samvittighet eller nerver nok til å gi henne tillit til at det vil gå bra DENNE gangen.

Nå ligger hun ved siden av meg med en pote på armen min og puster meg på halsen. Jeg elsker virkelig den hunden, og jeg respekterer at hun heller vil være tøysekopp, turkompis og spordronning heller enn å slite seg gjennom lydighet uten motivasjon. Det er de som fortjener minst å bli elska betingelsesløst som behøver det mest, sant? :wub:

Skrevet

Sandra, jeg har så lyst til å gi deg en kjempestor klem, for jeg kjenner så altfor godt den følelsen av å føle seg som en uforberedt idiot på stevne, med en hund som gir deg fingeren og ikke er den hunden du kjenner (i mitt tilfelle også fordi hunden ikke har med seg den føreren hun kjenner heller...) - jeg har faktisk fått spørsmål fra dommer jeg, om jeg ikke bare vil avbryte programmet og dra hjem for å få temmet hunden min litt mer. Så en stor sympatiklem fra meg til deg, de bitre tårene av skuffelse og fortvilelse kjenner jeg.

Men jeg vil også gi deg en god klem fordi du er så evig god med hundene dine og ikke lar de negative følelsene gå utover dem - det er fort gjort å bli sint på hunden i slike settinger, men du klarer å kontrollere deg og riste det av deg.

Aiko har det helt fantastisk hos deg!

Men så vil jeg også at du skal huske på at hun bare er to år, ikke undervurder betydningen av å få en mer voksen hund i hus. Gi Aiko tid, legg gjerne LP'en på hylla om det ikke er gøy, kos dere med blodspor, og sjekk om et år om hun er mer på G da. Eller drit i det. Men ikke gi opp en toåring fordi du tror hun er voksen nå. :hug:

  • Like 5
Skrevet

Uff! Det er så forferdelig følelse å bli skuffa av hunden. :( Jeg må bare si meg enig med SFX. Hun er bare to år, så du kan jo prøve igjen senere.

Konkurransene betyr jo egentlig ingenting. Det at man har det bra i hverdagen er jo det viktigste! Selv om shibaene kanskje ikke alltid gidder når det "gjelder", så er de jo verdens herligste å ha hjemme. :heart:

jeg har faktisk fått spørsmål fra dommer jeg, om jeg ikke bare vil avbryte programmet og dra hjem for å få temmet hunden min litt mer. Så en stor sympatiklem fra meg til deg, de bitre tårene av skuffelse og fortvilelse kjenner jeg.

:hug:

For en teit kommentar av dommer. Man betaler jo faktisk for å konkurrere der, så så lenge man ikke ødelegger for noen andre så har vel ikke det noe å si for dem.

Skrevet

Jeg elsker de røde farene dine, med alle sine abligøyer og påfunn. De smilende ansiktene med ørene bakover når man møter dem, de fredfulle pelsene som kan slappe av hvor som helst uten en mine. Tar alt som dukker opp på strak pote. Som ikke klarer å motstå å jakte på alt som finnes av skygger, lys og det som er. Det er til å bli oppgitt av, men jeg elsker de for det. Og det er så fantastisk å se hvor flink du er med dem. De kunne ikke hatt det bedre, og du har trent SÅ mye med Aiko gjennom hennes 2årige liv. Det er ikke det det står på, og jeg har sett hva hun kan. Det er det som har væt så frustrerende både for deg og for "tante", og det er det som hadde væt så utrolig gøy å se henne vise dommer og andre. For det er ikke vanlig å se shibaen i lp ringen, men frk Trollbolle kan hvis hun vil :wub:

Guest Michellus
Skrevet

Vit at du er god og snill og ikke minst flink med hundene dine. Det er tydelig at de elsker deg superduperhøyt og at du elsker dem like høyt. Tårer av skuffelse og frustrasjon kjenner jeg altfor godt til, riktignok ikke av samme grunn (du husker vel selv på Ekeberg da du kom og trøstet meg?), men det kan jo hende at hun blir med moden om noen år og at dere da klarer opprykket. Om hun ikke klarer det, så har du hvert fall verdens beste trollbolle. Vi kommer til å heie på dere hele veien :hug:

Skrevet

:hug:

Aiko er en fantastisk hund, og du er uten tvil en helt fantastisk eier. Dette greier dere en dag. Jeg beundrer det dere gjør sammen, og dere er en inspirasjonskilde for meg (og Lexi :P ). Ta tiden til hjelp, og følg magefølelsen din, så ordner alt seg (på den ene eller andre måten). Vi vet hva dere kan :)

Skrevet

Jeg så dere etter at stevnet var over, når dere trente i ringen, og jeg ble mektig imponert av hva shibaen din kan, bare den vil. Den er MYE raskere og flikere enn det aussien min noengang har vært. Ikke la den lille løpeturen til hunden din ødelegge for mye, for hun kan jo. Synes dere er kjempe flinke, og du må være en dyktig trener som har fått henne så lydig, for jeg så dere :) Og høy sjarmfaktor, det skal jeg love deg at hunden din har, kjempe søt :wub: .

  • Like 1
Skrevet

Issi startet som supergiret og superglad som jeg har jobbet masse med. I fellesøvelsene lå hun kjempefint og viste tenner fint. Så ventet vi og gikk inn for lineføring og da ble hun helt rar, hun var overhodet ikke med og jeg kunne sikkert rullet rundt og hun hadde sett like intressert ut. Fikk 5 på lineføring for hun bare hørte overhodet ikke etter og gikk i sin egen svimette verden. Så var det dekk fra holdt og det var helt ok, aner ikke karakteren men hun la seg greit.

Så byttet vi ring, jeg ga hun godbiter og lekte henne litt opp før ringen og hun var sitt happy seg, entret ringen var det inkalling fra sitt, hun løp! og satte seg ganske pent og vi fikk 9 :banana: og jeg tenkte ja, kanskje hun har kommet tilbake online. Så tok vi stå under marsj og hun gikk FVF skjevt og sto greit men så gikk hun langt ifra meg videre. Så plutselig var hun helt borte og svirret og gikk og satte seg og dreit :o så plukket jeg opp og uhn var litt med igjen, så var det hopp over hinder, da gikk vi likegodt rundt og satte seg perfekt inn, og avstanden blokkerte hun meg og bare tok sån halveis hopp, hun hoppet fra dekk halvveis opp og ned igjen. og ga meg fingeren. Så vi brøt, og siden hun dreit i ringen fikk vi 0 i helhet. Så alt i alt et stevne som gikk rett i dass bokstavelig talt.

Jeg telte opp at hun har vært her ltit over 5 mnd nå, så jeg må bare se på fremgangen. Hun er jo en helt annen hund, som er sosial og åpen og søker folk, hun er trygg og god inne. Hun er ufattelig motivert på trening, elsker å herje og leke og er en super hund å ha inne. Hun fikk en erfaring og vi får bare jobbe videre med å løse denne plutselig er ringen ekkel og skummel. Vi lekte en del etterpå og alt var bra igjen og hun var i sitt vanlige jeg er så uber duper flink og søt :P Hun har heller aldri vært i en hall som jeg vet om, og vi meldte på nettop for å få trent på den settingen. Glad vi skal på kurs i desember i hall!

Vi får bare fortsette å jobbe videre også må jeg minne meg selv på at hun har vært her 5mnd, er omplassert og har hatt masse bagasje. Det er bare så lett å glemme når hun er så knall på trening og det var kjempegøy at folk kommentert og så at hun har blitt så mye mer glad og livlig og søkende og ikke minst treningsglad.

Når vi kom hjem sov hun i fanget mitt resten av kvelden helt utslitt.

Skrevet

Oi, ja kanskje jeg skal skrive om oss også, så ikke at tråden var plassert i resultatbørsen før nå jeg haha :whistle:

Gikk fint med oss, men jeg var veldig nærvøs, og det smittet over på Jatzy, noe som gjør at hun blir litt usikker på hva vi driver med, og derfor blir hun også treg.

Startet med tannvisning, og vi fikk 10 på den. Felles dekken gikk også bra, hun la seg skjevt men hun lå helet tiden, flyttet litt på seg, men hun reiste seg ikke. Fikk 9 på den. Lineføring, jeg følte ærligtalt at vi gikk rundt som to fylliker, jeg og bikkja, haha. Kontakten var ikke heeelt tilstede, ble litt dobbelt kommando osv, men av og til glimtet hun til og gikk kjempe bra sa dommeren. Fikk 7 på den, siden Jatzy satte seg ca 1 meter i fra meg og begynnte å klø seg på siste holdten. Dekk fra holdt, Jatzy satte veldig fint, men når vi begynnte å gå fvf kom det en lukt i luften og hun satte nesa mot publikum, fikk hanket henne inn, og resten gikk fint unntatt noe treg oppsitt, 7 på den.

Så var det bytte av ring, siden det ikke var noen før oss, fikk vi heller ikke leket og tulla litt imellom tiden, men det gikk greit, selvom det hadde vært fint om vi hadde fått gjort det.

Innkalling fra sitt, drit kult synes Jatzy, renna fart og smock inn i meg haha, hun måtte jo ta et gledes hopp før hun kom inn på plass. 7,5 på den, kjempe bra fart, men trekk for hoppe-stuntet. Stå under marsj, gikk relativt greit, treg stå, men hun ble stående, 6 på den. Fritt hopp over hinder. Jatzy blir sittende det hun skal 'hopp på plass' sier jeg, og Jatzy sitter og glor på meg mens hund tenker på om hun skal gidde eller ikke.. Tenkte at jaja, da få jeg kommandere en gang til, men før jeg rakk det, kom hun i renne fart over hinderet og hoppa på meg før hun satte seg på plass 6,5 på den, pga selektiv hørsel og nytt hoppe stunt. Avstands kommando, denne var den jeg regna med at vi kom til å nulle på, noe vi ikke gjorde. SÅ glad jeg ble da, selvom det ble ehm, dobbeltkommando, så satte hun seg opp, og dekket igjen. Dette er noe vi virkelig har slitt med, så en 5'er på denne var stas. Helheten var ikke så mye å skryte av, 7,5 -pga treghet, hoppestunt og alt for mye kroppsspråk fra min side.

Jaja, jeg er uansett fornøyd med 144,5 poeng og sølvmerket, 2 premie og nr 13 i klassen. Ikke så kjempe stort, men stor nokbragd for en nærveskadet amatør som meg, hehe :D . Hadde ikke med kamera, så ingen bilder fra oss.

Skrevet

Sandra, jeg har så lyst til å gi deg en kjempestor klem, for jeg kjenner så altfor godt den følelsen av å føle seg som en uforberedt idiot på stevne, med en hund som gir deg fingeren og ikke er den hunden du kjenner (i mitt tilfelle også fordi hunden ikke har med seg den føreren hun kjenner heller...) - jeg har faktisk fått spørsmål fra dommer jeg, om jeg ikke bare vil avbryte programmet og dra hjem for å få temmet hunden min litt mer. Så en stor sympatiklem fra meg til deg, de bitre tårene av skuffelse og fortvilelse kjenner jeg.

Men jeg vil også gi deg en god klem fordi du er så evig god med hundene dine og ikke lar de negative følelsene gå utover dem - det er fort gjort å bli sint på hunden i slike settinger, men du klarer å kontrollere deg og riste det av deg.

Aiko har det helt fantastisk hos deg!

Men så vil jeg også at du skal huske på at hun bare er to år, ikke undervurder betydningen av å få en mer voksen hund i hus. Gi Aiko tid, legg gjerne LP'en på hylla om det ikke er gøy, kos dere med blodspor, og sjekk om et år om hun er mer på G da. Eller drit i det. Men ikke gi opp en toåring fordi du tror hun er voksen nå. :hug:

Tusen, tusen takk for fine og empatiske ord, Stine. :) Jeg veit at hun bare er to år (det er ganske åpenbart, hehe), og det er også derfor jeg sier pensjonert på ubestemt tid. Når hun er litt mindre begeistra og har litt mindre lopperi blodet, så kanskje vi starter igjen, hvem veit. Dvs når hun er sånn ca 10-11 år, hehe. :P

Uff! Det er så forferdelig følelse å bli skuffa av hunden. :( Jeg må bare si meg enig med SFX. Hun er bare to år, så du kan jo prøve igjen senere.

Konkurransene betyr jo egentlig ingenting. Det at man har det bra i hverdagen er jo det viktigste! Selv om shibaene kanskje ikke alltid gidder når det "gjelder", så er de jo verdens herligste å ha hjemme. :heart:

Nei, konkurransene har ingenting å si for hvordan jeg føler for hundene mine eller det livet vi lever sammen. Men når man engang har trent, trent og trent og også meldt på til konkurranse, så synes jeg det er greit at hunden ikke driter oss helt ut og tar ut all verdens lykke og energi på å få med alle de andre på hyss og sprell... :rolleyes2:

Jeg elsker de røde farene dine, med alle sine abligøyer og påfunn. De smilende ansiktene med ørene bakover når man møter dem, de fredfulle pelsene som kan slappe av hvor som helst uten en mine. Tar alt som dukker opp på strak pote. Som ikke klarer å motstå å jakte på alt som finnes av skygger, lys og det som er. Det er til å bli oppgitt av, men jeg elsker de for det. Og det er så fantastisk å se hvor flink du er med dem. De kunne ikke hatt det bedre, og du har trent SÅ mye med Aiko gjennom hennes 2årige liv. Det er ikke det det står på, og jeg har sett hva hun kan. Det er det som har væt så frustrerende både for deg og for "tante", og det er det som hadde væt så utrolig gøy å se henne vise dommer og andre. For det er ikke vanlig å se shibaen i lp ringen, men frk Trollbolle kan hvis hun vil :wub:

Tusen, tusen takk for kjempefine ord. Jeg blir så glad når andre ser hva jeg ser i hundene mine, og nå blir jeg litt tårevåt igjen. :flowers:

Vit at du er god og snill og ikke minst flink med hundene dine. Det er tydelig at de elsker deg superduperhøyt og at du elsker dem like høyt. Tårer av skuffelse og frustrasjon kjenner jeg altfor godt til, riktignok ikke av samme grunn (du husker vel selv på Ekeberg da du kom og trøstet meg?), men det kan jo hende at hun blir med moden om noen år og at dere da klarer opprykket. Om hun ikke klarer det, så har du hvert fall verdens beste trollbolle. Vi kommer til å heie på dere hele veien :hug:

Du er så skjønn, og får meg til å grine litt på nytt, denne gangen fordi jeg blir rørt. :heart:

:hug:

Aiko er en fantastisk hund, og du er uten tvil en helt fantastisk eier. Dette greier dere en dag. Jeg beundrer det dere gjør sammen, og dere er en inspirasjonskilde for meg (og Lexi :P ). Ta tiden til hjelp, og følg magefølelsen din, så ordner alt seg (på den ene eller andre måten). Vi vet hva dere kan :)

Så fint sagt! Vi heier masse på Lexie og deg, og tar det som et stort kompliment at blodsporheltene våre synes at vi også er flinke til noe. :)

*klemme på*

Kanskje dere skulle prøvd rally, der kan du jo ha henne i bånd hele kl 1, slik ta du kan få tilbake konkurransetilliten?

En klem herfra også :hug:

Likte tulip sitt forslag :ahappy:

Takk, begge to. :) Rally er nok virkelig vår grein, for så lenge jeg kan snakke med henne, er hun helt mega! :)

Jeg så dere etter at stevnet var over, når dere trente i ringen, og jeg ble mektig imponert av hva shibaen din kan, bare den vil. Den er MYE raskere og flikere enn det aussien min noengang har vært. Ikke la den lille løpeturen til hunden din ødelegge for mye, for hun kan jo. Synes dere er kjempe flinke, og du må være en dyktig trener som har fått henne så lydig, for jeg så dere :) Og høy sjarmfaktor, det skal jeg love deg at hunden din har, kjempe søt :wub: .

Så snilt sagt! :flowers: Jeg så dere også, men var usikker på om det var dere (men mente å kjenne igjen valpen som ikke er så liten lenger). Fordi jeg ikke huska om dere skulle starte eller bare se på, så ville jeg ikke forstyrre, men gratulerer så mye med sølvmerket og kjempefin poengsum! Jeg elsker den bumpinga til aussiene, de er så skjønne og ivrige!

Jeg telte opp at hun har vært her ltit over 5 mnd nå, så jeg må bare se på fremgangen. Hun er jo en helt annen hund, som er sosial og åpen og søker folk, hun er trygg og god inne. Hun er ufattelig motivert på trening, elsker å herje og leke og er en super hund å ha inne. Hun fikk en erfaring og vi får bare jobbe videre med å løse denne plutselig er ringen ekkel og skummel. Vi lekte en del etterpå og alt var bra igjen og hun var i sitt vanlige jeg er så uber duper flink og søt :P Hun har heller aldri vært i en hall som jeg vet om, og vi meldte på nettop for å få trent på den settingen. Glad vi skal på kurs i desember i hall!

Vi får bare fortsette å jobbe videre også må jeg minne meg selv på at hun har vært her 5mnd, er omplassert og har hatt masse bagasje. Det er bare så lett å glemme når hun er så knall på trening og det var kjempegøy at folk kommentert og så at hun har blitt så mye mer glad og livlig og søkende og ikke minst treningsglad.

Det at hunden er knall på trening, for deretter å falle sammen på konkurranse er vel ikke akkurat noe ukjent fenomen... :whistle: Vi ser det samspillet dere har, og hvor flink du har vært til å trygge henne og bygge henne opp, så dette kommer til å løsne, garantert!
  • Like 1
Skrevet

Klemme på Sandra! Jeg vet så altfor godt hvordan du har det, og egentlig er det veldig godt å lese at alt ikke er bare flott og rosenrødt på lydighetsbanen. Min forrige hund tok seg en dukkert i et vann på en prøve. Og synes også alle i hele verden burde dele gleden hans. Rulle seg på dekk fra holdt var også moro å rulle seg underveis. Eller tisse på kjegler under fvf. Men han var verdena beste allikevel - og det er alltid bedre lykke neste gang! Nå kan jeg le av det, men der og da var det ikke moraomt overhode. Alt årner seg!

Skrevet

Oi, ja kanskje jeg skal skrive om oss også, så ikke at tråden var plassert i resultatbørsen før nå jeg haha :whistle:

Gikk fint med oss, men jeg var veldig nærvøs, og det smittet over på Jatzy, noe som gjør at hun blir litt usikker på hva vi driver med, og derfor blir hun også treg.

Startet med tannvisning, og vi fikk 10 på den. Felles dekken gikk også bra, hun la seg skjevt men hun lå helet tiden, flyttet litt på seg, men hun reiste seg ikke. Fikk 9 på den. Lineføring, jeg følte ærligtalt at vi gikk rundt som to fylliker, jeg og bikkja, haha. Kontakten var ikke heeelt tilstede, ble litt dobbelt kommando osv, men av og til glimtet hun til og gikk kjempe bra sa dommeren. Fikk 7 på den, siden Jatzy satte seg ca 1 meter i fra meg og begynnte å klø seg på siste holdten. Dekk fra holdt, Jatzy satte veldig fint, men når vi begynnte å gå fvf kom det en lukt i luften og hun satte nesa mot publikum, fikk hanket henne inn, og resten gikk fint unntatt noe treg oppsitt, 7 på den.

Så var det bytte av ring, siden det ikke var noen før oss, fikk vi heller ikke leket og tulla litt imellom tiden, men det gikk greit, selvom det hadde vært fint om vi hadde fått gjort det.

Innkalling fra sitt, drit kult synes Jatzy, renna fart og smock inn i meg haha, hun måtte jo ta et gledes hopp før hun kom inn på plass. 7,5 på den, kjempe bra fart, men trekk for hoppe-stuntet. Stå under marsj, gikk relativt greit, treg stå, men hun ble stående, 6 på den. Fritt hopp over hinder. Jatzy blir sittende det hun skal 'hopp på plass' sier jeg, og Jatzy sitter og glor på meg mens hund tenker på om hun skal gidde eller ikke.. Tenkte at jaja, da få jeg kommandere en gang til, men før jeg rakk det, kom hun i renne fart over hinderet og hoppa på meg før hun satte seg på plass 6,5 på den, pga selektiv hørsel og nytt hoppe stunt. Avstands kommando, denne var den jeg regna med at vi kom til å nulle på, noe vi ikke gjorde. SÅ glad jeg ble da, selvom det ble ehm, dobbeltkommando, så satte hun seg opp, og dekket igjen. Dette er noe vi virkelig har slitt med, så en 5'er på denne var stas. Helheten var ikke så mye å skryte av, 7,5 -pga treghet, hoppestunt og alt for mye kroppsspråk fra min side.

Jaja, jeg er uansett fornøyd med 144,5 poeng og sølvmerket, 2 premie og nr 13 i klassen. Ikke så kjempe stort, men stor nokbragd for en nærveskadet amatør som meg, hehe :D . Hadde ikke med kamera, så ingen bilder fra oss.

Det var jo mye bra her, gratulerer! Og så moro som det er å få poeng på en øvelse en tror en vil nulle på!

Bare å trene videre, du har en hund med masse potensiale virker det som.

Issi startet som supergiret og superglad som jeg har jobbet masse med. I fellesøvelsene lå hun kjempefint og viste tenner fint. Så ventet vi og gikk inn for lineføring og da ble hun helt rar, hun var overhodet ikke med og jeg kunne sikkert rullet rundt og hun hadde sett like intressert ut. Fikk 5 på lineføring for hun bare hørte overhodet ikke etter og gikk i sin egen svimette verden. Så var det dekk fra holdt og det var helt ok, aner ikke karakteren men hun la seg greit.

Så byttet vi ring, jeg ga hun godbiter og lekte henne litt opp før ringen og hun var sitt happy seg, entret ringen var det inkalling fra sitt, hun løp! og satte seg ganske pent og vi fikk 9 :banana: og jeg tenkte ja, kanskje hun har kommet tilbake online. Så tok vi stå under marsj og hun gikk FVF skjevt og sto greit men så gikk hun langt ifra meg videre. Så plutselig var hun helt borte og svirret og gikk og satte seg og dreit :o så plukket jeg opp og uhn var litt med igjen, så var det hopp over hinder, da gikk vi likegodt rundt og satte seg perfekt inn, og avstanden blokkerte hun meg og bare tok sånn halveis hopp, hun hoppet fra dekk halvveis opp og ned igjen. og ga meg fingeren. Så vi brøt, og siden hun dreit i ringen fikk vi 0 i helhet. Så alt i alt et stevne som gikk rett i dass bokstavelig talt.

Jeg telte opp at hun har vært her ltit over 5 mnd nå, så jeg må bare se på fremgangen. Hun er jo en helt annen hund, som er sosial og åpen og søker folk, hun er trygg og god inne. Hun er ufattelig motivert på trening, elsker å herje og leke og er en super hund å ha inne. Hun fikk en erfaring og vi får bare jobbe videre med å løse denne plutselig er ringen ekkel og skummel. Vi lekte en del etterpå og alt var bra igjen og hun var i sitt vanlige jeg er så uber duper flink og søt :P Hun har heller aldri vært i en hall som jeg vet om, og vi meldte på nettop for å få trent på den settingen. Glad vi skal på kurs i desember i hall!

Vi får bare fortsette å jobbe videre også må jeg minne meg selv på at hun har vært her 5mnd, er omplassert og har hatt masse bagasje. Det er bare så lett å glemme når hun er så knall på trening og det var kjempegøy at folk kommentert og så at hun har blitt så mye mer glad og livlig og søkende og ikke minst treningsglad.

Når vi kom hjem sov hun i fanget mitt resten av kvelden helt utslitt.

Trening og konkurranse er ikke det samme, og som du selv påpeker har du faktisk ikke hatt henne så lenge. Det tar tid å skape et godt arbeidsbånd med en valp, det tar sikkert enda lenger tid med en voksen som allerede har fått selvstendighet og egne meninger.

Jeg forsøker å trene X'en litt når vi er i utstillingshaller - fem minutter med konsentrasjon og krav i en full Letohall, for eksempel. Hall er hall, en må ikke være på lydighetskurs eller i en treningshall for å kunne trene med slike forstyrrelser. Bare et lite tips i og med at du av og til er på utstillinger også.

Tusen, tusen takk for fine og empatiske ord, Stine. :) Jeg veit at hun bare er to år (det er ganske åpenbart, hehe), og det er også derfor jeg sier pensjonert på ubestemt tid. Når hun er litt mindre begeistra og har litt mindre lopperi blodet, så kanskje vi starter igjen, hvem veit. Dvs når hun er sånn ca 10-11 år, hehe. :P

Hahaha, det er vel det jeg pleide å si om X'en også, at hun burde være noe roligere innen veteranklasse, så kanskje vi kunne klare opprykket i åtteårsalderen - også klarte vi det når hun bare var fire, vøtt! :D :D :D

Men seriøst, jeg ser stor forskjell på X'en fra to år til fire år. Det er en mer voksen dame, uten at hun har mistet sin iver og lek og spenst og glede over å jobbe. Hun er fremdeles kvikk og på - men hun er også mer på på meg, vi har fått et bedre samarbeid, og hun har litt bedre impulskontroll. Og kanskje litt mer oppdragelse... :P

Skrevet

Det at hunden er knall på trening, for deretter å falle sammen på konkurranse er vel ikke akkurat noe ukjent fenomen... :whistle: Vi ser det samspillet dere har, og hvor flink du har vært til å trygge henne og bygge henne opp, så dette kommer til å løsne, garantert!

:hug:

Jeg forsøker å trene X'en litt når vi er i utstillingshaller - fem minutter med konsentrasjon og krav i en full Letohall, for eksempel. Hall er hall, en må ikke være på lydighetskurs eller i en treningshall for å kunne trene med slike forstyrrelser. Bare et lite tips i og med at du av og til er på utstillinger også.

Har tenkt til å prøve det ja, om jeg er der lenge nok :D Vi jobber også med at utstillingshall er ikke såååå grusomt også :) (hittil bare stilt ute)

Skrevet

Vi startet også, men har skrevet om det i tråden til Balrog så det holder vel.

Eller så har det blitt skrevet så mye bra til deg Sandra at jeg ikke kommer på mere å si, men kan bare signere. Du er imponerende rett og slett, og jeg personlig tror dere kommer sterkere tilbake før eller senere :heart:

Samme til deg anette (beklager har ikke stor a).

Kjempefint å se gleden og iveren til Issi :)

Skrevet

Så snilt sagt! :flowers: Jeg så dere også, men var usikker på om det var dere (men mente å kjenne igjen valpen som ikke er så liten lenger). Fordi jeg ikke huska om dere skulle starte eller bare se på, så ville jeg ikke forstyrre, men gratulerer så mye med sølvmerket og kjempefin poengsum! Jeg elsker den bumpinga til aussiene, de er så skjønne og ivrige!

:). Hehe, nei valpen er jo ikke så lite valp mer, nå er han 9 mnd og høyere bak en foran :whistle:.. Jeg kan lett virke overlegen på stevner og utstillinger, hovedsakelig fordi nærvene er så i høyspenn at jeg blir så fokusert på meg og mitt -helt tullete. Også er jeg så feig at jeg ikke alltid tør å hilse på folk som jeg ikke vet heelt sikkert hvem er osv :icon_redface: . Men ser du oss en annen plass er det bare å si hei :), føler meg sjeldent forstyrret av den grunn. Og takk for gratulasjonen, veldig stas med sølvmerket hihi. Aussier er kule hunder, om du virkelig vi ha en, har jo sett her inne at du vurderer en, så blir du ikke skuffet om du får en god en. Så flink som du er til å trene hund, så er ikke aussie noe problem for deg :)

Det var jo mye bra her, gratulerer! Og så moro som det er å få poeng på en øvelse en tror en vil nulle på!

Bare å trene videre, du har en hund med masse potensiale virker det som.

Tusen takk for hyggelig kommentar :) Jeg var jo bombe sikker på av avstanden kom til å gå rett vest, det gjør den stor sett alltid, men så plutselig løsnet det litt.. Det gir jo stor motivasjon til å trene videre. Potensiale har hun nok :yes: , det er værre med meg hihi :icon_redface::frantics:

Skrevet

Issi startet som supergiret og superglad som jeg har jobbet masse med. I fellesøvelsene lå hun kjempefint og viste tenner fint. Så ventet vi og gikk inn for lineføring og da ble hun helt rar, hun var overhodet ikke med og jeg kunne sikkert rullet rundt og hun hadde sett like intressert ut. Fikk 5 på lineføring for hun bare hørte overhodet ikke etter og gikk i sin egen svimette verden. Så var det dekk fra holdt og det var helt ok, aner ikke karakteren men hun la seg greit.

Så byttet vi ring, jeg ga hun godbiter og lekte henne litt opp før ringen og hun var sitt happy seg, entret ringen var det inkalling fra sitt, hun løp! og satte seg ganske pent og vi fikk 9 :banana: og jeg tenkte ja, kanskje hun har kommet tilbake online. Så tok vi stå under marsj og hun gikk FVF skjevt og sto greit men så gikk hun langt ifra meg videre. Så plutselig var hun helt borte og svirret og gikk og satte seg og dreit :o så plukket jeg opp og uhn var litt med igjen, så var det hopp over hinder, da gikk vi likegodt rundt og satte seg perfekt inn, og avstanden blokkerte hun meg og bare tok sånn halveis hopp, hun hoppet fra dekk halvveis opp og ned igjen. og ga meg fingeren. Så vi brøt, og siden hun dreit i ringen fikk vi 0 i helhet. Så alt i alt et stevne som gikk rett i dass bokstavelig talt.

Jeg telte opp at hun har vært her ltit over 5 mnd nå, så jeg må bare se på fremgangen. Hun er jo en helt annen hund, som er sosial og åpen og søker folk, hun er trygg og god inne. Hun er ufattelig motivert på trening, elsker å herje og leke og er en super hund å ha inne. Hun fikk en erfaring og vi får bare jobbe videre med å løse denne plutselig er ringen ekkel og skummel. Vi lekte en del etterpå og alt var bra igjen og hun var i sitt vanlige jeg er så uber duper flink og søt :P Hun har heller aldri vært i en hall som jeg vet om, og vi meldte på nettop for å få trent på den settingen. Glad vi skal på kurs i desember i hall!

Vi får bare fortsette å jobbe videre også må jeg minne meg selv på at hun har vært her 5mnd, er omplassert og har hatt masse bagasje. Det er bare så lett å glemme når hun er så knall på trening og det var kjempegøy at folk kommentert og så at hun har blitt så mye mer glad og livlig og søkende og ikke minst treningsglad.

Når vi kom hjem sov hun i fanget mitt resten av kvelden helt utslitt.

Det er stor forskjell på Issi første gang jeg så henne og nå. Da du fikk henne visste du ikke hvordan hun hadde hatt det før, og det får du nok aldri vite sikkert heller. Hun dempet bare jeg var litt for brå eller bøyde meg over henne. Hun ble nærmest redd hvis man belønnet med iver og glede og leke gjorde hun ikke. Klikkern var helt forferdelig.

Og nå som du har jobbet med henne over tid ser vi en kelpiefrøken som kan leke med leken hun får som belønning, hun kamper og det har kommet lyd i henne. Hun hopper og spretter som en gæring av glede når ting skjer og når det kommer besøk. Det her er på vei i riktig retning, og du vet selv at det er en jobb å finne det gode samarbeidet og et stabilt forhold i og med at du overtok henne da du gjorde. Tolmodighet, kursing og masse jobbing så blir det her så bra!

Og en ting jeg tror er veldig viktig med Issi, er at du belønner henne når hun har jobbet hver eneste gang. Kanskje gå litt tilbake og ha litt kortere økter og mer belønning før du øker kravene igjen. Det virker som om hun ikke klarer å konsentrere seg så lenge av gangen, så det må trenes opp litt etter litt. Jobb med momenter og belønn godt, og et tips jeg tror du tjener mye på er å alltid belønne mer når du er i ringen også. Hun merker når du blir skuffet! Hvis Issi får klapp, glede og skryt for jobben uansett hvordan det går mellom øvelsene, og når dere er fedige blir det full rulle for henne, så vil hun fort glede seg mer med en gang hun skjønner hva som er på ferde i det dere entrer konkurranseområdet og du begynner å varme opp.

Marvin synes han er verdens råeste uansett hvor flink eller idiot han har vært i utstillingsringen så vel som i lp ringen. Det er litt komisk de gangene han ikke har jobbet bra i det hele tatt, men han får ALLTID belønning og lek når vi er ferdige med prestasjonene. Jeg tror nemlig at Issi på sikt kan finne på å dempe og "grue" seg litt hvis du glemmer henne på konkurransedagen og ikke legger sjul på skuffelsen når det ikke funker.

Bare et tips!

Og til slutt vil jeg si at du bare må stå på og gi full gass framover, det bor mye i Issi og det får du fram vet du. Ikke miste troen på seg selv, det er viktig :flowers:

Skrevet

Har tenkt til å prøve det ja, om jeg er der lenge nok :D Vi jobber også med at utstillingshall er ikke såååå grusomt også :) (hittil bare stilt ute)

Du trenger ikke mer enn tre minutter for å trene en intensiv økt med kontakt midt i en hall ;) Kanskje blir hun også mer sikker om hun har deg å fokusere på, og dere kan leke og herje og ha moro der?

Skrevet

Det er stor forskjell på Issi første gang jeg så henne og nå. Da du fikk henne visste du ikke hvordan hun hadde hatt det før, og det får du nok aldri vite sikkert heller. Hun dempet bare jeg var litt for brå eller bøyde meg over henne. Hun ble nærmest redd hvis man belønnet med iver og glede og leke gjorde hun ikke. Klikkern var helt forferdelig.

Og nå som du har jobbet med henne over tid ser vi en kelpiefrøken som kan leke med leken hun får som belønning, hun kamper og det har kommet lyd i henne. Hun hopper og spretter som en gæring av glede når ting skjer og når det kommer besøk. Det her er på vei i riktig retning, og du vet selv at det er en jobb å finne det gode samarbeidet og et stabilt forhold i og med at du overtok henne da du gjorde. Tolmodighet, kursing og masse jobbing så blir det her så bra!

Og en ting jeg tror er veldig viktig med Issi, er at du belønner henne når hun har jobbet hver eneste gang. Kanskje gå litt tilbake og ha litt kortere økter og mer belønning før du øker kravene igjen. Det virker som om hun ikke klarer å konsentrere seg så lenge av gangen, så det må trenes opp litt etter litt. Jobb med momenter og belønn godt, og et tips jeg tror du tjener mye på er å alltid belønne mer når du er i ringen også. Hun merker når du blir skuffet! Hvis Issi får klapp, glede og skryt for jobben uansett hvordan det går mellom øvelsene, og når dere er fedige blir det full rulle for henne, så vil hun fort glede seg mer med en gang hun skjønner hva som er på ferde i det dere entrer konkurranseområdet og du begynner å varme opp.

Marvin synes han er verdens råeste uansett hvor flink eller idiot han har vært i utstillingsringen så vel som i lp ringen. Det er litt komisk de gangene han ikke har jobbet bra i det hele tatt, men han får ALLTID belønning og lek når vi er ferdige med prestasjonene. Jeg tror nemlig at Issi på sikt kan finne på å dempe og "grue" seg litt hvis du glemmer henne på konkurransedagen og ikke legger sjul på skuffelsen når det ikke funker.

Bare et tips!

Og til slutt vil jeg si at du bare må stå på og gi full gass framover, det bor mye i Issi og det får du fram vet du. Ikke miste troen på seg selv, det er viktig :flowers:

:icon_cry::hug:

Du trenger ikke mer enn tre minutter for å trene en intensiv økt med kontakt midt i en hall ;) Kanskje blir hun også mer sikker om hun har deg å fokusere på, og dere kan leke og herje og ha moro der?

Japp, vi har bare ikke vært på utstilling i hall enda :) første blir d4a og jeg skal ha med leke og alt som gjør hun trygg og glad :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...