Gå til innhold
Hundesonen.no

2 små problem


kasaan66
 Share

Recommended Posts

Myndetispa mi e 4 år i år,og er ikke særlig dressert. Fikk henne for 3 uker siden.

Jeg har ikke hatt hund før,men har lest mye,og lånt mye ;)

Hun kan "legg se ne",og NEI.

Etter 2 uker følte hun seg trygg på meg,og dette ville jeg oppnå før jeg bynte litt trening.. Hun åt ikke godbiter før da heller..

Når jeg setter igang,så holder jeg en gobit over snuta og fører den sakte oppover hodet og sier sitt!

Hun reiser seg opp og går bakover,og jeg sier rolig nei,og byner på igjen med så mye entusiasme og govilje jeg bare kan i stemmen.

Og da blir hun nesten redd og vil bare bort. Dette har skjedd noen ganger og vil ikke at det dksl bli noe negativt,så jeg har ikke prøvd noe mer

Såå jeg lurer på.. HVA gjør jeg galt? :/ Lest at mynder er litt tunglært,kanskje værre når hun er 4 år.. Men kommandoen sitt syns jeg må til. Føler ikke at å legge seg ned passer i alle situasjoner.

Jeg lurer inn et til..

Hun tisser og bæsjer inne når jeg er borte en stund.. Meste jeg har hvert borte er 3 timer. Ista var jeg oppe hos gamlingene,og etter 40min hørte jeg uling. Jeg gikk ned,og da hadde hun revet istykker en reklame,og tisset masse på golvet.(jeg duller ikke med henne før jeg går) Er for tiden arbeidsledig,men hva skjer når jeg blir borte på jobb? Hadde det hvert en løsning å hatt bur hun føler seg trygg i? Hun gjør vel ikke ifra seg i "senga" si? Må vel og si at det var ikke mer enn max 2 timer siden sist hun var ute.

Hun er vant med å få gå inn og ut som hun vil,så det virker heller ikke som hun "benytter kjansen" til å gjøre fra seg når vi er ute. Kanskje hun venner seg til det etterhvert? Jeg har lest om alene hjemmetrening med hvalper,skal jeg prøve på det?

Har fler småproblem,men vi byner en plass.

Det virker som de fleste her er kjempeflinke med hund,så hjelp meg! :D

Sikkert gøy for dere å dele erfaringer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kurs kan være greit, eller en bok om trening?

Ville droppet all form for korreksjon og kommando, bare vente til hun sitter og så rose og gi gobit.

Problem nr to, hun er nok litt redd for å være alene, så ville nok tatt det veldig gradvis. Gjør slik du ville gjort med en liten valp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, og velkommen til sonen!

Hvis hun blir redd og viser ubehag når dere trener, kan det hende hun synes du blir voldsom, unaturlig, ekkel og kunstig. Da må du finne andre metoder som gjør at hun vil samarbeide med deg.

Kanskje trenger hun også mer tid på å bli helt trygg på og komfortabel med deg?

Det er ingen vits i å si "sitt" til en hund som ikke kan kommandoen, det vil bare gjøre henne forvirret. Hun vet ikke hva hun skal gjøre, og om hun er en var og myk hund kan "nei"-korreksen din også være for mye også.

På valper ville jeg hatt den i ei slakk lenke, og hver gang valpen satte seg ville jeg gitt den en godbit og sagt sitt i det den får godbiten. Om valpen fortsetter å sitte, kan du gi en ny godbit og si sitt. Beveg deg litt bakover, valpen reiser seg opp, og når den setter seg igjen kan du belønne og si "sitt". Har du testet dette på henne? "Sitt" er for mange hunder en default tiggeposisjon, så det kan være en veldig lett øvelse å vente ut, altså å belønne når hunden gjør det, framfor å lede og føre hunden til å gjøre det. Om hunden får en godbit hver gang den setter seg ved deg, skjønner de som regel at det lønner seg. Etter en del repetisjoner vil den assosiere "sitt" med å få godbit mens den sitter. Det er verdt å forsøke med en voksen hund også. Om hun ikke er så glad i godbiter, kan lek med en leke selvfølgelig også være belønning.

Jeg ville også tatt en lang prat med forrige eier om hvordan de har trent hunden, hvis de har gjort det, så du vet hva som har fungert og ikke fungert tidligere.

Da ville jeg også ha snakket med dem om det som skjer når hun er hjemme alene. Har hun en historie for separasjonsangst? Det kan jo være at hun bare ikke føler seg hundre prosent trygg hos deg enda, og blir usikker når hun er alene. Eller at hun som du også sier er vant til å gå ut og inn, og ikke er helt innstilt på overgangen enda. Men jeg ville heller forsøkt hjemme alene-trening som om hun var en valp, enn å sperre henne inn i et bur med en gang. Forsøk å ha henne så godt luftet som mulig før du drar fra henne, fjern ting som kan ødelegges, og gå fra henne fem minutter, en halv time, eller en periode som er kortere enn tiden det tar før hun uler og tisser. Dette må du nok prøve deg fram på til å begynne med. Pass også på å gå fra henne i huset - for å dusje, for å vaske klær, for å skifte på senga, etc. Venn henne til at du ikke er der hele tiden, men ikke blir borte lenge hver gang du forsvinner heller.

En ting jeg gjør med mine hunder når jeg drar fra dem, er at de får noe snop. Da er det positivt at jeg drar, de får jo godteri! Jeg gjør dette nesten hver gang, men jeg gjør ingen stor greie ut av det. Jeg slenger en neve godbiter utover gulvet eller gir de hver sin kjeks i det jeg går, that's it. Men jeg har matvrak, så de lever lenge på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :) Nå har jeg noe å gå etter! Jeg tror hun er veldig avhengig av de andre hundene. Når hun er sammen med dem er hun veldig selvsikker og på top of the world,både hjemme der borte og på tur.

Men når de ikke er tilstede,blir hun usikker på andre hunder,og vil ikke hilse. Når den andre hunden prøver å hilse,går hun nesten helt bort med halen mellom beina,og glefser halvveis når hun er 1m ifra. Og virker veldig redd når jeg er inne på butikken i noen minutt. Hun har aldri har hvert totalt aleine,og alltid hatt de to andre hundene sammen med seg. Før jeg og venninna mi kom inni bildet,har de kun hærjet på som de ville inne,og lufta seg i en inngjerda hage. Han har aldri gått tur med dem. Har hun med meg ut på en øy vi eiger,der hun får løpe fritt rundt og kose seg. Men om jeg går inn,skal hun og inn. Hun har blitt veldig avhengig av meg,og kan ikke gå litt ute på egenhånd å snuse..

Håper dette kommer seg litt etterhvert,hun er nok ikke helt trygg på meg enda nei.. Nå har jeg jo fått masse gode tips,og leser masse intressant..

Men kjempehund er hun! Verdens beste! :)

Takk igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare noen tips til alene treningen. I begynnelsen når du trener kan det være en stor fordel at hun er sliten når hun skal være hjemme alene. Det er liksom lettere og slappe av da. Om hun spiser bein/griseører/kong med frossen levverpostein så kan det også gå ant og legge igjen det. På den måten blir det at du forlater henne assosiert med noe godt og hun har noe og holde på med en liten stund som kan ta oppmerksomheten vekk fra at man er alene, om hun ikke er så redd at hun ikke vil spise. Og begynn kort :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare noen tips til alene treningen. I begynnelsen når du trener kan det være en stor fordel at hun er sliten når hun skal være hjemme alene. Det er liksom lettere og slappe av da. Om hun spiser bein/griseører/kong med frossen levverpostein så kan det også gå ant og legge igjen det. På den måten blir det at du forlater henne assosiert med noe godt og hun har noe og holde på med en liten stund som kan ta oppmerksomheten vekk fra at man er alene, om hun ikke er så redd at hun ikke vil spise. Og begynn kort :)

Litt ot.

Akkurat det med å være sliten er en sannhet med modifikasjoner om det kommer til seperasjonsagst. Det er et veldigfint råd til valper og hunder uten seperasjonsangst for at de ikke skal kjede seg. Men er det seperasjonsangst så kan det å være fysisk og eller psykisk sliten gjøre ting verre. Balansegangen her er vrien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt ot.

Akkurat det med å være sliten er en sannhet med modifikasjoner om det kommer til seperasjonsagst. Det er et veldigfint råd til valper og hunder uten seperasjonsangst for at de ikke skal kjede seg. Men er det seperasjonsangst så kan det å være fysisk og eller psykisk sliten gjøre ting verre. Balansegangen her er vrien.

Bare for å komme med et "artig" innspill!

Tesh er ikke redd for å være alene, hun har ikke angst men hun "kjeder" seg og det går utover ting. Hun er bare 11 mnd.

OM jeg går lang tur og sliter henne ut før hun er alene så ødelegger hun mye, om vi bare tisser rett før jeg går sover hun stort sett hele tiden.

Man må rett å slett finne ut hva som fungerer for sin hund, det er veldig individuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å komme med et "artig" innspill!

Tesh er ikke redd for å være alene, hun har ikke angst men hun "kjeder" seg og det går utover ting. Hun er bare 11 mnd.

OM jeg går lang tur og sliter henne ut før hun er alene så ødelegger hun mye, om vi bare tisser rett før jeg går sover hun stort sett hele tiden.

Man må rett å slett finne ut hva som fungerer for sin hund, det er veldig individuelt.

Ja der ser man... :lol: For snusern ser det verste jeg kan gjøre å slite henne skikkelig ut før jeg går, da har hun det virkelig ikke noe bra. Men en normal tur så hun har doet og strukket på beina er bra, men ikke full rulle eller masse hjernetrim.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mann trenger jo ikke slite ut hunden helt da :P Men regner med at og gå en tur før man skal bort stort sett hjelper. OT Hvorfor skal separasjonsangst bli værre av og være sliten? Sikkert mulig, men forstår ikke helt hvorfor.. :)

Tenk deg selv da, om du er redd noe, blir det bedre av at du i tillegg er kjempesliten? Stresset og redselen blir ikke mindre av å være sliten, eneste grunnen til at det fremdeles henger igjen at hundene skal være slitne er fordi man da ønsker at de skal resignere og sovne. Mange seperasjonsangsthunder tør ikke sove når de er alene og girer seg bare mer opp med å ødeleggeting/bråke for å ikke sovne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk deg selv da, om du er redd noe, blir det bedre av at du i tillegg er kjempesliten? Stresset og redselen blir ikke mindre av å være sliten, eneste grunnen til at det fremdeles henger igjen at hundene skal være slitne er fordi man da ønsker at de skal resignere og sovne. Mange seperasjonsangsthunder tør ikke sove når de er alene og girer seg bare mer opp med å ødeleggeting/bråke for å ikke sovne.

Underskriver det du sier! Hunder med seperasjonsangst blir ofte verre av fysisk aktivitet rett før de legges alene - da er det MYE bedre å gå et langt spor med dem, eller strø maten deres på plenen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker som at hun har separasjonsangst ja,for når vi går ut å røyker,traver hun etter og står i gangen til vi kommer innigjen. Enten ber vi hun gå å legge seg når vi går ut,eller så overser vi henne helt. Vi tar henne ikke med oss ut hver gang,for hun skal jo venne seg til å være aleine. Kjæresten min kom hjem på fredag,og stengte vi henne ute fra soverommet i kanskje en halvtime,og da hadde hun tisset på kjøkkengolvet. Hun får gjøre fra seg før vi legger oss,men i dag tilig var jeg på do i 7 tia og lukka ikke soveromsdøra. (hun sover nedafor senga på natta). Når kjærsten min sto opp i 9 tia,hadde hun både tissa og bæsja på kjøkkengolvet. (vi kjefter selvfølgelig ikke på henne når dette skjer..)

Virker som soverommet er en plass hun føler seg trygg,for hun kommer seg alltid inn der når vi går ut. Men vi vil ikke ha hun oppi senga,noe hun er vant til fra før av der hun kommer ifra. Så vi vil ikke la hun få gå inn der når vi skal ut-for da går hun oppi senga.

Men at hun gjør fra seg inne syns jeg er frustrerende. Hun var ute sist i 11 tia i går kveld før vi la oss,og en gang mellom 7 og 9 gjorde hun fra seg på kjøkkenet. Hun er en voksen hund og burde vel klare å holde seg såpass?

Så ja - virker som hun har separasjonsangst,og hun gjør fra seg inne selv om vi er hjemme eller ikke..

Og hun går løst ute,og er aldri langt ifra oss..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk deg selv da, om du er redd noe, blir det bedre av at du i tillegg er kjempesliten? Stresset og redselen blir ikke mindre av å være sliten, eneste grunnen til at det fremdeles henger igjen at hundene skal være slitne er fordi man da ønsker at de skal resignere og sovne. Mange seperasjonsangsthunder tør ikke sove når de er alene og girer seg bare mer opp med å ødeleggeting/bråke for å ikke sovne.

Som jeg sa, man trenger ikke kjøre de i kjellern liksom. Utover det så sier jeg ikke at fysisk(eller psykisk) aktivitet er en kur mot separasjonsangst, for det er det jo ikke, men jeg kan ikke skjønne hvorfor det skal bli værre og ha hunden hjemme om du gikk en tur eller et spor eller hva som helst kontra og gå fra en hund som bare har fått ut og tisse.. Så som jeg sa, og det mener jeg fortsatt, når man skal trene på og være hjemme alene, så hjelper det som regel og være litt aktiv først, hvilken aktivitet som egner seg best kommer sikkert an på hvilken hund man har. Også begynner man i det små, selvfølgelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun blir aktivisert ja,hun får MYE tur nå,og det er en go bedring enn hagen hun har luftet seg i før.

Igår kveld gikk vi tur i en time på kvelden,da gjorde hun ikke ifra seg. Men når hun ble luftet når vi tok kveldsrøyken (time etterpå vi kom hjem) tissa hun. Vi la oss ca 0130,og kenneth var ute med henne kl 9 i morrest. Da tissen hun OG bæsja. Men i tilegg hadde hun tisset PÅ teppet sitt på soverommet iløpet av natta,og hadde lagt seg en annen plass.. Vi har begynt med å ikke la hun ha tilgang på vann 3-4 timer før leggetid (noen dråper etter tur),og mater henne nok lenge før..

Kanskje problemet er sjalusi eller noe? Jeg har hatt henne nesten 3 uker før kjæresten min kom hjem,og det er etter det hun har for alvor bynt med å gjøre fra seg inne..

Nå kommer problemene fortløpende,men..

Ikke noe store problemer,men dere har jo peiling! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg sa, man trenger ikke kjøre de i kjellern liksom. Utover det så sier jeg ikke at fysisk(eller psykisk) aktivitet er en kur mot separasjonsangst, for det er det jo ikke, men jeg kan ikke skjønne hvorfor det skal bli værre og ha hunden hjemme om du gikk en tur eller et spor eller hva som helst kontra og gå fra en hund som bare har fått ut og tisse.. Så som jeg sa, og det mener jeg fortsatt, når man skal trene på og være hjemme alene, så hjelper det som regel og være litt aktiv først, hvilken aktivitet som egner seg best kommer sikkert an på hvilken hund man har. Også begynner man i det små, selvfølgelig.

Tror ikke vi er spesielt uenige altså, blir flisespikking på definisjoner. Hunden skal jo være luftet og "fornøyd" før man drar. Men somsagt så vil endel seperasjonsangsthunder stresse mer om de er trøtte, fordi de ikke tør å sove. Gjelder selvsagt ikke alle.

Kasaan: Syns det er lurt å ikke ta henne med ut når dere røyker, men om hun tisser inne i mellomtiden kan det virke som det er for lenge for henne. Begynn helt på ny, med korte korte stunder alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har hatt henne i 3 uker, det er kort tid, og hun er fremdeles i bli kjent fasen. Omplasseringshunder kan ha seperasjonsproblemer og dette må man da trene på gradvis fra begynnelsen. Min omplassering var vill alene hjemme og raserte i buret, og det tok lang tid før hun roet seg. Det kan ta flere måneder før hunden blir orntlig husvant og blir orntlig trygg på dere som eiere. Så bruk tiden til hjelp. Begynn litt som med en valp både med dette med dotrening og alene hjemme trening. Bygg opp tillit mellom deg og hunden. Det er gjerne litt ekstra jobb med omplassering kontra valp, og spesiellt hvis man ikke vet bagasjen til hunden..

Mange greyhounds liker ikke å sitte, og gjør det ofte i korte omganger. Dette er pga av anatomien og de store lårmusklene som gjør det litt ubehagelig å sitte. Min hund kan sitt, men det er sjeldent han klarer å sitte lenge om gangen. Det er uansett ikke unormalt at en grey ikke vil sitte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...