Gå til innhold
Hundesonen.no

spørsmål om valpens oppførsel


Mumriken
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Det er litt tilfeldig at det er du som får dette nå, men jeg har reagert på dette også tidligere her på forumet. Jeg sliter veldig med å forstå at det er greit å trene med godbiter ifht LP og andre "ordentlige" ting, men så fort det kommer til klipp av klør, dusjing og en del andre ting er nøyaktig den samme treningsmetoden dill og tull. Jeg har ingen problemer med å godta og skjønne at vi foretrekker å gjøre det ulikt, men jeg skjønner ikke helt den nedlatende tonen (og det gjelder som sagt ikke bare deg).

Det er mulig jeg høres nedlatende ut når jeg sier at enkelte ting bare gjør man bare, og kanskje skinner det gjennom at jeg synes det er tull å lage problemer utav ting som skjelden er ett problem for hunden sålenge den ikke blir fortalt at dette er ekkelt. Jeg har aldri opplevd hverken panikk eller hysteri i disse sammenhengene - selv ikke på voksne hunder vi har overtatt - så jeg skjønner ikke hvorfor man skal tilnærme seg en setting som OM det var ett problem.

Kloklipp, pelsstell og dusjing er ting hunden MÅ finne seg i - de behøver ikke like det eller være entusiastiske på noen som helst måte når det foregår, men de må - enkelt og greit.

Når jeg trener lydighet så ønsker jeg virkelig entusiasme og energi - derfor belønner jeg.

Jeg har ikke noe problem med å skjønne at man kan forholde seg til det som du gjør, og jeg har ikke opplevd deg som nedlatende heller. Det jeg ikke forstår er den manglende forståelsen/evnen hos en del til å godta at andre synes det er hyggelig at hunden liker sånt og ikke bare aksepterer det, og at man kan synes det er helt ok å trene på sånne ting også. Jeg forstår ikke at det er dill. For meg er det trening på hverdagsferdigheter.

Edit: ryddet i en setning

Hva får deg til å tro at mine hunder ikke liker kloklipp, pelsstell og dusjing?

Faktum er at når jeg tar klotanga eller stellevesken og setter meg på gulvet så kappes hundene her om å få ligge mellom bena mine å få stell, de synes det er kjempestas - helt uten godbiter så ligger størstemann dørgende stille og sover så han nesten snorker mens jeg grer med kam, snurrer han frem og tilbake ved å taue å dra i beina, lugger og står i - helt uten godbiter og klikker. Han elsker det og kunne sikkert ligge i to timer til. Det har aldri vært en kamp, vi har aldri diskutert det i det hele tatt - vi har bare gjort det sånn og sånn er det. Bulldoggen ønsker seg mer pels for hun også kunne tenke seg å ligge sånn leeeeeenge. Det er stor stas.

Jeg merker at jeg skiller litt mellom situasjoner som kan gjøre vondt for hundene og ikke. Det å klippe negler kan potensielt være vondt for hunden, så jeg skjønner at det ikke er så stas nødvendigvis. Da jobber jeg for at dette skal bli greit, for de må jo klippe negler.

Dusjing, derimot, der gidder jeg ikke dille. Min ene hund blir helt rabiat når hun skal dusje, så her ville det uansett vært helt fånyttes med godis, de ville hun ikke tatt likevel. Her holder jeg henne på plass med en hånd og gjør mitt beste for å vaske henne med den andre. Innimellom synger jeg litt for å overdøve henne, og det hender til tider at jeg må bli skikkelig streng og sinna i stemmen for å nå inn til henne. Jeg synes selvsagt det er synd at hun føler det så skrekkelig å dusje, men veit jo at det ikke er vondt for henne. Hun liker å være sammen med meg på badet om morran og kvelden, og liker å sitte i dusjen og jakte på rennende vanndråper, så det er altså sjølve dusjinga som er kritisk. Idet hun er ferdig er hun kjempeglad og fornøyd og har drakamp med håndklær og tar gledespiruetter. Veldig traumatiserende, tenker jeg. :rolleyes2:

Hvorfor er kloklipp potensielt vondt?

Joda, jeg skjønner at man kan klippe hull - men om du er forsiktig og klipper litt og litt så slipper du det og da er ikke kloklipp vondt.

Nei - jeg er ikke slem med hundene mine, jeg er bare ikke tilhenger av å lage problemer der det ikke er problemer. Og det er jo en kjensgjerning at de hundene som ofte kommer til vetten for kloklipp - det er gjerne de med de hyggeligste eierne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har jeg klippet klør med godbiter ala videoen til SandyEyeCandy og det gikk faktisk veldig fint, sant nok så lå han ikke stille lenge om gangen, men det var ikke umulig på noen måte og det med godbitene tror jeg gjorde at han fikk en positiv opplevelse :) Ser for meg at med litt trening så går dette megabra etterhvert. Det er det å ligge i ro som er det egentlige problemet.

Jeg har også tatt han rett ut på badet uten ett ord og latt han sitte der ett halvt til ett minutt hver gang han tygget på sofaen og da var det ikke noe stas å tygge på den alikevel. Nå har jeg bare prøvd dette en dag men det ser ut til å ha vært veldig effektivt så langt :)Tusen takk for tips som funker :) Jeg skjønner at mange har hunder det går fint å holde fast og bare gjøre det man skal gjøre med, men det er stor forskjell på en hunds psyke også og det tror jeg spiller en del inn. Han jeg har er en veldig myk valp og jeg ser han reagerer kraftig på skjenn og tvang.. Det gjør alt mye værre og skaper ingen fremgang overhodet synes jeg. Har forsøkt å holde ham bom fast men det fikk han panikk av og var helt rar i lang tid etterpå.. tror ikke det er en metode som fungerer godt på ham. På en tøffere hund, feks dobbermann eller schæfer, kan jeg se for meg at det går helt fint å håndtere dem slik. Det er vel opp til en hver eier å tolke sin hunden ettersom alle er forskjellige. Noen er tøffe, andre er "myke".

Men jeg har jo også kun hatt hund i en mnd så har selvfølgelig veldig mye å lære. Dette er vel mitt inntrykk så langt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig jeg høres nedlatende ut når jeg sier at enkelte ting bare gjør man bare, og kanskje skinner det gjennom at jeg synes det er tull å lage problemer utav ting som skjelden er ett problem for hunden sålenge den ikke blir fortalt at dette er ekkelt. Jeg har aldri opplevd hverken panikk eller hysteri i disse sammenhengene - selv ikke på voksne hunder vi har overtatt - så jeg skjønner ikke hvorfor man skal tilnærme seg en setting som OM det var ett problem.

Kloklipp, pelsstell og dusjing er ting hunden MÅ finne seg i - de behøver ikke like det eller være entusiastiske på noen som helst måte når det foregår, men de må - enkelt og greit.

Når jeg trener lydighet så ønsker jeg virkelig entusiasme og energi - derfor belønner jeg.

Ok, det er her vi har den store uenigheten tror jeg. Jeg mener ikke at jeg behandler det som et problem selv om jeg belønner bra atferd i disse sammenhengene. Jeg tar opp labben til hunden, klipper og belønner hvis den sitter stille. I min verden er det bare å belønne at hunden har gjort noe bra, på lik linje med all annen trening jeg driver med. Når du definerer det som å behandle det som et problem forstår jeg bedre hvorfor du kaller det dill. Men jeg er fremdeles uenig i at det er dill, og jeg synes fremdeles det hadde vært hyggelig med den samme respekten for min fremgangsmåte som jeg viser din. Men jeg kan altså skjønne at du ikke har respekt for det når du mener jeg problematiserer.

Hva får deg til å tro at mine hunder ikke liker kloklipp, pelsstell og dusjing?

Faktum er at når jeg tar klotanga eller stellevesken og setter meg på gulvet så kappes hundene her om å få ligge mellom bena mine å få stell, de synes det er kjempestas - helt uten godbiter så ligger størstemann dørgende stille og sover så han nesten snorker mens jeg grer med kam, snurrer han frem og tilbake ved å taue å dra i beina, lugger og står i - helt uten godbiter og klikker. Han elsker det og kunne sikkert ligge i to timer til. Det har aldri vært en kamp, vi har aldri diskutert det i det hele tatt - vi har bare gjort det sånn og sånn er det. Bulldoggen ønsker seg mer pels for hun også kunne tenke seg å ligge sånn leeeeeenge. Det er stor stas.

Jeg har ikke sagt noe om dine hunder, det var et svar til Gråtass på at hun ikke synes det er viktig at hennes hunder liker det så lenge de aksepterer det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige (og siste!!) omplasseringshund var en dobermann med MYE frykt og angst i seg...dessverre hadde første eier fått det for seg at "kattepoter" betydde at klørne omtrent ikke skulle vises :sint_01: så første gang jeg klippet ham, var han hysterisk (rimelig nok) - jeg gjorde som jeg pleier, holdt hunden fast (normale hunder skjønner at de bør gi opp) og hunden ble plutselig rolig den; den hadde blitt så redd at den BESVIMTE! :( Etter det brukte vi en mer forsiktig tilnærming, med godbiter, og han kunne tilslutt klippes...

På NORMALE ( :D ) hunder setter jeg på gulvet med dem og klipper, og så får de ros evt en godbit etterpå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske enig med Soelvd her altså. Mye går av seg selv hvis man tar det som en selvfølge at det går bra. Blir som når man trener hester til å stå i ro ved hovstell, man driver ikke med godbiter da men holder hoven til hesten slapper av.

Det sagt så brukte jeg godbiter på Loke, selv om han ikke var redd, han var bare ikke oppdratt. Men med en stor halvvoksen belger som gjorde alt fra pelsstell til å ta på bånd til en slosskamp uten like, så gadd jeg bare ikke annet. Choose you'r battles osv.. Men der også holdt jeg fast til han roet seg hvis han begynte å tulle..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er kloklipp potensielt vondt?

Joda, jeg skjønner at man kan klippe hull - men om du er forsiktig og klipper litt og litt så slipper du det og da er ikke kloklipp vondt.

Jeg er veldig flink til å klippe negler faktisk. :lol: Har til dags dato fortsatt ikke skamklipt knertis, og Aiko har begynt å blø to ganger, men hun bare fortsatte å ligge i fanget mitt, fordi den tørrfisken var så innmari god. :ahappy: Men ja, det er jo den muligheten for å skamklippe som gjør at jeg forstår at hunder ikke nødvendigvis synes det er supert med kloklipp. (Hurra for menneskeliggjøring, akkurat som de har noen formening om hva det betyr når eier tar fram negleklipper første gangen. :P ) Et par grand old ladies innen shiba i Sverige forklarer shibaers redsel for potene sine med at dersom en fot blei skada før i tida, så ville hunden bli hengende etter flokken og til slutt vitre hen og dø, og DERFOR passer de sånn på potene sine. Altså, det kan meget vel være sant, men det er fullstendig irrelevant i dag, og DET kaller jeg i alle fall for dill. :lol:

Min forrige (og siste!) omplasseringshund var en dobermann med MYE frykt og angst i seg...dessverre hadde første eier fått det for seg at "kattepoter" betydde at klørne omtrent ikke skulle vises :sint_01: så første gang jeg klippet ham, var han hysterisk (rimelig nok) - jeg gjorde som jeg pleier, holdt hunden fast (normale hunder skjønner at de bør gi opp) og hunden ble plutselig rolig den; den hadde blitt så redd at den BESVIMTE! :( Etter det brukte vi en mer forsiktig tilnærming, med godbiter, og han kunne tilslutt klippes...

Guri malla, men unnskyld at jeg ler. :D

Det sagt så brukte jeg godbiter på Loke, selv om han ikke var redd, han var bare ikke oppdratt.

Mine er godt oppdratt, og det MED godbit. :) I dag kan jeg klippe neglene på begge to akkurat der de befinner seg uten godis, og når knertis begynner å dra til seg foten (sikkert fordi hun er redd for at jeg skal skade henne så hun blir hengende etter flokken :rolleyes2: ), sier jeg bare at hun får gi seg, fordi jeg få klippe. Så da gir hun seg, da.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

dessverre hadde første eier fått det for seg at "kattepoter" betydde at klørne omtrent ikke skulle vises :sint_01:

Jeg må le litt her, for jeg er sånn klonazi, klør skal være korte! Ikke usynlige, men ja, jeg liker de veldig korte jeg. Det betyr ikke at jeg klipper vilt til det blør/treffer nerven, men jeg klipper bittelitt og ofte, og gjerne oppå kloa for å få nerven til å trekke seg godt tilbake.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppå kloa? Hva da?

Jeg synes alltid at Lotte har litt for lange klør, men synes som regel at "nå kan jeg altså ikke klippe mer". Har litt angst for å klippe for mye. Det klikker når hun går på gulvet. Men det skal vel ikke være helt lydløst? Eller?

Jeg flikker og klipper rundt kloa, og klipper heller ikke rett av. De blir liksom runde foran. Og klipper jeg oppå kloa, er det foran (den delen man ser når hunden står) langsmed nerva.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, sånn gjør jeg også. Skaver av litt og runder av. Men oppå kloa. Nei, det skjønte jeg ikke. Egentlig så tror jeg at jeg trenger et kloklipperkurs. Det vil si, det har jeg jo fått, men enkelte har nok litt tungt for det. Også har vi svarte klør. Jeg føler aldri at jeg ser noe nerve. Har hørt at man kan se den som en liten prikk når man klipper og jeg ser en sånn liten prikk, men føler egentlig at klørne er for lange likevel. En gang klippet jeg for langt, så de kan jo ikke være sånn megalange heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

på frambeina møtes de midterste klørne, hvis dere skjønner? Det er hakket før de krysser seg, og en hundeeier så sjokkert på klørne og sa at jeg måtte klippe mer. Men jeg tror egentlig at de klørne bare ligger sånn. Ja, for de gjør det. Også når de er nyklippet og fine. Ja, de ligger ikke oppå hverandre, men de peker mot midten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

på frambeina møtes de midterste klørne, hvis dere skjønner? Det er hakket før de krysser seg, og en hundeeier så sjokkert på klørne og sa at jeg måtte klippe mer. Men jeg tror egentlig at de klørne bare ligger sånn. Ja, for de gjør det. Også når de er nyklippet og fine. Ja, de ligger ikke oppå hverandre, men de peker mot midten.

Foran på Valpis gjør midtklørne det samme, pga tåstillingen. Det ser teit ut, men der er ikke farlig eller noe sånt.

Når vi sier oppå kloa, så mener vi akkurat det. Se på din egen negl, det blir som om du skulle klipt den flat oppå (ville jo fått hull, men du skjønner poenget). Sett ene bladet på klosaksa inntil slutten av neglen, og det andre bladet oppå neglen. Skav tynne skiver av. dette gjør at neglen blir tynnere, det blir mer trykk på nerven, og den trekker seg tilbake til der neglen er uklipt. Da kan du også klippe mer av selve tuppen neste gang, og neglen blir kortere ;)

Om du er usikker på sorte klør, så ha godt lys bak deg, da ser du lettere den gråhvite prikken som er begynnelsen på nerva. Du kan også se at det begynner å bli viskelæraktig inni neglen, da er ikke nerva langt unna. Stopp der, men klipp gjerne litt mer på kantene og oppå, nerven er spiss fremme på kloa, så du har margin til å klippe mer på sidene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åja, oppå kloa! *lyspære*

Jaja, men da skjønner jeg. Jeg gjør jo sånn på sidene. Lure mej.

Jeg tror også det er tåstillinga som gjør at klørne ligger sånn. Herregud jeg gjør jo ikke annet enn å klippe klør, måtte jeg si til hun som var så sjokkert over at klørne nesten krysset seg.

Men under klørne går det jo en sånn spiss, det er ikke noe indikator på nerven det da? Og skal de klippes i en bestemt vinkel eller noe? Sånn helst?

Jeg kommer nok til å bli en skikkelig klonerd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske enig med Soelvd her altså. Mye går av seg selv hvis man tar det som en selvfølge at det går bra. Blir som når man trener hester til å stå i ro ved hovstell, man driver ikke med godbiter da men holder hoven til hesten slapper av.

Æh, jeg har sett det og jeg. Ikke nok med at de fora hesten for å stå rolig og "distrahere", de bytta også på mellom både havre, bygg og komplett for at hesten ikke skulle gå lei og røre på seg :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg mener at det er et sånn hulrom under der ja, som på en hestehov ;), også møtes kantene i en spiss. Men det har ingenting med nerven å gjøre?

Du ser jo nerva under lettere enn over, hvis det er det du mener? På svarte negler foretrekker jeg å snu poten, sånn at jeg ikke klipper lengre inn enn vinkel nr to under neglen (hvis du tenker at vinkel nr en er ytterkanten på neglen).
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, det samme gjorde jeg. Hestehov, hestehov, hestehov. Hva er det som kan ligne på en hestehov under kloa.

Men jeg mener at det er et sånn hulrom under der ja, som på en hestehov ;), også møtes kantene i en spiss. Men det har ingenting med nerven å gjøre?

Den spissen skal jo klippes av sammen med resten av tuppen på neglen? For du har vel ikke to tupper/spisser på klørne hennes?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du ser jo nerva under lettere enn over, hvis det er det du mener? På svarte negler foretrekker jeg å snu poten, sånn at jeg ikke klipper lengre inn enn vinkel nr to under neglen (hvis du tenker at vinkel nr en er ytterkanten på neglen).

Ja, jeg tror det er noe sånn jeg mener. Jeg må nesten hjem og sjekke potene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...