Gå til innhold
Hundesonen.no

spørsmål om valpens oppførsel


Mumriken
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Det er litt tilfeldig at det er du som får dette nå, men jeg har reagert på dette også tidligere her på forumet. Jeg sliter veldig med å forstå at det er greit å trene med godbiter ifht LP og andre "ordentlige" ting, men så fort det kommer til klipp av klør, dusjing og en del andre ting er nøyaktig den samme treningsmetoden dill og tull. Jeg har ingen problemer med å godta og skjønne at vi foretrekker å gjøre det ulikt, men jeg skjønner ikke helt den nedlatende tonen (og det gjelder som sagt ikke bare deg).

Det er mulig jeg høres nedlatende ut når jeg sier at enkelte ting bare gjør man bare, og kanskje skinner det gjennom at jeg synes det er tull å lage problemer utav ting som skjelden er ett problem for hunden sålenge den ikke blir fortalt at dette er ekkelt. Jeg har aldri opplevd hverken panikk eller hysteri i disse sammenhengene - selv ikke på voksne hunder vi har overtatt - så jeg skjønner ikke hvorfor man skal tilnærme seg en setting som OM det var ett problem.

Kloklipp, pelsstell og dusjing er ting hunden MÅ finne seg i - de behøver ikke like det eller være entusiastiske på noen som helst måte når det foregår, men de må - enkelt og greit.

Når jeg trener lydighet så ønsker jeg virkelig entusiasme og energi - derfor belønner jeg.

Jeg har ikke noe problem med å skjønne at man kan forholde seg til det som du gjør, og jeg har ikke opplevd deg som nedlatende heller. Det jeg ikke forstår er den manglende forståelsen/evnen hos en del til å godta at andre synes det er hyggelig at hunden liker sånt og ikke bare aksepterer det, og at man kan synes det er helt ok å trene på sånne ting også. Jeg forstår ikke at det er dill. For meg er det trening på hverdagsferdigheter.

Edit: ryddet i en setning

Hva får deg til å tro at mine hunder ikke liker kloklipp, pelsstell og dusjing?

Faktum er at når jeg tar klotanga eller stellevesken og setter meg på gulvet så kappes hundene her om å få ligge mellom bena mine å få stell, de synes det er kjempestas - helt uten godbiter så ligger størstemann dørgende stille og sover så han nesten snorker mens jeg grer med kam, snurrer han frem og tilbake ved å taue å dra i beina, lugger og står i - helt uten godbiter og klikker. Han elsker det og kunne sikkert ligge i to timer til. Det har aldri vært en kamp, vi har aldri diskutert det i det hele tatt - vi har bare gjort det sånn og sånn er det. Bulldoggen ønsker seg mer pels for hun også kunne tenke seg å ligge sånn leeeeeenge. Det er stor stas.

Jeg merker at jeg skiller litt mellom situasjoner som kan gjøre vondt for hundene og ikke. Det å klippe negler kan potensielt være vondt for hunden, så jeg skjønner at det ikke er så stas nødvendigvis. Da jobber jeg for at dette skal bli greit, for de må jo klippe negler.

Dusjing, derimot, der gidder jeg ikke dille. Min ene hund blir helt rabiat når hun skal dusje, så her ville det uansett vært helt fånyttes med godis, de ville hun ikke tatt likevel. Her holder jeg henne på plass med en hånd og gjør mitt beste for å vaske henne med den andre. Innimellom synger jeg litt for å overdøve henne, og det hender til tider at jeg må bli skikkelig streng og sinna i stemmen for å nå inn til henne. Jeg synes selvsagt det er synd at hun føler det så skrekkelig å dusje, men veit jo at det ikke er vondt for henne. Hun liker å være sammen med meg på badet om morran og kvelden, og liker å sitte i dusjen og jakte på rennende vanndråper, så det er altså sjølve dusjinga som er kritisk. Idet hun er ferdig er hun kjempeglad og fornøyd og har drakamp med håndklær og tar gledespiruetter. Veldig traumatiserende, tenker jeg. :rolleyes2:

Hvorfor er kloklipp potensielt vondt?

Joda, jeg skjønner at man kan klippe hull - men om du er forsiktig og klipper litt og litt så slipper du det og da er ikke kloklipp vondt.

Nei - jeg er ikke slem med hundene mine, jeg er bare ikke tilhenger av å lage problemer der det ikke er problemer. Og det er jo en kjensgjerning at de hundene som ofte kommer til vetten for kloklipp - det er gjerne de med de hyggeligste eierne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har jeg klippet klør med godbiter ala videoen til SandyEyeCandy og det gikk faktisk veldig fint, sant nok så lå han ikke stille lenge om gangen, men det var ikke umulig på noen måte og det med godbitene tror jeg gjorde at han fikk en positiv opplevelse :) Ser for meg at med litt trening så går dette megabra etterhvert. Det er det å ligge i ro som er det egentlige problemet.

Jeg har også tatt han rett ut på badet uten ett ord og latt han sitte der ett halvt til ett minutt hver gang han tygget på sofaen og da var det ikke noe stas å tygge på den alikevel. Nå har jeg bare prøvd dette en dag men det ser ut til å ha vært veldig effektivt så langt :)Tusen takk for tips som funker :) Jeg skjønner at mange har hunder det går fint å holde fast og bare gjøre det man skal gjøre med, men det er stor forskjell på en hunds psyke også og det tror jeg spiller en del inn. Han jeg har er en veldig myk valp og jeg ser han reagerer kraftig på skjenn og tvang.. Det gjør alt mye værre og skaper ingen fremgang overhodet synes jeg. Har forsøkt å holde ham bom fast men det fikk han panikk av og var helt rar i lang tid etterpå.. tror ikke det er en metode som fungerer godt på ham. På en tøffere hund, feks dobbermann eller schæfer, kan jeg se for meg at det går helt fint å håndtere dem slik. Det er vel opp til en hver eier å tolke sin hunden ettersom alle er forskjellige. Noen er tøffe, andre er "myke".

Men jeg har jo også kun hatt hund i en mnd så har selvfølgelig veldig mye å lære. Dette er vel mitt inntrykk så langt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig jeg høres nedlatende ut når jeg sier at enkelte ting bare gjør man bare, og kanskje skinner det gjennom at jeg synes det er tull å lage problemer utav ting som skjelden er ett problem for hunden sålenge den ikke blir fortalt at dette er ekkelt. Jeg har aldri opplevd hverken panikk eller hysteri i disse sammenhengene - selv ikke på voksne hunder vi har overtatt - så jeg skjønner ikke hvorfor man skal tilnærme seg en setting som OM det var ett problem.

Kloklipp, pelsstell og dusjing er ting hunden MÅ finne seg i - de behøver ikke like det eller være entusiastiske på noen som helst måte når det foregår, men de må - enkelt og greit.

Når jeg trener lydighet så ønsker jeg virkelig entusiasme og energi - derfor belønner jeg.

Ok, det er her vi har den store uenigheten tror jeg. Jeg mener ikke at jeg behandler det som et problem selv om jeg belønner bra atferd i disse sammenhengene. Jeg tar opp labben til hunden, klipper og belønner hvis den sitter stille. I min verden er det bare å belønne at hunden har gjort noe bra, på lik linje med all annen trening jeg driver med. Når du definerer det som å behandle det som et problem forstår jeg bedre hvorfor du kaller det dill. Men jeg er fremdeles uenig i at det er dill, og jeg synes fremdeles det hadde vært hyggelig med den samme respekten for min fremgangsmåte som jeg viser din. Men jeg kan altså skjønne at du ikke har respekt for det når du mener jeg problematiserer.

Hva får deg til å tro at mine hunder ikke liker kloklipp, pelsstell og dusjing?

Faktum er at når jeg tar klotanga eller stellevesken og setter meg på gulvet så kappes hundene her om å få ligge mellom bena mine å få stell, de synes det er kjempestas - helt uten godbiter så ligger størstemann dørgende stille og sover så han nesten snorker mens jeg grer med kam, snurrer han frem og tilbake ved å taue å dra i beina, lugger og står i - helt uten godbiter og klikker. Han elsker det og kunne sikkert ligge i to timer til. Det har aldri vært en kamp, vi har aldri diskutert det i det hele tatt - vi har bare gjort det sånn og sånn er det. Bulldoggen ønsker seg mer pels for hun også kunne tenke seg å ligge sånn leeeeeenge. Det er stor stas.

Jeg har ikke sagt noe om dine hunder, det var et svar til Gråtass på at hun ikke synes det er viktig at hennes hunder liker det så lenge de aksepterer det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige (og siste!!) omplasseringshund var en dobermann med MYE frykt og angst i seg...dessverre hadde første eier fått det for seg at "kattepoter" betydde at klørne omtrent ikke skulle vises :sint_01: så første gang jeg klippet ham, var han hysterisk (rimelig nok) - jeg gjorde som jeg pleier, holdt hunden fast (normale hunder skjønner at de bør gi opp) og hunden ble plutselig rolig den; den hadde blitt så redd at den BESVIMTE! :( Etter det brukte vi en mer forsiktig tilnærming, med godbiter, og han kunne tilslutt klippes...

På NORMALE ( :D ) hunder setter jeg på gulvet med dem og klipper, og så får de ros evt en godbit etterpå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske enig med Soelvd her altså. Mye går av seg selv hvis man tar det som en selvfølge at det går bra. Blir som når man trener hester til å stå i ro ved hovstell, man driver ikke med godbiter da men holder hoven til hesten slapper av.

Det sagt så brukte jeg godbiter på Loke, selv om han ikke var redd, han var bare ikke oppdratt. Men med en stor halvvoksen belger som gjorde alt fra pelsstell til å ta på bånd til en slosskamp uten like, så gadd jeg bare ikke annet. Choose you'r battles osv.. Men der også holdt jeg fast til han roet seg hvis han begynte å tulle..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er kloklipp potensielt vondt?

Joda, jeg skjønner at man kan klippe hull - men om du er forsiktig og klipper litt og litt så slipper du det og da er ikke kloklipp vondt.

Jeg er veldig flink til å klippe negler faktisk. :lol: Har til dags dato fortsatt ikke skamklipt knertis, og Aiko har begynt å blø to ganger, men hun bare fortsatte å ligge i fanget mitt, fordi den tørrfisken var så innmari god. :ahappy: Men ja, det er jo den muligheten for å skamklippe som gjør at jeg forstår at hunder ikke nødvendigvis synes det er supert med kloklipp. (Hurra for menneskeliggjøring, akkurat som de har noen formening om hva det betyr når eier tar fram negleklipper første gangen. :P ) Et par grand old ladies innen shiba i Sverige forklarer shibaers redsel for potene sine med at dersom en fot blei skada før i tida, så ville hunden bli hengende etter flokken og til slutt vitre hen og dø, og DERFOR passer de sånn på potene sine. Altså, det kan meget vel være sant, men det er fullstendig irrelevant i dag, og DET kaller jeg i alle fall for dill. :lol:

Min forrige (og siste!) omplasseringshund var en dobermann med MYE frykt og angst i seg...dessverre hadde første eier fått det for seg at "kattepoter" betydde at klørne omtrent ikke skulle vises :sint_01: så første gang jeg klippet ham, var han hysterisk (rimelig nok) - jeg gjorde som jeg pleier, holdt hunden fast (normale hunder skjønner at de bør gi opp) og hunden ble plutselig rolig den; den hadde blitt så redd at den BESVIMTE! :( Etter det brukte vi en mer forsiktig tilnærming, med godbiter, og han kunne tilslutt klippes...

Guri malla, men unnskyld at jeg ler. :D

Det sagt så brukte jeg godbiter på Loke, selv om han ikke var redd, han var bare ikke oppdratt.

Mine er godt oppdratt, og det MED godbit. :) I dag kan jeg klippe neglene på begge to akkurat der de befinner seg uten godis, og når knertis begynner å dra til seg foten (sikkert fordi hun er redd for at jeg skal skade henne så hun blir hengende etter flokken :rolleyes2: ), sier jeg bare at hun får gi seg, fordi jeg få klippe. Så da gir hun seg, da.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

dessverre hadde første eier fått det for seg at "kattepoter" betydde at klørne omtrent ikke skulle vises :sint_01:

Jeg må le litt her, for jeg er sånn klonazi, klør skal være korte! Ikke usynlige, men ja, jeg liker de veldig korte jeg. Det betyr ikke at jeg klipper vilt til det blør/treffer nerven, men jeg klipper bittelitt og ofte, og gjerne oppå kloa for å få nerven til å trekke seg godt tilbake.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppå kloa? Hva da?

Jeg synes alltid at Lotte har litt for lange klør, men synes som regel at "nå kan jeg altså ikke klippe mer". Har litt angst for å klippe for mye. Det klikker når hun går på gulvet. Men det skal vel ikke være helt lydløst? Eller?

Jeg flikker og klipper rundt kloa, og klipper heller ikke rett av. De blir liksom runde foran. Og klipper jeg oppå kloa, er det foran (den delen man ser når hunden står) langsmed nerva.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, sånn gjør jeg også. Skaver av litt og runder av. Men oppå kloa. Nei, det skjønte jeg ikke. Egentlig så tror jeg at jeg trenger et kloklipperkurs. Det vil si, det har jeg jo fått, men enkelte har nok litt tungt for det. Også har vi svarte klør. Jeg føler aldri at jeg ser noe nerve. Har hørt at man kan se den som en liten prikk når man klipper og jeg ser en sånn liten prikk, men føler egentlig at klørne er for lange likevel. En gang klippet jeg for langt, så de kan jo ikke være sånn megalange heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

på frambeina møtes de midterste klørne, hvis dere skjønner? Det er hakket før de krysser seg, og en hundeeier så sjokkert på klørne og sa at jeg måtte klippe mer. Men jeg tror egentlig at de klørne bare ligger sånn. Ja, for de gjør det. Også når de er nyklippet og fine. Ja, de ligger ikke oppå hverandre, men de peker mot midten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

på frambeina møtes de midterste klørne, hvis dere skjønner? Det er hakket før de krysser seg, og en hundeeier så sjokkert på klørne og sa at jeg måtte klippe mer. Men jeg tror egentlig at de klørne bare ligger sånn. Ja, for de gjør det. Også når de er nyklippet og fine. Ja, de ligger ikke oppå hverandre, men de peker mot midten.

Foran på Valpis gjør midtklørne det samme, pga tåstillingen. Det ser teit ut, men der er ikke farlig eller noe sånt.

Når vi sier oppå kloa, så mener vi akkurat det. Se på din egen negl, det blir som om du skulle klipt den flat oppå (ville jo fått hull, men du skjønner poenget). Sett ene bladet på klosaksa inntil slutten av neglen, og det andre bladet oppå neglen. Skav tynne skiver av. dette gjør at neglen blir tynnere, det blir mer trykk på nerven, og den trekker seg tilbake til der neglen er uklipt. Da kan du også klippe mer av selve tuppen neste gang, og neglen blir kortere ;)

Om du er usikker på sorte klør, så ha godt lys bak deg, da ser du lettere den gråhvite prikken som er begynnelsen på nerva. Du kan også se at det begynner å bli viskelæraktig inni neglen, da er ikke nerva langt unna. Stopp der, men klipp gjerne litt mer på kantene og oppå, nerven er spiss fremme på kloa, så du har margin til å klippe mer på sidene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åja, oppå kloa! *lyspære*

Jaja, men da skjønner jeg. Jeg gjør jo sånn på sidene. Lure mej.

Jeg tror også det er tåstillinga som gjør at klørne ligger sånn. Herregud jeg gjør jo ikke annet enn å klippe klør, måtte jeg si til hun som var så sjokkert over at klørne nesten krysset seg.

Men under klørne går det jo en sånn spiss, det er ikke noe indikator på nerven det da? Og skal de klippes i en bestemt vinkel eller noe? Sånn helst?

Jeg kommer nok til å bli en skikkelig klonerd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske enig med Soelvd her altså. Mye går av seg selv hvis man tar det som en selvfølge at det går bra. Blir som når man trener hester til å stå i ro ved hovstell, man driver ikke med godbiter da men holder hoven til hesten slapper av.

Æh, jeg har sett det og jeg. Ikke nok med at de fora hesten for å stå rolig og "distrahere", de bytta også på mellom både havre, bygg og komplett for at hesten ikke skulle gå lei og røre på seg :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg mener at det er et sånn hulrom under der ja, som på en hestehov ;), også møtes kantene i en spiss. Men det har ingenting med nerven å gjøre?

Du ser jo nerva under lettere enn over, hvis det er det du mener? På svarte negler foretrekker jeg å snu poten, sånn at jeg ikke klipper lengre inn enn vinkel nr to under neglen (hvis du tenker at vinkel nr en er ytterkanten på neglen).
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, det samme gjorde jeg. Hestehov, hestehov, hestehov. Hva er det som kan ligne på en hestehov under kloa.

Men jeg mener at det er et sånn hulrom under der ja, som på en hestehov ;), også møtes kantene i en spiss. Men det har ingenting med nerven å gjøre?

Den spissen skal jo klippes av sammen med resten av tuppen på neglen? For du har vel ikke to tupper/spisser på klørne hennes?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du ser jo nerva under lettere enn over, hvis det er det du mener? På svarte negler foretrekker jeg å snu poten, sånn at jeg ikke klipper lengre inn enn vinkel nr to under neglen (hvis du tenker at vinkel nr en er ytterkanten på neglen).

Ja, jeg tror det er noe sånn jeg mener. Jeg må nesten hjem og sjekke potene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...