Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Belgerpia
Skrevet

Det er litt tilfeldig at det er du som får dette nå, men jeg har reagert på dette også tidligere her på forumet. Jeg sliter veldig med å forstå at det er greit å trene med godbiter ifht LP og andre "ordentlige" ting, men så fort det kommer til klipp av klør, dusjing og en del andre ting er nøyaktig den samme treningsmetoden dill og tull. Jeg har ingen problemer med å godta og skjønne at vi foretrekker å gjøre det ulikt, men jeg skjønner ikke helt den nedlatende tonen (og det gjelder som sagt ikke bare deg).

Det er mulig jeg høres nedlatende ut når jeg sier at enkelte ting bare gjør man bare, og kanskje skinner det gjennom at jeg synes det er tull å lage problemer utav ting som skjelden er ett problem for hunden sålenge den ikke blir fortalt at dette er ekkelt. Jeg har aldri opplevd hverken panikk eller hysteri i disse sammenhengene - selv ikke på voksne hunder vi har overtatt - så jeg skjønner ikke hvorfor man skal tilnærme seg en setting som OM det var ett problem.

Kloklipp, pelsstell og dusjing er ting hunden MÅ finne seg i - de behøver ikke like det eller være entusiastiske på noen som helst måte når det foregår, men de må - enkelt og greit.

Når jeg trener lydighet så ønsker jeg virkelig entusiasme og energi - derfor belønner jeg.

Jeg har ikke noe problem med å skjønne at man kan forholde seg til det som du gjør, og jeg har ikke opplevd deg som nedlatende heller. Det jeg ikke forstår er den manglende forståelsen/evnen hos en del til å godta at andre synes det er hyggelig at hunden liker sånt og ikke bare aksepterer det, og at man kan synes det er helt ok å trene på sånne ting også. Jeg forstår ikke at det er dill. For meg er det trening på hverdagsferdigheter.

Edit: ryddet i en setning

Hva får deg til å tro at mine hunder ikke liker kloklipp, pelsstell og dusjing?

Faktum er at når jeg tar klotanga eller stellevesken og setter meg på gulvet så kappes hundene her om å få ligge mellom bena mine å få stell, de synes det er kjempestas - helt uten godbiter så ligger størstemann dørgende stille og sover så han nesten snorker mens jeg grer med kam, snurrer han frem og tilbake ved å taue å dra i beina, lugger og står i - helt uten godbiter og klikker. Han elsker det og kunne sikkert ligge i to timer til. Det har aldri vært en kamp, vi har aldri diskutert det i det hele tatt - vi har bare gjort det sånn og sånn er det. Bulldoggen ønsker seg mer pels for hun også kunne tenke seg å ligge sånn leeeeeenge. Det er stor stas.

Jeg merker at jeg skiller litt mellom situasjoner som kan gjøre vondt for hundene og ikke. Det å klippe negler kan potensielt være vondt for hunden, så jeg skjønner at det ikke er så stas nødvendigvis. Da jobber jeg for at dette skal bli greit, for de må jo klippe negler.

Dusjing, derimot, der gidder jeg ikke dille. Min ene hund blir helt rabiat når hun skal dusje, så her ville det uansett vært helt fånyttes med godis, de ville hun ikke tatt likevel. Her holder jeg henne på plass med en hånd og gjør mitt beste for å vaske henne med den andre. Innimellom synger jeg litt for å overdøve henne, og det hender til tider at jeg må bli skikkelig streng og sinna i stemmen for å nå inn til henne. Jeg synes selvsagt det er synd at hun føler det så skrekkelig å dusje, men veit jo at det ikke er vondt for henne. Hun liker å være sammen med meg på badet om morran og kvelden, og liker å sitte i dusjen og jakte på rennende vanndråper, så det er altså sjølve dusjinga som er kritisk. Idet hun er ferdig er hun kjempeglad og fornøyd og har drakamp med håndklær og tar gledespiruetter. Veldig traumatiserende, tenker jeg. :rolleyes2:

Hvorfor er kloklipp potensielt vondt?

Joda, jeg skjønner at man kan klippe hull - men om du er forsiktig og klipper litt og litt så slipper du det og da er ikke kloklipp vondt.

Nei - jeg er ikke slem med hundene mine, jeg er bare ikke tilhenger av å lage problemer der det ikke er problemer. Og det er jo en kjensgjerning at de hundene som ofte kommer til vetten for kloklipp - det er gjerne de med de hyggeligste eierne.

Skrevet

I dag har jeg klippet klør med godbiter ala videoen til SandyEyeCandy og det gikk faktisk veldig fint, sant nok så lå han ikke stille lenge om gangen, men det var ikke umulig på noen måte og det med godbitene tror jeg gjorde at han fikk en positiv opplevelse :) Ser for meg at med litt trening så går dette megabra etterhvert. Det er det å ligge i ro som er det egentlige problemet.

Jeg har også tatt han rett ut på badet uten ett ord og latt han sitte der ett halvt til ett minutt hver gang han tygget på sofaen og da var det ikke noe stas å tygge på den alikevel. Nå har jeg bare prøvd dette en dag men det ser ut til å ha vært veldig effektivt så langt :)Tusen takk for tips som funker :) Jeg skjønner at mange har hunder det går fint å holde fast og bare gjøre det man skal gjøre med, men det er stor forskjell på en hunds psyke også og det tror jeg spiller en del inn. Han jeg har er en veldig myk valp og jeg ser han reagerer kraftig på skjenn og tvang.. Det gjør alt mye værre og skaper ingen fremgang overhodet synes jeg. Har forsøkt å holde ham bom fast men det fikk han panikk av og var helt rar i lang tid etterpå.. tror ikke det er en metode som fungerer godt på ham. På en tøffere hund, feks dobbermann eller schæfer, kan jeg se for meg at det går helt fint å håndtere dem slik. Det er vel opp til en hver eier å tolke sin hunden ettersom alle er forskjellige. Noen er tøffe, andre er "myke".

Men jeg har jo også kun hatt hund i en mnd så har selvfølgelig veldig mye å lære. Dette er vel mitt inntrykk så langt.

  • Like 1
Skrevet

Det er mulig jeg høres nedlatende ut når jeg sier at enkelte ting bare gjør man bare, og kanskje skinner det gjennom at jeg synes det er tull å lage problemer utav ting som skjelden er ett problem for hunden sålenge den ikke blir fortalt at dette er ekkelt. Jeg har aldri opplevd hverken panikk eller hysteri i disse sammenhengene - selv ikke på voksne hunder vi har overtatt - så jeg skjønner ikke hvorfor man skal tilnærme seg en setting som OM det var ett problem.

Kloklipp, pelsstell og dusjing er ting hunden MÅ finne seg i - de behøver ikke like det eller være entusiastiske på noen som helst måte når det foregår, men de må - enkelt og greit.

Når jeg trener lydighet så ønsker jeg virkelig entusiasme og energi - derfor belønner jeg.

Ok, det er her vi har den store uenigheten tror jeg. Jeg mener ikke at jeg behandler det som et problem selv om jeg belønner bra atferd i disse sammenhengene. Jeg tar opp labben til hunden, klipper og belønner hvis den sitter stille. I min verden er det bare å belønne at hunden har gjort noe bra, på lik linje med all annen trening jeg driver med. Når du definerer det som å behandle det som et problem forstår jeg bedre hvorfor du kaller det dill. Men jeg er fremdeles uenig i at det er dill, og jeg synes fremdeles det hadde vært hyggelig med den samme respekten for min fremgangsmåte som jeg viser din. Men jeg kan altså skjønne at du ikke har respekt for det når du mener jeg problematiserer.

Hva får deg til å tro at mine hunder ikke liker kloklipp, pelsstell og dusjing?

Faktum er at når jeg tar klotanga eller stellevesken og setter meg på gulvet så kappes hundene her om å få ligge mellom bena mine å få stell, de synes det er kjempestas - helt uten godbiter så ligger størstemann dørgende stille og sover så han nesten snorker mens jeg grer med kam, snurrer han frem og tilbake ved å taue å dra i beina, lugger og står i - helt uten godbiter og klikker. Han elsker det og kunne sikkert ligge i to timer til. Det har aldri vært en kamp, vi har aldri diskutert det i det hele tatt - vi har bare gjort det sånn og sånn er det. Bulldoggen ønsker seg mer pels for hun også kunne tenke seg å ligge sånn leeeeeenge. Det er stor stas.

Jeg har ikke sagt noe om dine hunder, det var et svar til Gråtass på at hun ikke synes det er viktig at hennes hunder liker det så lenge de aksepterer det.

Skrevet

Min forrige (og siste!!) omplasseringshund var en dobermann med MYE frykt og angst i seg...dessverre hadde første eier fått det for seg at "kattepoter" betydde at klørne omtrent ikke skulle vises :sint_01: så første gang jeg klippet ham, var han hysterisk (rimelig nok) - jeg gjorde som jeg pleier, holdt hunden fast (normale hunder skjønner at de bør gi opp) og hunden ble plutselig rolig den; den hadde blitt så redd at den BESVIMTE! :( Etter det brukte vi en mer forsiktig tilnærming, med godbiter, og han kunne tilslutt klippes...

På NORMALE ( :D ) hunder setter jeg på gulvet med dem og klipper, og så får de ros evt en godbit etterpå...

Skrevet

Jeg er ganske enig med Soelvd her altså. Mye går av seg selv hvis man tar det som en selvfølge at det går bra. Blir som når man trener hester til å stå i ro ved hovstell, man driver ikke med godbiter da men holder hoven til hesten slapper av.

Det sagt så brukte jeg godbiter på Loke, selv om han ikke var redd, han var bare ikke oppdratt. Men med en stor halvvoksen belger som gjorde alt fra pelsstell til å ta på bånd til en slosskamp uten like, så gadd jeg bare ikke annet. Choose you'r battles osv.. Men der også holdt jeg fast til han roet seg hvis han begynte å tulle..

Skrevet

Hvorfor er kloklipp potensielt vondt?

Joda, jeg skjønner at man kan klippe hull - men om du er forsiktig og klipper litt og litt så slipper du det og da er ikke kloklipp vondt.

Jeg er veldig flink til å klippe negler faktisk. :lol: Har til dags dato fortsatt ikke skamklipt knertis, og Aiko har begynt å blø to ganger, men hun bare fortsatte å ligge i fanget mitt, fordi den tørrfisken var så innmari god. :ahappy: Men ja, det er jo den muligheten for å skamklippe som gjør at jeg forstår at hunder ikke nødvendigvis synes det er supert med kloklipp. (Hurra for menneskeliggjøring, akkurat som de har noen formening om hva det betyr når eier tar fram negleklipper første gangen. :P ) Et par grand old ladies innen shiba i Sverige forklarer shibaers redsel for potene sine med at dersom en fot blei skada før i tida, så ville hunden bli hengende etter flokken og til slutt vitre hen og dø, og DERFOR passer de sånn på potene sine. Altså, det kan meget vel være sant, men det er fullstendig irrelevant i dag, og DET kaller jeg i alle fall for dill. :lol:

Min forrige (og siste!) omplasseringshund var en dobermann med MYE frykt og angst i seg...dessverre hadde første eier fått det for seg at "kattepoter" betydde at klørne omtrent ikke skulle vises :sint_01: så første gang jeg klippet ham, var han hysterisk (rimelig nok) - jeg gjorde som jeg pleier, holdt hunden fast (normale hunder skjønner at de bør gi opp) og hunden ble plutselig rolig den; den hadde blitt så redd at den BESVIMTE! :( Etter det brukte vi en mer forsiktig tilnærming, med godbiter, og han kunne tilslutt klippes...

Guri malla, men unnskyld at jeg ler. :D

Det sagt så brukte jeg godbiter på Loke, selv om han ikke var redd, han var bare ikke oppdratt.

Mine er godt oppdratt, og det MED godbit. :) I dag kan jeg klippe neglene på begge to akkurat der de befinner seg uten godis, og når knertis begynner å dra til seg foten (sikkert fordi hun er redd for at jeg skal skade henne så hun blir hengende etter flokken :rolleyes2: ), sier jeg bare at hun får gi seg, fordi jeg få klippe. Så da gir hun seg, da.
Skrevet

dessverre hadde første eier fått det for seg at "kattepoter" betydde at klørne omtrent ikke skulle vises :sint_01:

Jeg må le litt her, for jeg er sånn klonazi, klør skal være korte! Ikke usynlige, men ja, jeg liker de veldig korte jeg. Det betyr ikke at jeg klipper vilt til det blør/treffer nerven, men jeg klipper bittelitt og ofte, og gjerne oppå kloa for å få nerven til å trekke seg godt tilbake.

  • Like 1
Skrevet

Oppå kloa? Hva da?

Jeg synes alltid at Lotte har litt for lange klør, men synes som regel at "nå kan jeg altså ikke klippe mer". Har litt angst for å klippe for mye. Det klikker når hun går på gulvet. Men det skal vel ikke være helt lydløst? Eller?

Skrevet

Oppå kloa? Hva da?

Jeg synes alltid at Lotte har litt for lange klør, men synes som regel at "nå kan jeg altså ikke klippe mer". Har litt angst for å klippe for mye. Det klikker når hun går på gulvet. Men det skal vel ikke være helt lydløst? Eller?

Jeg flikker og klipper rundt kloa, og klipper heller ikke rett av. De blir liksom runde foran. Og klipper jeg oppå kloa, er det foran (den delen man ser når hunden står) langsmed nerva.
  • Like 1
Skrevet

Ja, sånn gjør jeg også. Skaver av litt og runder av. Men oppå kloa. Nei, det skjønte jeg ikke. Egentlig så tror jeg at jeg trenger et kloklipperkurs. Det vil si, det har jeg jo fått, men enkelte har nok litt tungt for det. Også har vi svarte klør. Jeg føler aldri at jeg ser noe nerve. Har hørt at man kan se den som en liten prikk når man klipper og jeg ser en sånn liten prikk, men føler egentlig at klørne er for lange likevel. En gang klippet jeg for langt, så de kan jo ikke være sånn megalange heller.

Skrevet

på frambeina møtes de midterste klørne, hvis dere skjønner? Det er hakket før de krysser seg, og en hundeeier så sjokkert på klørne og sa at jeg måtte klippe mer. Men jeg tror egentlig at de klørne bare ligger sånn. Ja, for de gjør det. Også når de er nyklippet og fine. Ja, de ligger ikke oppå hverandre, men de peker mot midten.

Skrevet

på frambeina møtes de midterste klørne, hvis dere skjønner? Det er hakket før de krysser seg, og en hundeeier så sjokkert på klørne og sa at jeg måtte klippe mer. Men jeg tror egentlig at de klørne bare ligger sånn. Ja, for de gjør det. Også når de er nyklippet og fine. Ja, de ligger ikke oppå hverandre, men de peker mot midten.

Foran på Valpis gjør midtklørne det samme, pga tåstillingen. Det ser teit ut, men der er ikke farlig eller noe sånt.

Når vi sier oppå kloa, så mener vi akkurat det. Se på din egen negl, det blir som om du skulle klipt den flat oppå (ville jo fått hull, men du skjønner poenget). Sett ene bladet på klosaksa inntil slutten av neglen, og det andre bladet oppå neglen. Skav tynne skiver av. dette gjør at neglen blir tynnere, det blir mer trykk på nerven, og den trekker seg tilbake til der neglen er uklipt. Da kan du også klippe mer av selve tuppen neste gang, og neglen blir kortere ;)

Om du er usikker på sorte klør, så ha godt lys bak deg, da ser du lettere den gråhvite prikken som er begynnelsen på nerva. Du kan også se at det begynner å bli viskelæraktig inni neglen, da er ikke nerva langt unna. Stopp der, men klipp gjerne litt mer på kantene og oppå, nerven er spiss fremme på kloa, så du har margin til å klippe mer på sidene.

Skrevet

Åja, oppå kloa! *lyspære*

Jaja, men da skjønner jeg. Jeg gjør jo sånn på sidene. Lure mej.

Jeg tror også det er tåstillinga som gjør at klørne ligger sånn. Herregud jeg gjør jo ikke annet enn å klippe klør, måtte jeg si til hun som var så sjokkert over at klørne nesten krysset seg.

Men under klørne går det jo en sånn spiss, det er ikke noe indikator på nerven det da? Og skal de klippes i en bestemt vinkel eller noe? Sånn helst?

Jeg kommer nok til å bli en skikkelig klonerd.

  • Like 1
Skrevet

Spiss under neglen?? Hos mine er undersiden buet innover, akkurat som en hestehov. Jeg klipper kantene så flate som mulig.

Hestehov som i den nederste delen på det store firbente dyret man gjerne sitter på ;) Bra nok nå Sandy? :lol:

Skrevet

Jeg er ganske enig med Soelvd her altså. Mye går av seg selv hvis man tar det som en selvfølge at det går bra. Blir som når man trener hester til å stå i ro ved hovstell, man driver ikke med godbiter da men holder hoven til hesten slapper av.

Æh, jeg har sett det og jeg. Ikke nok med at de fora hesten for å stå rolig og "distrahere", de bytta også på mellom både havre, bygg og komplett for at hesten ikke skulle gå lei og røre på seg :blink:

Skrevet

Haha, det samme gjorde jeg. Hestehov, hestehov, hestehov. Hva er det som kan ligne på en hestehov under kloa.

Men jeg mener at det er et sånn hulrom under der ja, som på en hestehov ;), også møtes kantene i en spiss. Men det har ingenting med nerven å gjøre?

Skrevet

Men jeg mener at det er et sånn hulrom under der ja, som på en hestehov ;), også møtes kantene i en spiss. Men det har ingenting med nerven å gjøre?

Du ser jo nerva under lettere enn over, hvis det er det du mener? På svarte negler foretrekker jeg å snu poten, sånn at jeg ikke klipper lengre inn enn vinkel nr to under neglen (hvis du tenker at vinkel nr en er ytterkanten på neglen).
Skrevet

Haha, det samme gjorde jeg. Hestehov, hestehov, hestehov. Hva er det som kan ligne på en hestehov under kloa.

Men jeg mener at det er et sånn hulrom under der ja, som på en hestehov ;), også møtes kantene i en spiss. Men det har ingenting med nerven å gjøre?

Den spissen skal jo klippes av sammen med resten av tuppen på neglen? For du har vel ikke to tupper/spisser på klørne hennes?

  • Like 1
Skrevet

Du ser jo nerva under lettere enn over, hvis det er det du mener? På svarte negler foretrekker jeg å snu poten, sånn at jeg ikke klipper lengre inn enn vinkel nr to under neglen (hvis du tenker at vinkel nr en er ytterkanten på neglen).

Ja, jeg tror det er noe sånn jeg mener. Jeg må nesten hjem og sjekke potene.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...