Gå til innhold
Hundesonen.no

Gordon setter som valp nr to, ikke jakt!


AnnChristin
 Share

Recommended Posts

Jeg sitter med tanker om hund nr to. Et stykke fram i tiden ettersom det blir når kjæresten er ferdig med huset og fått ferdig uteområdet, så vårparten/sommer neste år.

Fra før av har jeg da en finsk lapphund på snart ti måneder. Han vil være ca halvannet år når hund nr to kommer inn i huset!

Grunnen til at jeg vurderer gordon setter er fordi moren til kjæresten tidligere har hatt dette, så hun har erfaring, faren hans driver tidvis med jakt, men ikke noe aktivt. Har møtt flere eksemplarer av rasen og de har virkelig falt i smak! Pga lapphunden er jeg allerede aktiv og har minst en langtur i skogen hver uke + kortere turer i skog og mark hver dag + vanlige tisseturer rundt nabolaget. Der vi flytter er det også kort vei til skogen så det vil bli mye mer turer i skogen der.

Hørt fler ganger at man ikke skal ha setter om man ikke skal drive aktivt jakt, men har også fortstått det som at i sverige er det flere som har gordon settere med utstillings gener hvor jaktgenene er mindre aktive enn hos de norske. Noen som vet noe om dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første ville jeg ventet litt lenger med å skaffe ny valp. Tommelfingerregelen er vel at de bør være ferdig med kjønnsmodningen før valp nr to kommer i hus, hvilket vil si ca 2 år. Selvfølgelig er ikke det noen garanti for at det går bra, og det kan også gå strålende med en yngre hund. Fordelen med en som er litt mer voksen er at den også er med på å oppdra og prege valpen i positiv retning.

For det andre så ville jeg sett mer på å finne en rase hvis egenskaper passer med min livsstil - det er som regel flere å velge mellom, og da se på utseendet. Selv showsettere kan ha masse jakt (at de ikke har jaktpermiering eller brukes til jakt betyr jo ikke at instinktene ikke er der), og hvis det er noe du ikke vil ha i en valp så ville jeg sett bort fra jakthundraser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller, aller fleste hunderaser setter pris på en langtur eller to i skogen i uka, og turer i skog og mark hver dag.

Nå innbiller jeg meg ikke at i nærheten av alle som har settere driver med jakt, men personlig ville jeg nok ikke skaffet meg en uten å jakte (nå skal det dog sies at jeg har ridgeback samtidig som jeg drar svært lite på løvejakt! :P ). Samtidig er det vel en relativt enkel og grei turhund forsåvidt.

Men om det ikke er andre grunner til å velge rasen enn at du kjenner noen som har erfaring med den, så ville jeg kanskje shoppet litt rundt? ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter med tanker om hund nr to. Et stykke fram i tiden ettersom det blir når kjæresten er ferdig med huset og fått ferdig uteområdet, så vårparten/sommer neste år.

Våren er jo plutselig! Kan jo ta tid å finne en god valp innen den tid.

Fra før av har jeg da en finsk lapphund på snart ti måneder. Han vil være ca halvannet år når hund nr to kommer inn i huset!

Er enig med Line i at du bør vente til den du har er kjønnsmoden.

Grunnen til at jeg vurderer gordon setter er fordi moren til kjæresten tidligere har hatt dette, så hun har erfaring, faren hans driver tidvis med jakt, men ikke noe aktivt. Har møtt flere eksemplarer av rasen og de har virkelig falt i smak! Pga lapphunden er jeg allerede aktiv og har minst en langtur i skogen hver uke + kortere turer i skog og mark hver dag + vanlige tisseturer rundt nabolaget. Der vi flytter er det også kort vei til skogen så det vil bli mye mer turer i skogen der.

Det er vel dere som skal ha hunden, ikke svigers :P Hva liker du ved GS? Utseende, oppførsel, aktivitetsnivå? Hva definerer du som langtur og korttur i skogen? I min verden bør en setter ha en langtur om dagen.

Hørt fler ganger at man ikke skal ha setter om man ikke skal drive aktivt jakt, men har også fortstått det som at i sverige er det flere som har gordon settere med utstillings gener hvor jaktgenene er mindre aktive enn hos de norske. Noen som vet noe om dette?

Jeg tror nok en setter klarer seg fint uten å jakte dersom den får nok stimuli og turer ellers. Men hva skal dere bruke hunden til? Det finnes da mange andre raser med mindre jaktinnstinkt som er flotte turkammerater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første ville jeg ventet litt lenger med å skaffe ny valp. Tommelfingerregelen er vel at de bør være ferdig med kjønnsmodningen før valp nr to kommer i hus, hvilket vil si ca 2 år. Selvfølgelig er ikke det noen garanti for at det går bra, og det kan også gå strålende med en yngre hund. Fordelen med en som er litt mer voksen er at den også er med på å oppdra og prege valpen i positiv retning.

For det andre så ville jeg sett mer på å finne en rase hvis egenskaper passer med min livsstil - det er som regel flere å velge mellom, og da se på utseendet. Selv showsettere kan ha masse jakt (at de ikke har jaktpermiering eller brukes til jakt betyr jo ikke at instinktene ikke er der), og hvis det er noe du ikke vil ha i en valp så ville jeg sett bort fra jakthundraser.

Ah, da blir det evt sommeren neste år, hvis huset/luftegården er ferdig våren/sommeren vil det bli leting etter valp fra da av, og med leting + tid hos oppdretter er han vel rundt to år når den tid kommer. Om det ikke blir enda senere med tanke på at sommervalp er lettere enn vintervalp.

Insstinktene kan gjerne være der! Har tidligere erfaring med jakthunder og har null problem med å håndtere de, den vil bare ikke brukes aktivt i jakt! Trenes med det fra tid til annen, men den vil ikke bli en aktiv jakthund med premieringer o.l.

De aller, aller fleste hunderaser setter pris på en langtur eller to i skogen i uka, og turer i skog og mark hver dag.

Nå innbiller jeg meg ikke at i nærheten av alle som har settere driver med jakt, men personlig ville jeg nok ikke skaffet meg en uten å jakte (nå skal det dog sies at jeg har ridgeback samtidig som jeg drar svært lite på løvejakt! :P ). Samtidig er det vel en relativt enkel og grei turhund forsåvidt.

Men om det ikke er andre grunner til å velge rasen enn at du kjenner noen som har erfaring med den, så ville jeg kanskje shoppet litt rundt? ;)

Er såklart flere grunner, var mer noe jeg nevnte. Har møtt flere av de, vært rundt de, gått turer med de. Liker aktivitet nivåets dem, at de har sin vimsete måte å være på, både lynne og oppførsel har gjort at jeg har falt for de jeg har møtt i det minste!

Våren er jo plutselig! Kan jo ta tid å finne en god valp innen den tid.

Er enig med Line i at du bør vente til den du har er kjønnsmoden.

Det er vel dere som skal ha hunden, ikke svigers :P Hva liker du ved GS? Utseende, oppførsel, aktivitetsnivå? Hva definerer du som langtur og korttur i skogen? I min verden bør en setter ha en langtur om dagen.

Jeg tror nok en setter klarer seg fint uten å jakte dersom den får nok stimuli og turer ellers. Men hva skal dere bruke hunden til? Det finnes da mange andre raser med mindre jaktinnstinkt som er flotte turkammerater.

Altså at jeg begynner letingen på våren/sommeren. Så den kom litt feil ut muligens. Og da er det jo fort utpå høsten/vinteren/våren/sommeren igjen.

Ja, vi som skal ha hunden. Moren hans har erfaring med rasen om det er noe rasetypisk jeg lurer på, og kjæresten min har da også vokst opp med denne type hund. Når jeg tenkte på svigerfar var det mer at den vil bli brukt delvis i jakt av han evt, ingen av oss driver aktivt med jakt, selv om dette er noe jeg kunne tenkte meg etterhvert!

Syntes den er pen av utseende, grunnen til at jeg sikter mot denne rasen er fordi det er rasen kjæresten min vil ha, jeg har ikke store erfaringen med den selv, men de jeg har møtt har jeg likt, både oppførsel og aktivitetsnivå. At de har hele sin vimsete oppførsel gjør at den bare faller mer i svak ettersom både jeg og lappisen min er litt vimsete av oss :D

Langtur for meg er 5-6 timer i skogen + pauser og evt spising hvis det er en slik tid på døgnet for meg. En korttur er mellom 1-2 timer og tisseturer i nabolaget blir vel på 20-30 min. I tillegg til dette driver jeg med mentaltrening av forskjellige typer.

Han vil hovedsakelig bli familiehund + turkamerat. Trekk og kløv er også noe som vil bli brukt mye siden dette er det lappisen min skal brukes til. Jeg skal bruke lappisen til agility, mye mulig også GS kan brukes det til det om den finner interesse av det.

Dette er mest av nysgjerrighet hos meg. Er typen som er mest giret på denne rasen, jeg prøver bare å få ideer til å veie for og imot! Jeg har bare erfaring med lapphunden min som "heltids" rase, GS, Sheltie, Collie, Border Collie er raser jeg kun har passet fra tid til annen eller vokst opp med blant venner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en del erfaring med gordon setter. Jeg vil nok alltid være glad i rasen fordi jeg har vokst opp med den osv., men kommer nok ikke til å skaffe meg en gordon setter igjen, først og fremst fordi jeg foretrekker noen av de andre setterrasene.

Et par ting er greit å være obs på:

Separasjonsangst er ikke uvanlig på rasen. Det er dog gjerne ikke et stort problem hvis man har flere hunder.

Rasen har også problemer med kloløsning.

Jeg ville dessuten mye heller gått for en gordon fra jaktlinjer(som er hva mer eller mindre alt av GS i Norge kommer fra), enn å importere en hund fra showlinjer. Sistnevnte har også generelt mye mer pels, som er upraktisk når dere skal gå tur i skog og mark. Så vidt jeg forstår så er det hovedaklig hva du ønsker å bruke hunden til. Hvis du er interessert i utstilling så bør du være klar over at en gordon setter ikke kan motta cert eller bli NUCH med mindre den har oppnådd en viss premiegrad på jaktprøver. Men den kan fremdeles stille selvsagt. Her i landet kan hunder fra jaktlinjer dessuten absolutt gjøre det bra på utstilling.

Gordonsetteren er først og fremst en jakthund. Det er det formålet rasen er avlet for, og også det rasen fortsatt bør avles for, synes jeg. Hvis du ikke trives med jaktinstinktet til en gordon setter, så er det kanskje ikke rasen for deg likevel? Gordonsetteren har fugl på hjernen. Der mine først og fremst synes at ryper og vadefugl er spennende, så synes gjerne gordonsettere at trost, duer, skjærer, måker og gråspurv også er nesten like spennende. Det jeg har erfaring med er at gordonsetteren løper vidt, lengre enn de irske jeg har erfaring med f.eks. SELVSAGT finnes det individuelle forskjeller her, men dette er likevel trenden jeg registrerer. Dessuten har oppdragelse også noe å si. Jeg personlig synes ikke at jaktinstinktet til en gordon er plagsomt i hverdagen.

Ellers så er det rolige og greie hunder å ha i hus, HVIS de får utløp for energien sin. Jevnt over synes jeg ikke at de er de mest kjærlige hundene om jeg kan si det på den måten. De jeg kjenner vil gjerne være med deg, men foretrekker gjerne å ligge alene i en krok fremfor å ligge på fanget ditt. Igjen, dette er selvsagt individuelt, og jeg er kanskje urettferdig som sammenligner med mine hunder som trives aller best når de er sammenkrøllet på fanget. Og det spørs jo hva man ønsker i en hund.

Jeg synes ellers at det er ukompliserte hunder, og de har som tidligere nevnt først og fremst et stort fysisk aktivitetsbehov. å gå på tur med dem en time i bånd er ikke noe særlig for dem. Får de derimot være med på løpeturer, sykkelturer, fjellturer, kløvturer, løpe løs(og ikke forvent at hunden holder seg innefor en radius på 20 meter), brukes til trekk/snørekjøring/pulk så blir de langt mer fornøyd.

Pelsstell krever de ikke mye av, men det er nødvendig å gre gjennom faner og ører i ny og ne for å holde dem fri for floker. En del hunder blir dog ganske rufsete når de blir litt eldre.

Jeg vil også anbefale dere å vente litt lenger før dere skaffer neste hund. Jeg personlig synes at det er greit å vente til eldstemann har blitt tre år. Det er flere som skaffer hund nr to før det, og det går ofte bra det også, men man gjør det gjerne lettere for seg selv ved å vente litt.

Tja, det var litt om gordon setter sett med mine øyne.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dere føler at dere klarer det, så ser jeg ingen grunn til å ikke kjøpe en GS bare fordi dere ikke skal jakte med den. De fleste jakthunder har kun jaktsesongen og noen treninger i løpet av et år, de er ikke på jakt hver dag, hele året liksom.

Selv kjøpte jeg meg jakthund (riktignok av rasen kleiner münsterländer) nå i våres, og jeg må si at jeg følte meg svært forberedt da jeg er vokst opp med jakthunder, og foreldre og tante har nå endel jakthunder som jeg er aktive med. Men jeg hadde ikke trodd at det var såååå vanskelig å tilfredstille en jakthund midt i puberteten (8mnd).

Det er snakk om 1-2timer med ordentlig tur hver dag, og noe mentalt på toppen er veldig behjelpelig. Det er dager jeg føler jeg bare går tur, og i helgene bør jeg helst gå noen gode timer!

Godt mulig at min er litt ekstrem, men jeg vil bare ikke gå ut av tråden uten å ha advart dere for hvordan det kan bli. Men snakk med meg om et års tid, så har jeg sikkert mye mer positivt å komme med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg hverken påberope meg å kunne masse om setter eller noe annet. Men jeg tenker å nevne at jeg i alle fall har flere bekjente, deriblant min onkel, som har hatt setter i mange år. Irsk som sådan. Det er klart dette var en svært aktiv hund, sesielt i sine yngre år, men den ble aldri brukt på jakt. Den var enkel og grei å ha med å gjøre og snill som dagen var lang. Så jeg kan ikke se at man ikke skal kunne gi en setter et godt liv selv om man ikke jakter :). Det er mye annet å ta hensyn til som jeg vil tro er ennå viktigere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah Maria der minte du meg på noe. Man kan faktisk la hunden jakte uten å dra på jakt. Gordon setteren egner seg jo godt til skogsjakt, og man kan jo bare hobbytrene litt på jakt ved å la den løpe løs i skogen (utenfor båndtvangen) Igjen, enda en grunn til at man ikke får jaktet hele året, er jo båndtvang rett og slett.

Yaris får sjansen til å bruke jaktinstinktet hver morgen jeg jobber sent, for da løper han løs i skogen. Tror virkelig ikke hunden bryr seg om den hører skudd eller ikke.

Og kanskje man finner ut at man har lyst å prøve seg på jakt etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...