Gå til innhold
Hundesonen.no

Undulaten Pierre (bilder)


Irenen
 Share

Recommended Posts

Var litt usikker på om dette burde vært under "bildeforum" istedetfor "andre dyr", men moderator får flytte tråden isåfall :-)

Pierre har vært på fotoshoot idag, og det er ikke ofte :D

Pierre er altså en liten australsk undulat som hadde en litt tøff start på livet med fransk syke (derfor navnet Pierre). Han kunne ikke fly den første tiden, men samtidig var det veldig lett å gjøre han håndtam.

Etterhvert kom flyvefjærene på plass og han har vært frisk siden. Han er nå fem år.

Luna (springeren) vil gjerne jakte på han når han er løs, så hun må jeg stenge inne på et rom når han er ute og flyr, mens Taxi (kooikeren) synes han er kjempeskummel og holder seg lengst mulig unna (helst under bordet :P)

Pierre bor for tiden alene. Bob (som var en jente) døde i sommer av alderdom. Men han ser ut til å trives veldig godt i eget selskap.

IMG_1365.JPG

IMG_1374.JPG

IMG_1382.JPG

IMG_1393.JPG

IMG_1408.JPG

IMG_1410.JPG

IMG_1435.JPG

Taxi søker tilflukt på fanget til mor:

IMG_1428.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Undulater er tøffe fugler. Om jeg noengang skal få meg en fugl så blir det nok en slik en. Papegøyer blir for store, og undulater er vel en av de fuglene som kan lære seg flest ord, så det er jo litt gøy. Pierre var jo en ordentlig kjekk herremann

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg planla egentlig aldri å ha undulater, men så dukket plutselig Bob opp. Bob ble funnet ute og levert inn til dyrebutikken jeg jobbet i. Han var 100% tam med masse personlighet, men den opprinnlige eier fant vi ikke. Første jeg la merke til med Bob var at han elsket øl, og han skulle helst sitte på kanten av boksen eller glasset og drikke. Raring. Han så på en måte litt gammel ut allerede da, og jeg hadde han i fem år etter det før han ble akutt syk og døde. Men det kan godt være han var 10 år eller mer.

Pierre fikk jeg også spontant gjennom dyrebutikken. Han og Bob var ikke uvenner, men de brydde seg ikke kjempemye om hverandre heller.

Undulater er veldig morsomme fugler med mye personlighet. Pierre kan ikke prate, men han etterligner noen lyder og stortrives med å sitte ute på terassen når det er varmt i været og "prate" med utefuglene. Han er også veldig glad i musikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå han var fin :wub: jeg elsker undulater! Gøy med flere på sonen :D Han ligner veldig på min Ludde, han er og kjempetam. Storebroren til Casper, så han ble 4 år i høst. Her er tråden hans.

Undulater er dødskule synes jeg, skikkelig festlige vesener :wub: (nå ble jeg veldig entusiastisk her merket jeg, men nevnte jeg at jeg eeelsker undulater??) :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå han var fin :wub: jeg elsker undulater! Gøy med flere på sonen :D Han ligner veldig på min Ludde, han er og kjempetam. Storebroren til Casper, så han ble 4 år i høst. Her er tråden hans.

Undulater er dødskule synes jeg, skikkelig festlige vesener :wub: (nå ble jeg veldig entusiastisk her merket jeg, men nevnte jeg at jeg eeelsker undulater??) :D

Ååh, Ludde var utrolig søt :D *likte veldig godt* :wub:

Bob elsket også å dusje i vasken, men det synes ikke Pierre noe om. Pierre er veldig rar, for selv om han ofte har åpent bur så liker han seg faktisk best inni eller oppå buret sitt hvor han kvitrer ivei. Han er veldig søt og uredd av seg, og han er sånn som man godt kan klappe og holde rundt. Bob var litt mer typen som fant på sprell som å drikke øl, dusje i vasken, stjele middagsrester og sette seg midt i ansiktet på folk for å rense huden.

Jeg driver stadig og funderer på om Pierre skulle hatt en ny venn, men han ser ut til å trives så veldig godt alene og da er jeg litt redd for å introdusere en til som han kanskje ikke vil gå overens med. Det beste hadde vært om noen hadde en godt voksen tam undulat til omplassering som jeg kunne hatt på prøve først :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bob høres veldig ut som Ludde altså :D

Har du prøvd å spise spaghetti foran Pierre da? Det er hysterisk foran Ludde iallefall, han blir helt vill i blikket, og SKAL ha! Må som regel sette ham inn i buret når det er middagstid.

Ludde har aldri hatt noen venn han, men har ofte tenkt at han kanskje burde hatt det. Men nå er han jo 4, og virker som han trives godt, så vet ikke... jeg tenker som deg egentlig, kjipt om de ikke blir venner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er en ting jeg lurer på, hvis det er noen som vet? :)

Jeg har nemlig aldri klipt klørne hans eller slipt/klipt nebbet. Kan ikke se at han har noe som helst problemer i det daglige med å spise eller at han henger seg fast i ting. Så jeg lurer litt på om det er noe som egentlig er vanlig å gjøre med jevne mellomrom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er en ting jeg lurer på, hvis det er noen som vet? :)

Jeg har nemlig aldri klipt klørne hans eller slipt/klipt nebbet. Kan ikke se at han har noe som helst problemer i det daglige med å spise eller at han henger seg fast i ting. Så jeg lurer litt på om det er noe som egentlig er vanlig å gjøre med jevne mellomrom?

Så lenge du har sånt sanddekke på pinnene, eller eventuelt bruker grener fra frukttrær i buret, er det ikke nødvendig å gjøre noe med klørne.

Hvis du i tillegg henger en slik i eller på buret, er du ganske safe:

101377.jpg

Dette er et produkt med kalsium som de kan pusse nebbet på :)

Nydelig liten kar du har!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååååå! Han er jo himmelblå slik som vår siste Egon var! Vi hadde først en cobolt og så en himmelblå Egon. *savne Egon2*

Han pleide å rive ned bildene på veggen vår og danset som en gal hver gang vi satte på Elvis *flir* Han tok helt av hver gang han hørte vignetten til Casino, noe som drev mamma til vannvidd så da måtte han legge seg.

Han var besatt av syltetøy og potetgull (noe han ikke fikk, men stjal), likte å sitte på ryggen til Collien vi hadde og stelle pelsen hennes i tillegg til at han plystret sånn skikkelig sjekketriksplystring hver gang jeg kom ut av soverommet mitt.

Han var så herlig!

Han stakk av en gang, og fløy til skogs, men vi trasket etter og plystret på han og da kom han å satte seg på hodet mitt og ble med hjem. Han styrte hele huset egentlig når jeg tenker meg om, han gjorde mye mer utav seg enn oss barna og bikkja til sammen *ler*

Nei, skal helt klart ha undulat...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gleder meg til å følge Loke sin Egon3 :)

Blir ingen Egon3 :P

Liker ikke sånn oppkalling, men opphavet trodde tydeligvis at egenskapene fulgte navnet og de var så fornøyde med Egon1. Han var også svært tam, men ikke fullt så rampete *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sandpapir på pinnene er ikke bra for føttene, så det har jeg iallefall sluttet med for lenge siden. Viktig med kalksten i buret ja så den får slipt nebbet. Har aldri gjort noe med nebbet til de vi har hatt :- ) Det er ikke så ofte vi klipper klørne på Ludde, men gjør det iblant ja, legger ham på rygg inni hånden og bruker saksen på lommekniven.

Grener fra skikkelige trær er et must i ethvert fuglebur, ikke bare de ferdige rundpinnene fra butikken. Viktig med forskjellig bredde og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sandpapir på pinnene er ikke bra for føttene, så det har jeg iallefall sluttet med for lenge siden. Viktig med kalksten i buret ja så den får slipt nebbet. Har aldri gjort noe med nebbet til de vi har hatt :- ) Det er ikke så ofte vi klipper klørne på Ludde, men gjør det iblant ja, legger ham på rygg inni hånden og bruker saksen på lommekniven.

Grener fra skikkelige trær er et must i ethvert fuglebur, ikke bare de ferdige rundpinnene fra butikken. Viktig med forskjellig bredde og.

Jeg har pinner uten sandpapir i forskjellige tykkelser, pluss sittetau, Også får han innimellom ekte grener også, men akkurat nå har han ikke det. Får kanskje plukke noen epletrærpinner etterpå :-) Og kalksten ja, det har han.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • På jakt etter bærbar høyttaler til å sprite opp dørgende kjedelig vei å gå til brukshundklubbens treningsbaner. Grei gang og sykkelvei med en mykere jordsti på siden, men den har stor støyforurensning fra tett trafikk i høy hastighet.  Trenger en høyttaler som er nett nok til å bære, som samtidig klarer hevde seg i trafikken så vi har musikk tel ærbe, eller heelwork, som det også kalles, på de turene der.  Noen som har erfaring med hvor mange watt output vi må opp i for å få en god opplevelse i sammenhengen?
    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...