Gå til innhold
Hundesonen.no

Undulaten Pierre (bilder)


Recommended Posts

Skrevet

Var litt usikker på om dette burde vært under "bildeforum" istedetfor "andre dyr", men moderator får flytte tråden isåfall :-)

Pierre har vært på fotoshoot idag, og det er ikke ofte :D

Pierre er altså en liten australsk undulat som hadde en litt tøff start på livet med fransk syke (derfor navnet Pierre). Han kunne ikke fly den første tiden, men samtidig var det veldig lett å gjøre han håndtam.

Etterhvert kom flyvefjærene på plass og han har vært frisk siden. Han er nå fem år.

Luna (springeren) vil gjerne jakte på han når han er løs, så hun må jeg stenge inne på et rom når han er ute og flyr, mens Taxi (kooikeren) synes han er kjempeskummel og holder seg lengst mulig unna (helst under bordet :P)

Pierre bor for tiden alene. Bob (som var en jente) døde i sommer av alderdom. Men han ser ut til å trives veldig godt i eget selskap.

IMG_1365.JPG

IMG_1374.JPG

IMG_1382.JPG

IMG_1393.JPG

IMG_1408.JPG

IMG_1410.JPG

IMG_1435.JPG

Taxi søker tilflukt på fanget til mor:

IMG_1428.JPG

Skrevet

Undulater er tøffe fugler. Om jeg noengang skal få meg en fugl så blir det nok en slik en. Papegøyer blir for store, og undulater er vel en av de fuglene som kan lære seg flest ord, så det er jo litt gøy. Pierre var jo en ordentlig kjekk herremann

Skrevet

Jeg planla egentlig aldri å ha undulater, men så dukket plutselig Bob opp. Bob ble funnet ute og levert inn til dyrebutikken jeg jobbet i. Han var 100% tam med masse personlighet, men den opprinnlige eier fant vi ikke. Første jeg la merke til med Bob var at han elsket øl, og han skulle helst sitte på kanten av boksen eller glasset og drikke. Raring. Han så på en måte litt gammel ut allerede da, og jeg hadde han i fem år etter det før han ble akutt syk og døde. Men det kan godt være han var 10 år eller mer.

Pierre fikk jeg også spontant gjennom dyrebutikken. Han og Bob var ikke uvenner, men de brydde seg ikke kjempemye om hverandre heller.

Undulater er veldig morsomme fugler med mye personlighet. Pierre kan ikke prate, men han etterligner noen lyder og stortrives med å sitte ute på terassen når det er varmt i været og "prate" med utefuglene. Han er også veldig glad i musikk.

Skrevet

Ååå han var fin :wub: jeg elsker undulater! Gøy med flere på sonen :D Han ligner veldig på min Ludde, han er og kjempetam. Storebroren til Casper, så han ble 4 år i høst. Her er tråden hans.

Undulater er dødskule synes jeg, skikkelig festlige vesener :wub: (nå ble jeg veldig entusiastisk her merket jeg, men nevnte jeg at jeg eeelsker undulater??) :D

Skrevet

Ååå han var fin :wub: jeg elsker undulater! Gøy med flere på sonen :D Han ligner veldig på min Ludde, han er og kjempetam. Storebroren til Casper, så han ble 4 år i høst. Her er tråden hans.

Undulater er dødskule synes jeg, skikkelig festlige vesener :wub: (nå ble jeg veldig entusiastisk her merket jeg, men nevnte jeg at jeg eeelsker undulater??) :D

Ååh, Ludde var utrolig søt :D *likte veldig godt* :wub:

Bob elsket også å dusje i vasken, men det synes ikke Pierre noe om. Pierre er veldig rar, for selv om han ofte har åpent bur så liker han seg faktisk best inni eller oppå buret sitt hvor han kvitrer ivei. Han er veldig søt og uredd av seg, og han er sånn som man godt kan klappe og holde rundt. Bob var litt mer typen som fant på sprell som å drikke øl, dusje i vasken, stjele middagsrester og sette seg midt i ansiktet på folk for å rense huden.

Jeg driver stadig og funderer på om Pierre skulle hatt en ny venn, men han ser ut til å trives så veldig godt alene og da er jeg litt redd for å introdusere en til som han kanskje ikke vil gå overens med. Det beste hadde vært om noen hadde en godt voksen tam undulat til omplassering som jeg kunne hatt på prøve først :D

Skrevet

Bob høres veldig ut som Ludde altså :D

Har du prøvd å spise spaghetti foran Pierre da? Det er hysterisk foran Ludde iallefall, han blir helt vill i blikket, og SKAL ha! Må som regel sette ham inn i buret når det er middagstid.

Ludde har aldri hatt noen venn han, men har ofte tenkt at han kanskje burde hatt det. Men nå er han jo 4, og virker som han trives godt, så vet ikke... jeg tenker som deg egentlig, kjipt om de ikke blir venner.

Skrevet

Men det er en ting jeg lurer på, hvis det er noen som vet? :)

Jeg har nemlig aldri klipt klørne hans eller slipt/klipt nebbet. Kan ikke se at han har noe som helst problemer i det daglige med å spise eller at han henger seg fast i ting. Så jeg lurer litt på om det er noe som egentlig er vanlig å gjøre med jevne mellomrom?

Skrevet

Men det er en ting jeg lurer på, hvis det er noen som vet? :)

Jeg har nemlig aldri klipt klørne hans eller slipt/klipt nebbet. Kan ikke se at han har noe som helst problemer i det daglige med å spise eller at han henger seg fast i ting. Så jeg lurer litt på om det er noe som egentlig er vanlig å gjøre med jevne mellomrom?

Så lenge du har sånt sanddekke på pinnene, eller eventuelt bruker grener fra frukttrær i buret, er det ikke nødvendig å gjøre noe med klørne.

Hvis du i tillegg henger en slik i eller på buret, er du ganske safe:

101377.jpg

Dette er et produkt med kalsium som de kan pusse nebbet på :)

Nydelig liten kar du har!

Skrevet

Ååååå! Han er jo himmelblå slik som vår siste Egon var! Vi hadde først en cobolt og så en himmelblå Egon. *savne Egon2*

Han pleide å rive ned bildene på veggen vår og danset som en gal hver gang vi satte på Elvis *flir* Han tok helt av hver gang han hørte vignetten til Casino, noe som drev mamma til vannvidd så da måtte han legge seg.

Han var besatt av syltetøy og potetgull (noe han ikke fikk, men stjal), likte å sitte på ryggen til Collien vi hadde og stelle pelsen hennes i tillegg til at han plystret sånn skikkelig sjekketriksplystring hver gang jeg kom ut av soverommet mitt.

Han var så herlig!

Han stakk av en gang, og fløy til skogs, men vi trasket etter og plystret på han og da kom han å satte seg på hodet mitt og ble med hjem. Han styrte hele huset egentlig når jeg tenker meg om, han gjorde mye mer utav seg enn oss barna og bikkja til sammen *ler*

Nei, skal helt klart ha undulat...

  • Like 2
Skrevet

Gleder meg til å følge Loke sin Egon3 :)

Blir ingen Egon3 :P

Liker ikke sånn oppkalling, men opphavet trodde tydeligvis at egenskapene fulgte navnet og de var så fornøyde med Egon1. Han var også svært tam, men ikke fullt så rampete *ler*

Skrevet

Sandpapir på pinnene er ikke bra for føttene, så det har jeg iallefall sluttet med for lenge siden. Viktig med kalksten i buret ja så den får slipt nebbet. Har aldri gjort noe med nebbet til de vi har hatt :- ) Det er ikke så ofte vi klipper klørne på Ludde, men gjør det iblant ja, legger ham på rygg inni hånden og bruker saksen på lommekniven.

Grener fra skikkelige trær er et must i ethvert fuglebur, ikke bare de ferdige rundpinnene fra butikken. Viktig med forskjellig bredde og.

Skrevet

Sandpapir på pinnene er ikke bra for føttene, så det har jeg iallefall sluttet med for lenge siden. Viktig med kalksten i buret ja så den får slipt nebbet. Har aldri gjort noe med nebbet til de vi har hatt :- ) Det er ikke så ofte vi klipper klørne på Ludde, men gjør det iblant ja, legger ham på rygg inni hånden og bruker saksen på lommekniven.

Grener fra skikkelige trær er et must i ethvert fuglebur, ikke bare de ferdige rundpinnene fra butikken. Viktig med forskjellig bredde og.

Jeg har pinner uten sandpapir i forskjellige tykkelser, pluss sittetau, Også får han innimellom ekte grener også, men akkurat nå har han ikke det. Får kanskje plukke noen epletrærpinner etterpå :-) Og kalksten ja, det har han.

  • Like 1
Skrevet

Var ikke klar over at det var skadelig, jeg, er det jeg alltid har fått anbefalt. Erstattet dem uansett for noen år siden med grener fra frukttrær, synes det er så koselig :)

Skrevet

Det tørker ut føttene og kan gjøre dem såre.. :/

Vi burde ha en undulattråd her, så tråden til Pierre ikke blir herpa :lol:

Halve sonen har jo fått undulat på hjernen nå :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...