Gå til innhold
Hundesonen.no

Undulaten Pierre (bilder)


Irenen
 Share

Recommended Posts

Var litt usikker på om dette burde vært under "bildeforum" istedetfor "andre dyr", men moderator får flytte tråden isåfall :-)

Pierre har vært på fotoshoot idag, og det er ikke ofte :D

Pierre er altså en liten australsk undulat som hadde en litt tøff start på livet med fransk syke (derfor navnet Pierre). Han kunne ikke fly den første tiden, men samtidig var det veldig lett å gjøre han håndtam.

Etterhvert kom flyvefjærene på plass og han har vært frisk siden. Han er nå fem år.

Luna (springeren) vil gjerne jakte på han når han er løs, så hun må jeg stenge inne på et rom når han er ute og flyr, mens Taxi (kooikeren) synes han er kjempeskummel og holder seg lengst mulig unna (helst under bordet :P)

Pierre bor for tiden alene. Bob (som var en jente) døde i sommer av alderdom. Men han ser ut til å trives veldig godt i eget selskap.

IMG_1365.JPG

IMG_1374.JPG

IMG_1382.JPG

IMG_1393.JPG

IMG_1408.JPG

IMG_1410.JPG

IMG_1435.JPG

Taxi søker tilflukt på fanget til mor:

IMG_1428.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Undulater er tøffe fugler. Om jeg noengang skal få meg en fugl så blir det nok en slik en. Papegøyer blir for store, og undulater er vel en av de fuglene som kan lære seg flest ord, så det er jo litt gøy. Pierre var jo en ordentlig kjekk herremann

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg planla egentlig aldri å ha undulater, men så dukket plutselig Bob opp. Bob ble funnet ute og levert inn til dyrebutikken jeg jobbet i. Han var 100% tam med masse personlighet, men den opprinnlige eier fant vi ikke. Første jeg la merke til med Bob var at han elsket øl, og han skulle helst sitte på kanten av boksen eller glasset og drikke. Raring. Han så på en måte litt gammel ut allerede da, og jeg hadde han i fem år etter det før han ble akutt syk og døde. Men det kan godt være han var 10 år eller mer.

Pierre fikk jeg også spontant gjennom dyrebutikken. Han og Bob var ikke uvenner, men de brydde seg ikke kjempemye om hverandre heller.

Undulater er veldig morsomme fugler med mye personlighet. Pierre kan ikke prate, men han etterligner noen lyder og stortrives med å sitte ute på terassen når det er varmt i været og "prate" med utefuglene. Han er også veldig glad i musikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå han var fin :wub: jeg elsker undulater! Gøy med flere på sonen :D Han ligner veldig på min Ludde, han er og kjempetam. Storebroren til Casper, så han ble 4 år i høst. Her er tråden hans.

Undulater er dødskule synes jeg, skikkelig festlige vesener :wub: (nå ble jeg veldig entusiastisk her merket jeg, men nevnte jeg at jeg eeelsker undulater??) :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå han var fin :wub: jeg elsker undulater! Gøy med flere på sonen :D Han ligner veldig på min Ludde, han er og kjempetam. Storebroren til Casper, så han ble 4 år i høst. Her er tråden hans.

Undulater er dødskule synes jeg, skikkelig festlige vesener :wub: (nå ble jeg veldig entusiastisk her merket jeg, men nevnte jeg at jeg eeelsker undulater??) :D

Ååh, Ludde var utrolig søt :D *likte veldig godt* :wub:

Bob elsket også å dusje i vasken, men det synes ikke Pierre noe om. Pierre er veldig rar, for selv om han ofte har åpent bur så liker han seg faktisk best inni eller oppå buret sitt hvor han kvitrer ivei. Han er veldig søt og uredd av seg, og han er sånn som man godt kan klappe og holde rundt. Bob var litt mer typen som fant på sprell som å drikke øl, dusje i vasken, stjele middagsrester og sette seg midt i ansiktet på folk for å rense huden.

Jeg driver stadig og funderer på om Pierre skulle hatt en ny venn, men han ser ut til å trives så veldig godt alene og da er jeg litt redd for å introdusere en til som han kanskje ikke vil gå overens med. Det beste hadde vært om noen hadde en godt voksen tam undulat til omplassering som jeg kunne hatt på prøve først :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bob høres veldig ut som Ludde altså :D

Har du prøvd å spise spaghetti foran Pierre da? Det er hysterisk foran Ludde iallefall, han blir helt vill i blikket, og SKAL ha! Må som regel sette ham inn i buret når det er middagstid.

Ludde har aldri hatt noen venn han, men har ofte tenkt at han kanskje burde hatt det. Men nå er han jo 4, og virker som han trives godt, så vet ikke... jeg tenker som deg egentlig, kjipt om de ikke blir venner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er en ting jeg lurer på, hvis det er noen som vet? :)

Jeg har nemlig aldri klipt klørne hans eller slipt/klipt nebbet. Kan ikke se at han har noe som helst problemer i det daglige med å spise eller at han henger seg fast i ting. Så jeg lurer litt på om det er noe som egentlig er vanlig å gjøre med jevne mellomrom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er en ting jeg lurer på, hvis det er noen som vet? :)

Jeg har nemlig aldri klipt klørne hans eller slipt/klipt nebbet. Kan ikke se at han har noe som helst problemer i det daglige med å spise eller at han henger seg fast i ting. Så jeg lurer litt på om det er noe som egentlig er vanlig å gjøre med jevne mellomrom?

Så lenge du har sånt sanddekke på pinnene, eller eventuelt bruker grener fra frukttrær i buret, er det ikke nødvendig å gjøre noe med klørne.

Hvis du i tillegg henger en slik i eller på buret, er du ganske safe:

101377.jpg

Dette er et produkt med kalsium som de kan pusse nebbet på :)

Nydelig liten kar du har!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååååå! Han er jo himmelblå slik som vår siste Egon var! Vi hadde først en cobolt og så en himmelblå Egon. *savne Egon2*

Han pleide å rive ned bildene på veggen vår og danset som en gal hver gang vi satte på Elvis *flir* Han tok helt av hver gang han hørte vignetten til Casino, noe som drev mamma til vannvidd så da måtte han legge seg.

Han var besatt av syltetøy og potetgull (noe han ikke fikk, men stjal), likte å sitte på ryggen til Collien vi hadde og stelle pelsen hennes i tillegg til at han plystret sånn skikkelig sjekketriksplystring hver gang jeg kom ut av soverommet mitt.

Han var så herlig!

Han stakk av en gang, og fløy til skogs, men vi trasket etter og plystret på han og da kom han å satte seg på hodet mitt og ble med hjem. Han styrte hele huset egentlig når jeg tenker meg om, han gjorde mye mer utav seg enn oss barna og bikkja til sammen *ler*

Nei, skal helt klart ha undulat...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gleder meg til å følge Loke sin Egon3 :)

Blir ingen Egon3 :P

Liker ikke sånn oppkalling, men opphavet trodde tydeligvis at egenskapene fulgte navnet og de var så fornøyde med Egon1. Han var også svært tam, men ikke fullt så rampete *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sandpapir på pinnene er ikke bra for føttene, så det har jeg iallefall sluttet med for lenge siden. Viktig med kalksten i buret ja så den får slipt nebbet. Har aldri gjort noe med nebbet til de vi har hatt :- ) Det er ikke så ofte vi klipper klørne på Ludde, men gjør det iblant ja, legger ham på rygg inni hånden og bruker saksen på lommekniven.

Grener fra skikkelige trær er et must i ethvert fuglebur, ikke bare de ferdige rundpinnene fra butikken. Viktig med forskjellig bredde og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sandpapir på pinnene er ikke bra for føttene, så det har jeg iallefall sluttet med for lenge siden. Viktig med kalksten i buret ja så den får slipt nebbet. Har aldri gjort noe med nebbet til de vi har hatt :- ) Det er ikke så ofte vi klipper klørne på Ludde, men gjør det iblant ja, legger ham på rygg inni hånden og bruker saksen på lommekniven.

Grener fra skikkelige trær er et must i ethvert fuglebur, ikke bare de ferdige rundpinnene fra butikken. Viktig med forskjellig bredde og.

Jeg har pinner uten sandpapir i forskjellige tykkelser, pluss sittetau, Også får han innimellom ekte grener også, men akkurat nå har han ikke det. Får kanskje plukke noen epletrærpinner etterpå :-) Og kalksten ja, det har han.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...