Erfaring med kastrering?

[Guest Snusmumrikk]

Takker for flere gode råd

Hovedårsaken til at jeg er redd for å kastrere er nettopp det du sier, at han da kan bli mer utrygg, å finne på å bite. Så da høres chip midt i blinken ut, og er definitivt det jeg vil prøve. Da vil det være som en midlertidig kastreing, sant? Blir han teit eller værre av det, så er han tilbake til samme gamle etter 6 mndr, om jeg har fortstått det riktig? Takk igjen for tips og råd, vært usikker på dette ei stund nå, men føler at jeg er sikker nå, og lar ballene være.

Ja, du har forstått det rett. Hunden blir omtrent som om den er kastrert de 6 mnd. og går tilbake til normalen etterpå. Men da er han også 6 mnd eldre og dere har fått 6 mnd til og trene på... Så kan dere heller ta vurderinga om kastrering opp igjen da. Men les deg litt opp på dette først. Jeg har hørt om folk som har opplevd økning i hormonrelatert adferd de første ukene etter chipen er satt inn, før hormonene "forsvinner" og den blir som kastrert. Sånne ting kan det være greit å være forbredt på. Chip er ingen hurtigløsning som fikser alle problemer, men det gir deg kanskje mulighet til å nå gjennom med treningen.

Det med knurring på folk på døra. Det er ikke helt unormalt at hunder av den type raser (spesielt hanner i den aldern) kan begynne å overdrive sin oppgave i vokting. Kanskje det også ligger litt usikkerhet bak. Men jeg ville heller ikke gitt godbiter til han når det kommer folk. Jeg ville lagt inn lydighet i situasjonen. Du tar styringa. Ikke la han få komme bort og knurre. Døra og folka som kommer inn er ditt ansvar. Gi han en annen kommando som f.eks. sitte/ligge på en angitt plass. Gjerne så han ser deg og de som kommer inn, men ikke nært døra og de besøkende. Ikke la besøkende hilse på han heller før de har kledd av seg og han får frisignal. Blir det baluba eller knurring må han ligge lenger til han er rolig og det ikke er noen stor nyhet at det er folk i huset. Vær i forkant.

Men jeg ser dilemmaet ditt her. Det du beskriver er i stor grad helt normalt for hannhunder i den aldern. At kulene på penis kommer til syne er ikke unormalt, men at penis kommer ut, blir ute og han ikke får den på pass uten hjelp er ikke normalt. Han har nok fått noen ekstra dokser testosteron ja Jokking er ofte stress og det går i stor grad på lydighet å lære at det ikke er lov, samtidig som man må finne årsaken til stresset og dempe dette. Her høres det ut som det er mye brusende hormoner som bidrar, men kanskje du kan se litt på resten av hverdagen også? Kastrering vil jo fjerne hormonene og derfor også mye av stresset. Men som mange sier kan det få veldig negative konsekvenser om det ligger noe usikkerhet i bunnen.

Det du beskriver med at han begynner å krangle med andre hanner. Det er langt fra noen selvfølge at hannhunder kan leke med alle andre hanner. Enda mer vanlig er det på raser som din er blanding av. Dropp alt som heter lek med andre hannhunder. Ikke la han hilse på andre hannhunder i bånd. Har du venner med hannhund (helst eldre, trygge), kan dere godt gå tur sammen med hundene i bånd (ikke la hundene møtes i hver sin ende av et bånd i starten av turen heller, bare begyn å gå). Krev av han at han skal gå fint uten å bry seg om den andre hunden (men pass samtidig på å være avslappa og kose deg på tur da ). Stopp alle tilløp til stirring eller provokasjon (hos begge hundene). Jobb med passeringer av andre hunder og avbryt han før han buser seg opp/begynner å stirre osv. Her er det stor sansynlighet at kastrering ikke vil hjelpe når han er så gammel. Kanskje, men adferden begynner i tillegg å bli tillært. I tillegg kan du få et skikkelig problem dersom det ligger litt usikkerhet i bunnen.

Jeg sier ikke at du aldri må finne på å kastrere han, men jeg ville tenkt ekstremt nøye gjennom saken. Chip, trening og at han blir voksen tror jeg er en mer fornuftig vei å gå. Så heller ta saken opp igjen til vurdering om 8-9 mnd. når virkningen av chipen har gått ut.

[Budden]

Sånn uten å påberope meg all verdens kunnskap om rasene, så vet jeg såpass at samkjønnsaggresjon må du regne med. Er det et problem så burde du rett og slett valgt hund av annen rase... Du kan heller ikke forvente at en slik hund ikke svarer opp andre hunder liksom. Dette har ingenting med at hunden er overhormonell å gjøre, det er rasebetinget. Da sitter du igjen med jokkingen og små tegn til ressursforsvar og der gjelder det rett og slett å være i forkant. Du ser det i god tid at hunden vurderer å jokke og da er det bare å kommandere den i sitt eller be den fjerne seg før den begynner klatringen. Ressursforsvar forebygger du ved å trene på å bytte og å gi den godbiter i skåla når den spiser. Ja, jeg har erfaring med kasterering , men jeg ville aldri i verden kasterert en hund for å være "rasetypisk "

Edit: glemte det viktigste punktet... Det at han knurrer og trekker seg unna når det kommer folk på besøk er en veldig tydelig indikator på at hunden er usikker. Aldri i verden om jeg ville turt å kasterere en slik hund! Få de besøkende til å ignorere hunden til den selv tar kontakt. Alltid. Informer alle om at de ikke skal så mye som å se på bikkja en gang. Overdreven varsling i hjemmet er stort sett alltid et tegn på usikkerhet, stress eller understimuli etter min erfaring. Gjerne alle tre. En hund som varsler " roper" ikke bare til inntrengeren, men også på støtte fra flokken. Jeg ville heller prøvd sportrening og DAP enn noe hormonelt.

Så fordi jeg skaffet meg den hunden jeg gjorde skal jeg bare godta slik oppførsel, fordi det er sånn dem er? Nei Nei. Det er ikke rasetypisk for en Cane corso å være sammekjønnsaggresiv. Forekommer oftere hos en amerikansk bulldog, men det å si at jeg bare skal godta dårlig oppførsel, fordi det er en "sånn" hund jeg har skaffet meg, er jeg ikke enig i. Det er heller ikke noe man bør regne med, der viser du at du har dårlig kjennskap hos begge raser. Det er noe man kan være obs på, noe jeg er, men stemmer ikke at jeg burde skaffet meg en annen hund, fordi jeg ikke liker deler av oppførsla hans nå. Du setter det litt på spissen når du mener at jeg vil kastrere hunden fordi den er rasetypisk, du mener da at jeg skaffet meg hund uten å tenke meg om, og uten kjennskap til rasen, å nå vil jeg gjøre dette for å gjøre mitt liv lettere? Er hvertfall sånn jeg tolker det, kanskje jeg er paranoid? Det kan forekomme hos alle raser og jeg tror man til en viss grad kan gjennomføre ulike tiltak for å få det bort, derfor jeg surte om tips og råd. Vet at han sikkert aldri vil kunne leve og bo med annen hannhund, men håper å kunne begrense dette, for han vil alltid bli den store, stygge ulven i en konfrontasjon med annen hund. (med mindre det er av samme rase, da blir det overskrifter om hundeslosskamp arrangert i trondheim) haha.

Takk Therese, masse flotte tips og ta av der, alt skal prøves ut:)

[Mud]

Hvis du ser på samkjønnsaggresjon og vokting som et så stort problem at du vurderer å kasterere hunden så synes jeg helt klart du burde valgt en annen hund ja... Man velger ikke ut hvilke egenskaper man ønsker av de forskjellige rasene i en blanding, de blir som de blir de.. Min neste rase er en bedlington terrier, og selv om de er langt mindre samkjønnsaggresive enn andre terriere så var det en av punktene jeg vurderte om jeg kunne leve med før valget falt på den rasen. Noe kan man dempe ved hjelp av lydighet og vettug omgang med andre hanner i unghundsperioden selvfølgelig, men ikke alt. Helt ærlig blir jeg litt sliten av at mange forventer at alle hunder skal være bestevenner hele tiden , det er nok flere samkjønnsaggresive hanner enn ferdinander. Av alle raser. Selv om mine siste to hunder har vært typiske " fornuftige" hanner ( den ene fordi han er svært dominant og dominante hunder bråker så godt som aldri ) så forventer jeg ikke det av andre hunder ei heller min neste hund...

Som sagt så tror jeg din hund heller er av den litt usikre typen, spesielt siden han varsler så overdrevent og trekker seg unna folk. Hunder som er reserverte er likegyldige til fremmede, de reagerer ikke med avstandsøkende signaler som knurring og rygging.

[Malamuten]

Tror ikke det er noen her som mener at du skal bare godta det, uten og gjøre noe med det, men man må være obs på at slik kan det bli også får man gjøre det beste utav det(=trene det bort). Men, du har en blanding og det er ikke noe vits i og samenligne den med en cane corso eller en bulldog. Når man blander to forskjellige raser med forskjellige innstinkter, energinivå og væremåter, så kan utfallet bli noe helt annet enn utgangspunktet. Vis du da i tilegg ikke vet mye om bakgrunn til foreldre, unkler, tanter og besteforeldre så har du jo ikke mye og gå etter.

[Budden]

Hvis du ser på samkjønnsaggresjon og vokting som et så stort problem at du vurderer å kasterere hunden så synes jeg helt klart du burde valgt en annen hund ja... Man velger ikke ut hvilke egenskaper man ønsker av de forskjellige rasene i en blanding, de blir som de blir de.. Min neste rase er en bedlington terrier, og selv om de er langt mindre samkjønnsaggresive enn andre terriere så var det en av punktene jeg vurderte om jeg kunne leve med før valget falt på den rasen. Noe kan man dempe ved hjelp av lydighet og vettug omgang med andre hanner i unghundsperioden selvfølgelig, men ikke alt. Helt ærlig blir jeg litt sliten av at mange forventer at alle hunder skal være bestevenner hele tiden , det er nok flere samkjønnsaggresive hanner enn ferdinander. Av alle raser. Selv om mine siste to hunder har vært typiske " fornuftige" hanner ( den ene fordi han er svært dominant og dominante hunder bråker så godt som aldri ) så forventer jeg ikke det av andre hunder ei heller min neste hund...

Som sagt så tror jeg din hund heller er av den litt usikre typen, spesielt siden han varsler så overdrevent og trekker seg unna folk. Hunder som er reserverte er likegyldige til fremmede, de reagerer ikke med avstandsøkende signaler som knurring og rygging.

jeg ser absolutt ikke på vokting som ett stort problem. Når han, etter å ha blitt kjønnsmoden, stresser og bjeffer på ting som ikke engang er der, da vurderer jeg hvilke alternativer jeg har som kan dempe dette. Kastrering var en ting jeg har vurdert. Jeg skjønner at vi har to forskjellige syn på kastrering generellt. Hvis kastrering kan gjøre at hans væremåte rundt andre hannhunder blir bedre, er det flott at man kan gjøre nettopp dette. Å det er ikke ett "så stort problem," men det er noe jeg (kanskje) har mulighet til å gjøre noe med, og da vil jeg vurdere mine alternativer. Det er mange grunner til at valget fallt på denne hunden, og foruten akkurat dette er han lettere å ha med å gjøre enn noen hund jeg har møtt. Alle raser, blandinger og dyr generellt har positive og negative sider. Jeg visste at dette var noe som kunne komme opp, men heller det enn en hund med massevis av jakt- eller gjeterinnstinkt, det passer ikke meg, men jeg må vel få lov il å kjøpe en hund som har dette som negativ side, for så å spørre om råd for hvordan jeg kan takle det på best mulig måte, uten at jeg blir fortalt at jeg burde ha kjøpt en annen hund?

Hadde det vært "jeg vil selge hunden fordi den gjør som den gjør" hadde jeg skjønt, og vært enig, med dine utsagn om at dette er noe burde vurdert før jeg skaffet meg hunden, men når spørsmålet mitt er "hva kan jeg gjøre for å bedre det?" syns jeg det blir i overkant bastant. Jeg kan absolutt leve med det, enten det er sånn han er, eller om det blir værre. Han er fantastisk og jeg vil gjøre det jeg kan, fordi jeg antar at han ville hatt det bedre, uten stressing, jokking, bjeffing osv. Men som du og flere sier, virker han usikker, og har altså bestment meg for å ikke kastrere, da det mest sannsynlig ville forværret situasjonen.

[Malamuten]

Husk bare og ta med i beregningen at han også kan bli værre til andre hunder, og at selv om han er kjønnsmoden så har han fortsatt 1 eller 2 puberteter og gå igjennom enda før han er voksen og kommer skikkelig ned på jorda

Min hannhund er kjemisk kastrert nå, fordi han har helt ekstreme reaksjoner på løpetid, og siden jeg ikke har tispe lengre så håper jeg og klare og skjerme han bedre og vil derfor ikke kastrere permanent, men tilbake til poenget, han merker jeg ikke forskjell på i det hele tatt. Under løpetid så er han litt bedre, men ellers er han like interessert i tisper, like sint på andre hanner, samme aktivitetsbehov, samme stressnivå og i det hele tatt, ingen quick fiks her iallefall, det var jo ikke meningen heller da, men et eksempel er det jo..Og med så mange mulige utfall så er det vanskelig og ta stilling til hvorvidt kastrering er et godt alternativ, og derfor synes jeg at det bør foreligge GODE grunner. Kjipt om man vil ha bort et problem og ender opp med 3 nye liksom, evt forværrer det problemet man vil ha vekk, eller ender opp med en 'ødelagt' apatisk hund. Utover det så skal man selvfølgelig kastrere om det er det riktige og gjøre, om hunden har relaterte problemer. Chippen er jo en grei måte og prøve det ut på, men jeg personlig ville ventet til hunden er ferdig med puberteten, så lenge det ikke er noe akutt, men det er det kun du og vet som kan avgjøre! Forøvrig så er det greit og ha i bakhodet at man ikke skal kastrere bare fordi vet sier det, for det finnes nok av dem som ser det som en mulighet for og tjene penger, eller tror det er en quick fiks på det meste av problemer..

[Budden]

Husk bare og ta med i beregningen at han også kan bli værre til andre hunder, og at selv om han er kjønnsmoden så har han fortsatt 1 eller 2 puberteter og gå igjennom enda før han er voksen og kommer skikkelig ned på jorda

Min hannhund er kjemisk kastrert nå, fordi han har helt ekstreme reaksjoner på løpetid, og siden jeg ikke har tispe lengre så håper jeg og klare og skjerme han bedre og vil derfor ikke kastrere permanent, men tilbake til poenget, han merker jeg ikke forskjell på i det hele tatt. Under løpetid så er han litt bedre, men ellers er han like interessert i tisper, like sint på andre hanner, samme aktivitetsbehov, samme stressnivå og i det hele tatt, ingen quick fiks her iallefall, det var jo ikke meningen heller da, men et eksempel er det jo..Og med så mange mulige utfall så er det vanskelig og ta stilling til hvorvidt kastrering er et godt alternativ, og derfor synes jeg at det bør foreligge GODE grunner. Kjipt om man vil ha bort et problem og ender opp med 3 nye liksom, evt forværrer det problemet man vil ha vekk, eller ender opp med en 'ødelagt' apatisk hund. Utover det så skal man selvfølgelig kastrere om det er det riktige og gjøre, om hunden har relaterte problemer. Chippen er jo en grei måte og prøve det ut på, men jeg personlig ville ventet til hunden er ferdig med puberteten, så lenge det ikke er noe akutt, men det er det kun du og vet som kan avgjøre! Forøvrig så er det greit og ha i bakhodet at man ikke skal kastrere bare fordi vet sier det, for det finnes nok av dem som ser det som en mulighet for og tjene penger, eller tror det er en quick fiks på det meste av problemer..

Har bestemt meg for å la det være, vente til han er ferdig med alt av trassalder, er problemet fortsatt der da vil jeg prøve chip, virker dette positivt vil jeg da ta opp vurderingen om kastrering. Har hatt gode resultater av å intensivere lydighetstreninga de siste ukene, så håper det fortsetter å gå fremover Han blir mer utslitt nå merker jeg, av en tur på 40 min med konstante utfordringer som stopp,sitt, øyekontakt med meg osv, enn han har blitt på fem-timers fjelltur, så tror jeg kjører på med lydighet.

Hadde forventet meg mange spørsmål fra vet. og at han ville stille seg negativt til kastrering, men når han bare spurte "når kan dere komme inn?" ble jeg litt skeptisk, tror du sier noe der, de vil tjene penger de å. Men godt å ha bestemt seg!

Husker hannhunden til foreldra mine, en vorsteh (?). Han var helt jævli i den alderen, kom jeg på nå (an er gammel og grå nå) Han knurra og flerra tenner og kunne også bite etter folk, nekta å høre etter og pressa bestemora mi opp i ett hjørne med knurring, og plutselig, så ga det seg, og har siden det vært verdens mest stabile og snille hund. Håper på det samme for kjøtthue mitt

[mokken]

Lykke til videre med hormontrollet og trening

[simira]

Hvis han er helt håpløs, så vet jeg om flere som har brukt chip i puberteten nettopp for å roe hormonene slik at det blir enklere å trene på de problematiske tingene. Det er nok for noen en unødvendig snarvei, men hvis det likevel er så ille at man vurdere å kastrere eller omplassere hunden så er chip kanskje verdt forsøket uansett.

[Malamuten]

Lykke til!

[Guest 2ne]

Kastrering er et oppskrytt virkemiddel mot de aller fleste atferdsproblemer, sånn i tillegg til å være ulovlig så sant man ikke har en god medisinsk grunn. At veterinærer flest er slepphendte på denne reglen betyr ikke at praksisen er grei - og, jeg tør påstå at det er langt mellom veterinærer som kan såpass om atferd - og da særlig problematferd - at de er kvalifisert til å virkelig kunne uttale seg om hvorvidt kastrering eller ikke er det beste for hunden. Man kan jo lese hva Gry Løberg på Manimal skriver om kastrering, hun har et par artikler om det, en her, en her og så vidt det er en her, samt en artikkel om kastrering og hormoner her..

Pubertet er ikke en medisinsk grunn til å kastrere, det er derimot noe alle hunder må gjennomgå for å bli voksne. Og ja, i pubertet kan også hunder bli en anelse hyperseksuelle akkurat som folk. Når tror dere at folk onanerer mest, liksom? Når de er i pubertet, ikke sant? Så hvorfor blir vi så overrasket og sjokkert over at hundene våre er småhorny når de er pubertetslus? Her er det forøvrig en artikkel fra manimal om seksualatferd, og her er det en om masturbasjon hos hund.

Og akkurat som hos folk, så har hunder det med å teste ut grenser og regler når de er pubertetslus, men det er ikke nødvendigvis en dominant hund bare fordi den har ressursforsvar, selv ranglave hunder har lov til å forsvare sine ting. Når det er sagt, så må man nesten regne med at en hund som har vakthund-opprinnelse faktisk leker vakthund. Man bør til og med regne med at de har ressursforsvar. Dette er noe som ikke nødvendigvis forsvinner ved å kastrere, i ganske mange tilfeller eskalerer det faktisk, fordi en evt usikkerhet (og det er langt flere hunder som er usikre enn dominante - de færreste hunder er dominante) blir større ved å fjerne testosteron-produksjonen. Men her er det en artikkel om dominans, og her er det en, her er det en om aggresjon i forbindelse med mat, og her er det en om aggresjon mot andre hunder.

Jeg har kastrert to hunder jeg har eid, den ene ble kastrert pga forstørret prostata da han var 9 år gammel, den andre ble kastrert pga atferdsproblemer som eskalerte når hunden kom i pubertet. Kastreringa hadde null effekt på den 9 år gamle hunden, annet enn at han fikk lettere for å legge på seg (hvilket i hans tilfelle var greit, han hadde vært undervektig i alle år og ble etter kastrering normalvektig). På den hunden med atferdsproblemer forverret det derimot alt. Han hadde fryktaggresjon mot andre hunder (så ille at han nærmest var paranoid), hvilket utvidet seg til å også gjelde mennesker han ikke kjente etter kastrering. En hundeaggressiv hund kan man forsåvidt leve med, men en hund som er aggressiv mot både hunder og mennesker, det blir i overkant slitsomt.

Jeg ville ikke kastrert en hund i pubertet så sant ikke veterinæren hadde undersøkt og funnet ut at hunden faktisk var overhormonell, evt vært hos noen som faktisk KAN atferd, som kunne fortalt meg at atferden ville bli mindre/borte ved å kastrere.

[Hermes]

Vi trener mye lydighet og kontakt. på tur må han følge med hele tiden, skifter tempo, stopper osv. så han må følge med. Vi luffer skjeldent abvgårde uten mål og mening.

Husk å slapp av også!

[FranskDogge]

Vi snakker om en STOR hannhund som jokker på alt og alle...tror ikke det er mange veterinærer som ikke hadde forsvart å kastrere en sånn hund utfra hensynet til hunden (OG eier!)

Jeg tar meg i å lure på hvilke hannhunder dere har, siden dere synes dette er normal adferd...INGEN av mine hannhunder har noensinne oppført seg sånn, og jeg har hatt min andel av hannhunder...

Det "morsomme" er at ifølge en annen tråd her på forumet, så er folk positive til å kastrere en tispe som er plaget med innbilt svangerskap, men å kastrere en hannhund for et problem som også er mye hormonelt betinget, er tydeligvis helt forkastelig...

HAHAHAHAHAHAAAAA, ja det var morsomt!! Du vet sikkert ikke så mye om innbilt svangerskap eller frykt aggresjon, siden du sammenligner de. Det er veldig skadelig å ha innbilt svangerskap.

Hvis du kan sammenligne å stjele valper, overdreven omsorg for bamser, melk i pattene, oppsvulmet kjønnslepper... falsk drektighet.. Er dette det samme som en hund med frykt aggresjon og stress som ikke klarer være i nærheten av andre hannhunder? Dette er snakk om en hund som ikke tar så mye hensyn til språk og er i en pubertetsalder. Det går ikke ann å fikse dette ved å kastrere, det må du for **** forstå når du skal kritisere på den måten. Innbilt svangerskap kan det bli slutt på ved livmorfjerning.

[Guest 2ne]

HAHAHAHAHAHAAAAA, ja det var morsomt! Du vet sikkert ikke så mye om innbilt svangerskap eller frykt aggresjon, siden du sammenligner de. Det er veldig skadelig å ha innbilt svangerskap.

Hvis du kan sammenligne å stjele valper, overdreven omsorg for bamser, melk i pattene, oppsvulmet kjønnslepper... falsk drektighet.. Er dette det samme som en hund med frykt aggresjon og stress som ikke klarer være i nærheten av andre hannhunder? Dette er snakk om en hund som ikke tar så mye hensyn til språk og er i en pubertetsalder. Det går ikke ann å fikse dette ved å kastrere, det må du for **** forstå når du skal kritisere på den måten. Innbilt svangerskap kan det bli slutt på ved livmorfjerning.

Det er ikke noe verre for tisper å være overhormonelle enn det er for hanner. Innbilt drektighet er en forholdsvis naturlig reaksjon hos tisper, ett etterheng fra den tiden da alle i en flokk var med å fostra opp valpekullene. Det er stort sett en større plage for eieren enn det er for bikkja (der og), og måtte jeg velge mellom ei tispe som stadig var innbilt og en fryktaggressiv overhormonell hannhund, så er valget veldig enkelt - jeg hadde tatt tispa hvilken dag som helst, ukastrert.

Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Osv..

[Guest Snusmumrikk]

Det er ikke noe verre for tisper å være overhormonelle enn det er for hanner. Innbilt drektighet er en forholdsvis naturlig reaksjon hos tisper, ett etterheng fra den tiden da alle i en flokk var med å fostra opp valpekullene. Det er stort sett en større plage for eieren enn det er for bikkja (der og), og måtte jeg velge mellom ei tispe som stadig var innbilt og en fryktaggressiv overhormonell hannhund, så er valget veldig enkelt - jeg hadde tatt tispa hvilken dag som helst, ukastrert.

Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Osv..

Veldig enig!

Hormoner er irriterende, for det gjør at hannhundene ikke oppfører seg som de snille, greie dottene vil vil ha dem som, men hormoner er en helt naturlig del av en hund, selv om noen helt klart får en liten overdose.

Men det skal sies at det kan få litt værre konsekvenser å kastrere en usikker hannhund enn en generelt trygg grei tispe som har inbildt svangerskap.

[Guest 2ne]

Men det skal sies at det kan få litt værre konsekvenser å kastrere en usikker hannhund enn en generelt trygg grei tispe som har inbildt svangerskap.

Jeg er ikke uenig med deg i det, poenget mitt er at det i utgangspunktet er unødvendig å kastrere noen av dem. Det er ikke farlig for ei tispe å være innbilt, det er forholdsvis normalt i varierende grad, bikkja veit neppe at den oppfører seg merkelig, liksom (og jeg skal prøve å huske det når vi begynner på neste runde i mars eller april )

[Malamuten]

Tisper med innbilt, iallefall de som plages mye, har stor sjanse for livmorbettennelse, og det er alvorlig.. Derfor er det rimelig vanlig og sterilisere tisper som plages mye med innbilt.