Gå til innhold
Hundesonen.no

Monti skremte livet av ei dame i går - hva gjør vi?


Recommended Posts

Skrevet

Nevnte det for endel i chatten i går og, i dag har jeg tenkt mer og mer på hva vi skal gjøre.

Altså, Monti går alltid løst ute, han kommer på innkalling og løper aldri bort til noen. Men i går var samboer ute med Monti og en nabo kom ut av bilen for å gå inn i leiligheten som ligger ved siden av vår firemannsbolig. Vi har bare bodd her et par mnd og aldri sett dama før. Når hun ser at Monti er løs hyyyler hun til, livredd for bikkja. Monti lurer jo da på hva dette er for et menneske som skriker og bærer seg sånn og traver rolig bort for å hilse. Da skriker hun enda mer, i vill panikk før hun springer opp et par trappetrinn før samboer rekker å løfte opp Monti. Hun er tydeligvis LIVREDD hund. Selv om det går en sånn spanielting løs her hele tiden. Han beklaget jo veldig og hun var enig i at hunden burde være i bånd. Men noe mer snakk ble det ikke, situasjonen var jo litt kaotisk.

Hva ville dere gjort? Holder det med beklagelsen eller skal vi kjøpe en liten konfekteske, banke på og be om unnskyldning? Vi vil jo gjerne ha et godt forhold til naboene og synes absolutt ikke at hun skal være redd for å gå ut sin egen dør etter dette. Det var vår feil og han kommer alltid til å være i bånd fra nå av. Kanskje hun vil hilse på han i roligere omstendigheter der vi har han i bånd? Hva ville dere gjort?

For ordens skyld for dere som ikke kjenner oss så er Monti bare 10 uker og ikke spesielt stor eller skummel, selv om det kanskje ikke har noe å si.

Skrevet

Jeg ville ha kjøpt et eller annet og tatt meg en prat.

De som er livredd hund har ingen kontroll på det selv, så det at dere forsikrer om at hunden blir i bånd, mm kan iallefall roe og betrygge henne noe, samtidig som det viser at dere bryr dere - det kan hjelpe endel.

Skrevet

Ja en blomst eller lignende er fint å gi, med oppmøte og beklagelse. Det er svært vondt for folk med så sterk angst, så det hjelper på for henne at hun blir tatt alvorlig av dere. Så gå over, ta en prat og kanskje dere kan prøve å tilvenne henne med hunden på en kontrollert måte. (hvis hun vil) Fortelle om hunden, at det er en valp og om hvordan valper reagerer på ting, som feks hvis hun ikke vil ha kontakt, overse hunden osv. Ofte er man redd det man ikke vet så mye om.

Hvis hun overhodet ikke vil ha kontakt med hunden, må dere kanskje holde hunden i bånd rundt området der naboen er.

Skrevet

Jeg ville ha kjøpt et eller annet og tatt meg en prat.

De som er livredd hund har ingen kontroll på det selv, så det at dere forsikrer om at hunden blir i bånd, mm kan iallefall roe og betrygge henne noe, samtidig som det viser at dere bryr dere - det kan hjelpe endel.

Ja en blomst eller lignende er fint å gi, med oppmøte og beklagelse. Det er svært vondt for folk med så sterk angst, så det hjelper på for henne at hun blir tatt alvorlig av dere. Så gå over, ta en prat og kanskje dere kan prøve å tilvenne henne med hunden på en kontrollert måte. (hvis hun vil) Fortelle om hunden, at det er en valp og om hvordan valper reagerer på ting, som feks hvis hun ikke vil ha kontakt, overse hunden osv. Ofte er man redd det man ikke vet så mye om.

Hvis hun overhodet ikke vil ha kontakt med hunden, må dere kanskje holde hunden i bånd rundt området der naboen er.

Takk for tips, akkurat sånn vi har tenkt. Må jo være beroligende for henne å vite at vi kommer til å ta mer hensyn og at hun skal slippe å være redd. Det beste hadde jo vært om hun ville hilse på han og bli kjent med han før han blir for stor. Så hun slipper å være redd hver gang hun skal inn. Han går jo i langline ute siden vi ikke har gjerde enda, men han kommer ikke bort til henne om han vil. Men er ikke sikkert det har så mye å si heller. =/ Ekkel situasjon, synes så synd på henne!

Skrevet

Sånn skjer, men ja, det er jo kjempekoselig om du kjøper en liten ting og går og sier unnskyld en gang til, sånn kan jo gjøre underverker for naboforholdet :-) Kanskje ta med Monti og (binde ham unna døren :P ) og gi henne anledning til å hilse på valpen?

Husker nå nylig da jeg var ute med Casper og kom en dame i møte på et trangt fortau. Så allerede 15 meter unna at hun viste tegn til å være redd, og visste ikke helt hvor hun skulle gjøre av seg. Da jeg så det tok jeg Casper i stramt bånd, strammere enn jeg pleier, og viste henne at jeg hadde full kontroll. Så istedenfor å gi oss et surt ansikt, som jeg synes mange som er redde hund gir, lyste det takknemlighet av hele henne. Så det er helt klart viktig å vise at man tar det på alvor, og faktisk ga det meg noe og, fordi hun ble så glad.

Skrevet

Sånn skjer, men ja, det er jo kjempekoselig om du kjøper en liten ting og går og sier unnskyld en gang til, sånn kan jo gjøre underverker for naboforholdet :-) Kanskje ta med Monti og (binde ham unna døren :P ) og gi henne anledning til å hilse på valpen?

Hun bor i andreetasje, så da må jeg binde han der jeg ikke ser han. Siden han spiser stein prøver jeg å unngå det :huh: Men vi bor jo bare 15 meter unna trappa hennes, så det er jo ikke mye jobb å hente han om hun vil hilse.

Synes det er bedre å vise det nå at vi er ydmyke enn å plutselig få en anmeldelse i posten om noe lignende skulle skje igjen.

  • Like 2
Skrevet

Først må eg berre smile litt av at nokon kan vere redd for ein godenkvalp :ahappy: . (ja, eg forstår at fobiar er urasjonelle, og eg meiner ikkje å latterleggjere det på noko måte)

Så vil eg seie meg einig med dei andre, det å kjøpe ein pose Twist og ringje på døra hennar ville vore heilt supert. Det er slikt som gjer eit naboforhold godt for all framtid. Så er det klart at det kunne vore ein måte å byrje å arbeide med fobien hennar, om ho kunne hatt noko lyst til det. Til det passar jo ein golden på 10 veker heilt perfekt :) .

Forlovaren til kona mi er veldig redd for dyr, særleg kattar. Då vi fekk kattunge i hus for halvanna år sidan, var ho livredd. For verdas søtaste bittelille kattunge :P . Vi kunne sitje og ete middag, kattungen kom inn i rommet, og ho spratt opp og trakk seg så langt inn i eit hjørne ho kunne, stiv som ein tømmerstokk :lol: . Så fobiar er ikkje rasjonelle, nei...

Skrevet

Synes du skal gi henne noe og be om unnskyldning, da vet hun i hvert fall at dere skjønner, og at dere ikke vil la det samme skje igjen. Han får nok større radius snart, og da er det greit å være føre var.

Vi hadde også Pøbel mye løs utenfor da han var mye yngre. Han holdt seg til oss leeenge, inntil han fant ut at det faktisk var kult å løpe bort til folk. Vi fikk en litt ny erfaring, vi. For en dag stormet han bort til ene naboen, og naboen inviterte ham inn på skinke og synes det var helt greit at han gikk inn. :lol: Etter det så var det båndtvang utenfor inntil han skjønte at det var mye kulere hos oss. ;)

Skrevet

Takker for svar! Har kjøpt en fin kvast på butikken nå, tar en tur innom til henne i kveld etter miljøtreningen. Da er Monti trøtt og sliten, så vil hun hilse er han rolig og behagelig :-)

Skrevet

Dama har jo rett - vi alle vet vel om de bitende og glefsende, skarpe og vonde tennene en slik menneskevond og møblement ødeleggende skapning kan forårsake. Redselen er berettiget den ;)

Altså. Jeg kan faktisk skjønne frykten for hund. Virkelig. Min egen frykt for edderkopper derimot skjønner jeg ikke stort av..

Skrevet

Så synd å ha en så redd nabo.... Kjenner det irriterer meg når folk kan bli så redde for en liten golden valp som kommer logrende... Men så kan jeg finne på å besvime av en liten og helt ufarlig edderkopp, så har ikke så mye jeg skulle sagt :P Håper hun er villig til å hilse i hvertfall :)

Skrevet

Fine råd, men sett igjen valpen hjemme i første omgang. Jeg ville nok vært litt forsiktig mht å spørre om hun vil hilse på valpen også, det kan dere kanskje ta en annen gang.

  • Like 1
Skrevet

Veldig enig med de fleste her, jeg synes det er flott av dere å ville be om unnskyldning. Mange ville himlet med øynene i en slik situasjon, og jeg tror damen ville sette stor pris på at dere viser respekt for henne.

En blomst synes jeg hadde vært fint å gi. Det er enkelt, men vakkert.

Må bare få slenge med at jeg blir veldig glad når jeg leser om hvor godt dere har det med Monti! :D

Skrevet

Så synd å ha en så redd nabo.... Kjenner det irriterer meg når folk kan bli så redde for en liten golden valp som kommer logrende... Men så kan jeg finne på å besvime av en liten og helt ufarlig edderkopp, så har ikke så mye jeg skulle sagt :P Håper hun er villig til å hilse i hvertfall :)

Jeg hadde skjønt henne om det var Fanta. For alt jeg vet kan det hende hun trodde det var Fanta, det var skumring. Og at folk blir redd henne skjønner jeg, hun er ganske voldsom. Men ja, de edderkoppgreiene gjør at jeg ikke kan si stort heller.. :P

Fine råd, men sett igjen valpen hjemme i første omgang. Jeg ville nok vært litt forsiktig mht å spørre om hun vil hilse på valpen også, det kan dere kanskje ta en annen gang.

Monti blir igjen hjemme, ja. Vi tar det litt som det kommer, er det en hyggelig dame som skjønner at vi er lei oss så kan vi foreslå det forsiktig at om hun vil kan hun få hilse på han med jevne mellomrom eller om hun tørr bli med på en gåtur (da blir han jo opptatt av alt annet og ikke så "på" personen). Er hun derimot sur og jævelig så venter vi litt. ;)

Skrevet

Man bør vel følge samme råd i slike tilfeller som man gjør med en hund som er redd mennesker. La hunden selv ta kontakt og ikke ta med mennesket til hunden. (her altså motsatt, hvis hun overhodet vil - noe som ikke er sikkert)

Skrevet

Veldig enig med de fleste her, jeg synes det er flott av dere å ville be om unnskyldning. Mange ville himlet med øynene i en slik situasjon, og jeg tror damen ville sette stor pris på at dere viser respekt for henne.

En blomst synes jeg hadde vært fint å gi. Det er enkelt, men vakkert.

Må bare få slenge med at jeg blir veldig glad når jeg leser om hvor godt dere har det med Monti! :D

Jeg er redd for mange ting selv og forstår henne veldig godt. Ikke er det kjekt med naboer som ikke liker oss heller, selv om hun kanskje har roet seg nå, i går var hun jo hysterisk. Vi får håpe hun er blid når vi kommer innom i kveld :-)

Åh, så hyggelig å høre! Vi storkoser oss. Jeg skrev et slags brev til meg selv kvelden før vi sendte avgårde Fanta der jeg skrev opp hvordan det var å ha henne de siste dagene når tankene om "hvorfor sendte vi henne egentlig avgårde" og "vi kunne kanskje klart det med med jobb og om vi var litt tøffere". Tok det frem i dag og leste det. Da kjenner jeg godt på hvor utrolig mye mer senka skuldrene er nå :-) Monti er jo så herlig, liten og dum :-)

Skrevet

Man bør vel følge samme råd i slike tilfeller som man gjør med en hund som er redd mennesker. La hunden selv ta kontakt og ikke ta med mennesket til hunden. (her altså motsatt, hvis hun overhodet vil - noe som ikke er sikkert)

Helt enig. Vi løfter han i så fall opp (da sitter han som regel bare rolig på armen), så kan hun få komme bort om hun tørr. Det var nok også nettopp det at han var løs som skremte henne. Nå vil jeg jo holde han og ha fullstendig kontroll. Da tar kanskje ikke panikken henne og da vil det nok være lettere å se at han bare er en valp.

Skrevet

Åh, så hyggelig å høre! Vi storkoser oss. Jeg skrev et slags brev til meg selv kvelden før vi sendte avgårde Fanta der jeg skrev opp hvordan det var å ha henne de siste dagene når tankene om "hvorfor sendte vi henne egentlig avgårde" og "vi kunne kanskje klart det med med jobb og om vi var litt tøffere". Tok det frem i dag og leste det. Da kjenner jeg godt på hvor utrolig mye mer senka skuldrene er nå :-) Monti er jo så herlig, liten og dum :-)

Så fantastisk!

Å skrive et brev høres utrolig smart ut. Man glemmer gjerne mye, spesielt vonde ting som ubevisst fortrenges. Det er viktig å bli minnet på hva som faktisk er sannheten noen ganger, og hva man fortjener. Og dere fortjener utvilsomt en Monti!

Skrevet

Så fantastisk!

Å skrive et brev høres utrolig smart ut. Man glemmer gjerne mye, spesielt vonde ting som ubevisst fortrenges. Det er viktig å bli minnet på hva som faktisk er sannheten noen ganger, og hva man fortjener. Og dere fortjener utvilsomt en Monti!

Jepp. Vi har ingen problemer med å huske det positive, men det er lett å tvile på avgjørelsen senere. Men det er ingen tvil når jeg leser om hvordan vi hadde det :-) Jeg må innrømme at jeg synes vi fortjener det jeg og! Hehe.. :D

Og ja, det er ganske så fantastisk :D

Skrevet

Golden er forresten finfine sosialiseringshunder for hunderedde, altså! En nabo av mamma var virkelig livredd hunder, men den gyldne jeg hadde var hun småforelska i. Tok han med på tur og koste seg skikkelig med ham. :)

Skrevet

Da skal jeg være kjerringa mot strømmen :P

Jeg synes ikke dere skal gjøre så mye ut av det...hunden skremte henne, og dere ba om unnskyldning...case closed.

Om det var meg, hadde jeg begynt å lure på om hunden virkelig VAR farlig, om eier kom på døren med blomster og enda flere unnskyldninger :D

  • Like 2
Skrevet

Da skal jeg være kjerringa mot strømmen :P

Jeg synes ikke dere skal gjøre så mye ut av det...hunden skremte henne, og dere ba om unnskyldning...case closed.

Om det var meg, hadde jeg begynt å lure på om hunden virkelig VAR farlig, om eier kom på døren med blomster og enda flere unnskyldninger :D

Tja, jeg tenker at et "unnskyld" ropt opp i trappa hun gjemte seg i kanskje ikke er en skikkelig unnskyldning. Om vi beklager har nå vi i alle fall gjort vårt. Jeg tror til og med den dama skjønner at en liten valp ikke er farlig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...