Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har fått et problem, eller i alle fall en utfordring med Fasiten i sportreningen. Han har jo i utgangspunktet et lidenskapelig forhold til å ha nesa i bakken, og vi har jobbet MYE med å få interesse for pinnene. Noe som jeg trodde hadde løsnet litt for en tid tilbake.

I det siste har vi trent spor litt oftere enn det vi har pleid å gjøre, og jeg syns han har blitt med og mer intens i forhold til sporet enn han har vært før. I går toppet det seg litt, når vi gikk til sporstart så var han superfokusert utover i skogen allerede fra jeg tok han ut av bilen, og da vi kom til sporstart var han fokusert utover i en sånn grad at han “blokkerer” meg. Jeg måtte fysiskt ta tak i han og dytte han med meg for å få brutt fokus nok til at han klarte sette seg i utgangsstilling slik at jeg fikk kledd på han sele og line. Jeg så jo forsåvidt da, at han var i overkant høy, men siden han satt stille mens jeg gjorde oss i stand, så følte jeg "måtte" gi han værsågod til å starte..

Han tøffer avgårde, jeg henger etter og prøver kontrollere tempo så godt jeg klarer, og han plukker forsåvidt med seg pinnene, men spytter de ut så fort jeg roser og prøver belønne han. Slik at jeg ender med å måtte være temmelig bestemt for å få han til å ta belønningen sin…. Når vi kom til sporslutt, så var jeg ikke sikker på om jeg var fornøyd eller ikke, for han går jo tross alt spor, jobber bra i vinkler, plukker/markerte alle gjenstandene osv.. Men jeg syns ikke det var noe kjekt å henge baki sporlina, og det var null samarbeid fra start til slutt.. Er veldig usikker på hva som er en fornuftig strategi her. SUKK!

Jeg er usikker på hva som er beste måten å få roet han litt ned på, jeg vurderte et nanosekund å ikke sette han på sporet igår når jeg så at han låste seg, men tror at det bare hadde bygd opp frustrasjon som hadde kommet ut neste gang igjen, at han blir høyere og høyere hver gang han blir tatt av.

Jeg lurer også på om det kan være en ide og gå mindre spor, og heller trene mer rundering og felt -og så innimellom gi han et spor, jeg syns intensiteten har økt samtidig som antall spor har økt, men det er snakk om ett til to spor i uka, og såpass vil jeg jo gjerne ha, i forhold til å gi han litt erfaring...

Kan det være lurt å gå mer krevende spor? Lengre spor? Med eller uten pinner? Noen som har noen tips?

Skrevet

For det første, ikke tving han til å ta belønning for pinnene. Tydeligvis er det å få gå videre en bedre belønning for ham.

For det andre, prøv med eldre spor, nå vet jeg ikke hvor gammelt han er vant til, men når det blir over 24 timer går tempoet gjerne ned fordi hunden må jobbe mer for å følge det.

For det tredje, få på deg hansker og sidrumpa, grav hælene i mosen og hold det tempoet DU ønsker han skal gå i.

  • Like 1
Skrevet

Extra kan hoppe i døden for en ball, men når vi trener IPO spor, så vil hun ikke se den en gang. Hun er kun fokusert på sporet.

På slike hunder tror jeg det er greit å ha dekkmarkering. Da slipper hunden å snu seg vekk fra sporet når den skal apportere pinnene. Extra legger seg ned i "frys" stilling. Jeg går frem, drysser et par go`biter opp på gjenstanden, tar gjenstanden, sier "dekk" mens jeg legger en go`bit en halv meter foran henne, for å så si "spor". Da tar hun go`biten, og sporer videre.

Jeg fikk problemer med gjenstandene når jeg ville belønne med alt mulig rart. Da mente Ex at det bare ble stress, og valgte gjenstandene vekk i stedefor :) Så dette fungerer absolutt best for oss :)

Skrevet

Marthe: Hvordan lærte du inn dekkmarkeringen da? Høres ut som dette kan være noe for Ellie også. :)

Hun vil helst ikke ta pinnene, bare spore videre. Har plukke markering nå, men det enste hun såvidt plukker er sluttpinnen hvis det er etter et langt spor.

Skrevet

Marthe: Hvordan lærte du inn dekkmarkeringen da? Høres ut som dette kan være noe for Ellie også. :)

Hun vil helst ikke ta pinnene, bare spore videre. Har plukke markering nå, men det enste hun såvidt plukker er sluttpinnen hvis det er etter et langt spor.

Jeg har skrevet litt her, pluss lagt ut film. Bare spør hvis det er noe du ikke forstår :)

Skrevet

Jeg har latt Lira velge markeringsform selv, hun har valgt å stå ved hver pinne. Da slipper jeg å styre med noe som ikke trengs å styres med (for NBF/RSP). I tillegg liker hun ikke at det blir så mye styr ved belønninger, så ball, kamplek og annet er helt utelukket. Jeg fant den enkleste og beste matbelønningen hun vet (makrell i tomat på tube), og belnner helt enkelt med det på hver pinne. Hun vil gå spor hun, ikke leke ;-)

"Tøffer avgårde", betyr det at du synes han går alt for fort? Hvor lange spor går du? Hvor gamle er de?

Skrevet

Extra kan hoppe i døden for en ball, men når vi trener IPO spor, så vil hun ikke se den en gang. Hun er kun fokusert på sporet.

På slike hunder tror jeg det er greit å ha dekkmarkering. Da slipper hunden å snu seg vekk fra sporet når den skal apportere pinnene. Extra legger seg ned i "frys" stilling. Jeg går frem, drysser et par go`biter opp på gjenstanden, tar gjenstanden, sier "dekk" mens jeg legger en go`bit en halv meter foran henne, for å så si "spor". Da tar hun go`biten, og sporer videre.

Jeg fikk problemer med gjenstandene når jeg ville belønne med alt mulig rart. Da mente Ex at det bare ble stress, og valgte gjenstandene vekk i stedefor :) Så dette fungerer absolutt best for oss :)

Marthe: Hvordan lærte du inn dekkmarkeringen da? Høres ut som dette kan være noe for Ellie også. :)

Hun vil helst ikke ta pinnene, bare spore videre. Har plukke markering nå, men det enste hun såvidt plukker er sluttpinnen hvis det er etter et langt spor.

Jeg har egentlig vurdert litt dekkmarkering, men i utgangspunktet har jeg trodd at apportering er det mest naturlige for han, han skal jo ha alt mulig i munnen sånn ellers... Men kanskje...

Jeg fant den enkleste og beste matbelønningen hun vet (makrell i tomat på tube), og belnner helt enkelt med det på hver pinne. Hun vil gå spor hun, ikke leke ;-)

"Tøffer avgårde", betyr det at du synes han går alt for fort? Hvor lange spor går du? Hvor gamle er de?

Jeg og ser at matbelønning gir bedre respons enn lek, så i det siste har jeg kun brukt mat som belønning på pinnene. Samtidig ser jeg at på lp-banen har han høyere intensitet (naturlig nok) og arbeidsvilje for lek, så jeg ønsker meg egentlig at han kan belønnes med lek i skogen også.. men kan kanskje ikke få alt på en gang..

"tøffer avgårde" betyr både at han går for fort, men mest at han går for "selvstendig". Han har på et vis blokkert meg ute, han tar ikke ros eller belønning (uten at jeg fysisk stopper han først), og er veldig lite var for meg.

I utgangspunktet forsøker jeg la han gå spor som har ligget minst halvannen time, skal jo helst slippe gå dem i mørket. I det siste har han gått litt ferskere spor, for jeg skal starte i D med han i helga. Han blir mer nonchelant når sporet er ferskere, men syns ikke det egentlig har så mye å si verken for tempo eller samarbeidet om sporet er gammelt eller ei. Han var likedann på nattgammelt blodspor.

Jeg ser han er bedre om han ikke har gått spor på en stund, og så blir det verre og verre jo oftere han går spor igrunn. De siste dagene har jeg tenkt litt på å ta pinnene ut av sporet en stund, og gå spor som er fysisk krevende og/eller teknisk vanskelige, feks innebærer klatring og sånn der han gjerne trenger hjelp -og så jobbe med enten dekkmarkering eller pinneplukking utenom og putte det inn igjen i sporet siden. Hva tror dere?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...