vilter ved klo klipping

[bikkjene]

Valpen her blir helt vill når jeg skal klippe klør og hun sparker og snur seg rundt og er sterk ass den lille søte voffsen. Så er nesten umulig å klippe klør her selv om jeg gir henne godbiter mens jeg klipper. Er det vanlig at en person kan klippe klørne på hunder alene? Eller bør man være to stykker? Er bare så kjekt og lettere om jeg kunne klippe klørne selv og at hunden har sittet mere stille og ikke så hyper og livlig og sparker og vrir og hopper opp så hun treffer haka mi og er urolig. Hvordan lære henne å være roligere? Og hvordan kan en person klippe klørne?

[Bananen]

Valpen jeg har nå vasker meg på hånda mens jeg klipper klør, i går klarte jeg til og med å klippe litt av en nerve, men han brydde seg ikke overhode. Men nå er han faktisk den enkleste valpen jeg har hatt når det gjelder å klippe klør. Han andre jeg har måtte jeg få hjelp til å holde (det hjalp at noen bare lå over ham og strøk ham på hodet og pratet rolig mens jeg klippet). Høres kanskje mer brutalt enn det det var, men det var ikke noe tviholding eller noe slikt. Nå kan jeg fint klippe alene, så lenge han ligger "bak" meg og ikke "ser" hva jeg holder på med.

[Djervekvinnen]

Min første valp var helt vill ved kloklipp. Vridde seg som en ål og hylte som en stukket gris! Dette ved å kun ha saksen nært poten. Vi var to stykker som holdt fast, men det var en slit! Så fikk jeg et godt råd om at det hunden gjorde bare var tull, og at vi måtte "sette den på plass" (i mangel på bedre ord) Og da dro jeg hjem med økt selvtillit og tenkte Nå var det nok, jeg skal ikke la meg hersje med av en hund. (for det var jo bare tull det den gjorde) Og vi la hunden på rygg og tok et bestemt grep og sa NEI! LIGG IRO. Hvis hunden begynte å hyle, fikk den NEI. Så fikk den masse kos og ros når den lå rolig. Vips, problem løst for vår del. Hunden likte dog aldri kloklipp, og lå med halen mellom beina, men klørne ble klippet uten problem.

Hadde en på trening som måtte ha hjelp til kloklippen. Den ålte seg fælt. Eier holdte fast, jeg klippet. Måtte være ganske bestemt og holde hardt fast. Hunden måtte bare overgi seg tilslutt.

Chanti likte ikke kloklipp, og vi fikk beskjed om at hun var vanskelig. Etter noen runder på gulvet med tvang, gav hun opp og kloklipp er null problem. De må bare skjønne at det ikke nytter å gjøre motstand, og at man tross alt ikke skal drepe dem.

Det kan hende du må ha litt holdehjelp nå i begynnelsen, hvis du syns det er vanskelig. Så kan du etterhvert prøve alene. Husk masse ros og kos når hunden er rolig. Vær tålmodig, hold fast, vær bestemt.

Andre metoder er step by step, med godbiter når du legger hunden på rygg, godbiter av å ligge rolig, godbit av å ta på labb, godbit av å høre klippe lyd osvosv. Det kan være en fin måte for valper. Det tar også litt tid, men da blir hunden mer avslappet til hele greia.

[tm100008]

Jeg har trent inn kloklipp, og i snart seks år har jeg bare trengt å peke på hvilken labb jeg vil ha, og så gir han meg den. Så klippes det. En kloklipp tar under ett minutt her i gården, og det med en velvillig hund som VIL klippe klør. Herlig å se hvordan tidligere innsats gir avkastning

Jeg brukte gradvis tilvenning, små skinkebiter (eller annet yndlingssnop fra øverste hylle) og trening basert på hundens egen kontroll.

Når jeg tar fram klotangen kommer det en svær monstergutt fykende som deretter sklir ned i dekk foran meg. Klar som et egg for kloklipp bare ved synet av klosaksen.

[Zera]

Zera kan også være litt vilter nå. Første gangen jeg prøvde tok jeg bakbena hennes mens hu lå på gulvet og lekte med en leke. Brydde seg ikke videre med det jeg drev med, helt til jeg klipte bittelitt for langt Da skrek hun og gikk Fikk tatt henne tilbake, satt henne på fanget og klippet en klo til uten problem, så trodde det skulle gå bra.

Men da jeg tok frem kloklipperen andre gang jeg skulle prøve gikk hun (Dette da noen uker etter første forsøk)

Så da fikk jeg hjelp. Satt henne på fanget mitt. Først sprellet hun som en tulling og pep litt, men da bare holdt jeg fast. Med en gang hun ble rolig på fanget mitt, løsnet jeg grepet mitt og roste henne. Prøvde ikke å klippe eller noen ting før hun var blitt rolig. Da hun tilslutt ble rolig, tok sambo labben hennes i hånda... ingen reaksjon.. og begynte å prøve å klippe. Først trakk hun labben litt tilbake. Da bare holdt han labben (ikke noe klipping). Så etterhvert som hun skjønte at det bare var å ligge på fanget mitt og ingenting farlig skjedde, bare lå hun helt stille og lot resten av klørne klippes Maaasse ros når vi var ferdig da

Så mitt råd er: Ta henne på fanget ditt. Hold henne når hun spreller. Slipp opp grepet ditt når hun er rolig (veldig viktig!) og ros. Og aldri aldri klipp når hun er redd, spreller eller trekker labben unna. Og kanskje ha kloklipperen fremme ikke bare når dere skal klippe, men feks ta den frem og legg godbiter på den ol. Slik at hun forbinder den med noe positivt, godt og kosetid

Du kan jo også gi godbit etter hver klo du har klippet, og ta korte øker med stor sjangs for suksess i begynnelsen. Feks hvis du ser de trenger klipp, ta høyre framlabb på mandag, venstre på tirsdag osv

Så etterhvert som hun har blitt trygg kan du jo be henne ligge på siden på gulvet (er jo mer praktisk )

[Teserere]

Jeg trente positiv innlæring når Aïda var liten, med masse godbiter, og ros både når jeg klippet, og når hun "tok kontakt" med klosaksa. Pleide også ta den frem uten at jeg klippet noen ganger, og bare koste masse med Aïda mens jeg holdt klotangen. Kan ikke huske at jeg måtte gjøre det mange ganger, men idag løfter hun labbene selv når jeg tar frem klosaksa

[Justisia]

Jeg har alltid klippet klør alene, enten det har vært småhunder eller store hunder. Jeg finner meg rett og slett ikke i at de tuller! Ingen dikkedarrer og "kjære mor". Har jeg inne en som biter etter meg, vel, da får bikkja munnkurv på seg slik at jeg slipper bli bitt. Det tar ikke så mange ganger med kloklipp før de tar livet med ro.

På valper og valpekull klipper jeg klør jevnlig. Som små ligger de på ryggen i fanget mitt, som store ligger de på siden som regel da jeg finner dette enklest.

[SusanneL]

Jeg trener håndtering fra de er bittesmå, jeg.. At de skal ligge, sitte eller stå stille når jeg holder på med dem. Som små ligger de jo på fanget, og da kjenner, klemmer og kikker man veeldig over hele valpen. Og selvsagt koser samtidig.

Etterhvert er det liksom ingen særlig reaksjon uansett hva man finner på med hunden - og den er helt avslappet mens man klipper klør, børster floker eller napper hår i ørene.

Men med pittesmå valper (sånn fra en ukes alder) så får jeg noen til å holde valpen mens jeg klipper, da. Med "ørten" klør som skal klippes så gidder man ikke å holde på hele dagen, liksom. Men jeg klipper ALDRI mens hunden kjemper imot, nei. Spreller dem, så skifter man bare tak på den, setter den bedre til rette, koser litt, og så klipper når den er rolig.

Hvis man en gang klipper feil - så fortsetter man som om ingenting har skjedd. Tar i alle fall resten av den foten før man evt. tar på klippstopp, potetmel, eller evt. bandasjerer... Det er ikke værre smerte enn enhver pelshund kan kjenne når man drar kammen for hardt over en floke, liksom. "Såpass" må de bare tåle (selv om jeg såklart får dårlig samvittighet for begge deler, da!)

Susanne

[Malamuten]

Begge mine har jeg fått til og legge seg på ryggen mellom bena mine, så koser vi litt til de er helt rolige også klipper vi klør. Nå i voksen alder er det bare og klippe enten de står eller ligger. Jeg synes det er veldig grei måte, lett og se så man ikke klipper for mye.