Gå til innhold
Hundesonen.no

vilter ved klo klipping


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Valpen her blir helt vill når jeg skal klippe klør og hun sparker og snur seg rundt og er sterk ass den lille søte voffsen. Så er nesten umulig å klippe klør her selv om jeg gir henne godbiter mens jeg klipper. Er det vanlig at en person kan klippe klørne på hunder alene? Eller bør man være to stykker? Er bare så kjekt og lettere om jeg kunne klippe klørne selv og at hunden har sittet mere stille og ikke så hyper og livlig og sparker og vrir og hopper opp så hun treffer haka mi og er urolig. Hvordan lære henne å være roligere? Og hvordan kan en person klippe klørne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen jeg har nå vasker meg på hånda mens jeg klipper klør, i går klarte jeg til og med å klippe litt av en nerve, men han brydde seg ikke overhode. Men nå er han faktisk den enkleste valpen jeg har hatt når det gjelder å klippe klør. Han andre jeg har måtte jeg få hjelp til å holde (det hjalp at noen bare lå over ham og strøk ham på hodet og pratet rolig mens jeg klippet). Høres kanskje mer brutalt enn det det var, men det var ikke noe tviholding eller noe slikt. Nå kan jeg fint klippe alene, så lenge han ligger "bak" meg og ikke "ser" hva jeg holder på med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første valp var helt vill ved kloklipp. Vridde seg som en ål og hylte som en stukket gris! Dette ved å kun ha saksen nært poten. Vi var to stykker som holdt fast, men det var en slit! Så fikk jeg et godt råd om at det hunden gjorde bare var tull, og at vi måtte "sette den på plass" (i mangel på bedre ord) Og da dro jeg hjem med økt selvtillit og tenkte Nå var det nok, jeg skal ikke la meg hersje med av en hund. (for det var jo bare tull det den gjorde) Og vi la hunden på rygg og tok et bestemt grep og sa NEI! LIGG IRO. Hvis hunden begynte å hyle, fikk den NEI. Så fikk den masse kos og ros når den lå rolig. Vips, problem løst for vår del. Hunden likte dog aldri kloklipp, og lå med halen mellom beina, men klørne ble klippet uten problem.

Hadde en på trening som måtte ha hjelp til kloklippen. Den ålte seg fælt. Eier holdte fast, jeg klippet. Måtte være ganske bestemt og holde hardt fast. Hunden måtte bare overgi seg tilslutt.

Chanti likte ikke kloklipp, og vi fikk beskjed om at hun var vanskelig. Etter noen runder på gulvet med tvang, gav hun opp og kloklipp er null problem. De må bare skjønne at det ikke nytter å gjøre motstand, og at man tross alt ikke skal drepe dem.

Det kan hende du må ha litt holdehjelp nå i begynnelsen, hvis du syns det er vanskelig. Så kan du etterhvert prøve alene. Husk masse ros og kos når hunden er rolig. Vær tålmodig, hold fast, vær bestemt.

Andre metoder er step by step, med godbiter når du legger hunden på rygg, godbiter av å ligge rolig, godbit av å ta på labb, godbit av å høre klippe lyd osvosv. Det kan være en fin måte for valper. Det tar også litt tid, men da blir hunden mer avslappet til hele greia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har trent inn kloklipp, og i snart seks år har jeg bare trengt å peke på hvilken labb jeg vil ha, og så gir han meg den. Så klippes det. En kloklipp tar under ett minutt her i gården, og det med en velvillig hund som VIL klippe klør. Herlig å se hvordan tidligere innsats gir avkastning :D

Jeg brukte gradvis tilvenning, små skinkebiter (eller annet yndlingssnop fra øverste hylle) og trening basert på hundens egen kontroll.

Når jeg tar fram klotangen kommer det en svær monstergutt fykende som deretter sklir ned i dekk foran meg. Klar som et egg for kloklipp bare ved synet av klosaksen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zera kan også være litt vilter nå. Første gangen jeg prøvde tok jeg bakbena hennes mens hu lå på gulvet og lekte med en leke. Brydde seg ikke videre med det jeg drev med, helt til jeg klipte bittelitt for langt :( Da skrek hun og gikk :P Fikk tatt henne tilbake, satt henne på fanget og klippet en klo til uten problem, så trodde det skulle gå bra.

Men da jeg tok frem kloklipperen andre gang jeg skulle prøve gikk hun :P (Dette da noen uker etter første forsøk)

Så da fikk jeg hjelp. Satt henne på fanget mitt. Først sprellet hun som en tulling og pep litt, men da bare holdt jeg fast. Med en gang hun ble rolig på fanget mitt, løsnet jeg grepet mitt og roste henne. Prøvde ikke å klippe eller noen ting før hun var blitt rolig. Da hun tilslutt ble rolig, tok sambo labben hennes i hånda... ingen reaksjon.. og begynte å prøve å klippe. Først trakk hun labben litt tilbake. Da bare holdt han labben (ikke noe klipping). Så etterhvert som hun skjønte at det bare var å ligge på fanget mitt og ingenting farlig skjedde, bare lå hun helt stille og lot resten av klørne klippes :) Maaasse ros når vi var ferdig da :)

Så mitt råd er: Ta henne på fanget ditt. Hold henne når hun spreller. Slipp opp grepet ditt når hun er rolig (veldig viktig!) og ros. Og aldri aldri klipp når hun er redd, spreller eller trekker labben unna. Og kanskje ha kloklipperen fremme ikke bare når dere skal klippe, men feks ta den frem og legg godbiter på den ol. Slik at hun forbinder den med noe positivt, godt og kosetid :)

Du kan jo også gi godbit etter hver klo du har klippet, og ta korte øker med stor sjangs for suksess i begynnelsen. Feks hvis du ser de trenger klipp, ta høyre framlabb på mandag, venstre på tirsdag osv

Så etterhvert som hun har blitt trygg kan du jo be henne ligge på siden på gulvet (er jo mer praktisk :))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trente positiv innlæring når Aïda var liten, med masse godbiter, og ros både når jeg klippet, og når hun "tok kontakt" med klosaksa. Pleide også ta den frem uten at jeg klippet noen ganger, og bare koste masse med Aïda mens jeg holdt klotangen. Kan ikke huske at jeg måtte gjøre det mange ganger, men idag løfter hun labbene selv når jeg tar frem klosaksa :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid klippet klør alene, enten det har vært småhunder eller store hunder. Jeg finner meg rett og slett ikke i at de tuller! Ingen dikkedarrer og "kjære mor". Har jeg inne en som biter etter meg, vel, da får bikkja munnkurv på seg slik at jeg slipper bli bitt. Det tar ikke så mange ganger med kloklipp før de tar livet med ro.

På valper og valpekull klipper jeg klør jevnlig. Som små ligger de på ryggen i fanget mitt, som store ligger de på siden som regel da jeg finner dette enklest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener håndtering fra de er bittesmå, jeg.. At de skal ligge, sitte eller stå stille når jeg holder på med dem. Som små ligger de jo på fanget, og da kjenner, klemmer og kikker man veeldig over hele valpen. Og selvsagt koser samtidig.

Etterhvert er det liksom ingen særlig reaksjon uansett hva man finner på med hunden - og den er helt avslappet mens man klipper klør, børster floker eller napper hår i ørene.

Men med pittesmå valper (sånn fra en ukes alder) så får jeg noen til å holde valpen mens jeg klipper, da. Med "ørten" klør som skal klippes så gidder man ikke å holde på hele dagen, liksom. Men jeg klipper ALDRI mens hunden kjemper imot, nei. Spreller dem, så skifter man bare tak på den, setter den bedre til rette, koser litt, og så klipper når den er rolig.

Hvis man en gang klipper feil - så fortsetter man som om ingenting har skjedd. Tar i alle fall resten av den foten før man evt. tar på klippstopp, potetmel, eller evt. bandasjerer... Det er ikke værre smerte enn enhver pelshund kan kjenne når man drar kammen for hardt over en floke, liksom. "Såpass" må de bare tåle (selv om jeg såklart får dårlig samvittighet for begge deler, da!)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine har jeg fått til og legge seg på ryggen mellom bena mine, så koser vi litt til de er helt rolige også klipper vi klør. Nå i voksen alder er det bare og klippe enten de står eller ligger. Jeg synes det er veldig grei måte, lett og se så man ikke klipper for mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...