Gå til innhold
Hundesonen.no

Allerede påmeldt utstilling, men trekker seg...


Wanderlust
 Share

Recommended Posts

Og samtidig, om man stadig dropper å melde på til utstilling (om man da synes det er artig med utstilling vel og merke) fordi det er feil dommer, og det begynner å bli ganske mange slike "feile dommere", så burde man kanskje gå i seg selv og tenke på at det kanskje ikke er dommerne som er dårlige, men at hunden muligens ikke er så bra *ler*.

Det er et veldig godt poeng! Ingen kan alt om sine hunder, og det er fort for lett å bortforklare med at dommer ikke er vant til typen, konkurransen var for stor, dommeren kan ikke rasen godt nok, blablabla.

Men så er det igjen en stor forskjell på en god utstillingshund og en god avlshund.

Min tispe er for eksempel mer ekstrem i type, og har av noen dommere fått kritikk for å være for maskulin i hode. Men rasespesialister har også sagt til meg at de gjerne skulle hatt henne som avlstispe, da hun trolig vil gi gode hoder videre - hun vil forhåpentligvis gi videre en mer moderat versjon av sitt hode, med mindre jeg bruker en hannhund med tilsvarende ekstremt hode (og det gjør jeg jo selvfølgelig ikke). Og i og med at jeg synes mange tisper hos oss har for dårlige hoder, verdsetter jeg at min tispe bikker litt over på andre siden igjen i forhold til avl. Og mange dommere har også valgt å verdsette hennes hode fordi det er så mange dårlige hoder. Men det er smak og behag, det vet jeg veldig godt.

Så får tiden vise om hun faktisk er en god avlshund, litt tidlig å si enda :D

Men etter å ha stilt henne 50-60 ganger for all verdens dommere kan jeg jo dra noen konklusjoner og avle deretter.

Om dog alle 60 kritikkene hadde gitt henne blått med beskjed om et fryktelig utypisk hode hadde saken derimot vært noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 137
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når jeg er på utstilling, er det ikke bare dommeren jeg viser fram min(e) hund(er) fram for. Som oppdretter og tidligere hannhundeier er jeg faktisk opptatt av hva andre synes om mine avlsdyr og av

Pels er jo en del av helheten på hunden, og dømmes også mht kvalitet, og dersom hunden er helt nedrøytet vil jo ikke dommeren får et riktig inntrykk av hundens pelskvalitet. Det er jo heller ikke spes

Dette er OT, men: Amira er også ganske skarp mot andre hunder når hun er i arbeid (f.eks under LP-konkurranse). Hun gir tydelig forvarsel ved å knurre og vise alle tennene, men er ikke sen med å fly

Det er et veldig godt poeng! Ingen kan alt om sine hunder, og det er fort for lett å bortforklare med at dommer ikke er vant til typen, konkurransen var for stor, dommeren kan ikke rasen godt nok, blablabla.

Ja, man hører jo stadig om hvor dust DEN dommeren var, og DEN, og DEN, fra enkelte liksom, uten tanke på at det kanskje ikke alltid er dommeren som er helt på jordet :).

Ofte hører man også folk si at ja, altså, hunden min fikk blått fordi... ett eller annet som stod på kritikken... og glemmer at det kanskje var flere ting på den kritikken som SAMMEN utgjorde at dommeren mente hunden ikke fortjente mer enn en blå :)

Men så er det igjen en stor forskjell på en god utstillingshund og en god avlshund.

Ups... nå klippet jeg egentlig alt for mye, men jeg er selvsagt enig med deg i alt du skrev :). Også dette jeg quotet her, selv om jeg som oftest, sånn statistisk sett, vil si at to velpremierte foreldre har større sjanse til å få avkom som også vil bli velpremiert, enn to tredjepremiehunder, selv om man aldri vet før man har prøvd :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ofte hører man også folk si at ja, altså, hunden min fikk blått fordi... ett eller annet som stod på kritikken... og glemmer at det kanskje var flere ting på den kritikken som SAMMEN utgjorde at dommeren mente hunden ikke fortjente mer enn en blå :)

Jeg aner ikke hvor mange kritikker jeg har lest, hvor hundens eier ikke skjønner hvorfor de får very good eller good, fordi det ikke er noen feil nevnt i kritikken. Men så ser en på nyansene i dommers språk, og ser at alt er godt, tilstrekkelig, akseptabelt - framfor utmerket, meget godt, upåklagelig. Sånn får en fram fargene i premieskalaen, tenker jeg.

Ups... nå klippet jeg egentlig alt for mye, men jeg er selvsagt enig med deg i alt du skrev :). Også dette jeg quotet her, selv om jeg som oftest, sånn statistisk sett, vil si at to velpremierte foreldre har større sjanse til å få avkom som også vil bli velpremiert, enn to tredjepremiehunder, selv om man aldri vet før man har prøvd :).

Det er jeg enig i - om en hund er god, har den trolig en genetisk bagasje med seg som har gjort den god, og denne bagasjen tar den med seg videre. Men så finnes det også udde stjerner i ellers crappy kull. Jeg vil heller bruke en hannhund fra et kull på fem hvor alle har fått excellent eller CK, enn å bruke den ene multichampionen fra et kull på fem hvor en aldri har sett de fire andre fordi de ikke er noe å stille.

Det optimale hadde selvfølgelig vært å bruke en hund med godt hode mot en hund med godt hode. Men det optimale og det reelle er sjelden det samme...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke hvor mange kritikker jeg har lest, hvor hundens eier ikke skjønner hvorfor de får very good eller good, fordi det ikke er noen feil nevnt i kritikken. Men så ser en på nyansene i dommers språk, og ser at alt er godt, tilstrekkelig, akseptabelt - framfor utmerket, meget godt, upåklagelig. Sånn får en fram fargene i premieskalaen, tenker jeg.

Hehehe, det der er jo en gjenganger egentlig. Folk tenker ikke på at det er nyanser på god og veldig god, og utmerket liksom :)

Det er jeg enig i - om en hund er god, har den trolig en genetisk bagasje med seg som har gjort den god, og denne bagasjen tar den med seg videre. Men så finnes det også udde stjerner i ellers crappy kull. Jeg vil heller bruke en hannhund fra et kull på fem hvor alle har fått excellent eller CK, enn å bruke den ene multichampionen fra et kull på fem hvor en aldri har sett de fire andre fordi de ikke er noe å stille.

Det optimale hadde selvfølgelig vært å bruke en hund med godt hode mot en hund med godt hode. Men det optimale og det reelle er sjelden det samme...

Jeg har opp gjennom årene sett resultater av avl både på en tilfeldig hund i et gjennomgående godt kull, og den ene stjerna i et ellers crappy kull - og det er vel ingen tvil om at søskens kvalitet gjerne også slår gjennom i resultatet ja.

... men nå er vi vel langt utenfor topic egentlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en sånn som mer en gjerne setter meg ned å sjekker dommer på forhånd, men det går ikke på hvilke type hund dommeren liker, men håndteringen av bikkjene i ringen. Jeg har nå fått "kjeft" fordi jeg har meldt Betty på til NV, den der "jamen, er du ikke redd for at hun skal få en blå etter hun er blitt champion?" har jeg fått slengt i trynet flere ganger nå. Jeg har altså stillt Betty for denne dommeren før, da hun var 1,5 år gammel, med en rævva premiering og en enda mer rævva kritikk. MEN, hun var ung da, nå har hun satt seg, blitt "ferdig", og kan egentlig ikke sammenlignes med hvordan hun var som unghund, å jeg melder mer en gjerne på når jeg likevel skal opp dit, for å få en kritikk å sammenligne den andre med. Jeg VET at det kan gå rævva, men den sjansen tar jeg, hun har ikke fått championatene sine gratis, å de fleste som driver aktivt med utstilling VET at championatet ikke vokser på trær. Altså bryr jeg meg døyten om premieringen, det er KRITIKKEN jeg jakter i dette tilfellet. Jeg mener også, som skrevet før, at det er kritikken som er avlsverktøyet.

Hun har vært med på 24 utstillinger i Norge, 3 i Dk, 1 i Sverige og 1 i nederland. DVS 29 utstillinger.

På de 29 utstillingene har hun en 0. Det var min feil, enkelt å greit.

Etter de nye reglene kom har hun blitt stillt 4 ganger (inkl rasetreffet) alle 4 ganger med Excellent og plassering i btk.

Før de nye reglene kom ble hun stillt 20 ganger med 2 blå - resten rød. Altså, viser resultatene til at hun er en gjennomsnittlig god hund. MEN, poenget mitt, som ikke kom skikkelig frem lenger her oppe, er at PREMIEGRADEN sier ingenting om tispens feil, bare at hun er en gjennomsnittlig god hund. Hun har feil, som jeg må ta hensyn til i avl. Å det er der poenget med premiering kommer inn. Når jeg skal sette med ned å finne en potensiell avlshund til min gjennomsnittlig gode hund, så ønsker jeg en hund som kan rette opp hennes feil, å da hjelper det meg ikke å se at hunden har 10 championater, for hunden kan alikvel ha samme feil som min hund, min hun har jo fått sine championater med sine feil, liksom.

Derfor er kritikken det som er avlsverktøyet, ikke konkurransen ETTER bedømmelsen av hunden. Det er bare en konkurranse, mellom de hundene dommeren annser å være gode nok til å få en plassering.

Håper dere skjønner hva jeg vil frem til. Jeg dro frem Betty som et eksempel her fordi jeg kjenner hennes feil å mangler, å det blir ofte enklest å dra inn de hundene man har kjennskap til.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og samtidig, om man stadig dropper å melde på til utstilling (om man da synes det er artig med utstilling vel og merke) fordi det er feil dommer, og det begynner å bli ganske mange slike "feile dommere", så burde man kanskje gå i seg selv og tenke på at det kanskje ikke er dommerne som er dårlige, men at hunden muligens ikke er så bra *ler* (nei, jeg tenker ikke på X'en altså, Stine :)).

Det du nevner her er jo også noe å tenke over...

Jeg skal innrømme at det er svært sjelden jeg plukker dommere til mine hunder. Da jeg var som mest aktiv med Lotta og Babs var det enkelte dommere jeg ikke stilte for fordi jeg VISSTE de ville trekke dem for tannmangler (og ja, det er selvsagt en feil, men alvorlighetsgraden kan man selvsagt diskutere og dommere trekker for forskjellige ting) - og da kaster jeg selvsagt ikke bort penger når jeg vet hunden bare får en rød liksom (jepp jeg vet - det er kanskje litt blærete, men jeg er altså ikke så vant med å ikke få ck på mine hunder :icon_redface:og jeg går på utstilling for konkurransens del, ikke fordi jeg har behov for å vite hvor bra, evt dårlig, min hund er, eller fordi jeg har behov for å få vurdert mine hunders foreldres avlsegenskaper :D).

..og det er en ærlig sak :)

Jeg er en sånn som mer en gjerne setter meg ned å sjekker dommer på forhånd, men det går ikke på hvilke type hund dommeren liker, men håndteringen av bikkjene i ringen. Jeg har nå fått "kjeft" fordi jeg har meldt Betty på til NV, den der "jamen, er du ikke redd for at hun skal få en blå etter hun er blitt champion?" har jeg fått slengt i trynet flere ganger nå. Jeg har altså stillt Betty for denne dommeren før, da hun var 1,5 år gammel, med en rævva premiering og en enda mer rævva kritikk. MEN, hun var ung da, nå har hun satt seg, blitt "ferdig", og kan egentlig ikke sammenlignes med hvordan hun var som unghund, å jeg melder mer en gjerne på når jeg likevel skal opp dit, for å få en kritikk å sammenligne den andre med. Jeg VET at det kan gå rævva, men den sjansen tar jeg, hun har ikke fått championatene sine gratis, å de fleste som driver aktivt med utstilling VET at championatet ikke vokser på trær. Altså bryr jeg meg døyten om premieringen, det er KRITIKKEN jeg jakter i dette tilfellet. Jeg mener også, som skrevet før, at det er kritikken som er avlsverktøyet.

Det blir jo noe helt annet... For man ønsker at hunden skal få en god opplevelse i ringen, og sånn er jeg selv i lp kl 1. Jeg har en usikker hund (og må jo jobbe med det selvsagt), men da skal ikke jeg gjøre det verre ved å gå for en dommer som behandler bikkja "stygt". Jeg bryr meg ikke om hvor snill/streng dommeren er i bedømningen, men dens behandling av hunden. I kl 2 vil ikke det ha noe å si for meg igjen, for da skal ikke dommeren borti hunden min!

Men det jeg ikke skjønner (denne er vel mest til de som tenker på utstilling som et avlsverktøy)... Om man har meldt på, har betalt og alikevel skal på utstillingen.. Hvorfor trekke seg pga dårlig pelskondisjon (fordi den er nedrøytet). Dommeren dømmer ikke bare etter pelsen, og bør se hundens andre kvaliteter!? Betyr ikke da kritikken mye mer enn premiering og plassering?

Jeg gir så lang marsj i om moren til det kullet jeg ser meg ut har en rekke gode premieringer å vise til, for alt jeg vet så har de jaktet dommer som hauker og plukket ut de som liker akkurat SIN hund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det jeg ikke skjønner (denne er vel mest til de som tenker på utstilling som et avlsverktøy)... Om man har meldt på, har betalt og alikevel skal på utstillingen.. Hvorfor trekke seg pga dårlig pelskondisjon (fordi den er nedrøytet). Dommeren dømmer ikke bare etter pelsen, og bør se hundens andre kvaliteter!? Betyr ikke da kritikken mye mer enn premiering og plassering?

Det er flere utstillinger i år jeg har meldt på, hvor X'en ikke har stilt/ikke vil bli stilt - og jeg dermed ble/blir hjemme.

Av og til har en også meldt på flere hunder, så en drar med de som er i kondisjon, men lar den andre bli hjemme.

Så er det slik med min tispe, og sikkert også Talli og andre tisper som mister veldig mye pels, at de ikke får den kritikken de fortjener. Jeg forsøkte å stille X'en med dårlig pels på norsk vinner for to år siden, i den innbitte jakten på storcertet. Jeg fikk kritikk på at hun var altfor høy og altfor smal. Med pels ville hun gitt et helt annet inntrykk - proporsjonene blir så feil, og det kan være vanskelig å se for seg hvordan hunden ville vært om pelsen var der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så er det slik med min tispe, og sikkert også Talli og andre tisper som mister veldig mye pels, at de ikke får den kritikken de fortjener. Jeg forsøkte å stille X'en med dårlig pels på norsk vinner for to år siden, i den innbitte jakten på storcertet. Jeg fikk kritikk på at hun var altfor høy og altfor smal. Med pels ville hun gitt et helt annet inntrykk - proporsjonene blir så feil, og det kan være vanskelig å se for seg hvordan hunden ville vært om pelsen var der.

Så vinkler, over- og underlinje og alt annet en dommer ser på forandres pga pels?

De får ikke kritikken de fortjener, eller premieringen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det jeg ikke skjønner (denne er vel mest til de som tenker på utstilling som et avlsverktøy)... Om man har meldt på, har betalt og alikevel skal på utstillingen.. Hvorfor trekke seg pga dårlig pelskondisjon (fordi den er nedrøytet). Dommeren dømmer ikke bare etter pelsen, og bør se hundens andre kvaliteter!? Betyr ikke da kritikken mye mer enn premiering og plassering?

Jeg kan bare snakke for meg selv:

Jeg har to hunder som stilles i samme klasse. Med mindre jeg vet jeg har en handler for hånd som jeg vet klarer håndtere en av dyrene, så trekker jeg den andre.

Av den enkle grunn at hundene mine kan ikke oppføre seg, står ikke på bena, overfaller dommeren, ruller seg på bakken, galloperer rundt osv osv om ikke handleren klarer håndtere hunden.

Når jeg da har en uten pels så trekker jeg den siden jeg bare kan stille en hund av gangen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vinkler, over- og underlinje og alt annet en dommer ser på forandres pga pels?

De får ikke kritikken de fortjener, eller premieringen?

Begge deler.

Hodet virker uproporsjonalt i forhold til kroppen, hunden virker mer høystilt enn vanlig, kroppen virker smalere enn vanlig, brystkassa virker grunnere enn vanlig fordi beina virker lengre enn vanlig.

Du mister minst en premiegrad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hodet virker uproporsjonalt i forhold til kroppen, hunden virker mer høystilt enn vanlig, kroppen virker smalere enn vanlig, brystkassa virker grunnere enn vanlig fordi beina virker lengre enn vanlig.

Du mister minst en premiegrad.

Og legg til at hunden da konkurrerer med andre, tilsvarende hunder kanskje, som HAR pels, men som uten ville sett like høybeint og uproporsjonale ut, men siden disse andre da HAR pels, så stiller man langt bak i rekka for å få den rødsløyfa man ønsker seg (for som man har sagt noen ganger nå - pels ER en del av hele hunden, den også. En hund som er nedrøyta vil aldri bli vurdert på samme linje som fullpelsa hunder, for dommeren kan bare dømme det han/hun ser der og da og kan ikke anta at hunden er nedrøyta - kanskje ER ikke pelsen bedre heller? Og da blir det jo feil å gi den en bra premie fordi den KUNNE sett bedre ut med riktig pels. Pels er hundens beskyttelse mot vær og vind - den er faktisk veldig viktig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og legg til at hunden da konkurrerer med andre, tilsvarende hunder kanskje, som HAR pels, men som uten ville sett like høybeint og uproporsjonale ut, men siden disse andre da HAR pels, så stiller man langt bak i rekka for å få den rødsløyfa man ønsker seg (for som man har sagt noen ganger nå - pels ER en del av hele hunden, den også. En hund som er nedrøyta vil aldri bli vurdert på samme linje som fullpelsa hunder, for dommeren kan bare dømme det han/hun ser der og da og kan ikke anta at hunden er nedrøyta - kanskje ER ikke pelsen bedre heller? Og da blir det jo feil å gi den en bra premie fordi den KUNNE sett bedre ut med riktig pels. Pels er hundens beskyttelse mot vær og vind - den er faktisk veldig viktig).

Det er et godt poeng at dommer skal bedømme det h*n ser den dagen. Jeg har fått på et par kritikker at hunden ikke er i beste pels når hunden faktisk er i optimal pels, men hun får bare ikke bedre pels enn som så. Det vet ikke dommer, dommer ønsker seg mer pels på et individ av den rasen, og antar hunden er på vei opp.

Så har du en hund som Even jeg hadde, som så bedre ut når han røytet litt fordi han hadde for mye pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...