Gå til innhold
Hundesonen.no

Allerede påmeldt utstilling, men trekker seg...


Wanderlust
 Share

Recommended Posts

Og samtidig, om man stadig dropper å melde på til utstilling (om man da synes det er artig med utstilling vel og merke) fordi det er feil dommer, og det begynner å bli ganske mange slike "feile dommere", så burde man kanskje gå i seg selv og tenke på at det kanskje ikke er dommerne som er dårlige, men at hunden muligens ikke er så bra *ler*.

Det er et veldig godt poeng! Ingen kan alt om sine hunder, og det er fort for lett å bortforklare med at dommer ikke er vant til typen, konkurransen var for stor, dommeren kan ikke rasen godt nok, blablabla.

Men så er det igjen en stor forskjell på en god utstillingshund og en god avlshund.

Min tispe er for eksempel mer ekstrem i type, og har av noen dommere fått kritikk for å være for maskulin i hode. Men rasespesialister har også sagt til meg at de gjerne skulle hatt henne som avlstispe, da hun trolig vil gi gode hoder videre - hun vil forhåpentligvis gi videre en mer moderat versjon av sitt hode, med mindre jeg bruker en hannhund med tilsvarende ekstremt hode (og det gjør jeg jo selvfølgelig ikke). Og i og med at jeg synes mange tisper hos oss har for dårlige hoder, verdsetter jeg at min tispe bikker litt over på andre siden igjen i forhold til avl. Og mange dommere har også valgt å verdsette hennes hode fordi det er så mange dårlige hoder. Men det er smak og behag, det vet jeg veldig godt.

Så får tiden vise om hun faktisk er en god avlshund, litt tidlig å si enda :D

Men etter å ha stilt henne 50-60 ganger for all verdens dommere kan jeg jo dra noen konklusjoner og avle deretter.

Om dog alle 60 kritikkene hadde gitt henne blått med beskjed om et fryktelig utypisk hode hadde saken derimot vært noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 137
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når jeg er på utstilling, er det ikke bare dommeren jeg viser fram min(e) hund(er) fram for. Som oppdretter og tidligere hannhundeier er jeg faktisk opptatt av hva andre synes om mine avlsdyr og av

Pels er jo en del av helheten på hunden, og dømmes også mht kvalitet, og dersom hunden er helt nedrøytet vil jo ikke dommeren får et riktig inntrykk av hundens pelskvalitet. Det er jo heller ikke spes

Dette er OT, men: Amira er også ganske skarp mot andre hunder når hun er i arbeid (f.eks under LP-konkurranse). Hun gir tydelig forvarsel ved å knurre og vise alle tennene, men er ikke sen med å fly

Det er et veldig godt poeng! Ingen kan alt om sine hunder, og det er fort for lett å bortforklare med at dommer ikke er vant til typen, konkurransen var for stor, dommeren kan ikke rasen godt nok, blablabla.

Ja, man hører jo stadig om hvor dust DEN dommeren var, og DEN, og DEN, fra enkelte liksom, uten tanke på at det kanskje ikke alltid er dommeren som er helt på jordet :).

Ofte hører man også folk si at ja, altså, hunden min fikk blått fordi... ett eller annet som stod på kritikken... og glemmer at det kanskje var flere ting på den kritikken som SAMMEN utgjorde at dommeren mente hunden ikke fortjente mer enn en blå :)

Men så er det igjen en stor forskjell på en god utstillingshund og en god avlshund.

Ups... nå klippet jeg egentlig alt for mye, men jeg er selvsagt enig med deg i alt du skrev :). Også dette jeg quotet her, selv om jeg som oftest, sånn statistisk sett, vil si at to velpremierte foreldre har større sjanse til å få avkom som også vil bli velpremiert, enn to tredjepremiehunder, selv om man aldri vet før man har prøvd :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ofte hører man også folk si at ja, altså, hunden min fikk blått fordi... ett eller annet som stod på kritikken... og glemmer at det kanskje var flere ting på den kritikken som SAMMEN utgjorde at dommeren mente hunden ikke fortjente mer enn en blå :)

Jeg aner ikke hvor mange kritikker jeg har lest, hvor hundens eier ikke skjønner hvorfor de får very good eller good, fordi det ikke er noen feil nevnt i kritikken. Men så ser en på nyansene i dommers språk, og ser at alt er godt, tilstrekkelig, akseptabelt - framfor utmerket, meget godt, upåklagelig. Sånn får en fram fargene i premieskalaen, tenker jeg.

Ups... nå klippet jeg egentlig alt for mye, men jeg er selvsagt enig med deg i alt du skrev :). Også dette jeg quotet her, selv om jeg som oftest, sånn statistisk sett, vil si at to velpremierte foreldre har større sjanse til å få avkom som også vil bli velpremiert, enn to tredjepremiehunder, selv om man aldri vet før man har prøvd :).

Det er jeg enig i - om en hund er god, har den trolig en genetisk bagasje med seg som har gjort den god, og denne bagasjen tar den med seg videre. Men så finnes det også udde stjerner i ellers crappy kull. Jeg vil heller bruke en hannhund fra et kull på fem hvor alle har fått excellent eller CK, enn å bruke den ene multichampionen fra et kull på fem hvor en aldri har sett de fire andre fordi de ikke er noe å stille.

Det optimale hadde selvfølgelig vært å bruke en hund med godt hode mot en hund med godt hode. Men det optimale og det reelle er sjelden det samme...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke hvor mange kritikker jeg har lest, hvor hundens eier ikke skjønner hvorfor de får very good eller good, fordi det ikke er noen feil nevnt i kritikken. Men så ser en på nyansene i dommers språk, og ser at alt er godt, tilstrekkelig, akseptabelt - framfor utmerket, meget godt, upåklagelig. Sånn får en fram fargene i premieskalaen, tenker jeg.

Hehehe, det der er jo en gjenganger egentlig. Folk tenker ikke på at det er nyanser på god og veldig god, og utmerket liksom :)

Det er jeg enig i - om en hund er god, har den trolig en genetisk bagasje med seg som har gjort den god, og denne bagasjen tar den med seg videre. Men så finnes det også udde stjerner i ellers crappy kull. Jeg vil heller bruke en hannhund fra et kull på fem hvor alle har fått excellent eller CK, enn å bruke den ene multichampionen fra et kull på fem hvor en aldri har sett de fire andre fordi de ikke er noe å stille.

Det optimale hadde selvfølgelig vært å bruke en hund med godt hode mot en hund med godt hode. Men det optimale og det reelle er sjelden det samme...

Jeg har opp gjennom årene sett resultater av avl både på en tilfeldig hund i et gjennomgående godt kull, og den ene stjerna i et ellers crappy kull - og det er vel ingen tvil om at søskens kvalitet gjerne også slår gjennom i resultatet ja.

... men nå er vi vel langt utenfor topic egentlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en sånn som mer en gjerne setter meg ned å sjekker dommer på forhånd, men det går ikke på hvilke type hund dommeren liker, men håndteringen av bikkjene i ringen. Jeg har nå fått "kjeft" fordi jeg har meldt Betty på til NV, den der "jamen, er du ikke redd for at hun skal få en blå etter hun er blitt champion?" har jeg fått slengt i trynet flere ganger nå. Jeg har altså stillt Betty for denne dommeren før, da hun var 1,5 år gammel, med en rævva premiering og en enda mer rævva kritikk. MEN, hun var ung da, nå har hun satt seg, blitt "ferdig", og kan egentlig ikke sammenlignes med hvordan hun var som unghund, å jeg melder mer en gjerne på når jeg likevel skal opp dit, for å få en kritikk å sammenligne den andre med. Jeg VET at det kan gå rævva, men den sjansen tar jeg, hun har ikke fått championatene sine gratis, å de fleste som driver aktivt med utstilling VET at championatet ikke vokser på trær. Altså bryr jeg meg døyten om premieringen, det er KRITIKKEN jeg jakter i dette tilfellet. Jeg mener også, som skrevet før, at det er kritikken som er avlsverktøyet.

Hun har vært med på 24 utstillinger i Norge, 3 i Dk, 1 i Sverige og 1 i nederland. DVS 29 utstillinger.

På de 29 utstillingene har hun en 0. Det var min feil, enkelt å greit.

Etter de nye reglene kom har hun blitt stillt 4 ganger (inkl rasetreffet) alle 4 ganger med Excellent og plassering i btk.

Før de nye reglene kom ble hun stillt 20 ganger med 2 blå - resten rød. Altså, viser resultatene til at hun er en gjennomsnittlig god hund. MEN, poenget mitt, som ikke kom skikkelig frem lenger her oppe, er at PREMIEGRADEN sier ingenting om tispens feil, bare at hun er en gjennomsnittlig god hund. Hun har feil, som jeg må ta hensyn til i avl. Å det er der poenget med premiering kommer inn. Når jeg skal sette med ned å finne en potensiell avlshund til min gjennomsnittlig gode hund, så ønsker jeg en hund som kan rette opp hennes feil, å da hjelper det meg ikke å se at hunden har 10 championater, for hunden kan alikvel ha samme feil som min hund, min hun har jo fått sine championater med sine feil, liksom.

Derfor er kritikken det som er avlsverktøyet, ikke konkurransen ETTER bedømmelsen av hunden. Det er bare en konkurranse, mellom de hundene dommeren annser å være gode nok til å få en plassering.

Håper dere skjønner hva jeg vil frem til. Jeg dro frem Betty som et eksempel her fordi jeg kjenner hennes feil å mangler, å det blir ofte enklest å dra inn de hundene man har kjennskap til.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og samtidig, om man stadig dropper å melde på til utstilling (om man da synes det er artig med utstilling vel og merke) fordi det er feil dommer, og det begynner å bli ganske mange slike "feile dommere", så burde man kanskje gå i seg selv og tenke på at det kanskje ikke er dommerne som er dårlige, men at hunden muligens ikke er så bra *ler* (nei, jeg tenker ikke på X'en altså, Stine :)).

Det du nevner her er jo også noe å tenke over...

Jeg skal innrømme at det er svært sjelden jeg plukker dommere til mine hunder. Da jeg var som mest aktiv med Lotta og Babs var det enkelte dommere jeg ikke stilte for fordi jeg VISSTE de ville trekke dem for tannmangler (og ja, det er selvsagt en feil, men alvorlighetsgraden kan man selvsagt diskutere og dommere trekker for forskjellige ting) - og da kaster jeg selvsagt ikke bort penger når jeg vet hunden bare får en rød liksom (jepp jeg vet - det er kanskje litt blærete, men jeg er altså ikke så vant med å ikke få ck på mine hunder :icon_redface:og jeg går på utstilling for konkurransens del, ikke fordi jeg har behov for å vite hvor bra, evt dårlig, min hund er, eller fordi jeg har behov for å få vurdert mine hunders foreldres avlsegenskaper :D).

..og det er en ærlig sak :)

Jeg er en sånn som mer en gjerne setter meg ned å sjekker dommer på forhånd, men det går ikke på hvilke type hund dommeren liker, men håndteringen av bikkjene i ringen. Jeg har nå fått "kjeft" fordi jeg har meldt Betty på til NV, den der "jamen, er du ikke redd for at hun skal få en blå etter hun er blitt champion?" har jeg fått slengt i trynet flere ganger nå. Jeg har altså stillt Betty for denne dommeren før, da hun var 1,5 år gammel, med en rævva premiering og en enda mer rævva kritikk. MEN, hun var ung da, nå har hun satt seg, blitt "ferdig", og kan egentlig ikke sammenlignes med hvordan hun var som unghund, å jeg melder mer en gjerne på når jeg likevel skal opp dit, for å få en kritikk å sammenligne den andre med. Jeg VET at det kan gå rævva, men den sjansen tar jeg, hun har ikke fått championatene sine gratis, å de fleste som driver aktivt med utstilling VET at championatet ikke vokser på trær. Altså bryr jeg meg døyten om premieringen, det er KRITIKKEN jeg jakter i dette tilfellet. Jeg mener også, som skrevet før, at det er kritikken som er avlsverktøyet.

Det blir jo noe helt annet... For man ønsker at hunden skal få en god opplevelse i ringen, og sånn er jeg selv i lp kl 1. Jeg har en usikker hund (og må jo jobbe med det selvsagt), men da skal ikke jeg gjøre det verre ved å gå for en dommer som behandler bikkja "stygt". Jeg bryr meg ikke om hvor snill/streng dommeren er i bedømningen, men dens behandling av hunden. I kl 2 vil ikke det ha noe å si for meg igjen, for da skal ikke dommeren borti hunden min!

Men det jeg ikke skjønner (denne er vel mest til de som tenker på utstilling som et avlsverktøy)... Om man har meldt på, har betalt og alikevel skal på utstillingen.. Hvorfor trekke seg pga dårlig pelskondisjon (fordi den er nedrøytet). Dommeren dømmer ikke bare etter pelsen, og bør se hundens andre kvaliteter!? Betyr ikke da kritikken mye mer enn premiering og plassering?

Jeg gir så lang marsj i om moren til det kullet jeg ser meg ut har en rekke gode premieringer å vise til, for alt jeg vet så har de jaktet dommer som hauker og plukket ut de som liker akkurat SIN hund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det jeg ikke skjønner (denne er vel mest til de som tenker på utstilling som et avlsverktøy)... Om man har meldt på, har betalt og alikevel skal på utstillingen.. Hvorfor trekke seg pga dårlig pelskondisjon (fordi den er nedrøytet). Dommeren dømmer ikke bare etter pelsen, og bør se hundens andre kvaliteter!? Betyr ikke da kritikken mye mer enn premiering og plassering?

Det er flere utstillinger i år jeg har meldt på, hvor X'en ikke har stilt/ikke vil bli stilt - og jeg dermed ble/blir hjemme.

Av og til har en også meldt på flere hunder, så en drar med de som er i kondisjon, men lar den andre bli hjemme.

Så er det slik med min tispe, og sikkert også Talli og andre tisper som mister veldig mye pels, at de ikke får den kritikken de fortjener. Jeg forsøkte å stille X'en med dårlig pels på norsk vinner for to år siden, i den innbitte jakten på storcertet. Jeg fikk kritikk på at hun var altfor høy og altfor smal. Med pels ville hun gitt et helt annet inntrykk - proporsjonene blir så feil, og det kan være vanskelig å se for seg hvordan hunden ville vært om pelsen var der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så er det slik med min tispe, og sikkert også Talli og andre tisper som mister veldig mye pels, at de ikke får den kritikken de fortjener. Jeg forsøkte å stille X'en med dårlig pels på norsk vinner for to år siden, i den innbitte jakten på storcertet. Jeg fikk kritikk på at hun var altfor høy og altfor smal. Med pels ville hun gitt et helt annet inntrykk - proporsjonene blir så feil, og det kan være vanskelig å se for seg hvordan hunden ville vært om pelsen var der.

Så vinkler, over- og underlinje og alt annet en dommer ser på forandres pga pels?

De får ikke kritikken de fortjener, eller premieringen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det jeg ikke skjønner (denne er vel mest til de som tenker på utstilling som et avlsverktøy)... Om man har meldt på, har betalt og alikevel skal på utstillingen.. Hvorfor trekke seg pga dårlig pelskondisjon (fordi den er nedrøytet). Dommeren dømmer ikke bare etter pelsen, og bør se hundens andre kvaliteter!? Betyr ikke da kritikken mye mer enn premiering og plassering?

Jeg kan bare snakke for meg selv:

Jeg har to hunder som stilles i samme klasse. Med mindre jeg vet jeg har en handler for hånd som jeg vet klarer håndtere en av dyrene, så trekker jeg den andre.

Av den enkle grunn at hundene mine kan ikke oppføre seg, står ikke på bena, overfaller dommeren, ruller seg på bakken, galloperer rundt osv osv om ikke handleren klarer håndtere hunden.

Når jeg da har en uten pels så trekker jeg den siden jeg bare kan stille en hund av gangen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vinkler, over- og underlinje og alt annet en dommer ser på forandres pga pels?

De får ikke kritikken de fortjener, eller premieringen?

Begge deler.

Hodet virker uproporsjonalt i forhold til kroppen, hunden virker mer høystilt enn vanlig, kroppen virker smalere enn vanlig, brystkassa virker grunnere enn vanlig fordi beina virker lengre enn vanlig.

Du mister minst en premiegrad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hodet virker uproporsjonalt i forhold til kroppen, hunden virker mer høystilt enn vanlig, kroppen virker smalere enn vanlig, brystkassa virker grunnere enn vanlig fordi beina virker lengre enn vanlig.

Du mister minst en premiegrad.

Og legg til at hunden da konkurrerer med andre, tilsvarende hunder kanskje, som HAR pels, men som uten ville sett like høybeint og uproporsjonale ut, men siden disse andre da HAR pels, så stiller man langt bak i rekka for å få den rødsløyfa man ønsker seg (for som man har sagt noen ganger nå - pels ER en del av hele hunden, den også. En hund som er nedrøyta vil aldri bli vurdert på samme linje som fullpelsa hunder, for dommeren kan bare dømme det han/hun ser der og da og kan ikke anta at hunden er nedrøyta - kanskje ER ikke pelsen bedre heller? Og da blir det jo feil å gi den en bra premie fordi den KUNNE sett bedre ut med riktig pels. Pels er hundens beskyttelse mot vær og vind - den er faktisk veldig viktig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og legg til at hunden da konkurrerer med andre, tilsvarende hunder kanskje, som HAR pels, men som uten ville sett like høybeint og uproporsjonale ut, men siden disse andre da HAR pels, så stiller man langt bak i rekka for å få den rødsløyfa man ønsker seg (for som man har sagt noen ganger nå - pels ER en del av hele hunden, den også. En hund som er nedrøyta vil aldri bli vurdert på samme linje som fullpelsa hunder, for dommeren kan bare dømme det han/hun ser der og da og kan ikke anta at hunden er nedrøyta - kanskje ER ikke pelsen bedre heller? Og da blir det jo feil å gi den en bra premie fordi den KUNNE sett bedre ut med riktig pels. Pels er hundens beskyttelse mot vær og vind - den er faktisk veldig viktig).

Det er et godt poeng at dommer skal bedømme det h*n ser den dagen. Jeg har fått på et par kritikker at hunden ikke er i beste pels når hunden faktisk er i optimal pels, men hun får bare ikke bedre pels enn som så. Det vet ikke dommer, dommer ønsker seg mer pels på et individ av den rasen, og antar hunden er på vei opp.

Så har du en hund som Even jeg hadde, som så bedre ut når han røytet litt fordi han hadde for mye pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...