Gå til innhold
Hundesonen.no

Allerede påmeldt utstilling, men trekker seg...


Recommended Posts

Skrevet

Og samtidig, om man stadig dropper å melde på til utstilling (om man da synes det er artig med utstilling vel og merke) fordi det er feil dommer, og det begynner å bli ganske mange slike "feile dommere", så burde man kanskje gå i seg selv og tenke på at det kanskje ikke er dommerne som er dårlige, men at hunden muligens ikke er så bra *ler*.

Det er et veldig godt poeng! Ingen kan alt om sine hunder, og det er fort for lett å bortforklare med at dommer ikke er vant til typen, konkurransen var for stor, dommeren kan ikke rasen godt nok, blablabla.

Men så er det igjen en stor forskjell på en god utstillingshund og en god avlshund.

Min tispe er for eksempel mer ekstrem i type, og har av noen dommere fått kritikk for å være for maskulin i hode. Men rasespesialister har også sagt til meg at de gjerne skulle hatt henne som avlstispe, da hun trolig vil gi gode hoder videre - hun vil forhåpentligvis gi videre en mer moderat versjon av sitt hode, med mindre jeg bruker en hannhund med tilsvarende ekstremt hode (og det gjør jeg jo selvfølgelig ikke). Og i og med at jeg synes mange tisper hos oss har for dårlige hoder, verdsetter jeg at min tispe bikker litt over på andre siden igjen i forhold til avl. Og mange dommere har også valgt å verdsette hennes hode fordi det er så mange dårlige hoder. Men det er smak og behag, det vet jeg veldig godt.

Så får tiden vise om hun faktisk er en god avlshund, litt tidlig å si enda :D

Men etter å ha stilt henne 50-60 ganger for all verdens dommere kan jeg jo dra noen konklusjoner og avle deretter.

Om dog alle 60 kritikkene hadde gitt henne blått med beskjed om et fryktelig utypisk hode hadde saken derimot vært noe annet.

  • Svar 137
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når jeg er på utstilling, er det ikke bare dommeren jeg viser fram min(e) hund(er) fram for. Som oppdretter og tidligere hannhundeier er jeg faktisk opptatt av hva andre synes om mine avlsdyr og av

Pels er jo en del av helheten på hunden, og dømmes også mht kvalitet, og dersom hunden er helt nedrøytet vil jo ikke dommeren får et riktig inntrykk av hundens pelskvalitet. Det er jo heller ikke spes

Dette er OT, men: Amira er også ganske skarp mot andre hunder når hun er i arbeid (f.eks under LP-konkurranse). Hun gir tydelig forvarsel ved å knurre og vise alle tennene, men er ikke sen med å fly

Skrevet
Det er et veldig godt poeng! Ingen kan alt om sine hunder, og det er fort for lett å bortforklare med at dommer ikke er vant til typen, konkurransen var for stor, dommeren kan ikke rasen godt nok, blablabla.

Ja, man hører jo stadig om hvor dust DEN dommeren var, og DEN, og DEN, fra enkelte liksom, uten tanke på at det kanskje ikke alltid er dommeren som er helt på jordet :).

Ofte hører man også folk si at ja, altså, hunden min fikk blått fordi... ett eller annet som stod på kritikken... og glemmer at det kanskje var flere ting på den kritikken som SAMMEN utgjorde at dommeren mente hunden ikke fortjente mer enn en blå :)

Men så er det igjen en stor forskjell på en god utstillingshund og en god avlshund.

Ups... nå klippet jeg egentlig alt for mye, men jeg er selvsagt enig med deg i alt du skrev :). Også dette jeg quotet her, selv om jeg som oftest, sånn statistisk sett, vil si at to velpremierte foreldre har større sjanse til å få avkom som også vil bli velpremiert, enn to tredjepremiehunder, selv om man aldri vet før man har prøvd :).

Skrevet

Ofte hører man også folk si at ja, altså, hunden min fikk blått fordi... ett eller annet som stod på kritikken... og glemmer at det kanskje var flere ting på den kritikken som SAMMEN utgjorde at dommeren mente hunden ikke fortjente mer enn en blå :)

Jeg aner ikke hvor mange kritikker jeg har lest, hvor hundens eier ikke skjønner hvorfor de får very good eller good, fordi det ikke er noen feil nevnt i kritikken. Men så ser en på nyansene i dommers språk, og ser at alt er godt, tilstrekkelig, akseptabelt - framfor utmerket, meget godt, upåklagelig. Sånn får en fram fargene i premieskalaen, tenker jeg.

Ups... nå klippet jeg egentlig alt for mye, men jeg er selvsagt enig med deg i alt du skrev :). Også dette jeg quotet her, selv om jeg som oftest, sånn statistisk sett, vil si at to velpremierte foreldre har større sjanse til å få avkom som også vil bli velpremiert, enn to tredjepremiehunder, selv om man aldri vet før man har prøvd :).

Det er jeg enig i - om en hund er god, har den trolig en genetisk bagasje med seg som har gjort den god, og denne bagasjen tar den med seg videre. Men så finnes det også udde stjerner i ellers crappy kull. Jeg vil heller bruke en hannhund fra et kull på fem hvor alle har fått excellent eller CK, enn å bruke den ene multichampionen fra et kull på fem hvor en aldri har sett de fire andre fordi de ikke er noe å stille.

Det optimale hadde selvfølgelig vært å bruke en hund med godt hode mot en hund med godt hode. Men det optimale og det reelle er sjelden det samme...

Skrevet
Jeg aner ikke hvor mange kritikker jeg har lest, hvor hundens eier ikke skjønner hvorfor de får very good eller good, fordi det ikke er noen feil nevnt i kritikken. Men så ser en på nyansene i dommers språk, og ser at alt er godt, tilstrekkelig, akseptabelt - framfor utmerket, meget godt, upåklagelig. Sånn får en fram fargene i premieskalaen, tenker jeg.

Hehehe, det der er jo en gjenganger egentlig. Folk tenker ikke på at det er nyanser på god og veldig god, og utmerket liksom :)

Det er jeg enig i - om en hund er god, har den trolig en genetisk bagasje med seg som har gjort den god, og denne bagasjen tar den med seg videre. Men så finnes det også udde stjerner i ellers crappy kull. Jeg vil heller bruke en hannhund fra et kull på fem hvor alle har fått excellent eller CK, enn å bruke den ene multichampionen fra et kull på fem hvor en aldri har sett de fire andre fordi de ikke er noe å stille.

Det optimale hadde selvfølgelig vært å bruke en hund med godt hode mot en hund med godt hode. Men det optimale og det reelle er sjelden det samme...

Jeg har opp gjennom årene sett resultater av avl både på en tilfeldig hund i et gjennomgående godt kull, og den ene stjerna i et ellers crappy kull - og det er vel ingen tvil om at søskens kvalitet gjerne også slår gjennom i resultatet ja.

... men nå er vi vel langt utenfor topic egentlig :)

Skrevet

Jeg er en sånn som mer en gjerne setter meg ned å sjekker dommer på forhånd, men det går ikke på hvilke type hund dommeren liker, men håndteringen av bikkjene i ringen. Jeg har nå fått "kjeft" fordi jeg har meldt Betty på til NV, den der "jamen, er du ikke redd for at hun skal få en blå etter hun er blitt champion?" har jeg fått slengt i trynet flere ganger nå. Jeg har altså stillt Betty for denne dommeren før, da hun var 1,5 år gammel, med en rævva premiering og en enda mer rævva kritikk. MEN, hun var ung da, nå har hun satt seg, blitt "ferdig", og kan egentlig ikke sammenlignes med hvordan hun var som unghund, å jeg melder mer en gjerne på når jeg likevel skal opp dit, for å få en kritikk å sammenligne den andre med. Jeg VET at det kan gå rævva, men den sjansen tar jeg, hun har ikke fått championatene sine gratis, å de fleste som driver aktivt med utstilling VET at championatet ikke vokser på trær. Altså bryr jeg meg døyten om premieringen, det er KRITIKKEN jeg jakter i dette tilfellet. Jeg mener også, som skrevet før, at det er kritikken som er avlsverktøyet.

Hun har vært med på 24 utstillinger i Norge, 3 i Dk, 1 i Sverige og 1 i nederland. DVS 29 utstillinger.

På de 29 utstillingene har hun en 0. Det var min feil, enkelt å greit.

Etter de nye reglene kom har hun blitt stillt 4 ganger (inkl rasetreffet) alle 4 ganger med Excellent og plassering i btk.

Før de nye reglene kom ble hun stillt 20 ganger med 2 blå - resten rød. Altså, viser resultatene til at hun er en gjennomsnittlig god hund. MEN, poenget mitt, som ikke kom skikkelig frem lenger her oppe, er at PREMIEGRADEN sier ingenting om tispens feil, bare at hun er en gjennomsnittlig god hund. Hun har feil, som jeg må ta hensyn til i avl. Å det er der poenget med premiering kommer inn. Når jeg skal sette med ned å finne en potensiell avlshund til min gjennomsnittlig gode hund, så ønsker jeg en hund som kan rette opp hennes feil, å da hjelper det meg ikke å se at hunden har 10 championater, for hunden kan alikvel ha samme feil som min hund, min hun har jo fått sine championater med sine feil, liksom.

Derfor er kritikken det som er avlsverktøyet, ikke konkurransen ETTER bedømmelsen av hunden. Det er bare en konkurranse, mellom de hundene dommeren annser å være gode nok til å få en plassering.

Håper dere skjønner hva jeg vil frem til. Jeg dro frem Betty som et eksempel her fordi jeg kjenner hennes feil å mangler, å det blir ofte enklest å dra inn de hundene man har kjennskap til.

  • Like 1
Skrevet

Og samtidig, om man stadig dropper å melde på til utstilling (om man da synes det er artig med utstilling vel og merke) fordi det er feil dommer, og det begynner å bli ganske mange slike "feile dommere", så burde man kanskje gå i seg selv og tenke på at det kanskje ikke er dommerne som er dårlige, men at hunden muligens ikke er så bra *ler* (nei, jeg tenker ikke på X'en altså, Stine :)).

Det du nevner her er jo også noe å tenke over...

Jeg skal innrømme at det er svært sjelden jeg plukker dommere til mine hunder. Da jeg var som mest aktiv med Lotta og Babs var det enkelte dommere jeg ikke stilte for fordi jeg VISSTE de ville trekke dem for tannmangler (og ja, det er selvsagt en feil, men alvorlighetsgraden kan man selvsagt diskutere og dommere trekker for forskjellige ting) - og da kaster jeg selvsagt ikke bort penger når jeg vet hunden bare får en rød liksom (jepp jeg vet - det er kanskje litt blærete, men jeg er altså ikke så vant med å ikke få ck på mine hunder :icon_redface:og jeg går på utstilling for konkurransens del, ikke fordi jeg har behov for å vite hvor bra, evt dårlig, min hund er, eller fordi jeg har behov for å få vurdert mine hunders foreldres avlsegenskaper :D).

..og det er en ærlig sak :)

Jeg er en sånn som mer en gjerne setter meg ned å sjekker dommer på forhånd, men det går ikke på hvilke type hund dommeren liker, men håndteringen av bikkjene i ringen. Jeg har nå fått "kjeft" fordi jeg har meldt Betty på til NV, den der "jamen, er du ikke redd for at hun skal få en blå etter hun er blitt champion?" har jeg fått slengt i trynet flere ganger nå. Jeg har altså stillt Betty for denne dommeren før, da hun var 1,5 år gammel, med en rævva premiering og en enda mer rævva kritikk. MEN, hun var ung da, nå har hun satt seg, blitt "ferdig", og kan egentlig ikke sammenlignes med hvordan hun var som unghund, å jeg melder mer en gjerne på når jeg likevel skal opp dit, for å få en kritikk å sammenligne den andre med. Jeg VET at det kan gå rævva, men den sjansen tar jeg, hun har ikke fått championatene sine gratis, å de fleste som driver aktivt med utstilling VET at championatet ikke vokser på trær. Altså bryr jeg meg døyten om premieringen, det er KRITIKKEN jeg jakter i dette tilfellet. Jeg mener også, som skrevet før, at det er kritikken som er avlsverktøyet.

Det blir jo noe helt annet... For man ønsker at hunden skal få en god opplevelse i ringen, og sånn er jeg selv i lp kl 1. Jeg har en usikker hund (og må jo jobbe med det selvsagt), men da skal ikke jeg gjøre det verre ved å gå for en dommer som behandler bikkja "stygt". Jeg bryr meg ikke om hvor snill/streng dommeren er i bedømningen, men dens behandling av hunden. I kl 2 vil ikke det ha noe å si for meg igjen, for da skal ikke dommeren borti hunden min!

Men det jeg ikke skjønner (denne er vel mest til de som tenker på utstilling som et avlsverktøy)... Om man har meldt på, har betalt og alikevel skal på utstillingen.. Hvorfor trekke seg pga dårlig pelskondisjon (fordi den er nedrøytet). Dommeren dømmer ikke bare etter pelsen, og bør se hundens andre kvaliteter!? Betyr ikke da kritikken mye mer enn premiering og plassering?

Jeg gir så lang marsj i om moren til det kullet jeg ser meg ut har en rekke gode premieringer å vise til, for alt jeg vet så har de jaktet dommer som hauker og plukket ut de som liker akkurat SIN hund...

Skrevet

Men det jeg ikke skjønner (denne er vel mest til de som tenker på utstilling som et avlsverktøy)... Om man har meldt på, har betalt og alikevel skal på utstillingen.. Hvorfor trekke seg pga dårlig pelskondisjon (fordi den er nedrøytet). Dommeren dømmer ikke bare etter pelsen, og bør se hundens andre kvaliteter!? Betyr ikke da kritikken mye mer enn premiering og plassering?

Det er flere utstillinger i år jeg har meldt på, hvor X'en ikke har stilt/ikke vil bli stilt - og jeg dermed ble/blir hjemme.

Av og til har en også meldt på flere hunder, så en drar med de som er i kondisjon, men lar den andre bli hjemme.

Så er det slik med min tispe, og sikkert også Talli og andre tisper som mister veldig mye pels, at de ikke får den kritikken de fortjener. Jeg forsøkte å stille X'en med dårlig pels på norsk vinner for to år siden, i den innbitte jakten på storcertet. Jeg fikk kritikk på at hun var altfor høy og altfor smal. Med pels ville hun gitt et helt annet inntrykk - proporsjonene blir så feil, og det kan være vanskelig å se for seg hvordan hunden ville vært om pelsen var der.

Skrevet

Så er det slik med min tispe, og sikkert også Talli og andre tisper som mister veldig mye pels, at de ikke får den kritikken de fortjener. Jeg forsøkte å stille X'en med dårlig pels på norsk vinner for to år siden, i den innbitte jakten på storcertet. Jeg fikk kritikk på at hun var altfor høy og altfor smal. Med pels ville hun gitt et helt annet inntrykk - proporsjonene blir så feil, og det kan være vanskelig å se for seg hvordan hunden ville vært om pelsen var der.

Så vinkler, over- og underlinje og alt annet en dommer ser på forandres pga pels?

De får ikke kritikken de fortjener, eller premieringen?

Skrevet

Men det jeg ikke skjønner (denne er vel mest til de som tenker på utstilling som et avlsverktøy)... Om man har meldt på, har betalt og alikevel skal på utstillingen.. Hvorfor trekke seg pga dårlig pelskondisjon (fordi den er nedrøytet). Dommeren dømmer ikke bare etter pelsen, og bør se hundens andre kvaliteter!? Betyr ikke da kritikken mye mer enn premiering og plassering?

Jeg kan bare snakke for meg selv:

Jeg har to hunder som stilles i samme klasse. Med mindre jeg vet jeg har en handler for hånd som jeg vet klarer håndtere en av dyrene, så trekker jeg den andre.

Av den enkle grunn at hundene mine kan ikke oppføre seg, står ikke på bena, overfaller dommeren, ruller seg på bakken, galloperer rundt osv osv om ikke handleren klarer håndtere hunden.

Når jeg da har en uten pels så trekker jeg den siden jeg bare kan stille en hund av gangen ;)

Skrevet

Så vinkler, over- og underlinje og alt annet en dommer ser på forandres pga pels?

De får ikke kritikken de fortjener, eller premieringen?

Begge deler.

Hodet virker uproporsjonalt i forhold til kroppen, hunden virker mer høystilt enn vanlig, kroppen virker smalere enn vanlig, brystkassa virker grunnere enn vanlig fordi beina virker lengre enn vanlig.

Du mister minst en premiegrad.

Skrevet
Hodet virker uproporsjonalt i forhold til kroppen, hunden virker mer høystilt enn vanlig, kroppen virker smalere enn vanlig, brystkassa virker grunnere enn vanlig fordi beina virker lengre enn vanlig.

Du mister minst en premiegrad.

Og legg til at hunden da konkurrerer med andre, tilsvarende hunder kanskje, som HAR pels, men som uten ville sett like høybeint og uproporsjonale ut, men siden disse andre da HAR pels, så stiller man langt bak i rekka for å få den rødsløyfa man ønsker seg (for som man har sagt noen ganger nå - pels ER en del av hele hunden, den også. En hund som er nedrøyta vil aldri bli vurdert på samme linje som fullpelsa hunder, for dommeren kan bare dømme det han/hun ser der og da og kan ikke anta at hunden er nedrøyta - kanskje ER ikke pelsen bedre heller? Og da blir det jo feil å gi den en bra premie fordi den KUNNE sett bedre ut med riktig pels. Pels er hundens beskyttelse mot vær og vind - den er faktisk veldig viktig).

Skrevet

Og legg til at hunden da konkurrerer med andre, tilsvarende hunder kanskje, som HAR pels, men som uten ville sett like høybeint og uproporsjonale ut, men siden disse andre da HAR pels, så stiller man langt bak i rekka for å få den rødsløyfa man ønsker seg (for som man har sagt noen ganger nå - pels ER en del av hele hunden, den også. En hund som er nedrøyta vil aldri bli vurdert på samme linje som fullpelsa hunder, for dommeren kan bare dømme det han/hun ser der og da og kan ikke anta at hunden er nedrøyta - kanskje ER ikke pelsen bedre heller? Og da blir det jo feil å gi den en bra premie fordi den KUNNE sett bedre ut med riktig pels. Pels er hundens beskyttelse mot vær og vind - den er faktisk veldig viktig).

Det er et godt poeng at dommer skal bedømme det h*n ser den dagen. Jeg har fått på et par kritikker at hunden ikke er i beste pels når hunden faktisk er i optimal pels, men hun får bare ikke bedre pels enn som så. Det vet ikke dommer, dommer ønsker seg mer pels på et individ av den rasen, og antar hunden er på vei opp.

Så har du en hund som Even jeg hadde, som så bedre ut når han røytet litt fordi han hadde for mye pels.

Skrevet

Jeg er ikke redd for å trekke hund dersom jeg har meldt på en som er nervøs/ ikke vandt med utstilling. Og ser dommeren er "røff".

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...