Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ei jeg snakket med som skal på valpkurs i helgen, sa til meg idag at hun var plaget med at valpen 12-13 uker ca. (cairn terrier) bet henne mye. Jeg har allerede gitt henne en god del tips, som ofte blir nevnt i lignende tråder her på forumet. Men hun sier at det er kun henne valpen biter på, og ingen av de andre familiemedlemmene. Hva kommer dette av?

Hun sier at valpen virker mer knyttet til henne, så tenkte at det kanskje var pga det, at valpen vil leke/herje med henne eller ha oppmerksomhet? Eller ser valpen på henne som det svakeste indvivdet i familien og bøller med henne?

Har rådet henne om å gå bort fra valpen når den biter, men da løper den etter henne og biter seg fast i hælene/buksen, så det er ikke enkelt. Hun sa at når hun løften den opp i sofaen med henne ble den rolig med en gang og lå rolig der.

Noe tanker?

Skrevet

Nurket mitt bet hovedsaklig gubben.. Noe inni h****e også :P Men gubben klarte heller ikke i starten å gi valpen tegnene som trengtes for at det var ikke lov å bite.. Og gubben var vel den som gjorde minst med valpen av oss to..

Det jeg gjorde når valpen beit var at jeg hylte høyt og lyst et au, og trekte feks hånden (hvis det var hånda valpen beit) inntil meg.. Det skjedde hver gang valpen beit.. det var ufattelig effektivt hos oss, og samtlige valper jeg har vært borti, og nå kan man si au i vanlig toneleie og nruket trekker seg unna... Feks hvis hun tråkker på meg eller lignende..

Så jeg tror bare rett og slett ikke at valpen har forstått at eieren ikke er en bitepute og at dette er "lov", og ikke vondt i det hele tatt..

Skrevet

Jeg vil anta at hun framstår som mer 'oppspilt', usikker (alt annet enn rolig) enn resten av familien, enten det er bevist eller ubevist. Det kan jo være bare sånn hun er eller fordi hun herjer mye med valpen og på den måten blir hun synonymt med lek/stress/oppspilthet..

Skrevet

Jeg tenker at det også er forskjell på hvordan valper biter. Noen valper blir så lykkelige at de ikke klarer å styre seg når de treffer favorittmenneskene sine, og bare MÅ smake, susse og nibble litt. Det er et ganske stort steg fra det til å herjebite og mase.

Jeg er feks den store heltinna til shibavalpen til tanta og onkelen min, og Sookie klarer bare ikke å beherske seg når vi er sammen, fordi hun er så glad og er så opptatt av å vise meg at hun synes jeg er det viktigste og beste mennesket til stede at hun gnafser i vei. Hun småbiter meg i kjeven (sånn type ulveunger på moren sin) og kosetygger og biter på hender før hun begynner å slikke når jeg sier at jeg ikke liker så mye biting. Hadde jeg vært en hund hadde hun slikka meg i munnviken (og det prøver hun jo forsåvidt også på). Da hun var yngre og særdeles uoppdragen, var saken en annen. Da var det ikke mye kosing og nibbling, men biting for å være i fred, biting for ikke å bli tatt på, biting for å få oppmerksomhet også.

Så det finnes ikke et svar på spørsmålet om hvorfor en valp biter, jeg mener det også er viktig å kartlegge HVORDAN den biter (men så har jeg jo også en rase med svært mye lyd og språk).

Skrevet

Jeg vil tror det er henne valpen har mest "forventninger" til (i og med det du skriver) - mye i samme bane som er nevnt tidligere av andre her.. At valpen tror/tenker at hun er det svakeste individet i familien etc - har jeg ingen tro på..;) "hardcore ignorering", tren kontakt, "bytte" - et el annet - kanskje en fryst,oppbløtt vaskeklut e.l... isbit.. fjerne seg fysisk ifra valpen (evt løfte den langt bort) og virkelig vise med kroppsspråket at man ikke ønsker å være med valpen om den fortsetter slik... Vanskelig å vite hva som kan hjelpe uten å ha sett an valpens reaksjoner og atferd "in action" ;) Berolige valpe-eier om at det snaaaart går over / telle ned til tannfelling;) hehe..

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...