Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp biter kun på 1 i familien


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Ei jeg snakket med som skal på valpkurs i helgen, sa til meg idag at hun var plaget med at valpen 12-13 uker ca. (cairn terrier) bet henne mye. Jeg har allerede gitt henne en god del tips, som ofte blir nevnt i lignende tråder her på forumet. Men hun sier at det er kun henne valpen biter på, og ingen av de andre familiemedlemmene. Hva kommer dette av?

Hun sier at valpen virker mer knyttet til henne, så tenkte at det kanskje var pga det, at valpen vil leke/herje med henne eller ha oppmerksomhet? Eller ser valpen på henne som det svakeste indvivdet i familien og bøller med henne?

Har rådet henne om å gå bort fra valpen når den biter, men da løper den etter henne og biter seg fast i hælene/buksen, så det er ikke enkelt. Hun sa at når hun løften den opp i sofaen med henne ble den rolig med en gang og lå rolig der.

Noe tanker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nurket mitt bet hovedsaklig gubben.. Noe inni h****e også :P Men gubben klarte heller ikke i starten å gi valpen tegnene som trengtes for at det var ikke lov å bite.. Og gubben var vel den som gjorde minst med valpen av oss to..

Det jeg gjorde når valpen beit var at jeg hylte høyt og lyst et au, og trekte feks hånden (hvis det var hånda valpen beit) inntil meg.. Det skjedde hver gang valpen beit.. det var ufattelig effektivt hos oss, og samtlige valper jeg har vært borti, og nå kan man si au i vanlig toneleie og nruket trekker seg unna... Feks hvis hun tråkker på meg eller lignende..

Så jeg tror bare rett og slett ikke at valpen har forstått at eieren ikke er en bitepute og at dette er "lov", og ikke vondt i det hele tatt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anta at hun framstår som mer 'oppspilt', usikker (alt annet enn rolig) enn resten av familien, enten det er bevist eller ubevist. Det kan jo være bare sånn hun er eller fordi hun herjer mye med valpen og på den måten blir hun synonymt med lek/stress/oppspilthet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det også er forskjell på hvordan valper biter. Noen valper blir så lykkelige at de ikke klarer å styre seg når de treffer favorittmenneskene sine, og bare MÅ smake, susse og nibble litt. Det er et ganske stort steg fra det til å herjebite og mase.

Jeg er feks den store heltinna til shibavalpen til tanta og onkelen min, og Sookie klarer bare ikke å beherske seg når vi er sammen, fordi hun er så glad og er så opptatt av å vise meg at hun synes jeg er det viktigste og beste mennesket til stede at hun gnafser i vei. Hun småbiter meg i kjeven (sånn type ulveunger på moren sin) og kosetygger og biter på hender før hun begynner å slikke når jeg sier at jeg ikke liker så mye biting. Hadde jeg vært en hund hadde hun slikka meg i munnviken (og det prøver hun jo forsåvidt også på). Da hun var yngre og særdeles uoppdragen, var saken en annen. Da var det ikke mye kosing og nibbling, men biting for å være i fred, biting for ikke å bli tatt på, biting for å få oppmerksomhet også.

Så det finnes ikke et svar på spørsmålet om hvorfor en valp biter, jeg mener det også er viktig å kartlegge HVORDAN den biter (men så har jeg jo også en rase med svært mye lyd og språk).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tror det er henne valpen har mest "forventninger" til (i og med det du skriver) - mye i samme bane som er nevnt tidligere av andre her.. At valpen tror/tenker at hun er det svakeste individet i familien etc - har jeg ingen tro på..;) "hardcore ignorering", tren kontakt, "bytte" - et el annet - kanskje en fryst,oppbløtt vaskeklut e.l... isbit.. fjerne seg fysisk ifra valpen (evt løfte den langt bort) og virkelig vise med kroppsspråket at man ikke ønsker å være med valpen om den fortsetter slik... Vanskelig å vite hva som kan hjelpe uten å ha sett an valpens reaksjoner og atferd "in action" ;) Berolige valpe-eier om at det snaaaart går over / telle ned til tannfelling;) hehe..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...