Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi ble nok ganske bortskjemt med Fanta, hun laget sjeldent lyd. Husker hun var nærmere 10 uker før hun forstod at hun kunne bjeffe. Monti derimot er 9 uker og lager MYE lyd. Han bjeffer når han er sulten, han bjeffer når han er frustrert (ikke kommer opp i sofaen, feks), han bjeffer mye når han leker, jager føtter, etc. Vi ignorerer, ignorerer og ignorerer og han tar hintet der og da. Snur alltid ryggen til, venter til han er stille før han får oppmerksomhet, lek, får komme opp i sofaen, etc.

Noen flere tips? Eller må vi godta at han her har endel lyd? Kanskje det roer seg etterhvert? Jeg som alltid har vært så påståelig om at folk som har hunder som bjeffer mye har gitt de oppmerksomhet når de bjeffer :D Og jada, jeg VET han er liten enda.

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Min erfaring er at masebjeffing er ganske så selvbelønnende, og at enkelte hunder nærmest kommer i endorfinrus av å holde på sånn...så jeg bruker sjelden ignorering på ting jeg synes er uønsket adferd

Vi tvangshviler Monti når han ikke finner avknappen sin selv. Holder han fast et minutt eller to, han ligger og klager og syter en stund, så får han gå ned. Da går han rett i senga si og legger seg. S

Jeg ville ikke avleda med lek og moro når han holder på med dette her. Det er mulig jeg er helt på jordet også, men for mitt hundehold (med min type hund som har et ganske så formidabelt aktivitetsniv

Skrevet

Jeg lærer mine å bjeffe på kommando...for da har jeg også mulighet å lære inn en stopp-kommando - funker helt knall ;)

Edit for å si at jeg ØNSKER at mine skal kunne lage lyd, siden vi trener IPO, og de helst skal halse i bevoktningene..

Skrevet

Amiga pratet masse som liten, hun prater også nå som voksen, men jeg kan be hun slutte. Som liten var det egentlig bare å ignorere.

Jeg tror ikke alle liker hvor pratsom Amiga er men det er liksom hun :whistle: men nå kontrollerer vi jo det med å be hun slutte. Som valp gikk det litt løst til tider... :P

Skrevet

Jeg lærer mine å bjeffe på kommando...for da har jeg også mulighet å lære inn en stopp-kommando - funker helt knall ;)

Edit for å si at jeg ØNSKER at mine skal kunne lage lyd, siden vi trener IPO, og de helst skal halse i bevoktningene..

Jeg lærte også ene mi å bjeffe på kommando, tiggehals.. Etter det lærte ho seg at man kan jo faktisk lage lyd også.. Og dermed ble det mer lyd i henne :P

Men jeg ønsker også lyd i mine, på treningsbanen.. Utenom trening, så skal det være stille.. Så her i huset er det hold kjeft :P

Skrevet

Min yngste hadde også voldsomt med lyd da hun var liten (bortsett fra at hun ikke bjeffa). Det er ganske vanlig at shibapopcorn mener veldig mye om mangt, så jeg slo meg til ro med at det ville gå over når hun forsto at verden ikke kretsa om henne. Nå er det bare tre lyder som er igjen, masegnåling, lekebjeff og grevlinglyder.

Akk, er de ikke skjønne... :wub::P

Skrevet

Amiga pratet masse som liten, hun prater også nå som voksen, men jeg kan be hun slutte. Som liten var det egentlig bare å ignorere.

Jeg tror ikke alle liker hvor pratsom Amiga er men det er liksom hun :whistle: men nå kontrollerer vi jo det med å be hun slutte. Som valp gikk det litt løst til tider... :P

Jeg blir halvtullete i hue av bjeffebikkjer. De må gjerne "prate" men ikke stå og gjø for alt.. Kanskje han vokser det av seg..

Så mye prater han:

Skrevet (endret)

Jeg blir halvtullete i hue av bjeffebikkjer. De må gjerne "prate" men ikke stå og gjø for alt.. Kanskje han vokser det av seg..

sånn var amiga mye som liten også. Altså nå prater hun når vi kommer hjem med godlyder og hun sier ifra om jeg er teit og glemmer å gi mat, hun varsler at noen kommer. Men for det meste boffer hun, full gjøing får hun ikke lov til - da sier mor nei og hun småboffer og mumler om bestemmelsen.. :P

Men altså, du kan jo begynne å lære han å slutte smått da. men han er vel kanskje ikke så bevist på at han bjeffer.

som trulte sier, det er ikke prating som jeg oppfatter det. Amiga prater og snakker om ting men ikke går rundt og bjeffer sånn.

Endret av AnetteH
Skrevet

Jeg lærte også ene mi å bjeffe på kommando, tiggehals.. Etter det lærte ho seg at man kan jo faktisk lage lyd også.. Og dermed ble det mer lyd i henne :P

Men jeg ønsker også lyd i mine, på treningsbanen.. Utenom trening, så skal det være stille.. Så her i huset er det hold kjeft :P

Æh, altså, for dumme meg. For det første, hvorfor vil du ha lyd på trening? For det andre, tiggehals?

Min yngste hadde også voldsomt med lyd da hun var liten (bortsett fra at hun ikke bjeffa). Det er ganske vanlig at shibapopcorn mener veldig mye om mangt, så jeg slo meg til ro med at det ville gå over når hun forsto at verden ikke kretsa om henne. Nå er det bare tre lyder som er igjen, masegnåling, lekebjeff og grevlinglyder.

Akk, er de ikke skjønne... :wub::P

Jp, skjønne er de! Morsomt med prating. Men ikke bjeffing :blink:

Skrevet

Det der kaller jeg ikke prating, det kaller jeg gneldring :D Tror jeg hadde prøvd å bryte det...

Nettopp, mye lyd sier jeg i åpningsinnlegget :D Hvordan ville du brutt det?

sånn var amiga mye som liten også. Altså nå prater hun når vi kommer hjem med godlyder og hun sier ifra om jeg er teit og glemmer å gi mat, hun varsler at noen kommer. Men for det meste boffer hun, full gjøing får hun ikke lov til - da sier mor nei og hun småboffer og mumler om bestemmelsen.. :P

Men altså, du kan jo begynne å lære han å slutte smått da. men han er vel kanskje ikke så bevist på at han bjeffer.

som trulte sier, det er ikke prating som jeg oppfatter det. Amiga prater og snakker om ting men ikke går rundt og bjeffer sånn.

Tror nok ikke han er så veldig bevisst på at han bjeffer enda, nei. Men han skjønner at han gjør noe galt når han blir ignorert hver gang. Hvordan ville du brutt det? Som sagt, aldri vært borti problemet..

Skrevet

Det der kaller jeg ikke prating, det kaller jeg gneldring :D Tror jeg hadde prøvd å bryte det...

Enig, jeg hadde blitt spinn gal av å høre på det der. Merker at jeg må omstille hodet litt til jeg får en brukshund som faktisk bruker munn og ikke bare kropp til å prate, sånn som mine stort sett gjør nå.

At han står sånn og bæljer er ikke greit. Avled og tren MYE ro med han.

Skrevet

Nettopp, mye lyd sier jeg i åpningsinnlegget :D Hvordan ville du brutt det?

Tror nok ikke han er så veldig bevisst på at han bjeffer enda, nei. Men han skjønner at han gjør noe galt når han blir ignorert hver gang. Hvordan ville du brutt det? Som sagt, aldri vært borti problemet..

kan du avlede han da? altså ta frem en leke og lokke han vekk fra hva han bjeffer på f.ex? Har ikke så mange bra ideer tror jeg :P

kanskje noen andre har!

Skrevet

Enig, jeg hadde blitt spinn gal av å høre på det der. Merker at jeg må omstille hodet litt til jeg får en brukshund som faktisk bruker munn og ikke bare kropp til å prate, sånn som mine stort sett gjør nå.

At han står sånn og bæljer er ikke greit. Avled og tren MYE ro med han.

kan du avlede han da? altså ta frem en leke og lokke han vekk fra hva han bjeffer på f.ex? Har ikke så mange bra ideer tror jeg :P

kanskje noen andre har!

Det er mulig jeg er på jordet her, men om jeg skal avlede med lek og moro på den måten så føler jeg at jeg belønner adferden. Han bjeffer jo for det meste for oppmerksomhet, mat, leker, etc. Lærer han seg da ikke å bjeffe for å nettopp oppnå lek og moro?

Skrevet

Det er mulig jeg er på jordet her, men om jeg skal avlede med lek og moro på den måten så føler jeg at jeg belønner adferden. Han bjeffer jo for det meste for oppmerksomhet, mat, leker, etc. Lærer han seg da ikke å bjeffe for å nettopp oppnå lek og moro?

Jeg ville ikke avleda med lek og moro når han holder på med dette her. Det er mulig jeg er helt på jordet også, men for mitt hundehold (med min type hund som har et ganske så formidabelt aktivitetsnivå) er rotrening det absolutt viktigste jeg gjør. :)

Og det er ganske stor forskjell på at valpen sitter ved føttene dine og bæljer etter oppmerksomhet, og når han svimer rundt i sin egen verden og leker og har det gøy, mens tromhinnene truer med å ryke. Det virker jo ikke som han bjeffer på klippet du viser fordi han er opptatt av deg, men fordi han leker med den røde greia. Om du da går bort og plukker han opp/fjerner han fra situasjonen og får han rolig, så vil han neppe koble bjeffinga med at han får kos.

  • Like 1
Skrevet

Akkurat i dette tilfellet virket det som han bjeffet i frustrasjon fordi han ikke fikk rullet ballen (leken). Er den muligens for tung for ham på plena, slik at det "provoserer" ham?

Når vi sier avled, så feks kall på ham (han slutter vel å bjeffe da?) ros for at han kommer og gå vekk fra ham igjen. Da avledet du, gav kommando som han ble belønnet for og voila, roligere valp? Du kan også gjøre det samme uten å gå vekk fra ham igjen, men tilby en annen leke (som han skal leke alene med) eller en tyggesak slik at han roer helt ned.

Hvis du står og lokker, feks ved å vifte med en leke for at han skal komme til deg når han bjeffer, DA lærer du han å bjeffe for å få det som han vil :)

Om han bjeffer når han ser matskåla, så sett den vekk til han er stille. Begynner han igjen når den taes fram, sett den vekk på nytt. Muligens eskalerer dette til hysterisk bjeffing, men han VIL gi seg til slutt, og da får han maten, når han er stille og rolig. Be han ev å sitte før han får maten, ofte er det lettere å få vekk bjeffinga om han får noe å gjøre istedet, en motkommando kan man si.

  • Like 1
Skrevet

Angående avledning; finn noe som funker...en høy lyd, klappe i hendene, ordet "nei" osv. Idet hunden har vært stille i 3 sekunder, SÅ belønner du! Og da må det være en kjempegøy belønning!

Skrevet

Jeg ville ikke avleda med lek og moro når han holder på med dette her. Det er mulig jeg er helt på jordet også, men for mitt hundehold (med min type hund som har et ganske så formidabelt aktivitetsnivå) er rotrening det absolutt viktigste jeg gjør. :)

Og det er ganske stor forskjell på at valpen sitter ved føttene dine og bæljer etter oppmerksomhet, og når han svimer rundt i sin egen verden og leker og har det gøy, mens tromhinnene truer med å ryke. Det virker jo ikke som han bjeffer på klippet du viser fordi han er opptatt av deg, men fordi han leker med den røde greia. Om du da går bort og plukker han opp/fjerner han fra situasjonen og får han rolig, så vil han neppe koble bjeffinga med at han får kos.

Det var nok et dårlig eksempel sånn, ja :-) Hva ville du gjort i alle sitausjonene med oss? At han bjeffer fordi han ikke klarer å hoppe opp i sofaen? Bjeffer fordi han kjeder seg? Bjeffer når vi lager mat fordi han også vil ha? Overse og belønne når han er stille? Det er planen foreløpig. Noen andre tips?

Skrevet

Æh, altså, for dumme meg. For det første, hvorfor vil du ha lyd på trening? For det andre, tiggehals?

Jeg trener IPO, så da vil jeg at hundene skal ha bevoktning på figuranten.. Altså bjeffe når figuranten blir passiv, for å si det enkelt ;) Man har flere forskjellige halser.. Tiggehals er at man lærer hunden å bjeffe for å få oppnå, feks en belønning.

Nettopp, mye lyd sier jeg i åpningsinnlegget :D Hvordan ville du brutt det?

Når en hund bråker slik, så kan du ikke gjøre noe anna enn å ignorere når han er så ung. Så da må du heller fokusere på den biten at forebygge det, slik at det ikke blir noen vane. Her bråker nok hunden fordi han leker. Ikke uvanlig at valper bjeffer og styrer når de leker. Han står også i bånd, alene ute, og valper kan fort finne på å bråke hvis de kjeder seg når de er alene ute.. Det blir som med hjemme alene trening.. Så ikke la hunden din stå ute alene i bånd uten tilvenning.. Sånt blir det bråk av.. Korte perioder om gangen osv.

Ellers så handler det mye om hvorfor han bjeffer hva du skal gjøre i situasjoner. Feks hvis en hund hyler fordi den ble nettopp lagt i bur, ja da er det ignorering som skal til. Bjeffer han pga vokt, så går jeg inn og ber de om å være stille, stenger de inne på et annet rom (hvis det feks ringer på døra) eller lignende. Jeg går inn og kontrollere det..

Bjeffing i form av oppmerksomhet, er ignorering løsningen. Til hunden er stille og så får valpen oppmerksomheten, godbiten, leken eller hva det skulle være..

Du skjønner? Tenk igjennom situasjonen; hva er det hunden vil, og så gjør du det du kan for at han ikke skal få oppnå det ved bjeffing..

Skrevet
Akkurat i dette tilfellet virket det som han bjeffet i frustrasjon fordi han ikke fikk rullet ballen (leken). Er den muligens for tung for ham på plena, slik at det "provoserer" ham? Når vi sier avled, så feks kall på ham (han slutter vel å bjeffe da?) ros for at han kommer og gå vekk fra ham igjen. Da avledet du, gav kommando som han ble belønnet for og voila, roligere valp? Du kan også gjøre det samme uten å gå vekk fra ham igjen, men tilby en annen leke (som han skal leke alene med) eller en tyggesak slik at han roer helt ned. Hvis du står og lokker, feks ved å vifte med en leke for at han skal komme til deg når han bjeffer, DA lærer du han å bjeffe for å få det som han vil :) Om han bjeffer når han ser matskåla, så sett den vekk til han er stille. Begynner han igjen når den taes fram, sett den vekk på nytt. Muligens eskalerer dette til hysterisk bjeffing, men han VIL gi seg til slutt, og da får han maten, når han er stille og rolig. Be han ev å sitte før han får maten, ofte er det lettere å få vekk bjeffinga om han får noe å gjøre istedet, en motkommando kan man si.

Takk for gode tips! Kjenner det var nyttig å få noen meninger fra folk som ikke står midt oppi det. Ang maten så er det når vi gjør den i stand. Går du inn i bildetråden hans har jeg lagt ut video av når han får maten. Han prøver seg på litt lyd men blir fort stille. Takk igjen!

Skrevet
Jeg trener IPO, så da vil jeg at hundene skal ha bevoktning på figuranten.. Altså bjeffe når figuranten blir passiv, for å si det enkelt ;) Man har flere forskjellige halser.. Tiggehals er at man lærer hunden å bjeffe for å få oppnå, feks en belønning. Når en hund bråker slik, så kan du ikke gjøre noe anna enn å ignorere når han er så ung. Så da må du heller fokusere på den biten at forebygge det, slik at det ikke blir noen vane. Her bråker nok hunden fordi han leker. Ikke uvanlig at valper bjeffer og styrer når de leker. Han står også i bånd, alene ute, og valper kan fort finne på å bråke hvis de kjeder seg når de er alene ute.. Det blir som med hjemme alene trening.. Så ikke la hunden din stå ute alene i bånd uten tilvenning.. Sånt blir det bråk av.. Korte perioder om gangen osv. Ellers så handler det mye om hvorfor han bjeffer hva du skal gjøre i situasjoner. Feks hvis en hund hyler fordi den ble nettopp lagt i bur, ja da er det ignorering som skal til. Bjeffer han pga vokt, så går jeg inn og ber de om å være stille, stenger de inne på et annet rom (hvis det feks ringer på døra) eller lignende. Jeg går inn og kontrollere det.. Bjeffing i form av oppmerksomhet, er ignorering løsningen. Til hunden er stille og så får valpen oppmerksomheten, godbiten, leken eller hva det skulle være.. Du skjønner? Tenk igjennom situasjonen; hva er det hunden vil, og så gjør du det du kan for at han ikke skal få oppnå det ved bjeffing..

Du deler mine tanker, helt klart. Ang å være ute så er det leken han bjeffer på - han gjør sånn når vi er inne og. Å være ute alene har vi selvsagt trent på akkurat på samme måte som alene hjemme-trening. Han kommer dessuten på døra når han vil inn - noe jeg får med meg med en gang siden jeg alltid står og passer på han når han er ute i hagen på den måten.

Så ja, jeg skjønner tankegangen din. Du har i grunn tenkt veldig likt som meg. Kanskje jeg bare må skru på tålmodigheten? ;)

Skrevet

Akkurat sånn er valpen min også. Aldri vært borti det før heller. Men han bjeffer ikke på leker og slike ting, men på de to andre hundene. Det kan skje når de to andre leker, når de sover i sofaen og han ikke kommer opp osv. Ganske slisomt, men har begynt å si nei, eller klappe høyt i hendene. Da slutter han heldigvis :)

Skrevet

Ang matlaging: Hva med å ikke la han se at dere gjør den istand? Da får han ikke forventningsbjeffet. La han være ute, i gangen, på soverommet eller hvor det måtte passe, gjør ferdig maten og sett den på plass. Tilkall/hent voffsen og belønn han med å få spise :)

  • Like 1
Skrevet

Akkurat sånn er valpen min også. Aldri vært borti det før heller. Men han bjeffer ikke på leker og slike ting, men på de to andre hundene. Det kan skje når de to andre leker, når de sover i sofaen og han ikke kommer opp osv. Ganske slisomt, men har begynt å si nei, eller klappe høyt i hendene. Da slutter han heldigvis :)

Hehe, godt det er andre som har det sånn. Forrige hunden var SÅ stille, derfor vi begynner å lure. Men vil tippe det blir litt annerledes når han bjeffer på andre hunder. Kanskje lettere å si nei og bryte inn uten å stå i fare for å forsterke at han maser for å få oppmerksomhet (noe han gjør på oss).

Hva med å ikke la han se at dere gjør den istand? Da får han ikke forventningsbjeffet. La han være ute, i gangen, på soverommet eller hvor det måtte passe, gjør ferdig maten og sett den på plass. Tilkall/hent voffsen og belønn han med å få spise :)

Jepp, god ide:-) Takk!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...