Gå til innhold
Hundesonen.no

Avlastningshjem?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Noen som har erfaring med avlastningshjem for hund? Min samboer skal etter nyåret søke seg læringeplass, og hvis ikke det finns muligheter her i kommunen, (det var litt usikkert her pga de hadde en annen lærling for tiden) så må han ut av kommunen. Det er snakk om 1 år og da snakket vi så smått om det hadde gått an å fått noen til å ha Chanti den tiden. Jeg syns personlig det blir mye å ha 2 hunder alene, spesiellt når Chanti er litt krevende og det går litt opp og ned med min motivasjon og humør. Nå er det ingen problem siden vi er to, og min samboer trener henne en god del selv.

Finns det noen som vil passe hund over lengere perioder? Noen som har erfaring med det? Skal man da sørge for mat og veterinærutgifter i den tiden hunden passes?

Jeg ser for meg at det kan passe for noen som har lyst på hund, men som vil prøve litt først eller ha en turkamerat i perioder.

Er det negativt for hunden? Som sagt, er dette kun i tankefasen, og jeg vet ikke hva som er vanlig å gjøre? Har ikke lyst å omplassere henne. Har heller ikke lyst å gjøre det værre for henne å sende henne hit og dit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakk me noen du kjenner da i såfall er mitt tips ;)

Vet av erfaring at det er veldig vanskelig å finne noen som faktisk er intr i ha en annens hund over lengre tid, hørt om historier der folka ikke vil gi tilbake hunden osv. Kan også være greit å vite at hunden får det han trenger også, og ikke havner veldig mye frem og tilbake.

Alternativet er jo da evt å ha henne selv og evt få noen til å hjelpe deg om dagene med å trene henne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke selv benyttet meg av lengre pass hos andre eller vært hundepasser over slike lange perioder, men jeg kjenner til en del andre mennesker som har enten vært langtidspass eller som har hatt hunden ut på lengr e pass. Ut fra deres erfaringer tror jeg det er viktig med en skriftelig kontrakt med alle punkter dere blir enig om. Jeg har nemlig vært vitne til to skrekkhistorier her.. Anbefales ikke!

Jeg synes det er en selvfølge at de som passer hunden for en periode ikke skal ha utgifter på hunden. Privat hundepass av kortere perioder pleier ofte å koste fra kroner 150.- og helt opp i kroner 350.- per døgn, så et langtidspass uten lønn er jo egentlig litt av en tjeneste. De som passer hunden skal jo i tillegg legge i mye tid på en hund som ikke er deres, og jeg tviler på at slike vokser på trær i utgangspunktet. Så hvis noen ønsker å ha hund på lån, så synes jeg virkelig at hundeeieren betaler mat, hundebein, leker, veterinær, forsikring, utstyr, godbiter og alt av forbruksmateriell som er relavant for hunden. Hvis det var meg, så hadde jeg også sponset medlemskap i en hundeklubb, og i tillegg tilbudt hundepasseren ett par hundekurs passelig til dens nivå.

PS! Et alternativ for deg kan også være å bruke en dyktig hundelufter innimellom? Eller avtale med en privatperson som kan ha hunden etter en fast timeplan dere blir enig om?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom til et punkt hvor jeg måtte vurdere og sette bort en av mine to hunder. Valget ble at det nok var den beste løsningen, men kun om noen jeg kjenner og kan gå god for vil. Jeg skulle mer enn gjerne ønske at det ikke ble slik, men det ble det og det viktigste er at hun har det bra. Jeg valgte og gi bort, med forbehold om at hun skal tilbake til meg om min veninde ikke kan ha henne, fordi jeg vet at det er det beste for hunden, og for min veninde som nok blir glad i henne på det året. En annen ting er at jeg valgte og gi bort den enkleste, fordi det minsker sjangsen for komplikasjoner både for hunden og eier/passer.

Skal man sette bort hund bør man dekke alle utgifter ja, og gjerne dekke kurs eller noe(som nevnt over). og sørg for og ha en klar kontrakt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg passet en hund over en lengre periode (2 år) mens eierne var i utlandet. Jeg hadde veldig lyst på hund, og dette var en fin måte å få det på, samtidig som jeg ikke ble bundet, hadde utgifter og ikke minst foreldrene mine ville ikke henge på en hund når jeg flyttet hjemmedfra (var når jeg gikk på vgs.)

Eierne sørget for mat, utstyr og dyrlege, og jeg koste meg med hunden :-) Er helt sikkert endel slike som meg der ute, og foreldre som ikke ønsker hund men som kan gå med på et slikt kompromiss, men så er jo ikke Chanti en hund du kan la en 17 åring ta over sånn uten videre, du vil vel ha folk med lit hundeerfaring.

Som sagt betalte eierne alle utgifter, og jeg tok ikke betalt for å ha hunden (det å få lov var jo betaling i massevis! Men fikk noen kjempefine gaver av dem da, helt unødvendig og ikke forventet i det hele tatt, men så klart utrolig koselig da :D)

Det du kan gjøre er jo iallefall å legge ut en annonse allerede nå, og se om du får noe napp. Var slik jeg fant "min" hund iallefall :-)

Men av de to hundene du har så høres egentlig ikke Chanti ut som den du bør sette bort kanskje? Men du vet jo og best hvordan hun takler slike overganger, gikk det greit da hun kom til dere, eller tok det lang tid før hun falt på plass?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har erfaring med avlastningshjem for hund? Min samboer skal etter nyåret søke seg læringeplass, og hvis ikke det finns muligheter her i kommunen, (det var litt usikkert her pga de hadde en annen lærling for tiden) så må han ut av kommunen. Det er snakk om 1 år og da snakket vi så smått om det hadde gått an å fått noen til å ha Chanti den tiden. Jeg syns personlig det blir mye å ha 2 hunder alene, spesiellt når Chanti er litt krevende og det går litt opp og ned med min motivasjon og humør. Nå er det ingen problem siden vi er to, og min samboer trener henne en god del selv.

Finns det noen som vil passe hund over lengere perioder? Noen som har erfaring med det? Skal man da sørge for mat og veterinærutgifter i den tiden hunden passes?

Jeg ser for meg at det kan passe for noen som har lyst på hund, men som vil prøve litt først eller ha en turkamerat i perioder.

Er det negativt for hunden? Som sagt, er dette kun i tankefasen, og jeg vet ikke hva som er vanlig å gjøre? Har ikke lyst å omplassere henne. Har heller ikke lyst å gjøre det værre for henne å sende henne hit og dit.

tja... med litt flere detaljer i boks så skal du ikke se bort ifra at hun kan få komme til meg, om du godtar meg da... Jeg har bestemt meg for å ikke ta ny valp til våren, men ser ikke problemet med å ha en til i hus.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. Jeg tenkte litt slik som deg Lola, å få noen slik som deg. Men ungdom er ikke ønskelig, og egentlig ikke helt nybegynnere. Hadde et par som passet min forrige hund, og de var interessert i rasen, men ville bli kjent med den først, og da var det veldig fint for dem å passe henne. Men dette var jo bare noen timer av gangen og ei helg nå og da.

tja... med litt flere detaljer i boks så skal du ikke se bort ifra at hun kan få komme til meg, om du godtar meg da... Jeg har bestemt meg for å ikke ta ny valp til våren, men ser ikke problemet med å ha en til i hus.

Det var hyggelig å høre. :) Jeg kommer nok å ta kontakt hvis dette skulle bli en realitet. Som sagt er dette kun i tankefasen og det kan jo godt hende at samboer får læringeplass her i kommunen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, det er jo en litt vanskelig situasjon. Tenk hvor glad man blir i en hund etter et år, jeg hadde iallefall følt det veldig merkelig å skulle gi ifra meg en hund som akkurat hadde rukket å virkelig bli et familimedlem.

Jeg ville ikke gjort det, men det er mye fordi jeg er så heldig å ha familie som kunne hjulpet meg, og fordi det setter begge parter i en sårbar situasjon.

Til slutt vil jeg bare spørre hvorfor du skriver at ungdom ikke er ønskelig? Er det ikke bedre å bruke ordet nybegynnere? Jeg legger litt merke til sånt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp

Det var hyggelig å høre. :) Jeg kommer nok å ta kontakt hvis dette skulle bli en realitet. Som sagt er dette kun i tankefasen og det kan jo godt hende at samboer får læringeplass her i kommunen.

Bruk den tiden du trenger, og skulle det bli realitet så tar du kontakt når det nærmer seg, så blir vi mest sannsynlig enige om detaljene. Enn så lenge står tilbudet mitt ved lag :) Og for all del, send meg en pm med alle slags mulige spørsmål du måtte ha for å komme fram til om jeg og min lille familie er noe for Chanti.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det gikk helt greit å gi fra meg hunden jeg passet. Jeg ble veldig glad i ham, gruet meg til han skulle dra, og synes det var trist, men han ble jo aldri helt min uansett, var jo innstilt på det.

Man må jo ta det for det det er, en sjanse til å få mer erfaring, ha en hund uten forpliktelser og uten å måtte tenke på det økonomiske, og ikke minst noen til å passe den i ferier (eierne var hjemme i julen og sånn, så da tok de ham.).

Det er jo og derfor at ungdom (vgs. elev) kan være en bra ting, hvis man finner en hundegal ungdom uten mulighet for egen hund enda, som har drømt om hund hele livet osv. At personen er ung trenger da absolutt ikke være et minus, bare personen er oppegående og vet hva det vil si å ha hund :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...