Gå til innhold
Hundesonen.no

Avlastningshjem?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Noen som har erfaring med avlastningshjem for hund? Min samboer skal etter nyåret søke seg læringeplass, og hvis ikke det finns muligheter her i kommunen, (det var litt usikkert her pga de hadde en annen lærling for tiden) så må han ut av kommunen. Det er snakk om 1 år og da snakket vi så smått om det hadde gått an å fått noen til å ha Chanti den tiden. Jeg syns personlig det blir mye å ha 2 hunder alene, spesiellt når Chanti er litt krevende og det går litt opp og ned med min motivasjon og humør. Nå er det ingen problem siden vi er to, og min samboer trener henne en god del selv.

Finns det noen som vil passe hund over lengere perioder? Noen som har erfaring med det? Skal man da sørge for mat og veterinærutgifter i den tiden hunden passes?

Jeg ser for meg at det kan passe for noen som har lyst på hund, men som vil prøve litt først eller ha en turkamerat i perioder.

Er det negativt for hunden? Som sagt, er dette kun i tankefasen, og jeg vet ikke hva som er vanlig å gjøre? Har ikke lyst å omplassere henne. Har heller ikke lyst å gjøre det værre for henne å sende henne hit og dit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakk me noen du kjenner da i såfall er mitt tips ;)

Vet av erfaring at det er veldig vanskelig å finne noen som faktisk er intr i ha en annens hund over lengre tid, hørt om historier der folka ikke vil gi tilbake hunden osv. Kan også være greit å vite at hunden får det han trenger også, og ikke havner veldig mye frem og tilbake.

Alternativet er jo da evt å ha henne selv og evt få noen til å hjelpe deg om dagene med å trene henne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke selv benyttet meg av lengre pass hos andre eller vært hundepasser over slike lange perioder, men jeg kjenner til en del andre mennesker som har enten vært langtidspass eller som har hatt hunden ut på lengr e pass. Ut fra deres erfaringer tror jeg det er viktig med en skriftelig kontrakt med alle punkter dere blir enig om. Jeg har nemlig vært vitne til to skrekkhistorier her.. Anbefales ikke!

Jeg synes det er en selvfølge at de som passer hunden for en periode ikke skal ha utgifter på hunden. Privat hundepass av kortere perioder pleier ofte å koste fra kroner 150.- og helt opp i kroner 350.- per døgn, så et langtidspass uten lønn er jo egentlig litt av en tjeneste. De som passer hunden skal jo i tillegg legge i mye tid på en hund som ikke er deres, og jeg tviler på at slike vokser på trær i utgangspunktet. Så hvis noen ønsker å ha hund på lån, så synes jeg virkelig at hundeeieren betaler mat, hundebein, leker, veterinær, forsikring, utstyr, godbiter og alt av forbruksmateriell som er relavant for hunden. Hvis det var meg, så hadde jeg også sponset medlemskap i en hundeklubb, og i tillegg tilbudt hundepasseren ett par hundekurs passelig til dens nivå.

PS! Et alternativ for deg kan også være å bruke en dyktig hundelufter innimellom? Eller avtale med en privatperson som kan ha hunden etter en fast timeplan dere blir enig om?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom til et punkt hvor jeg måtte vurdere og sette bort en av mine to hunder. Valget ble at det nok var den beste løsningen, men kun om noen jeg kjenner og kan gå god for vil. Jeg skulle mer enn gjerne ønske at det ikke ble slik, men det ble det og det viktigste er at hun har det bra. Jeg valgte og gi bort, med forbehold om at hun skal tilbake til meg om min veninde ikke kan ha henne, fordi jeg vet at det er det beste for hunden, og for min veninde som nok blir glad i henne på det året. En annen ting er at jeg valgte og gi bort den enkleste, fordi det minsker sjangsen for komplikasjoner både for hunden og eier/passer.

Skal man sette bort hund bør man dekke alle utgifter ja, og gjerne dekke kurs eller noe(som nevnt over). og sørg for og ha en klar kontrakt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg passet en hund over en lengre periode (2 år) mens eierne var i utlandet. Jeg hadde veldig lyst på hund, og dette var en fin måte å få det på, samtidig som jeg ikke ble bundet, hadde utgifter og ikke minst foreldrene mine ville ikke henge på en hund når jeg flyttet hjemmedfra (var når jeg gikk på vgs.)

Eierne sørget for mat, utstyr og dyrlege, og jeg koste meg med hunden :-) Er helt sikkert endel slike som meg der ute, og foreldre som ikke ønsker hund men som kan gå med på et slikt kompromiss, men så er jo ikke Chanti en hund du kan la en 17 åring ta over sånn uten videre, du vil vel ha folk med lit hundeerfaring.

Som sagt betalte eierne alle utgifter, og jeg tok ikke betalt for å ha hunden (det å få lov var jo betaling i massevis! Men fikk noen kjempefine gaver av dem da, helt unødvendig og ikke forventet i det hele tatt, men så klart utrolig koselig da :D)

Det du kan gjøre er jo iallefall å legge ut en annonse allerede nå, og se om du får noe napp. Var slik jeg fant "min" hund iallefall :-)

Men av de to hundene du har så høres egentlig ikke Chanti ut som den du bør sette bort kanskje? Men du vet jo og best hvordan hun takler slike overganger, gikk det greit da hun kom til dere, eller tok det lang tid før hun falt på plass?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har erfaring med avlastningshjem for hund? Min samboer skal etter nyåret søke seg læringeplass, og hvis ikke det finns muligheter her i kommunen, (det var litt usikkert her pga de hadde en annen lærling for tiden) så må han ut av kommunen. Det er snakk om 1 år og da snakket vi så smått om det hadde gått an å fått noen til å ha Chanti den tiden. Jeg syns personlig det blir mye å ha 2 hunder alene, spesiellt når Chanti er litt krevende og det går litt opp og ned med min motivasjon og humør. Nå er det ingen problem siden vi er to, og min samboer trener henne en god del selv.

Finns det noen som vil passe hund over lengere perioder? Noen som har erfaring med det? Skal man da sørge for mat og veterinærutgifter i den tiden hunden passes?

Jeg ser for meg at det kan passe for noen som har lyst på hund, men som vil prøve litt først eller ha en turkamerat i perioder.

Er det negativt for hunden? Som sagt, er dette kun i tankefasen, og jeg vet ikke hva som er vanlig å gjøre? Har ikke lyst å omplassere henne. Har heller ikke lyst å gjøre det værre for henne å sende henne hit og dit.

tja... med litt flere detaljer i boks så skal du ikke se bort ifra at hun kan få komme til meg, om du godtar meg da... Jeg har bestemt meg for å ikke ta ny valp til våren, men ser ikke problemet med å ha en til i hus.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. Jeg tenkte litt slik som deg Lola, å få noen slik som deg. Men ungdom er ikke ønskelig, og egentlig ikke helt nybegynnere. Hadde et par som passet min forrige hund, og de var interessert i rasen, men ville bli kjent med den først, og da var det veldig fint for dem å passe henne. Men dette var jo bare noen timer av gangen og ei helg nå og da.

tja... med litt flere detaljer i boks så skal du ikke se bort ifra at hun kan få komme til meg, om du godtar meg da... Jeg har bestemt meg for å ikke ta ny valp til våren, men ser ikke problemet med å ha en til i hus.

Det var hyggelig å høre. :) Jeg kommer nok å ta kontakt hvis dette skulle bli en realitet. Som sagt er dette kun i tankefasen og det kan jo godt hende at samboer får læringeplass her i kommunen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, det er jo en litt vanskelig situasjon. Tenk hvor glad man blir i en hund etter et år, jeg hadde iallefall følt det veldig merkelig å skulle gi ifra meg en hund som akkurat hadde rukket å virkelig bli et familimedlem.

Jeg ville ikke gjort det, men det er mye fordi jeg er så heldig å ha familie som kunne hjulpet meg, og fordi det setter begge parter i en sårbar situasjon.

Til slutt vil jeg bare spørre hvorfor du skriver at ungdom ikke er ønskelig? Er det ikke bedre å bruke ordet nybegynnere? Jeg legger litt merke til sånt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp

Det var hyggelig å høre. :) Jeg kommer nok å ta kontakt hvis dette skulle bli en realitet. Som sagt er dette kun i tankefasen og det kan jo godt hende at samboer får læringeplass her i kommunen.

Bruk den tiden du trenger, og skulle det bli realitet så tar du kontakt når det nærmer seg, så blir vi mest sannsynlig enige om detaljene. Enn så lenge står tilbudet mitt ved lag :) Og for all del, send meg en pm med alle slags mulige spørsmål du måtte ha for å komme fram til om jeg og min lille familie er noe for Chanti.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det gikk helt greit å gi fra meg hunden jeg passet. Jeg ble veldig glad i ham, gruet meg til han skulle dra, og synes det var trist, men han ble jo aldri helt min uansett, var jo innstilt på det.

Man må jo ta det for det det er, en sjanse til å få mer erfaring, ha en hund uten forpliktelser og uten å måtte tenke på det økonomiske, og ikke minst noen til å passe den i ferier (eierne var hjemme i julen og sånn, så da tok de ham.).

Det er jo og derfor at ungdom (vgs. elev) kan være en bra ting, hvis man finner en hundegal ungdom uten mulighet for egen hund enda, som har drømt om hund hele livet osv. At personen er ung trenger da absolutt ikke være et minus, bare personen er oppegående og vet hva det vil si å ha hund :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...