Gå til innhold
Hundesonen.no

Avlastningshjem?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Noen som har erfaring med avlastningshjem for hund? Min samboer skal etter nyåret søke seg læringeplass, og hvis ikke det finns muligheter her i kommunen, (det var litt usikkert her pga de hadde en annen lærling for tiden) så må han ut av kommunen. Det er snakk om 1 år og da snakket vi så smått om det hadde gått an å fått noen til å ha Chanti den tiden. Jeg syns personlig det blir mye å ha 2 hunder alene, spesiellt når Chanti er litt krevende og det går litt opp og ned med min motivasjon og humør. Nå er det ingen problem siden vi er to, og min samboer trener henne en god del selv.

Finns det noen som vil passe hund over lengere perioder? Noen som har erfaring med det? Skal man da sørge for mat og veterinærutgifter i den tiden hunden passes?

Jeg ser for meg at det kan passe for noen som har lyst på hund, men som vil prøve litt først eller ha en turkamerat i perioder.

Er det negativt for hunden? Som sagt, er dette kun i tankefasen, og jeg vet ikke hva som er vanlig å gjøre? Har ikke lyst å omplassere henne. Har heller ikke lyst å gjøre det værre for henne å sende henne hit og dit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakk me noen du kjenner da i såfall er mitt tips ;)

Vet av erfaring at det er veldig vanskelig å finne noen som faktisk er intr i ha en annens hund over lengre tid, hørt om historier der folka ikke vil gi tilbake hunden osv. Kan også være greit å vite at hunden får det han trenger også, og ikke havner veldig mye frem og tilbake.

Alternativet er jo da evt å ha henne selv og evt få noen til å hjelpe deg om dagene med å trene henne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke selv benyttet meg av lengre pass hos andre eller vært hundepasser over slike lange perioder, men jeg kjenner til en del andre mennesker som har enten vært langtidspass eller som har hatt hunden ut på lengr e pass. Ut fra deres erfaringer tror jeg det er viktig med en skriftelig kontrakt med alle punkter dere blir enig om. Jeg har nemlig vært vitne til to skrekkhistorier her.. Anbefales ikke!

Jeg synes det er en selvfølge at de som passer hunden for en periode ikke skal ha utgifter på hunden. Privat hundepass av kortere perioder pleier ofte å koste fra kroner 150.- og helt opp i kroner 350.- per døgn, så et langtidspass uten lønn er jo egentlig litt av en tjeneste. De som passer hunden skal jo i tillegg legge i mye tid på en hund som ikke er deres, og jeg tviler på at slike vokser på trær i utgangspunktet. Så hvis noen ønsker å ha hund på lån, så synes jeg virkelig at hundeeieren betaler mat, hundebein, leker, veterinær, forsikring, utstyr, godbiter og alt av forbruksmateriell som er relavant for hunden. Hvis det var meg, så hadde jeg også sponset medlemskap i en hundeklubb, og i tillegg tilbudt hundepasseren ett par hundekurs passelig til dens nivå.

PS! Et alternativ for deg kan også være å bruke en dyktig hundelufter innimellom? Eller avtale med en privatperson som kan ha hunden etter en fast timeplan dere blir enig om?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom til et punkt hvor jeg måtte vurdere og sette bort en av mine to hunder. Valget ble at det nok var den beste løsningen, men kun om noen jeg kjenner og kan gå god for vil. Jeg skulle mer enn gjerne ønske at det ikke ble slik, men det ble det og det viktigste er at hun har det bra. Jeg valgte og gi bort, med forbehold om at hun skal tilbake til meg om min veninde ikke kan ha henne, fordi jeg vet at det er det beste for hunden, og for min veninde som nok blir glad i henne på det året. En annen ting er at jeg valgte og gi bort den enkleste, fordi det minsker sjangsen for komplikasjoner både for hunden og eier/passer.

Skal man sette bort hund bør man dekke alle utgifter ja, og gjerne dekke kurs eller noe(som nevnt over). og sørg for og ha en klar kontrakt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg passet en hund over en lengre periode (2 år) mens eierne var i utlandet. Jeg hadde veldig lyst på hund, og dette var en fin måte å få det på, samtidig som jeg ikke ble bundet, hadde utgifter og ikke minst foreldrene mine ville ikke henge på en hund når jeg flyttet hjemmedfra (var når jeg gikk på vgs.)

Eierne sørget for mat, utstyr og dyrlege, og jeg koste meg med hunden :-) Er helt sikkert endel slike som meg der ute, og foreldre som ikke ønsker hund men som kan gå med på et slikt kompromiss, men så er jo ikke Chanti en hund du kan la en 17 åring ta over sånn uten videre, du vil vel ha folk med lit hundeerfaring.

Som sagt betalte eierne alle utgifter, og jeg tok ikke betalt for å ha hunden (det å få lov var jo betaling i massevis! Men fikk noen kjempefine gaver av dem da, helt unødvendig og ikke forventet i det hele tatt, men så klart utrolig koselig da :D)

Det du kan gjøre er jo iallefall å legge ut en annonse allerede nå, og se om du får noe napp. Var slik jeg fant "min" hund iallefall :-)

Men av de to hundene du har så høres egentlig ikke Chanti ut som den du bør sette bort kanskje? Men du vet jo og best hvordan hun takler slike overganger, gikk det greit da hun kom til dere, eller tok det lang tid før hun falt på plass?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har erfaring med avlastningshjem for hund? Min samboer skal etter nyåret søke seg læringeplass, og hvis ikke det finns muligheter her i kommunen, (det var litt usikkert her pga de hadde en annen lærling for tiden) så må han ut av kommunen. Det er snakk om 1 år og da snakket vi så smått om det hadde gått an å fått noen til å ha Chanti den tiden. Jeg syns personlig det blir mye å ha 2 hunder alene, spesiellt når Chanti er litt krevende og det går litt opp og ned med min motivasjon og humør. Nå er det ingen problem siden vi er to, og min samboer trener henne en god del selv.

Finns det noen som vil passe hund over lengere perioder? Noen som har erfaring med det? Skal man da sørge for mat og veterinærutgifter i den tiden hunden passes?

Jeg ser for meg at det kan passe for noen som har lyst på hund, men som vil prøve litt først eller ha en turkamerat i perioder.

Er det negativt for hunden? Som sagt, er dette kun i tankefasen, og jeg vet ikke hva som er vanlig å gjøre? Har ikke lyst å omplassere henne. Har heller ikke lyst å gjøre det værre for henne å sende henne hit og dit.

tja... med litt flere detaljer i boks så skal du ikke se bort ifra at hun kan få komme til meg, om du godtar meg da... Jeg har bestemt meg for å ikke ta ny valp til våren, men ser ikke problemet med å ha en til i hus.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. Jeg tenkte litt slik som deg Lola, å få noen slik som deg. Men ungdom er ikke ønskelig, og egentlig ikke helt nybegynnere. Hadde et par som passet min forrige hund, og de var interessert i rasen, men ville bli kjent med den først, og da var det veldig fint for dem å passe henne. Men dette var jo bare noen timer av gangen og ei helg nå og da.

tja... med litt flere detaljer i boks så skal du ikke se bort ifra at hun kan få komme til meg, om du godtar meg da... Jeg har bestemt meg for å ikke ta ny valp til våren, men ser ikke problemet med å ha en til i hus.

Det var hyggelig å høre. :) Jeg kommer nok å ta kontakt hvis dette skulle bli en realitet. Som sagt er dette kun i tankefasen og det kan jo godt hende at samboer får læringeplass her i kommunen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, det er jo en litt vanskelig situasjon. Tenk hvor glad man blir i en hund etter et år, jeg hadde iallefall følt det veldig merkelig å skulle gi ifra meg en hund som akkurat hadde rukket å virkelig bli et familimedlem.

Jeg ville ikke gjort det, men det er mye fordi jeg er så heldig å ha familie som kunne hjulpet meg, og fordi det setter begge parter i en sårbar situasjon.

Til slutt vil jeg bare spørre hvorfor du skriver at ungdom ikke er ønskelig? Er det ikke bedre å bruke ordet nybegynnere? Jeg legger litt merke til sånt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp

Det var hyggelig å høre. :) Jeg kommer nok å ta kontakt hvis dette skulle bli en realitet. Som sagt er dette kun i tankefasen og det kan jo godt hende at samboer får læringeplass her i kommunen.

Bruk den tiden du trenger, og skulle det bli realitet så tar du kontakt når det nærmer seg, så blir vi mest sannsynlig enige om detaljene. Enn så lenge står tilbudet mitt ved lag :) Og for all del, send meg en pm med alle slags mulige spørsmål du måtte ha for å komme fram til om jeg og min lille familie er noe for Chanti.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det gikk helt greit å gi fra meg hunden jeg passet. Jeg ble veldig glad i ham, gruet meg til han skulle dra, og synes det var trist, men han ble jo aldri helt min uansett, var jo innstilt på det.

Man må jo ta det for det det er, en sjanse til å få mer erfaring, ha en hund uten forpliktelser og uten å måtte tenke på det økonomiske, og ikke minst noen til å passe den i ferier (eierne var hjemme i julen og sånn, så da tok de ham.).

Det er jo og derfor at ungdom (vgs. elev) kan være en bra ting, hvis man finner en hundegal ungdom uten mulighet for egen hund enda, som har drømt om hund hele livet osv. At personen er ung trenger da absolutt ikke være et minus, bare personen er oppegående og vet hva det vil si å ha hund :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...