Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen som har erfaring med avlastningshjem for hund? Min samboer skal etter nyåret søke seg læringeplass, og hvis ikke det finns muligheter her i kommunen, (det var litt usikkert her pga de hadde en annen lærling for tiden) så må han ut av kommunen. Det er snakk om 1 år og da snakket vi så smått om det hadde gått an å fått noen til å ha Chanti den tiden. Jeg syns personlig det blir mye å ha 2 hunder alene, spesiellt når Chanti er litt krevende og det går litt opp og ned med min motivasjon og humør. Nå er det ingen problem siden vi er to, og min samboer trener henne en god del selv.

Finns det noen som vil passe hund over lengere perioder? Noen som har erfaring med det? Skal man da sørge for mat og veterinærutgifter i den tiden hunden passes?

Jeg ser for meg at det kan passe for noen som har lyst på hund, men som vil prøve litt først eller ha en turkamerat i perioder.

Er det negativt for hunden? Som sagt, er dette kun i tankefasen, og jeg vet ikke hva som er vanlig å gjøre? Har ikke lyst å omplassere henne. Har heller ikke lyst å gjøre det værre for henne å sende henne hit og dit.

Skrevet

Snakk me noen du kjenner da i såfall er mitt tips ;)

Vet av erfaring at det er veldig vanskelig å finne noen som faktisk er intr i ha en annens hund over lengre tid, hørt om historier der folka ikke vil gi tilbake hunden osv. Kan også være greit å vite at hunden får det han trenger også, og ikke havner veldig mye frem og tilbake.

Alternativet er jo da evt å ha henne selv og evt få noen til å hjelpe deg om dagene med å trene henne :)

Skrevet

Jeg har ikke selv benyttet meg av lengre pass hos andre eller vært hundepasser over slike lange perioder, men jeg kjenner til en del andre mennesker som har enten vært langtidspass eller som har hatt hunden ut på lengr e pass. Ut fra deres erfaringer tror jeg det er viktig med en skriftelig kontrakt med alle punkter dere blir enig om. Jeg har nemlig vært vitne til to skrekkhistorier her.. Anbefales ikke!

Jeg synes det er en selvfølge at de som passer hunden for en periode ikke skal ha utgifter på hunden. Privat hundepass av kortere perioder pleier ofte å koste fra kroner 150.- og helt opp i kroner 350.- per døgn, så et langtidspass uten lønn er jo egentlig litt av en tjeneste. De som passer hunden skal jo i tillegg legge i mye tid på en hund som ikke er deres, og jeg tviler på at slike vokser på trær i utgangspunktet. Så hvis noen ønsker å ha hund på lån, så synes jeg virkelig at hundeeieren betaler mat, hundebein, leker, veterinær, forsikring, utstyr, godbiter og alt av forbruksmateriell som er relavant for hunden. Hvis det var meg, så hadde jeg også sponset medlemskap i en hundeklubb, og i tillegg tilbudt hundepasseren ett par hundekurs passelig til dens nivå.

PS! Et alternativ for deg kan også være å bruke en dyktig hundelufter innimellom? Eller avtale med en privatperson som kan ha hunden etter en fast timeplan dere blir enig om?

Skrevet

Jeg kom til et punkt hvor jeg måtte vurdere og sette bort en av mine to hunder. Valget ble at det nok var den beste løsningen, men kun om noen jeg kjenner og kan gå god for vil. Jeg skulle mer enn gjerne ønske at det ikke ble slik, men det ble det og det viktigste er at hun har det bra. Jeg valgte og gi bort, med forbehold om at hun skal tilbake til meg om min veninde ikke kan ha henne, fordi jeg vet at det er det beste for hunden, og for min veninde som nok blir glad i henne på det året. En annen ting er at jeg valgte og gi bort den enkleste, fordi det minsker sjangsen for komplikasjoner både for hunden og eier/passer.

Skal man sette bort hund bør man dekke alle utgifter ja, og gjerne dekke kurs eller noe(som nevnt over). og sørg for og ha en klar kontrakt. :)

Skrevet

Jeg passet en hund over en lengre periode (2 år) mens eierne var i utlandet. Jeg hadde veldig lyst på hund, og dette var en fin måte å få det på, samtidig som jeg ikke ble bundet, hadde utgifter og ikke minst foreldrene mine ville ikke henge på en hund når jeg flyttet hjemmedfra (var når jeg gikk på vgs.)

Eierne sørget for mat, utstyr og dyrlege, og jeg koste meg med hunden :-) Er helt sikkert endel slike som meg der ute, og foreldre som ikke ønsker hund men som kan gå med på et slikt kompromiss, men så er jo ikke Chanti en hund du kan la en 17 åring ta over sånn uten videre, du vil vel ha folk med lit hundeerfaring.

Som sagt betalte eierne alle utgifter, og jeg tok ikke betalt for å ha hunden (det å få lov var jo betaling i massevis! Men fikk noen kjempefine gaver av dem da, helt unødvendig og ikke forventet i det hele tatt, men så klart utrolig koselig da :D)

Det du kan gjøre er jo iallefall å legge ut en annonse allerede nå, og se om du får noe napp. Var slik jeg fant "min" hund iallefall :-)

Men av de to hundene du har så høres egentlig ikke Chanti ut som den du bør sette bort kanskje? Men du vet jo og best hvordan hun takler slike overganger, gikk det greit da hun kom til dere, eller tok det lang tid før hun falt på plass?

Skrevet

Noen som har erfaring med avlastningshjem for hund? Min samboer skal etter nyåret søke seg læringeplass, og hvis ikke det finns muligheter her i kommunen, (det var litt usikkert her pga de hadde en annen lærling for tiden) så må han ut av kommunen. Det er snakk om 1 år og da snakket vi så smått om det hadde gått an å fått noen til å ha Chanti den tiden. Jeg syns personlig det blir mye å ha 2 hunder alene, spesiellt når Chanti er litt krevende og det går litt opp og ned med min motivasjon og humør. Nå er det ingen problem siden vi er to, og min samboer trener henne en god del selv.

Finns det noen som vil passe hund over lengere perioder? Noen som har erfaring med det? Skal man da sørge for mat og veterinærutgifter i den tiden hunden passes?

Jeg ser for meg at det kan passe for noen som har lyst på hund, men som vil prøve litt først eller ha en turkamerat i perioder.

Er det negativt for hunden? Som sagt, er dette kun i tankefasen, og jeg vet ikke hva som er vanlig å gjøre? Har ikke lyst å omplassere henne. Har heller ikke lyst å gjøre det værre for henne å sende henne hit og dit.

tja... med litt flere detaljer i boks så skal du ikke se bort ifra at hun kan få komme til meg, om du godtar meg da... Jeg har bestemt meg for å ikke ta ny valp til våren, men ser ikke problemet med å ha en til i hus.

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for svar. Jeg tenkte litt slik som deg Lola, å få noen slik som deg. Men ungdom er ikke ønskelig, og egentlig ikke helt nybegynnere. Hadde et par som passet min forrige hund, og de var interessert i rasen, men ville bli kjent med den først, og da var det veldig fint for dem å passe henne. Men dette var jo bare noen timer av gangen og ei helg nå og da.

tja... med litt flere detaljer i boks så skal du ikke se bort ifra at hun kan få komme til meg, om du godtar meg da... Jeg har bestemt meg for å ikke ta ny valp til våren, men ser ikke problemet med å ha en til i hus.

Det var hyggelig å høre. :) Jeg kommer nok å ta kontakt hvis dette skulle bli en realitet. Som sagt er dette kun i tankefasen og det kan jo godt hende at samboer får læringeplass her i kommunen.

Skrevet

Hm, det er jo en litt vanskelig situasjon. Tenk hvor glad man blir i en hund etter et år, jeg hadde iallefall følt det veldig merkelig å skulle gi ifra meg en hund som akkurat hadde rukket å virkelig bli et familimedlem.

Jeg ville ikke gjort det, men det er mye fordi jeg er så heldig å ha familie som kunne hjulpet meg, og fordi det setter begge parter i en sårbar situasjon.

Til slutt vil jeg bare spørre hvorfor du skriver at ungdom ikke er ønskelig? Er det ikke bedre å bruke ordet nybegynnere? Jeg legger litt merke til sånt :lol:

Skrevet

Nei jeg ville nok heller ikke gjort det. Ihvertfall ikke over så lang tid.. Derfor måtte jeg høre om noen har erfart at noen har gjort det.

Jo nybegynner er vel det mest riktige å si :) Vet jo at ungdommen ikke liker å bli utelatt :P

  • Like 1
Skrevet

*klipp

Det var hyggelig å høre. :) Jeg kommer nok å ta kontakt hvis dette skulle bli en realitet. Som sagt er dette kun i tankefasen og det kan jo godt hende at samboer får læringeplass her i kommunen.

Bruk den tiden du trenger, og skulle det bli realitet så tar du kontakt når det nærmer seg, så blir vi mest sannsynlig enige om detaljene. Enn så lenge står tilbudet mitt ved lag :) Og for all del, send meg en pm med alle slags mulige spørsmål du måtte ha for å komme fram til om jeg og min lille familie er noe for Chanti.

  • Like 1
Skrevet

Synes det gikk helt greit å gi fra meg hunden jeg passet. Jeg ble veldig glad i ham, gruet meg til han skulle dra, og synes det var trist, men han ble jo aldri helt min uansett, var jo innstilt på det.

Man må jo ta det for det det er, en sjanse til å få mer erfaring, ha en hund uten forpliktelser og uten å måtte tenke på det økonomiske, og ikke minst noen til å passe den i ferier (eierne var hjemme i julen og sånn, så da tok de ham.).

Det er jo og derfor at ungdom (vgs. elev) kan være en bra ting, hvis man finner en hundegal ungdom uten mulighet for egen hund enda, som har drømt om hund hele livet osv. At personen er ung trenger da absolutt ikke være et minus, bare personen er oppegående og vet hva det vil si å ha hund :-)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...