Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hunden utagerer mot menneske


Gjest
 Share

Recommended Posts

Akkurat no er eg berre så frustrert over vesla. Det har blitt ein del innlegg angåande bjeffing/utagering mot andre hundar, eit problem som har vore tydeleg frå dag ein. Men den siste tida er det som om ho har blitt verre. Ved fleire tilfelle har ho begynt å gøy på tilsynelatande tilfeldige folk på gata. I går gjekk kjærasten min kveldstur med henne, og då hadde ho reagert voldsomt på ein mann som visstnok var heilt "vanleg" - ho hadde kasta seg mot han og glefsa, som om ho faktisk ville bite. Denne mannen vart naturleg nok opprørt, og hadde skjelt ut kjærasten min i mindre fine ordelag. Eg tok henne med ut ein ekstra tur før vi la oss, og då reagerte ho på nesten same måte på eit par menn som kom gåande rundt eit hjørne. Dei kom verken rett på oss eller oppførte seg utanom det vanlege. Den eine ropte etter meg at hunden min tydelegvis var aggressiv, og at eg måtte "gjere noko" med henne.

Eg synest dette er så utruleg vanskeleg. Eg bur midt i Oslo, og Ninja er difor nøydd til å kunne takle både framande folk og dyr. Til no har eg ikkje opplevd henne som verken aggressiv eller uforutsigbar, berre usikker, men denne utagerande åtferda mot folk synest eg er veldig ubehageleg. Eg kjenner henne ikkje godt nok til å vite om ho faktisk ville ha bitt nokon om ho fekk sjansen. Ho er, som nemnt i tidlegare innlegg, omplasseringshund, og eg veit ikkje anna om henne enn at ho var levert inn til avliving.

Eg er i kontakt med hundepsykolog, og skal på passeringskurs. Men kva anna er det å gjere? Har nokon erfaringar med slik åtferd, gode tips eller råd? Det er så kjipt å ha hjartet i halsen kvar gong vi skal ut på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første så må dere aldri tenke at det kommer til å skje (selvsakt ha det i bakhodet og passere langt unna folk og slikt) men går du med forventing om at hun kommer til å prøve på noe så kommer det antageligvis til å skje, hunden leser deg veldig godt. Er du usikker, så er hunden usikker.

Jeg hadde tatt kontakt med en atferdskonsulent og fått privattimer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke så mye og komme med desverre, men en ting man kan gjøre er jo og ta henne med en plass hvor man har litt mer kontroll på miljøet, og der begynne og trene med folk og dyr litt på avstand. Tren med godbiter/leke slik at hun forbinder folk og dyr med noe positivt(om enn på avstand) og i tilegg tren kontakt. Får dere inn en god kontakt vil den være til stor hjelp. Selv om dere ikke får bort all usikkerheten så vil kanskje en god kontakt og fokus på dere alikevell få bort utageringen, slik at dere trygt kan bevege dere rundt.

Ellers så tenker jeg at og gå på tur med fremmede(for henne) vil hjelpe henne og få et positivt syn på nye mennesker. Og for og sitere hundeviskeren, no touch, no talk no eye contack. Be fremmede som dere kjenner om og ignorere.

Og ellers ta henne med på alt hun kan være med på. Det meste man gjør med hunden styrker jo den selvtillit.

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige hund var fryktaggressiv mot folk. Hun kunne plutselig bare kaste seg imot og bjeffe mot fremmede vi gikk forbi på gata :huh: , eller når vi møtte folk som ville snakke med oss, kunne hun utagrere mot dem. Aldri glefs eller biting, kun bust og bjeff, noen ganger knurring. Også når vi hadde besøk av noen slektinger kunne hun også bjeffe. Det skjedd sånn plutselig så folk skvatt jo og ble litt satt ut. Det var et slit, og jeg måtte alltid passe på henne og si ifra til nesten alle man møtte om at hun kunne være usikker, så overse henne, la ho komme til dere. En evig repetisjon ble det, og jeg stolte aldri på henne. Det var ikke alle som hun utagerte mot, mest eldre menn med grått hår. Og menn som virket store og selvsikre. Noen ganger reagerte hun ikke i det hele tatt på folk. Hun var værst rundt innbildt svangerskaps perioden.

Så jeg var veldig obs på dette, lot henne ikke føle seg presset (hun var alltid mye bedre løs), sa tydelig ifra at folk måtte ikke henvende seg til henne, men la henne ta kontakt med dem, hvis hun ville.

Hun ble aldri bra av dette, noe værre med årene. Måtte bare akseptere at slik var ho. Det frister lite til å ha en sånn hund igjen. Mine to nå er så sosiale og det er så godt å slippe å bekymre meg for folk!

Men, det kan være lurt å få litt hjelp ja. Få satt opp et treningsprogram og se om det hjelper. Gi hunden kun positive opplevelser med folk. Vær veldig obs. (kanskje spes. på barn også) Ikke tving på kontakt, henne ha hunden i et annet rom ved besøk, eller ikke ta hunden med på steder med mye folk og styr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

en ting man kan gjøre er jo og ta henne med en plass hvor man har litt mer kontroll på miljøet, og der begynne og trene med folk og dyr litt på avstand. Tren med godbiter/leke slik at hun forbinder folk og dyr med noe positivt(om enn på avstand) og i tilegg tren kontakt. Får dere inn en god kontakt vil den være til stor hjelp. Selv om dere ikke får bort all usikkerheten så vil kanskje en god kontakt og fokus på dere alikevell få bort utageringen, slik at dere trygt kan bevege dere rundt.

Enig med dette utdraget :)

Til trådstarter:

Det er viktig at dere finner grensene til hunden hvor den føler seg trygg, og holder dere innenfor denne "sirkelen". Prøv så godt dere kan at hunden ikke får særlig mer erfaring i å utagere. Tenk trygghet (avstand, mestring og gradvis tilnærming) og trening (endre assosiasjonene til noe positivt sammen med økt trygghet i situasjonene)

Hvis jeg hadde vært usikker på hvordan jeg skulle trene, så hadde jeg uten å blunke hevet meg på et passeringskurs eller ett par privattimer med en erfaren instruktør innenfor dette problemet.

Sladreøvelsen er en meget god løsning for denne typen problem. Det krever at man lærer seg teorien bak metoden, men dæsken så bra den da er ute i praksis :) Anbefales.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første så må dere aldri tenke at det kommer til å skje (selvsakt ha det i bakhodet og passere langt unna folk og slikt) men går du med forventing om at hun kommer til å prøve på noe så kommer det antageligvis til å skje, hunden leser deg veldig godt. Er du usikker, så er hunden usikker.

Det kan nok godt vere at mi usikkerheit smitter over på Ninja når vi er ute på tur. Som førstegangseigar er dette eit problem eg ikkje føler eg har heilt kontroll på enno, og eg er heller ikkje spesielt hardhuda når det kjem til folk som kjeftar etc. Men eg håpar sjølvsagt at passeringskurs (vi skal på kurs med GoodDog, begynner praktisk trening neste tysdag) kan hjelpe meg å kome meg ovanpå, så eg etter kvart kan sende henne tryggere vibbar :)

Om hunden allerede har vært levert inn til avlivning, så har det kanskje vært en grunn til det?

Ho vart levert inn til avliving av ein mindre sympatisk mann som berre ikkje ville ha henne meir, så vidt eg har blitt opplyst.

Til trådstarter:

Det er viktig at dere finner grensene til hunden hvor den føler seg trygg, og holder dere innenfor denne "sirkelen". Prøv så godt dere kan at hunden ikke får særlig mer erfaring i å utagere. Tenk trygghet (avstand, mestring og gradvis tilnærming) og trening (endre assosiasjonene til noe positivt sammen med økt trygghet i situasjonene)

Hvis jeg hadde vært usikker på hvordan jeg skulle trene, så hadde jeg uten å blunke hevet meg på et passeringskurs eller ett par privattimer med en erfaren instruktør innenfor dette problemet.

Sladreøvelsen er en meget god løsning for denne typen problem. Det krever at man lærer seg teorien bak metoden, men dæsken så bra den da er ute i praksis :) Anbefales.

Tusen takk for tips. Eg prøver å gå så lite i det travle bybiletet som mogeleg, og heller gå i meir opne terreng der vi begge kan oppdage framande hundar og folk på god avstand og handle deretter. Eg merkar at ho stressar seg sjølv veldig opp - når ho først har utagert, vert terskelen mykje lågare for å utagere igjen. Då skjer det gjerne fleire gonger etter kvarandre på same tur.

Skjer det både på dagtid og kveldstid?

Ja, eg merkar ingen spesiell skilnad her :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eit frustrerandes problem ja. Kjenner til det der! Jobba med frøkna mi i rundt 4 mnd. før eg såg tydeleg framgang, og enda kan ho finne på og "dette tilbake" i gamle spor, og eg må jobbe ekstra hardt for og få ho opp igjen på dagens nivå. Ho har då aldri hoppa mot/glefsa mot andre, men ho gneldrar. Gneldrar, gneldrar och gneldrar! Spesielt på hundar, men også enkelte folk.

Kan vel ikkje komme med så mykje anna tips enn det å trene mykje på kontakt. Om det er ein hundeklubb som arrangerar sosialtreningar ein eller to gongar i veka, så anbefalar eg deg på det sterkaste å reise på dei. Der får du veiledning, og sjølv om alle dei andre gjer ein ting, så kan du godt gjere noko heilt anna for å jobbe med å få hunden din til og bli tryggare (om det er usikkerhet?).

Ros når ho er stille og prøv å få kontakt når ho bjeffar/utagerar. Ellers vil eg faktisk anbefale deg å gå mykje tur i trafikerte gater. Frøkna mi har blant anna gått i frå å ikkje tåle ei einaste sjel, til no å tusle stille og roleg (så sant ho ikkje ser ein anna "skummel" hund) på tur utan å utagere. :)

Men du må ta tida til hjelp.

Også mulig ho reagerar på nervane dine om du går med hjartet i halsen på tur. Det gjer mi nemleg :rolleyes2: Får håpe du får hjelp av hundepsykologen og på passeringskurset :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har samme problemet med min hund, må ta en del forhåndsregler for at ting skal fungere.

Noe som har fungert veldig bra for oss er "sladre-leken", er snar å klikker/belønner hunden for at han ser på di skumle menneskene. Det har ført til at han kaster ett kjapt blitt å så snur seg kjapt til meg for å få belønning. blir litt slik: "mor, så du hvor flink jeg var?? Jeg så den mannen som kom der, får jeg ikke belønning nå??"

Når vi stopper for å prate med noen ber jeg han om å legge seg, å det har fungert veldig bra :)

Ikke mist troen, slapp av og senk skuldrene på tur! For all del, ikke stram bandet... kort bånd, men prøv å ha det slakt. Stramt band har lett for å signalisere Pass på!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Har du vært til dyrlegen med henne og fått sjekket henne ut fysisk? Tenker da spesielt på om hun er øyelyst.

Ho var til dyrlegen for generell helsesjekk og vaksine då eg adopterte henne. Då var alt i orden. Ho er derimot ikkje augelyst...

Kan vel ikkje komme med så mykje anna tips enn det å trene mykje på kontakt. Om det er ein hundeklubb som arrangerar sosialtreningar ein eller to gongar i veka, så anbefalar eg deg på det sterkaste å reise på dei. Der får du veiledning, og sjølv om alle dei andre gjer ein ting, så kan du godt gjere noko heilt anna for å jobbe med å få hunden din til og bli tryggare (om det er usikkerhet?).

Ros når ho er stille og prøv å få kontakt når ho bjeffar/utagerar. Ellers vil eg faktisk anbefale deg å gå mykje tur i trafikerte gater. Frøkna mi har blant anna gått i frå å ikkje tåle ei einaste sjel, til no å tusle stille og roleg (så sant ho ikkje ser ein anna "skummel" hund) på tur utan å utagere. :)

Men du må ta tida til hjelp.

Tusen takk for godt svar :) Trafikkerte gater er ikkje til å unngå her i området, så vi treff alltid folk i hopetal. Men no unngår eg som regel å gå rett på folk - tek heller ein litan sving utanom, sånn for sikkerhets skuld. Dette synest eg har hjelpt mykje.

Eg merkar også at ho har lett for å bjeffe på tilfeldige menneske - eller også bjeffe berre for å bjeffe, så og seie rett ut i tomme lufta - om ting går for fort unna og ho girar seg opp. Dette skjer til dømes viss vi spring over gangfeltet og møter nokon på andre sida. Så frå no av er det berre roleg spasering i sentrumsområda, så får fart og spenning bli i meir oversiktlege grøntområde :)

Jeg har samme problemet med min hund, må ta en del forhåndsregler for at ting skal fungere.

Noe som har fungert veldig bra for oss er "sladre-leken", er snar å klikker/belønner hunden for at han ser på di skumle menneskene. Det har ført til at han kaster ett kjapt blitt å så snur seg kjapt til meg for å få belønning. blir litt slik: "mor, så du hvor flink jeg var?? Jeg så den mannen som kom der, får jeg ikke belønning nå??

Sladreleiken fungerer fint for oss også :) Vi hadde begynt å trene på dette før vi begynte på passeringskurs, og det hjalp både ift folk og dyr på kurset. Alt håp er som regel ute når ho først har begynt, tho - då er det best å berre fjerne seg så fort som mogeleg og med minst mogeleg dramatikk. Kontakt er så godt som umogeleg då

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...