Gå til innhold
Hundesonen.no

Et konstant gnag når jeg er tilstede


SAGA
 Share

Recommended Posts

Sliter med at dyret på 15 mnd maser så fælt når jeg er tilstede. Så lenge jeg er borte eller et annet sted i huset, går han og legger seg. Men så fort jeg kommer igjen, har jeg`n rundt beina med "skjer`a" blikket. Sitter vi i sofaen om kvelden, maser han for å komme opp og når han får det, hopper han ned igjen. Flyr til døra for å komme ut, men går vekk så fort vi reiser oss for å slippe ham ut. Så da blir han enten hivd ut så han skal forstå at han faktisk må ut når han går dit, selv om det bare er på "drit", eller vi overser ham. Og da som oftest med det resultat at han etter å ha ropt "ulv, ulv" flere ganger, tisser inne.

Jeg regner med at dette gnaget er p.g.a at det er jeg som gjør alt med ham, så han forventer kun at det skal skje noe når jeg er der. Har prøvd, litt halvhjertet, å be ham om å legge seg, men det blir til at jeg gir litt opp når jeg må gjenta annenhvert minutt hele kvelden. Er nok muligens en utålmodig sjel :whistle:.

Jeg har vurdert å ta frem buret igjen, for å prøve å roe ham der, men vi er liksom ferdig med burperioden og uansett blir vel kanskje det sett på som straff å ligge der i denne situasjonen. Og dèt vil vi ikke.

Han kan slappe av innimellom selv om jeg er der, men det er kun på dagtid og ikke plagsomt ofte :no:

Er det noen annen metode enn å gjenta "legg deg" hele kvelden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når går du tur med han? Høres kanskje litt åpenbart ut, men her i huset fungerer det ofte med en god tur før vi setter oss ned foran tv'en om kvelden. Da er vi trygge på at hun har fått gjort sitt, pluss at hun har fått god mosjon og er sliten og fornøyd for kvelden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har ingen betydning om vi har gått tur eller ikke. Han er i hæla hele tiden. Merker jo forskjell de gangene han er fullstendig utslitt etter trening og slikt, men det er ikke hverdagskost. De fleste kveldene i løpet av uka, blir det bare vanlig tur med litt godbitsøk på plenen eller i skogen. Han virker overhodet ikke stresset, bare "klar". Høres sikkert teit ut.

Ang. det å lære ham "plassen din", så er det bare å få kjøpt seg mere tålmodighet,da. Noen som har litt for salg? :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å klikkertrene litt på kvelden, det sliter hunden litt ut (psykisk).

Men hunder er forskjellige, og noen er mer masete og uavhengige enn andre.

Vår forrige hund var ganske så masete, mens hunden vi har nå maser ikke.

Jada, det hender vi driver litt med det. Men da blir han nesten mer masete, for han syns det er så gøy.

Han ligger forresten som et kadaver i sofaen her nå, så han kan..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å gå en god tur med han/ eller trene mentalt(triks, lydighetsøvelser ol.) og så trene på å "bli liggende på plassen sin" når han er litt trøttere? Da er nok sjansen for at han ligger der bedre, og du kan belønne mye. En god start :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ignorere han totalt i en periode og ikke gjøre noe mer med han en absolutt nødvendig(vær litt kjedelig), legg vekk babystemme, ballkasting og andre ting som girer opp litt, slik at han mister noe av det fokuset han har på at noe skal skje hele tiden og roer ned litt.. Så kan man å slenge på et bånd og binde han på plassen sin om man ikke gidder og reise seg hele tiden. Jeg tror kanskje det har mer for seg og bare ignorere til han faktisk finner roen selv, enn og be han gå og legge seg hele tiden(da får han jo faktisk opmerksomhet). Ignorering kan gå litt treigt i starten, men når de tar hintet så virker det skikkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med malamuten, jeg. Vi var gjennom noen måneder med ignorering, og eneste gangene det skjedde noe (ut på tur, litt hjernetrim e.l.) var når han på egen hånd hadde gått opp i senga si. I starten bare når han så vidt gikk oppi, etterhvert måtte han ha liggi der en stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Springthing

Signerer de to siste talerne. Jeg har en liten masekråke og rævdilter selv, og det skal latterlig lite oppmerksomhet til før hun er i skjørtene på meg.

Det eneste som funker hos oss er ignorering. Jeg er den første til å innrømme at jeg ikke er så god på dette. Klassisk kveldsscenario hos oss: jeg sitter ved pc'n, bikkja står rett ved siden av og stirrer på meg. Jeg later som ingenting, hun stirrer og stirrer til hun blir frustrert og sniker hodet opp i fanget og dytter nesen i armene mine og virkelig ber om det - i første omgang vil hun nå bare ha meg til å klappe henne. Når heller ikke det funker og jeg ofrtsatt ignorerer (og nå har vi kommet dit at jeg konsentrerer meg skikkelig for å ikke henvende meg til henne), blir hun frustrert og bjeffer og uler litt og hopper ut på gulvet og gir meg verdens mest innstendige blikk. Hele kroppsspråket sier liksom KOM AAAAAAN DA! HERREGUUD, SKJØNNER DU INGENTING ELLER?? Og før jeg vet ordet av det, har jeg sett på henne, kanskje til og med sagt "Stella, skjerp deg" eller noe i den dur. OG der! ..kom belønningen for å ha holdt ut så lenge. Endelig fikk hun meg til å gi henne oppmerksomhet. Og nå tar hun neste steg, nå som hun har oppmerksomheten min, og kommer hoppende og koser og gjør seg morsom og gjør triks og alt mulig for å holde på oppmerksomheten og lokke meg utpå. Og så har vi heele sirkuset om igjen resten av kvelden, så jeg må sende henne i kurven med streng beskjed om å bli.

Hun har dessverre knekt koden, og vet at før eller siden sprekker jeg og gir henne litt oppmerksomhet og stimuli, som er alt hun lever for. Lydighetstrening/triks/klikkertrening kan faktisk gjøre vondt verre av og til, og girer henne mer opp. Det er kun ignorering over lang tid og store mengder tålmodighet som har hjulpet. Da har hun til slutt gitt opp og funnet roen. Men, så klart - man må skille mellom en understimulert hund og en masete hund. Det er vanskelig å få den til å slappe av om den faktisk ikke har fått ut energien sin den dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Guest Springthing

Blir hun i kurven sin da?

Hvis ja, så er det jo bare å bruke den kommandoen tidligere?

Jada, hun blir det. Så det er i utgangspunktet ikke et problem. Men jeg vil jo egentlig at hun skal kunne gå fritt rundt i huset, drikke vann og ligge der hun vil og være der folk er og sånt. Så målet er at hun kan være fri i huset uten å mase på meg. Og så lenge jeg greier å være konsekvent går det altså. Det er bare så syykt vanskelig! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...