Gå til innhold
Hundesonen.no

Belgerfrøkenen Cichla's Killi


C.J
 Share

Recommended Posts

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er visst ikke noe flink til å oppdatere denne tråden... Siden november i 2012 har det skjedd en del, kan man si Killi sin epilepsi har vi hatt god kontroll på siden starten på 2013. Hun har gått

En liten oppdatering er vel på sin plass nå som valpene er 4.5 uke og halvveis leveringsklare! Var på besøk hos oppdretterne forrige helg - og for noen ivrige haler som var i sving i valpekassen! Nå s

Ååå, så moro at en av de havner her! Der hadde jeg shoppet valp om jeg skulle hatt svart her i landet akkurat nå.

Posted Images

  • 1 month later...

På tirsdag fylte Killi 6 måneder og hun begynner å bli en riktig fin unghund. Hun er omgjengelig, oppmerksom og sosial både i forhold til to- og firebente. Med barn er hun fantastisk. Ydmyk og skikkelig kosete - hun skal helst bare ligge i fanget eller bli klødd bak ørene :wub: Hun er ganske bedagelig anlagt, og viser allerede nå at hun innehar en veldig fin av-på-knapp. Jeg kunne dog ønske at hun viste litt mer gjenstandsinteresse og kamplyst, og gjerne litt høyere stressnivå i treningssammenheng.

Jeg har jobbet litt de to siste månedene med å få opp interessen for ulike leker, gjennom å presentere forskjellige typer når hun springer løs og er "på topp". De samme lekene har hun selvsagt ikke tilgjengelig hjemme. Hun later til å synes at tennisball og pipepinnsvin er det kuleste, så nå skal jeg forsøke å gjøre disse så gøyale som mulig slik at jeg kan bruke dem som forsterkere i trening :) Hun er ellers en glimrende hund å jobbe med. Veldig lydhør og lynkjapp i bevegelsene. Hun tar ting lett og var tidlig repetisjonsklok. Det er utrolig moro å jobbe med en hund som henne. Som trener må man hele tiden være oppmerksom på hvilke signaler man gir, ettersom hunden så raskt plukker dem opp. Jeg må hele tiden være observant og klar til å klikke i riktig nanosekund - jeg får trent opp timingen min, ja! :D

Helgen 31.03 og 01.04 viste hun seg i en utstillingsring for første gang i sitt unge liv, i regi av Norsk Miniatyrhund Klubb og Norsk Papillon og Phalene Klubb på Varhaug. Her slo hun både broren, Karras og søsteren Kashew og ble BIR og BIG3 Valp på lørdagen. Karras ble BIM. For en annen dommer på søndagen ble det motsatt resultat. Karras ble BIR, BIG1 og BIS4, mens Killi overtok hans tittel fra gårsdagen.

Kritikken på lørdagen lød som følger:

"5,5 mnd tispevalp av utmerket type, vakkert hode og feminnt uttrykk. Mørke øyne utmerket pigment. Utmerket lengde og nakke. Skal styrke overlinje. Utmerket kryss, utmerket kroppsproporsjoner. Sterke ben og poter. OK pels og farge. Meget god bevegelse. Meget godt temp. Tiltalende."

Her følger de nyeste bildene av babyen min, samt noen fra påskeferien på Halsnøy:

IMG_3065.jpg

IMG_3043.jpg

IMG_3031.jpg

IMG_3227.jpg

IMG_3223.jpg

IMG_3205.jpg

IMG_3208.jpg

Broren Karras er like vakker:

IMG_3328.jpg

Trioen vår :wub:

IMG_3341.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Oppdaterer tråden med litt bilder fra treningen tidligere denne uken. Jeg og Killi brukte økten til å trene en del sitt, stå og ligg med fokus, mens Vidar og Karras trente felthinder og tunnell på agilitybanen :)

DSC_0074.jpg

DSC_0058.jpg

Sjekk den fine nye selen hennes da! Står i stil til de uskyldige øynene... :wub:

DSC_0054.jpg

DSC_0084.jpg

DSC_0087.jpg

DSC_0088.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Litt flere bilder av babytrollet mitt :wub: Oppdatering får jeg ta siden, nå skal vi ut og nyte solen før jobben kaller! Ha en strålende dag, godtfolk!

DSC_0434.jpg

DSC_0199.jpg

DSC_0126.jpg

DSC_0136.jpg

DSC_0154.jpg

DSC_0184.jpg

Killi ser ikke spesielt fornøyd ut etter sommervasken:

DSC_0389.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Nå som gubben er asosial og mentalt langt inne i en fotballkamp skal jeg faktisk oppdatere denne tråden litt. Killi har, som mange her alt har fått med seg, med stor sannsynlighet fått epilepsi... Jeg skriver "med stor sannsynlighet" fordi man ikke kan være 100% sikker på diagnosen før man har foretatt et røntgen av hodet. Denne MR-skanningen håper vi på å få gjort i neste uke - Agria har forhåndsgodkjent det og heldigvis blir bildene dekket av forsikringen. Hun får Fenemal daglig nå (det begynte vi med for 4 uker siden) og hun har kun hatt ett anfall siden vi begynte å medisinere.

For interesserte kan jeg fortelle kort om hvordan sykdommen startet: Da babytrollet var rundt 6 mnd og gikk sin første lange skogstur fikk hun et pittelite anfall på slutten av turen. Hun falt om og løp i sirkler, men var seg selv igjen innen maks 10 sekunder. Og hun viste ikke endret atferd eller noe etter anfallet. Jeg trodde det kunne være snakk om lavt blodsukker ettersom hun ikke hadde spist den dagen, og valgte å se an hunden før jeg kontaktet veterinær (denne episoden skjedde dessuten en lørdag...).

Det skulle gå fire måneder før Killi fikk anfall nr. 2 (som VI har sett riktignok), også denne gangen en lørdag. På mandagens tur kunne hun plutselig begynne å vingle som om hun var full. Helt ute av balanse, men uten å gå i bakken/tap av bevissthet. Veterinæren tok full utredning og fant at alt var i orden med hunden FYSISK. Hun ba oss se an hunden og filme et evt. neste anfall. Hvis jeg husker riktig skjedde det dagen etter. Hun begynte å vingle slik jeg hadde sett før, men så begynte hode å riste, hun frådet, falt i bakken og til slutt lå hele kroppen i kramper. Jeg trodde hun skulle dø der og da. Heldigvis fikk samboeren filmet det og veterinæren var 99% sikker på diagnosen.

Vi mistenker ikke hjernesvulst siden hun ikke viser noen fysiske eller mentale symptomer på det, men vi kan jo ikke utelukke det, og derfor skal hjernen skannes. Like før og etter hennes første løpetid for et par måneder siden kunne anfallene komme hver dag og hun ble satt på Fenemal. For en ukes tid siden økte vi dosen da blodprøven viste for lave nivåer i kroppen. Til tross for økt dose fikk hun denne uken et anfall... Jeg skal være veldig ærlig og si at jeg har vurdert avlivning. Men jeg skal gi medisinene en måned og to til. Øke dosen maks én gang til. Får Killi fortsatt anfall ser jeg ikke lyst på det... :no:

MEN, over til det positive! Jeg kan jo ikke legge alle planer på hyllen fordi medisinen kanskje ikke kommer til å fungere optimalt... Jeg og Killi, og min samboer og Karras (Killis kullbror), har vært på sporkurs og funnet ut at unghundene våre kan gjøre det stort i denne grenen :D De har kun gått korte blodspor i hagen som valper, men nå på kurset fullførte dem både godbit-, slepe- og figurantspor. Kanongøy! Dere kan lese referat fra kurset på bloggen (link i signaturen min).

Vi har også gått et konk.lydighetskurs med Elin Søisdal Gjeruldsen fra Amokk Hundeskole og er påmeldt et til i Bergen om to uker. Det er med Elín Søbstad i regi av Canis. Vi gleder oss :)

Men jeg må innrømme at jeg synes spor og agility er noen hakk kulere enn lydighet... :P Mest fordi jeg ikke er så glad i pirkearbeid tror jeg.

Uansett, her følger litt bilder!

DSC_1022.jpg

DSC_1046.jpg

DSC_1064.jpg

DSC_1118.jpg

DSC_1119.jpg

DSC_1122.jpg

DSC_0070.jpg

DSC_0075-1.jpg

DSC_0107.jpg

DSC_0092.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelige bilder av søte lille jenten!

Og jeg krysser alt jeg kan for at medisinene virker :heart:

Takk for det :) Det gjør jeg også... Hun fikk et nytt anfall på tur i dag. De siste gangene jeg har sluppet henne løs i skogen har hun hatt tilløp til anfall (ustø gange, vinglete) eller anfall. Som for tre timer siden... :( Må ringe veterinæren i morgen og spørre om det er OK å øke dosen. Skal også bestille røtngentime hos Karmsund Dyrehospital. Det er helt j*vlig at en slik livsglad jente ikke skal kunne løpe løs i skogen og få lov til å være HUND uten å falle om i kramper :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Jeg er visst ikke noe flink til å oppdatere denne tråden... Siden november i 2012 har det skjedd en del, kan man si ;) Killi sin epilepsi har vi hatt god kontroll på siden starten på 2013. Hun har gått på en forholdsvis høy dose Fenemal, men fra i fjor høst en gang startet vi å trappe ned. 1. mai i år fikk hun sin (forhåpentligvis) siste tablett og vi krysser alt for at hun har vokst fra seg monsteret som forårsaket så mye dritt i oppveksten hennes :)

Ellers har Killi vokst seg til å bli en staselig, livlig, oppmerksom og flott hund! Hun og broren, Karras, er nå 2 år og 7 måneder. Begge konkurrerer i agility og gjør det ganske OK der :) Jeg og Killi har rukket å få noen pallplasseringer i hopp, men ingen napp grunnet dumme førerfeil :P Vi har uansett ikke hastverk med å krype oppover i klassene. Det er mye som fortsatt må jobbes med, som fart, slalom og den fæle vippen.

Jeg og Killi har også gjennomført og bestått Canis sitt KlikkerTRENERkurs som gikk over fire helger i 2013, med avsluttende eksamen i oktober. Jeg har også tatt NKK sitt instruktørkurs, trinn 1, så nå gjenstår praktiske krav før jeg blir autorisert.

Utenom det har jeg og Killi gått noen agilitykurs, vi trener en del konkurranserettet lydighet, men spor har det dessverre ikke blitt så mye mer av. Nå ser vi frem til 10 dagers road trip i slutten av mai, der vi skal kjøre opp til Salangen i Troms for konfirmasjon, deretter inn i Sverige og hele veien ned til Ivö-sjøen i sør (spesialutstilling for belgisk fårehund ;) ) for deretter å kjøre til Drammen der NKK står for tur :) Google estimerer 64 timer i bil totalt. Det er leeeenge på en uke! Men det blir mye stopp underveis - vi har goood tid! Kanskje blir det fjelltur på hundene oppe i nord. Jeg er så spent på naturen der oppe! :D

Karras gjør det for øvrig rimelig greit i utstillingsringen og er nå både norsk og dansk champion :) Sånn, nok skryt. Dere vil kanskje ha litt bilder også?

post-1249-0-39588700-1399100936_thumb.jp

post-1249-0-34903200-1399100956_thumb.jp

post-1249-0-75336100-1399100978_thumb.jp

post-1249-0-10703700-1399100995_thumb.jp

post-1249-0-91395000-1399101016_thumb.jp

post-1249-0-54258500-1399101197_thumb.jp

post-1249-0-16679700-1399101056_thumb.jp

post-1249-0-95479500-1399101076_thumb.jp

post-1249-0-57412200-1399101108_thumb.jp

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...