Gå til innhold
Hundesonen.no

Lydighets trening


FruSusanneKGulliksen
 Share

Recommended Posts

Jeg har lest at man burde trene på lydighet fra starten av, men hva starter man som regel med? Hva slags erfaring har dere gjort dere ? Leste noe om å la valpen være uten bånd fra starten av, vi har ikke gjerde rundt huset her nå absolutt helt åpent. Vil valpen bli gående hos meg visst jeg er sammen med henne, heller burde jeg ha henne i bånd når jeg lufter henne ute i starten.

Litt tips og råd om ulike erfaring mottas med takk, da det står mye forskjell rundt om kring. :) Jeg vil jo ha en hund jeg ikke trenger å være for etter hvert å slippe løs :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

en lur ting å kjøpe er langline eller ha et langt tynt tau. så du kan trene innkalling. da kan valpen få romle og du har fortsatt kontroll og kan lære den å komme til deg og at det er supergøy.

også anbefaler jeg http://www.canis.no/nettbutikk/omtale.php?id=BOK190

Det er en veldig god bok som vil være super :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oki:) tenkte meg på bibiloteket i morgen å se ettter bøker også, se om de har den. :) Kommer til å være mye ute, så tynt tau eller langline skal jegeg få kjøpt :) Det er jo ikke dumt LEste også at det kan være fint å bruke leker og ikke bare godbit ved lydighetstrening. (?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oki:) tenkte meg på bibiloteket i morgen å se ettter bøker også, se om de har den. :) Kommer til å være mye ute, så tynt tau eller langline skal jegeg få kjøpt :) Det er jo ikke dumt LEste også at det kan være fint å bruke leker og ikke bare godbit ved lydighetstrening. (?)

ja :)

Jeg har lært mine hunder å leke med tauleker og lignende. har drakamp og har bygd opp en god belønning slik. samt bytter leker når vi leker inne og sånt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, vi fikk valp i hus før helgen. De første dagene nå er det ikke så mye kontakt å få med han, så vi trener heller ikke så mye. Men vi legger inn enkle hverdagsting sånn som at han må sitte og vente på vær så god før han får maten sin, vi belønner absolutt hver eneste gang han kommer til oss (innkalling), han må sitte fint før han får gå ut dører og sitte fint før han får komme opp i sofaen. Ellers koser vi oss, leker masse, er ute i hagen masse, etc og knytter bånd. Han går for det meste løs på de bittesmå turene vi går og følger oss fint. Bruker dog også bånd på han endel så han lærer seg det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det med biler og sånt du bor ? syns det er skummelt jeg :P Hehe .. Men jeg er kanskje litt hønete :lol:

Du har vel skogsstier, traktor- og grusveier som blir lite brukt, etc?

Edit: for å svare på spørsmålet så er det ganske trafikkert akkurat her vi bor. Dvs, aller nærmest er det bare et boligområde men kjører endel biler forbi. Vi har heller ikke gjerdet inn hagen (enda), men han går løs for det. Er ikke veldig vanskelig å hente han inn om det kommer bil. Men selvsagt alltid med tilsyn. Lar uansett ikke en liten valp være uten tilsyn - de kan finne på så mye rart :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, vi fikk valp i hus før helgen. De første dagene nå er det ikke så mye kontakt å få med han, så vi trener heller ikke så mye. Men vi legger inn enkle hverdagsting sånn som at han må sitte og vente på vær så god før han får maten sin, vi belønner absolutt hver eneste gang han kommer til oss (innkalling), han må sitte fint før han får gå ut dører og sitte fint før han får komme opp i sofaen. Ellers koser vi oss, leker masse, er ute i hagen masse, etc og knytter bånd. Han går for det meste løs på de bittesmå turene vi går og følger oss fint. Bruker dog også bånd på han endel så han lærer seg det.

Hvordan trener du inn dette uten kontakt? Jeg ville trent kontakt, kontakt og kontakt til å begynne med jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og ville startet med kontakt, shapet inn kontakt. Har selv gjort det fra første uke, og resultatet er en hund med veldig god kontakt :D

Også har jeg fortsatt med enkel innkalling og sitt, deretter ligg.

Det er jo egentlig ganske mye man kan begynne med å lære en valp, så lenge treningen er gøy, enkel, positiv, og i veldig korte økter. Også må man jo ikke ha for høye forventinger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æh, ja. Beklager. Hos oss er kontakttrening så selvsagt at jeg glemmer å nevne det. Jeg av alle burde jo huske på det, som terper og terper og terper og tvinger alle andre på miljøtreninga til å trene kontakt hele tiden (jeg er leder, altså. Jeg går ikke bare rundt og sjefer.. :D ) Men ja, kontakt foran alt annet. Monti er 9 uker i morgen, han har kontakt før han får godbit ved innkalling, han har kontakt før han får "vær så god" til maten, etc. Ingenting er viktigere. Takktakk Ida! ;)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan trener du inn dette uten kontakt? Jeg ville trent kontakt, kontakt og kontakt til å begynne med jeg.

Dette ble jo BARE tull. Se også svaret over. I tillegg vil jeg legge til at JA; vi trener kontakt, kontakt, kontakt til å begynne med. Men det utelukker da ikke annet? Snarere tvert i mot. Legg det inn i alt du gjør. Når hunden har hoppet ut av bilen, når du passerer andre hunder, før mat, før den får gå ut dører, over veien, etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil også henge meg med på å si at kontakttreninga får du igjen mye for! valpen min er 6 mndr nå, vi begynte vel så og si første dagen å trene på det. satt bare i sofan å ga godvit hver gang han så på meg. Nå ser han på meg hele tiden nesten :P Tilbyr masse kontakt og det har gjort treningen veldig enkel! Overbevist over at det er en av grunnene for at han er så enkel å ha med å gjøre, vet at det lønner seg å følge med matmor ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil også henge meg med på å si at kontakttreninga får du igjen mye for! valpen min er 6 mndr nå, vi begynte vel så og si første dagen å trene på det. satt bare i sofan å ga godvit hver gang han så på meg. Nå ser han på meg hele tiden nesten :P Tilbyr masse kontakt og det har gjort treningen veldig enkel! Overbevist over at det er en av grunnene for at han er så enkel å ha med å gjøre, vet at det lønner seg å følge med matmor ;)

Enig! Og spesielt når du kommer ut i skikkelige treningssituasjoner, nye miljøer, etc. Da er det GULL verdt å ha en hund som alltid holder fokuset på deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...