Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tenkte jeg skulle prøve å bade lille valpen. Trodde dette kom til å gå fint ettersom han alltid går i vanndammene ute, men når vi kom inn på badet og i badekaret ble vannet veldig skummelt. Selv om jeg satt oppi med han og bare hadde i bitte litt vann så han kunne kjenne på det.

Noen som har noe gode råd ang dette. skal jeg bare fortsette å sitte oppi der med han og kose og gi godbit til han synes det er greit.

Er første valpen min så må spørr, for jeg vil gjøre det mest mulig riktig og ikke skremme han på noen måte : )

Skrevet

Jeg putter mine oppi, har gjerne et retrieverkobbel eller bånd på og bare holder de rolig og roser. De må bare finne seg i det og blir du nervøs og diller og tar ut og inn etc vil valpen bli nervøs. Husk at du burde bruke dusjhode til å vaske valpen med og ikke fylle karet slik vi mennesker bader.

Skrevet

Som Anette sier, ikke dill. Putt valpen oppi, på med bånd hvis det trengs- Dusj den, ros og bli ferdig.

funket tilogmed med krakilsk border collie og en berner sennen som ikke helt var enig om at å dusje var det beste :)

Mine vet hva jeg vil nå og står lydige i dusjen selvom de ikke nyter det :)

Skrevet

Ser du har pomme, så den er jo ikke større enn at den får plass i kjøkkenvasken. Smula her syntes det var mye greiere til å begynne med. Jeg badet henne også da en gang i uken til å begynne med for tilvenningens skyld.

Skrevet

Jeg har tidligere hatt hunder som ikke har likt å dusje, og da har jeg alltid brukt metoden "Vil Du Ikke Så Skal Du".

Da min nåværende hund var valp bestemte jeg meg for å få en hund som likte å dusje, og for å sikre det så la jeg i litt tid i det da den var valp. Jeg begynte å ta den i dusjen bare for å stå der. Gjorde det til korte og hyggelige stunder slik at den gradvis forble trygg i det som skulle komme.

Jeg begynte så å trene inn en kommando på å gå i dusjen mens jeg var på badet. Brukte små godbiter og shapet inn kommandoen. Valpen elsket denne leken. Så begynte jeg å skru på vannet litt vekke fra valpen mens den sto i dusjen og gjorde den litt nysgjerrig. De neste gangene spylte jeg beina og vi koste oss godt med håndkler og små godbiter :) Så dusjet jeg hele valpen. Da syntes den hele dusjen var så stas at det å bli klissvåt var bare kjekt. Det å bli tørket mens jeg pratet koselig med den var også en slager, og det var en meget glad og fornøyd valp :)

I snart seks år har jeg nytt godt av å gi kommandoen "dusjen" når jeg kommer hjem med en skitten monsterhund, og da går han og stiller seg i dusjen, og der står han som et lys og venter. Veldig behagelig og praktisk for meg! Fint for hunden også sikkert, som slipper å mene at dusj er ubehagelige greier.

Hva jeg anbefaler? Jo, jeg anbefaler å bruke bittelitt tid på tilvenning av situasjonen, og så nyter dere godt av det i mange, mange år etterpå! Hunder du må nærmest tvinge inn i dusjen og som står der og mener det er fæle greier - sånne er ikke så gøy å dusje, synes nå jeg ;)

  • Like 2
Skrevet

Jeg har tidligere hatt hunder som ikke har likt å dusje, og da har jeg alltid brukt metoden "Vil Du Ikke Så Skal Du".

Da min nåværende hund var valp bestemte jeg meg for å få en hund som likte å dusje, og for å sikre det så la jeg i litt tid i det da den var valp. Jeg begynte å ta den i dusjen bare for å stå der. Gjorde det til korte og hyggelige stunder slik at den gradvis forble trygg i det som skulle komme.

Jeg begynte så å trene inn en kommando på å gå i dusjen mens jeg var på badet. Brukte små godbiter og shapet inn kommandoen. Valpen elsket denne leken. Så begynte jeg å skru på vannet litt vekke fra valpen mens den sto i dusjen og gjorde den litt nysgjerrig. De neste gangene spylte jeg beina og vi koste oss godt med håndkler og små godbiter :) Så dusjet jeg hele valpen. Da syntes den hele dusjen var så stas at det å bli klissvåt var bare kjekt. Det å bli tørket mens jeg pratet koselig med den var også en slager, og det var en meget glad og fornøyd valp :)

I snart seks år har jeg nytt godt av å gi kommandoen "dusjen" når jeg kommer hjem med en skitten monsterhund, og da går han og stiller seg i dusjen, og der står han som et lys og venter. Veldig behagelig og praktisk for meg! Fint for hunden også sikkert, som slipper å mene at dusj er ubehagelige greier.

Hva jeg anbefaler? Jo, jeg anbefaler å bruke bittelitt tid på tilvenning av situasjonen, og så nyter dere godt av det i mange, mange år etterpå! Hunder du må nærmest tvinge inn i dusjen og som står der og mener det er fæle greier - sånne er ikke så gøy å dusje, synes nå jeg ;)

Sånn ca som dette gikk vi også fram med GG :)

Skal ikke påstå at ha er loggrende glad når han går inn der, men han gjør det frivillig med høy haleføring og uten frykt. Han kan finne på å logre om han får skikkelig massasje, men han er strålende happy når han er ferdig og kan leke med hånduken.

Skrevet

Jeg har tro på å gjøre det så bagatellmessig som mulig for hunden. Ikke gjøre noen "big deal" utav det - DET er i alle fall en god måte å lage problemer for seg selv (og hunden)..

De første bad..

Ha alt innenfor rekkevidde - shampo, håndklær, evt. bånd på hunden.

Sett deg ved siden av, hunden i dusjen (jeg har fliser der så det er ikke glatt - hvs du ikke har det, bruk f.eks. et vått håndkle eller en dusjmatte under hunden).

La dusjen renne litt ved siden av valpen, mens du koser litt (men IKKE mye!), hold godt tak i valpen og begyn å dusje forsktig. Jeg synes det er enklest å dusje bak på den først, bakben, oppover hoften, over ryggen, frambena og så nakke og evt. veeeldig forsiktig - hodet. PASS på temperaturen (omtrent som det du selv liker - kanskje LITT kaldere, hvis du vet at du pleier å dusje veldig varmt).

En hånd holder hunden (men den står selv), den andre dusjer og så shamponerer og masserer/klør hunden godt.

Så skylling, skylling og skylling! Når du tror du er ferdig - skyll godt igjen.

Opp på fanget i et godt håndkle, kose-mose, tørkes av og så er det villmann-løpngen som endel synes er selvbelønningen for hele elendigheten.

Ingen av mine nekter bading, de store går selv inn i dusjen når jeg ber dem om det, og ingen er redde eller stresset av det på noen måte. Massasjedusjen er også veeeeldig deilig sånn saaaakte fram og tilbake over ryggen, sier gutta' mine.

Moxy (boston) har bare blitt badet 3-4 ganger, så hun bæres inn i dusjen fortsatt, men ser ut til å like det varme vannet, og står stille som en statu mens vi holder på.

Men som en kjent slogan: "Det enkleste er ofte det beste", synes jeg... Minimalt med "dill", og som Nike sier: Just Do It!

Susanne

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...