Gå til innhold
Hundesonen.no

To typer tørrfor?


Guest tuski
 Share

Recommended Posts

Hunden min er meget kresen på det aller meste av for, og er ikke veldig tung. Han bruker det foret han startet opp med hos oppdretter, og det går helt fint i perioder, men i andre perioder spiser han nesten ikke. Hvis jeg tilsetter noe ekstra (grønnsaker, fiskebolle el.l. fra middagen vår, spiser han dette, men lar tørrforet bli igjen i skåla,- samme hvor godt det blandes). Jeg passer mopsen til datteren min i perioder. han har et annet for, tilpasset sin rase. Min hund spiser mer enn gjerne av hans for... vet ikke om det kommer av at han liker det bedre enn sitt eget, eller om det er fordi han vil ha foret til den andre av andre grunner... I dyrebutikken sa de hunden godt kan veksle på to typer for, og at jeg gjerne måtte spe på med mopsefor til min hund. Andre sier at en ikke skal ha to typer tørrfor.

Noen med erfaring/ kunnskap om dette? Jeg kunne godt tenkt meg å ha to fortyper å veksle mellom, for å holde apetitten oppe. Men jeg gjør det kun dersom det er ok å gjøre det for hundens helse (vi bruker Specific til vår, og Royal Canin til mopsen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe problem å blande to tørrfortyper, eller to typer for for den sags skyld :)

Selv forer jeg med 50% tørrfor, spesialfor for å forebygge urinsteiner, og 50% vom og hundemat.

Når vi skal på agilitystevner bruker jeg et tredje for, høyenergitørrfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å veksle mellom to (eller fleire) ulike typar tørrfor er ein vanleg måte å løyse problemar med hund som går lei av maten og ikkje vil ete.

Når det gjeld å veksle på for og mate med ulik mat, så kan ein hund få eit nytt for kvar einaste dag, så lenge han er van med det. Problemet med dei som ikkje toler det, er vel at eigaren stort sett har fora hunden med same for, utan det minste variasjon, i fem år, for så å plutseleg finne fram ein annan fortype og byrje med det. Når det då går gale (av openbare årsaker), så er saka klar: Hundar har ikkje godt av å skifte på for, og må ha same fortype frå dag ein til dag slutt. Må ein skifte for, må ein for all del skifte gradvis. Alt dette er jo berre tull, gjer hunden van med å ete ulike fortypar frå dag ein, og du får ein hund som kan ete akkurat det du har for hand til einkvar tid, utan problemar :) .

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en diger fôrtønne som rommer 15 kg tørrfôr. Den er alltid halvfull, og jeg har ikke kjøpt tørrfôr siden jeg begynte å stille ut knertis, for hun vinner det.

Så i vår tønne er det til enhver tid minst 4 ulike typer, og jeg har veldig sunne og pene hunder, altså. :) I tillegg blander jeg i rått kjøtt og vom.

Fôr med det som gjør at hunden din trives, ikke hør på "regler" om fôring så lenge det ikke er skadelig. Og hvorfor skulle to ulike merker med fôr til samme hund være det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å veksle mellom to (eller fleire) ulike typar tørrfor er ein vanleg måte å løyse problemar med hund som går lei av maten og ikkje vil ete. Når det gjeld å veksle på for og mate med ulik mat, så kan ein hund få eit nytt for kvar einaste dag, så lenge han er van med det. Problemet med dei som ikkje toler det, er vel at eigaren stort sett har fora hunden med same for, utan det minste variasjon, i fem år, for så å plutseleg finne fram ein annan fortype og byrje med det. Når det då går gale (av openbare årsaker), så er saka klar: Hundar har ikkje godt av å skifte på for, og må ha same fortype frå dag ein til dag slutt. Må ein skifte for, må ein for all del skifte gradvis. Alt dette er jo berre tull, gjer hunden van med å ete ulike fortypar frå dag ein, og du får ein hund som kan ete akkurat det du har for hand til einkvar tid, utan problemar :) .

Kan vel egentlig bare skrive under på dette.

Mine hunder er vant til å spise alt mulig. Jeg bytter stort sett fôrmerke etter hver sekk, ettersom jeg tenker at forandring fryder. Jeg merker jo at hundene synes at maten er mer spennende når de begynner på en ny sekk, enn når de er på slutten av sekken. I tillegg får de mye annet å spise som ikke er ferdigprodusert hundemat, og i perioder får de V&H også. Jeg bytter heller ikke fôr gradvis. Når sekken er helt tom, så får de ny type. Og reiser vi på hytten f.eks., så har de en helt annen fôrtype stående der oppe som de da spiser den tiden vi oppholder oss der. De har svært svært sjelden problemer med magen. Har aldri hatt behov for å gi hundene zoolac f.eks. De er vant til å få variert kost, og fungerer fint på det. :)

Så til TS, nei, jeg ser absolutt ingen problemer med å bytte fôrtype i ny og ne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig det er mange med korthårshunder som svarer her.. Men den minste lille bløte mage synes og lukter ganske ekkelt i lange hår - ikke minst hvite, som ts har.

Så joda, man kan godt skifte og mikse fôr helt villt - men hvis det medfører rumpevask daglig er det ikke så genialt, selv om hunden nok synes det er god mat og venner seg til vaskingen...

Jeg bytter også tørrfôrtyper til mine, av og til får de vom&hundemat, og noen ganger middagsrester både med og uten krydder. Men jeg gjør det med litt forsiktighet, da. Ha gjerne fôret hunden fungerer på som "base" og bland i opp til 50% av noe annet - det funker i alle fall helt greit for mine.

Ang. andre hunders mat så tror jeg at den ALLTID smaker bedre enn den man er vant til :drool: ... Det er vel universalt hos hunder, antar jeg...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har slitt med foring helt siden Lotte kom til gards. Og jeg har jo selvsagt hørt på reglene, lydig som jeg er, og fora på samme for, fjernet maten og alt dette her. Jeg har forsøkt mange forskjellige fortyper også, men jeg har jo følt at vi må holde oss til en. Men nå skal jeg forsøke å variere litt. Hun er utrolig kresen, og nå er hun inne i en sånn periode igjen. Hun spiser lite og er veldig tynn, begynner å komme seg nå da, but still.

Jeg tror Lotte liker det der Pedigreeforet, jeg. Det med sånn masse forskjellige biter i, grønne og gule og brune og sånn. Det har hun nemlig spist med god apetitt engang vi var på besøk. Det kan jo hende det hadde litt med konkurrasnen fra den matglade golden retriveren som pustet henne i nakken, men det er jo verdt et forsøk. HVis det ikke er noe alvorlig galt med det foret da? Noen som vet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det fôret har så mye fargestoffer og unyttige ingredienser at jeg ville aldri brukt det. Brukte det 2 dager på min en gang vi var borte, og herregud som hun bæsja da, 4 ganger om dagen mot normalt 1, og FOR noen mengder, og det var helt oransje i fargen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har slitt med foring helt siden Lotte kom til gards. Og jeg har jo selvsagt hørt på reglene, lydig som jeg er, og fora på samme for, fjernet maten og alt dette her. Jeg har forsøkt mange forskjellige fortyper også, men jeg har jo følt at vi må holde oss til en. Men nå skal jeg forsøke å variere litt. Hun er utrolig kresen, og nå er hun inne i en sånn periode igjen. Hun spiser lite og er veldig tynn, begynner å komme seg nå da, but still.

Jeg tror Lotte liker det der Pedigreeforet, jeg. Det med sånn masse forskjellige biter i, grønne og gule og brune og sånn. Det har hun nemlig spist med god apetitt engang vi var på besøk. Det kan jo hende det hadde litt med konkurrasnen fra den matglade golden retriveren som pustet henne i nakken, men det er jo verdt et forsøk. HVis det ikke er noe alvorlig galt med det foret da? Noen som vet?

Det fôret duger som godbiter og thats it :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig det er mange med korthårshunder som svarer her.. Men den minste lille bløte mage synes og lukter ganske ekkelt i lange hår - ikke minst hvite, som ts har.

Så joda, man kan godt skifte og mikse fôr helt villt - men hvis det medfører rumpevask daglig er det ikke så genialt, selv om hunden nok synes det er god mat og venner seg til vaskingen...

Men en hund (også valp) som får mye variert får jo en sterkere mage, som tåler mer, og derfor heller ikke får diare ved noe uvant. Mennesker får også diare om de bare spiser knekkebrød et helt år, og så hopper over til loff.

Ja til å mikse fôr "helt vilt" selv om det ikke trengs å gjøres hver dag.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg har slitt med foring helt siden Lotte kom til gards. Og jeg har jo selvsagt hørt på reglene, lydig som jeg er, og fora på samme for, fjernet maten og alt dette her. Jeg har forsøkt mange forskjellige fortyper også, men jeg har jo følt at vi må holde oss til en. Men nå skal jeg forsøke å variere litt. Hun er utrolig kresen, og nå er hun inne i en sånn periode igjen. Hun spiser lite og er veldig tynn, begynner å komme seg nå da, but still.

Jeg tror Lotte liker det der Pedigreeforet, jeg. Det med sånn masse forskjellige biter i, grønne og gule og brune og sånn. Det har hun nemlig spist med god apetitt engang vi var på besøk. Det kan jo hende det hadde litt med konkurrasnen fra den matglade golden retriveren som pustet henne i nakken, men det er jo verdt et forsøk. HVis det ikke er noe alvorlig galt med det foret da? Noen som vet?

Ville frarådet enhver å fôre med pedigree. Det er 4 % kjøtt i de brune bitene - det sier vel sitt?

Du kan lese analyse av pedigree hundefôr her: http://www.dogfoodanalysis.com/dog_food_reviews/showproduct.php?product=1886&cat=all De gir fôret karakter 1 på en skala fra 1 til 6 - fordi det ikke finnes noe lavere. De begrunner med "Inadequate meat content, low quality grains, low quality meat products, byproducts, fat of unidentifiable origin, controversial filler, chemical preservative"

Vil anbefale alle å titte litt på dogfoodanalysis.com. Du finner fôr som royal canin, pro plan, hills, eukanuba og mange fler. De fleste av disse får bare en karakter på 2-3 av 6. Høyest pott får kornfrie tørrfôr med biologisk tilpassede ingredienser. Av slike fôr kan du få tak i Orijen og Taste of the Wild i Norge (i tillegg til råfôring da).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foret jeg kjøpte, er "allergivennlig" type av Brit, og med hjortekjøtt (fint skal det være!) Brit-foret finnes i flere smaksvarianer, så hvis dette fungerer, vil jeg kunne veksle innenfor samme merke.

Er du så sikker på at det er kjøtt han er allergisk/sart for da? Det kan like gjerne være hvete eller maisgluten. Det er faktisk det + lagermidd som oftest gir sensitiv hud/kløe. Og for lite fett i fôret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...