Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kanskje en litt dårlig overskift på tråden, og jeg vet ikke om dette er riktig sted å poste heller.. Men, men..

Jeg har noen spørsmål ang spor. Vi har trent mye blodspor, og bikkja er veldig flink, MEN hvordan kan kan jeg lære henne å GÅ sporet, og ikke løpe det? Hun blir veldig intens i sporet, og får veldig hastverk. Hvordan kan jeg roe henne ned så vi kan gå sporet? Noen som har samme porblem? tips? Har litt lyst til å prøve oss på blodspor konkurranse, men pga hennes veeeldig høye tempo, så har jeg aldri meldt på. Vi står liksom litt fast rundt dette med tempo, om dere skjønner.

Spørsmål nr 2, hvordan lærer man inn menneske spor? Blir jo mye styr når man skal legge blodspor, så kunne tenke meg å lære hundene menneskespor. Hva er viktig å huske på når det gjelder menneskespor? Er det i menneskespor man bruker slike sporpinner?

Ble visst mange spørsmål her , men så er det så mye jeg vil lære også :icon_redface:

Skrevet

Kanskje en litt dårlig overskift på tråden, og jeg vet ikke om dette er riktig sted å poste heller.. Men, men..

Jeg har noen spørsmål ang spor. Vi har trent mye blodspor, og bikkja er veldig flink, MEN hvordan kan kan jeg lære henne å GÅ sporet, og ikke løpe det? Hun blir veldig intens i sporet, og får veldig hastverk. Hvordan kan jeg roe henne ned så vi kan gå sporet? Noen som har samme porblem? tips? Har litt lyst til å prøve oss på blodspor konkurranse, men pga hennes veeeldig høye tempo, så har jeg aldri meldt på. Vi står liksom litt fast rundt dette med tempo, om dere skjønner.

Spørsmål nr 2, hvordan lærer man inn menneske spor? Blir jo mye styr når man skal legge blodspor, så kunne tenke meg å lære hundene menneskespor. Hva er viktig å huske på når det gjelder menneskespor? Er det i menneskespor man bruker slike sporpinner?

Ble visst mange spørsmål her , men så er det så mye jeg vil lære også :icon_redface:

2 av mine tidligere hunder har holdt for høyt tempo når vi har trent blodspor. Han første ble til en 30 kilos traktor, så der var løsningen enkel, jeg la sporlinen bak ryggen og la litt kroppsvekt bakover. Det bremset han nok til at han skjønte hintet... :P

Andre hunden var en relativt førermyk liten labradorfrøken, med henne så holdt det med litt motstand i linen og vanskeligere spor.

Hun ble lett "overlegen" dersom hun oppfattet sporet som enkelt, og durte avgårde i altfor høyt tempo. Hun var en meget sporsikker og selvstendig dame, som antageligvis bare så på meg som sjåfør.... :P

Øking av liggetid og lengden på sporet, samt terrengbytter underveis gjorde at hun måtte konsentrere seg mer og dermed måtte jobbe roligere.

Bruksspor er jeg helt fersk på, så det må noen andre gi deg innputt på :)

Lykke til videre med sportreningen!

  • Like 1
Skrevet

Når det gjelder menneskespor er det flere måter å lære det inn på. Siden du har aussie med fart i sporet vil jeg anbefale deg godbitspor, da er det lettere å få nesen ned i sporet og farta ned.

Du legger godbiter i hvert fotspor eller evt. sjeldnere, det ser du bare an på hunden din. Noen foretrekker godbitdepoer underveis. Dvs at man legger en godbitdunge med jevne mellomrom. Kanskje hver tiende eller hver femtende meter i starten. Jeg har best erfaring med å legge godbiter i hvert fotspor til mine aussier.

Noen vil gjerne holde igjen hunden slik at den tar alle godbitene, det er ikke jeg så nøye på og jeg har også sett hunder bli mer stressa av det og kaver seg frem i sela. Det jeg synes er viktigst er å holde igjen hunden når nesen går opp og slippe opp/følge på når nesen går ned. Da forsterker du lav nesebruk. Se også på om det er noen forskjell på hunden om du går nært den eller lengre bak. Noen blir stressa av å ha eieren nært, andre bryr seg ikke noe særlig om det. Jeg liker å gå nært hunden i starten for å ha bedre kontroll på hva den gjør.

La gjerne sporene bli gamle før du går dem, det er vanskeligere og farten kan gå ned. 1 time kan være fint i starten. Eksperimenter også med hvor vanskelig underlagene kan være. Jo vanskeligere det er, jo mer må hunden tenke og som oftes går farten ned av det. Men skal du konkurrere må den også lære seg å gå ferskere spor.

Det er i menneskespor man bruker sporpinner under konkurranse. Når man går godbitspor kan det være fint å trene pinneplukking separat før man legger det inn i sporet.

Andre ting som er viktig å tenke på er å lære hunden og gå vinkler, gå på ulikt underlag, ulik alder på sporet, ulike sporleggere, kryssaspor og sporoppsøk.

I forhold til å få ned farten, hjelper det på å lufte hunden godt før du går sporet. Varme den opp og la den få løpe av seg overskuddsenergien. Lag også rolige rutiner rundt sporet. Om hunden blir rolig av å gå fot frem til sporstart, gjør det. Ikke la den gå fremst i båndet og trekke og gasse seg opp. Be den sitte eller ligge ved sporstart mens du strekker ut sporlina. Eller kanskje det er best for den at du kler på sporsele og sporline ved bilen, se det an på din hund. Vær rolig og samlet selv. Under selve sporet er det som sagt viktig at du regulerer linebruken etter hvordan hunden har nesten. Målet er at den skal gå med nesen ned i sporkjernen. Nesen ned mot bakken. Aussier er glade i å bruke overvær, altså nesen opp i luften. Stopp da og hold den igjen og vent til nesen går ned igjen. Med godbiter i sporet får du forsterket nesen ned og det er også mer interessant for hunden å ha nesen ned.

I vinkler, underlagsskifter og ved andre vanskeligheter kan du legge godbitene tettere.

Etter hvert som hunden går slik som du vil, kan du øke lengden mellom godbitene.

Ved sporslutt er min erfaring at det kan være bra å legge en godbitdunge. Når hunden står og spiser på den, går du rolig frem, roser rolig, ber den legge seg (om det fungerer beroligende på den) og legger ned enda flere godbiter. Ta av sele, surr opp sporlina mens hunden endten ligger i en bli eller du har bundet den fast.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...