Gå til innhold
Hundesonen.no

Sporspørsmål


Red Merle
 Share

Recommended Posts

Kanskje en litt dårlig overskift på tråden, og jeg vet ikke om dette er riktig sted å poste heller.. Men, men..

Jeg har noen spørsmål ang spor. Vi har trent mye blodspor, og bikkja er veldig flink, MEN hvordan kan kan jeg lære henne å GÅ sporet, og ikke løpe det? Hun blir veldig intens i sporet, og får veldig hastverk. Hvordan kan jeg roe henne ned så vi kan gå sporet? Noen som har samme porblem? tips? Har litt lyst til å prøve oss på blodspor konkurranse, men pga hennes veeeldig høye tempo, så har jeg aldri meldt på. Vi står liksom litt fast rundt dette med tempo, om dere skjønner.

Spørsmål nr 2, hvordan lærer man inn menneske spor? Blir jo mye styr når man skal legge blodspor, så kunne tenke meg å lære hundene menneskespor. Hva er viktig å huske på når det gjelder menneskespor? Er det i menneskespor man bruker slike sporpinner?

Ble visst mange spørsmål her , men så er det så mye jeg vil lære også :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje en litt dårlig overskift på tråden, og jeg vet ikke om dette er riktig sted å poste heller.. Men, men..

Jeg har noen spørsmål ang spor. Vi har trent mye blodspor, og bikkja er veldig flink, MEN hvordan kan kan jeg lære henne å GÅ sporet, og ikke løpe det? Hun blir veldig intens i sporet, og får veldig hastverk. Hvordan kan jeg roe henne ned så vi kan gå sporet? Noen som har samme porblem? tips? Har litt lyst til å prøve oss på blodspor konkurranse, men pga hennes veeeldig høye tempo, så har jeg aldri meldt på. Vi står liksom litt fast rundt dette med tempo, om dere skjønner.

Spørsmål nr 2, hvordan lærer man inn menneske spor? Blir jo mye styr når man skal legge blodspor, så kunne tenke meg å lære hundene menneskespor. Hva er viktig å huske på når det gjelder menneskespor? Er det i menneskespor man bruker slike sporpinner?

Ble visst mange spørsmål her , men så er det så mye jeg vil lære også :icon_redface:

2 av mine tidligere hunder har holdt for høyt tempo når vi har trent blodspor. Han første ble til en 30 kilos traktor, så der var løsningen enkel, jeg la sporlinen bak ryggen og la litt kroppsvekt bakover. Det bremset han nok til at han skjønte hintet... :P

Andre hunden var en relativt førermyk liten labradorfrøken, med henne så holdt det med litt motstand i linen og vanskeligere spor.

Hun ble lett "overlegen" dersom hun oppfattet sporet som enkelt, og durte avgårde i altfor høyt tempo. Hun var en meget sporsikker og selvstendig dame, som antageligvis bare så på meg som sjåfør.... :P

Øking av liggetid og lengden på sporet, samt terrengbytter underveis gjorde at hun måtte konsentrere seg mer og dermed måtte jobbe roligere.

Bruksspor er jeg helt fersk på, så det må noen andre gi deg innputt på :)

Lykke til videre med sportreningen!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder menneskespor er det flere måter å lære det inn på. Siden du har aussie med fart i sporet vil jeg anbefale deg godbitspor, da er det lettere å få nesen ned i sporet og farta ned.

Du legger godbiter i hvert fotspor eller evt. sjeldnere, det ser du bare an på hunden din. Noen foretrekker godbitdepoer underveis. Dvs at man legger en godbitdunge med jevne mellomrom. Kanskje hver tiende eller hver femtende meter i starten. Jeg har best erfaring med å legge godbiter i hvert fotspor til mine aussier.

Noen vil gjerne holde igjen hunden slik at den tar alle godbitene, det er ikke jeg så nøye på og jeg har også sett hunder bli mer stressa av det og kaver seg frem i sela. Det jeg synes er viktigst er å holde igjen hunden når nesen går opp og slippe opp/følge på når nesen går ned. Da forsterker du lav nesebruk. Se også på om det er noen forskjell på hunden om du går nært den eller lengre bak. Noen blir stressa av å ha eieren nært, andre bryr seg ikke noe særlig om det. Jeg liker å gå nært hunden i starten for å ha bedre kontroll på hva den gjør.

La gjerne sporene bli gamle før du går dem, det er vanskeligere og farten kan gå ned. 1 time kan være fint i starten. Eksperimenter også med hvor vanskelig underlagene kan være. Jo vanskeligere det er, jo mer må hunden tenke og som oftes går farten ned av det. Men skal du konkurrere må den også lære seg å gå ferskere spor.

Det er i menneskespor man bruker sporpinner under konkurranse. Når man går godbitspor kan det være fint å trene pinneplukking separat før man legger det inn i sporet.

Andre ting som er viktig å tenke på er å lære hunden og gå vinkler, gå på ulikt underlag, ulik alder på sporet, ulike sporleggere, kryssaspor og sporoppsøk.

I forhold til å få ned farten, hjelper det på å lufte hunden godt før du går sporet. Varme den opp og la den få løpe av seg overskuddsenergien. Lag også rolige rutiner rundt sporet. Om hunden blir rolig av å gå fot frem til sporstart, gjør det. Ikke la den gå fremst i båndet og trekke og gasse seg opp. Be den sitte eller ligge ved sporstart mens du strekker ut sporlina. Eller kanskje det er best for den at du kler på sporsele og sporline ved bilen, se det an på din hund. Vær rolig og samlet selv. Under selve sporet er det som sagt viktig at du regulerer linebruken etter hvordan hunden har nesten. Målet er at den skal gå med nesen ned i sporkjernen. Nesen ned mot bakken. Aussier er glade i å bruke overvær, altså nesen opp i luften. Stopp da og hold den igjen og vent til nesen går ned igjen. Med godbiter i sporet får du forsterket nesen ned og det er også mer interessant for hunden å ha nesen ned.

I vinkler, underlagsskifter og ved andre vanskeligheter kan du legge godbitene tettere.

Etter hvert som hunden går slik som du vil, kan du øke lengden mellom godbitene.

Ved sporslutt er min erfaring at det kan være bra å legge en godbitdunge. Når hunden står og spiser på den, går du rolig frem, roser rolig, ber den legge seg (om det fungerer beroligende på den) og legger ned enda flere godbiter. Ta av sele, surr opp sporlina mens hunden endten ligger i en bli eller du har bundet den fast.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...