Gå til innhold
Hundesonen.no

Overgangen fra tispe til hannhund


soelvd
 Share

Recommended Posts

Ja, nå skal vi altså ha hannhund. Hvilke forskjeller vil vi merke? Tenker spesielt på dette med markering, går vi på tur med andre hannhunder så markerer de jo overalt. Er det ok? Eller går det an å si at nei, det får de ikke lov til? Hva er vanlig, egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nettopp gått fra tispe til hannhund, og vil si at jeg merker at han er mer med meg, altså ikke sær og egen. Men det er også en mye mer markert pubertet.

Ang. markering så varierer det litt, men som regel kan man lære dem at er de på snusetur kan de tisse overalt, men er man på joggetur, sykkeltur, eller med andre ord trim som Trym&Tuva sa, så må man begrense seg.

Jeg trives mye bedre med hannhund, men det er nok individuelt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nettopp gått fra tispe til hannhund, og vil si at jeg merker at han er mer med meg, altså ikke sær og egen. Men det er også en mye mer markert pubertet.

Ang. markering så varierer det litt, men som regel kan man lære dem at er de på snusetur kan de tisse overalt, men er man på joggetur, sykkeltur, eller med andre ord trim som Trym&Tuva sa, så må man begrense seg.

Jeg trives mye bedre med hannhund, men det er nok individuelt.

Takk for svar :-) Tispa vi har hatt er nok ganske sær på mange områder, så håper vi merker forskjell der i forhold til hannhunden som kommer i hus.

Takk for svar dere andre :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhunder markerer mye ja, og jeg gidder ikke å korrigerer Casper på det stort sett. Jeg stopper ikke opp når han tisser som regel, han vet å gjøre seg ferdig før båndet er stramt igjen. På turer der han skal løpe foran og trekke meg, f.eks på kickbike er det lov å tisse i begynnelsen og på rolige "pause" partier, stopper han opp når vi har god fart så roper jeg, eller kjører på ham (altså stopper nesten opp og bare dytter sykkelen på ham, så han skjønner at stopping ikke er lurt, ikke så brutalt som det høres ut).

Man må nesten regne med at det er mye tissing med hannhunder, og personlig mener jeg at de må få lov til å holde på, i kontrollerte former. Tissingen skal jo såklart ikke ødelegge turen, men det opplever jeg heller ikke at den gjør for meg.

Egentlig ikke noe problem i det hele tatt dette, går jo av seg selv dette her, er ikke så mye å analysere :P

Så klart går det an å si nei. Casper får ikke lov å markere på biler, sykler osv så klart, og da blir det nei og jeg drar ham bort.

Det jeg synes var litt "slitsomt" da han var unghund, fra 6 mnd og utover, var at det var skummelt å ha ham med inn på butikker, eller hos fremmede folk. Da kunne det fort markeres på veldig upassende ting... husker en flau episode inne på felleskjøpet som involverte pubertetshund og en bunke nye klær... huff. Nå som han er tre år er jeg og fortsatt påpasselig inne i dyrebutikker og sånn, fort gjort at benet løftes på slike steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner jeg er lei hannhunder, så gikk over til tispe nå :P det pga at det fort skjer et uhell med markering(prøve å tisse på telt, poser osv..) også det at snoppen kommer fram i tide og utide :P og det at de lett tisser på brystkassa og frambeina sine.. også har vi jo våte drømmer... (som ikke jeg syns er så populært når det går i sofaen..) :P men så er hannhunden mindre egen enn tisper da, syns jeg, og lettere å trene sånn sett(hvertfall det jeg har opplevd hittil, har jo hatt 5 hannhunder og er på min første tispe nå, så har ikke så stor erfaring om tisper ennå) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merker også forskjell på forskjellige hannhunder. Passet en liten pappilon-mix i en ukes tid og den skulle markere bokstavelig talt annenhver meter, på absolutt alt. Var en drøm å få tilbake min hund som er veldig selektiv med hvor han skal markere.

Passer uansett på så de ikke får tisse på biler/dører og sånn, har fått et par sure kommentarer fra gamle damer som synes de skal få tisse hvor de vil, men hallo... forskjell å tisse på et tre og noens eiendeler liksom.

Gjør også som Lola Pagola og bare går videre når han stopper for å markere, liker å ha litt flyt i turen og ikke måtte stoppe i tide og utide.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den største forskjellen er vel markering. Ikke for det, tispa mi har perioder der hun skal markere overalt, ikke inne da(hun er forresten sterilisert).

Jeg har fått "hannhundsyndrom" etter at jeg fikk Anton i hus. Han klarte å få inn en fulltreffer på sofaen hjemme hos mamma og pappa, og jeg oppdaget det ikke før dagen etter. Jeg henger over han som en hauk når vi er borte! Her er det jo forskjell fra hannhund til hannhund da, men når de først finner ut at foten kan løftes på, ja da er det grådig artig gitt.... :rolleyes2:

Så, den største forskjellen jeg har merket, er nettopp markering. Resten er ganske likt egentlig. ;) Jeg gidder ikke å stoppe på hver eneste stolpe eller tre på turen, så da gjelder det å følge med, ellers blir de dratt med. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg har hatt tispe i 12 år, og nå er første hannhunden i hus her. Forskjellen er ikke sånn kjempe stor, men jeg merker at jeg rett og slett er et tispe menneske.

Tispa er veldig med meg, veldig kontaktsøkende, og går på autopilot i forhold til å høre på meg osv. Hun vet hva jeg vil, og jeg vet hva hun vil. Vi er et team. Kanskje jeg har vært veldig heldig med henne ? Jeg er iallefall overbevisst om at hun er en 'once in a liftime dog'. Men hun har da sine baksider. Hun markerer MER enn alle hannhundene jeg kjenner, og hun løfter beinet når hun tisser, noen ganger løfter hun begge beina også.. Sikkelig flaut :icon_redface: . Til gjengjeld, så er hun altså veldig oppmerksom og lydig. Men ei bitch.

Hannen, er et kapittel for seg selv. Han begynnte å løfte beinet når han var 3-4 mnd, og er veeldig gutt. Han er sta, egen og sær. Han er dorsk og lat, veldig ferdinand egentlig. Der andre hunder av samme rase er et arbeidsjern, sitter han og lukter på blomstene. Han liker å rase fra seg i skogen, men lydighet, spor, agility osv... Det er bortkastet energi synes han. Tildels er han en veldig behagelig hund, veeeldig kosegris. Mer fair enn tispa, men til gjengjeld vanvittig sta og egenrådig. Er det en godlukt i lufta, så er det det, og da kan man bare stå der med godbitene og stusse på om han egentlig er en aussie, eller hva han enn er fornoe rart. Han får ikke lov til å markere rundt som en villmann. Det mest slitsomme med hannhunder etter mitt syn, er jukking.

Men hannhunder synes jeg det blir så mye pubertet, løpetid hele året, og man må liksom ta hensyn til luktene som er i lufta. Med tispene, så er det liksom løpetid de 6 ukene til sammen i året, og ikke noe mer mas. Min konklusjon og erfaring, er at hannhundene er staere, særer og med pubertale enn tispene. Tispene er mer sære og rare, men lettere å jobbe med. Dette er nok uansett veldig personlig hva man foretrekker av kjønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...