Gå til innhold
Hundesonen.no

Overgangen fra tispe til hannhund


Recommended Posts

Skrevet

Ja, nå skal vi altså ha hannhund. Hvilke forskjeller vil vi merke? Tenker spesielt på dette med markering, går vi på tur med andre hannhunder så markerer de jo overalt. Er det ok? Eller går det an å si at nei, det får de ikke lov til? Hva er vanlig, egentlig?

Skrevet

Når vi er på trimtur er det ikke lov til å markere for hver 10`ende meter, da sier jeg bare kom her. Er vi på kosetur kan han godt få lov til å markere og lese avisen.

Skrevet

Jeg har nettopp gått fra tispe til hannhund, og vil si at jeg merker at han er mer med meg, altså ikke sær og egen. Men det er også en mye mer markert pubertet.

Ang. markering så varierer det litt, men som regel kan man lære dem at er de på snusetur kan de tisse overalt, men er man på joggetur, sykkeltur, eller med andre ord trim som Trym&Tuva sa, så må man begrense seg.

Jeg trives mye bedre med hannhund, men det er nok individuelt.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har nettopp gått fra tispe til hannhund, og vil si at jeg merker at han er mer med meg, altså ikke sær og egen. Men det er også en mye mer markert pubertet.

Ang. markering så varierer det litt, men som regel kan man lære dem at er de på snusetur kan de tisse overalt, men er man på joggetur, sykkeltur, eller med andre ord trim som Trym&Tuva sa, så må man begrense seg.

Jeg trives mye bedre med hannhund, men det er nok individuelt.

Takk for svar :-) Tispa vi har hatt er nok ganske sær på mange områder, så håper vi merker forskjell der i forhold til hannhunden som kommer i hus.

Takk for svar dere andre :-)

Skrevet

Hannhunder markerer mye ja, og jeg gidder ikke å korrigerer Casper på det stort sett. Jeg stopper ikke opp når han tisser som regel, han vet å gjøre seg ferdig før båndet er stramt igjen. På turer der han skal løpe foran og trekke meg, f.eks på kickbike er det lov å tisse i begynnelsen og på rolige "pause" partier, stopper han opp når vi har god fart så roper jeg, eller kjører på ham (altså stopper nesten opp og bare dytter sykkelen på ham, så han skjønner at stopping ikke er lurt, ikke så brutalt som det høres ut).

Man må nesten regne med at det er mye tissing med hannhunder, og personlig mener jeg at de må få lov til å holde på, i kontrollerte former. Tissingen skal jo såklart ikke ødelegge turen, men det opplever jeg heller ikke at den gjør for meg.

Egentlig ikke noe problem i det hele tatt dette, går jo av seg selv dette her, er ikke så mye å analysere :P

Så klart går det an å si nei. Casper får ikke lov å markere på biler, sykler osv så klart, og da blir det nei og jeg drar ham bort.

Det jeg synes var litt "slitsomt" da han var unghund, fra 6 mnd og utover, var at det var skummelt å ha ham med inn på butikker, eller hos fremmede folk. Da kunne det fort markeres på veldig upassende ting... husker en flau episode inne på felleskjøpet som involverte pubertetshund og en bunke nye klær... huff. Nå som han er tre år er jeg og fortsatt påpasselig inne i dyrebutikker og sånn, fort gjort at benet løftes på slike steder.

Skrevet

Jeg kjenner jeg er lei hannhunder, så gikk over til tispe nå :P det pga at det fort skjer et uhell med markering(prøve å tisse på telt, poser osv..) også det at snoppen kommer fram i tide og utide :P og det at de lett tisser på brystkassa og frambeina sine.. også har vi jo våte drømmer... (som ikke jeg syns er så populært når det går i sofaen..) :P men så er hannhunden mindre egen enn tisper da, syns jeg, og lettere å trene sånn sett(hvertfall det jeg har opplevd hittil, har jo hatt 5 hannhunder og er på min første tispe nå, så har ikke så stor erfaring om tisper ennå) :)

Skrevet

Merker også forskjell på forskjellige hannhunder. Passet en liten pappilon-mix i en ukes tid og den skulle markere bokstavelig talt annenhver meter, på absolutt alt. Var en drøm å få tilbake min hund som er veldig selektiv med hvor han skal markere.

Passer uansett på så de ikke får tisse på biler/dører og sånn, har fått et par sure kommentarer fra gamle damer som synes de skal få tisse hvor de vil, men hallo... forskjell å tisse på et tre og noens eiendeler liksom.

Gjør også som Lola Pagola og bare går videre når han stopper for å markere, liker å ha litt flyt i turen og ikke måtte stoppe i tide og utide.

Skrevet

Den største forskjellen er vel markering. Ikke for det, tispa mi har perioder der hun skal markere overalt, ikke inne da(hun er forresten sterilisert).

Jeg har fått "hannhundsyndrom" etter at jeg fikk Anton i hus. Han klarte å få inn en fulltreffer på sofaen hjemme hos mamma og pappa, og jeg oppdaget det ikke før dagen etter. Jeg henger over han som en hauk når vi er borte! Her er det jo forskjell fra hannhund til hannhund da, men når de først finner ut at foten kan løftes på, ja da er det grådig artig gitt.... :rolleyes2:

Så, den største forskjellen jeg har merket, er nettopp markering. Resten er ganske likt egentlig. ;) Jeg gidder ikke å stoppe på hver eneste stolpe eller tre på turen, så da gjelder det å følge med, ellers blir de dratt med. :P

Skrevet

Vel, jeg har hatt tispe i 12 år, og nå er første hannhunden i hus her. Forskjellen er ikke sånn kjempe stor, men jeg merker at jeg rett og slett er et tispe menneske.

Tispa er veldig med meg, veldig kontaktsøkende, og går på autopilot i forhold til å høre på meg osv. Hun vet hva jeg vil, og jeg vet hva hun vil. Vi er et team. Kanskje jeg har vært veldig heldig med henne ? Jeg er iallefall overbevisst om at hun er en 'once in a liftime dog'. Men hun har da sine baksider. Hun markerer MER enn alle hannhundene jeg kjenner, og hun løfter beinet når hun tisser, noen ganger løfter hun begge beina også.. Sikkelig flaut :icon_redface: . Til gjengjeld, så er hun altså veldig oppmerksom og lydig. Men ei bitch.

Hannen, er et kapittel for seg selv. Han begynnte å løfte beinet når han var 3-4 mnd, og er veeldig gutt. Han er sta, egen og sær. Han er dorsk og lat, veldig ferdinand egentlig. Der andre hunder av samme rase er et arbeidsjern, sitter han og lukter på blomstene. Han liker å rase fra seg i skogen, men lydighet, spor, agility osv... Det er bortkastet energi synes han. Tildels er han en veldig behagelig hund, veeeldig kosegris. Mer fair enn tispa, men til gjengjeld vanvittig sta og egenrådig. Er det en godlukt i lufta, så er det det, og da kan man bare stå der med godbitene og stusse på om han egentlig er en aussie, eller hva han enn er fornoe rart. Han får ikke lov til å markere rundt som en villmann. Det mest slitsomme med hannhunder etter mitt syn, er jukking.

Men hannhunder synes jeg det blir så mye pubertet, løpetid hele året, og man må liksom ta hensyn til luktene som er i lufta. Med tispene, så er det liksom løpetid de 6 ukene til sammen i året, og ikke noe mer mas. Min konklusjon og erfaring, er at hannhundene er staere, særer og med pubertale enn tispene. Tispene er mer sære og rare, men lettere å jobbe med. Dette er nok uansett veldig personlig hva man foretrekker av kjønn.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...