Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min lille (?) rottisvalp på 4 mnd ser ut til å stresse litt når hun er inne. Hun leker mye og klarer liksom aldri å legge seg for å slappe av. Hun kan legge seg ned i noen sekunder/minutter for så å hoppe opp og tulle rundt igjen.

Greit, jeg vet hun er en liten valp og det er jo ikke uvanlig at de leker mye, men det virker som om hun aldri klarer å slappe av. Om natten ligger hun i bur og jeg kunne tenke meg å slippe å ha henne i bur for at hun skal kunne sove litt. Virker som om det KUN er i buret hun klarer å slappe av og sove. Får ingen følelse av at hun misstrives i buret. Hun legger seg ned med en gang og sovner veldig kjapt. Hun settes da kun i bur når hun ikke har sovet på lenge og når det er natta.

Noen som vet hva jeg kan gjøre for at hun skal slappe av mere inne når hun er løs i leiligheten?

Andre som har vært borti dette?

Mulig dette er litt rart forklart, så håper det er forståelig.

Og NEI, jeg er ikke ute etter å høre hva dere mener om bur.

Skrevet

Sleit selv med dette på min staffevalp.. Og han slappet også bare av når han var i buret.

Jeg tenkte at jeg ALDRI skal ha hunden min stående i bånd hjemme - men så ble det slik en dag at jeg fikk forferdelig vondt av å se han gå og stresse rundt slik han gjorde. Han klarte rett og slett ikke å slappe av på egenhånd.

Da søkte jeg "hjelp" her inne, og en av løsningene som ble nevnt var å ha hunden stående i bånd i stuen om han ikke klarte å slappe av selv. Det kokte i hodet på han, noe som også resulterte i at han hadde lett for å bite for hardt ved lekebiting f.eks. Jeg hadde et halsbånd på han inne en periode, og et bånd festet til en fast plass i stuen. Når han beit for hardt, ble altfor voldsom, eller rett og slett ikke klarte å roe seg selv satte jeg han i båndet. Der måtte han ligge til han slappet av.

I begynnelsen lå han der til han sovnet og var i dyp søvn - så slapp vi han "fri". Da var han likavel så trøtt at han la seg i sengen sin og slappet av/sov der. Også var det på'an igjen - noe som er normalt med valper. Om jeg slapp han løs før han var i dyp søvn (helt i begynnelsen av treningen) så var det turbo igjen med engang båndet var av.

Nå trenger jeg bare å vise han veien til båndet, og la han ligge der til han har roet seg litt (trenger ikke sovne nå), så slipper jeg han løs og han skjønner med engang at nå er det på tide å roe seg selv ned :)

Det er ikke noe godt for dyrene å gå rundt og stresse slik, så noen ganger trenger de rett og slett hjelp til å slappe av. Selvom det kanskje kan høres fælt ut å sette hunden i bånd i stuen - så er det ikke det i denne situasjonen.

Lykke til - håper valpen blir en mindre stresset hund etterhvert :)

Skrevet

Bur kan være et hjelpemiddel (når du f.eks. står og lager middag eller ikke har tid til å ta deg av valpen der og da), men det er både lurt og viktig å lære valpen å slappe av selv. Søk på rotrening på forumet, så får du en del tips. Noen hunder må læres å slappe av. De er som barn, de kjenner ikke at de er slitne (før de har sovnet, etter masse protester).

Be hunden om å legge seg, og sett deg gjerne ved siden av og stryk på ham. Ikke hold ham fast med tvang, men hold ham igjen om han prøver å begynne å tøyse. Det er litt forskjellig hvordan hunder reagerer og hva som kreves, men ihvertfall veldig nyttig å ha en hund som kan slappe av!

Skrevet

Da hannhunden min var valp var han også litt sånn - full fart hele tida, og han skrudde seg mer og mer opp. Nå har ikke bur vært et alternativ hjemme hos meg, men jeg forsøkte å binde ham fast til sofaen når han tok som verst av (mer for min skyld enn for valpens må jeg innrømme - jeg var svett og himla lei *ler*). Der fikk han stå til han la seg selv, fikk et tyggebein eller noe sånt også lot jeg valp være valp. Etterhvert skjønte han settingen og la seg ned og slappet av, og jeg tok av båndet - og han var fortsatt rolig :). Puhhhh... Det tok noen ganger før han skjønte det, men etter hvert gikk det strålende. EN bieffekt av det hele - tror jeg - er at jeg nå også kan binde ham fast hvorsomhelst og han sitter bare og slapper av, ikke noe bjeffing og stress og mas :).

Skrevet

Takker for mange fine svar :-) Først og fremst tenkte jeg å fjerne lekene inne en periode. Se om det hjelper.

Om dette ikke er noe tess, får jeg evt prøve noe av det andre som er skrevet her :D

Skrevet

Det enkle er ofte det beste - tydeligvis :o

I dag har jeg fjernet alle lekene til Amy inne, bortsett fra et tyggebein. Nå ligger hun rolig av avslappet under stuebordet mens jeg sitter her med dataen. Utrolig!

Huff... jeg tror jeg må begynne å se litt enklere på ting. Ikke gjøre alt så vanskelig. Om det er tilfeldig eller ikke, er litt tidlig å si, men i dag har hun vært så rolig og avbalansert inne. Deilig. :D

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...