Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min lille (?) rottisvalp på 4 mnd ser ut til å stresse litt når hun er inne. Hun leker mye og klarer liksom aldri å legge seg for å slappe av. Hun kan legge seg ned i noen sekunder/minutter for så å hoppe opp og tulle rundt igjen.

Greit, jeg vet hun er en liten valp og det er jo ikke uvanlig at de leker mye, men det virker som om hun aldri klarer å slappe av. Om natten ligger hun i bur og jeg kunne tenke meg å slippe å ha henne i bur for at hun skal kunne sove litt. Virker som om det KUN er i buret hun klarer å slappe av og sove. Får ingen følelse av at hun misstrives i buret. Hun legger seg ned med en gang og sovner veldig kjapt. Hun settes da kun i bur når hun ikke har sovet på lenge og når det er natta.

Noen som vet hva jeg kan gjøre for at hun skal slappe av mere inne når hun er løs i leiligheten?

Andre som har vært borti dette?

Mulig dette er litt rart forklart, så håper det er forståelig.

Og NEI, jeg er ikke ute etter å høre hva dere mener om bur.

Skrevet

Sleit selv med dette på min staffevalp.. Og han slappet også bare av når han var i buret.

Jeg tenkte at jeg ALDRI skal ha hunden min stående i bånd hjemme - men så ble det slik en dag at jeg fikk forferdelig vondt av å se han gå og stresse rundt slik han gjorde. Han klarte rett og slett ikke å slappe av på egenhånd.

Da søkte jeg "hjelp" her inne, og en av løsningene som ble nevnt var å ha hunden stående i bånd i stuen om han ikke klarte å slappe av selv. Det kokte i hodet på han, noe som også resulterte i at han hadde lett for å bite for hardt ved lekebiting f.eks. Jeg hadde et halsbånd på han inne en periode, og et bånd festet til en fast plass i stuen. Når han beit for hardt, ble altfor voldsom, eller rett og slett ikke klarte å roe seg selv satte jeg han i båndet. Der måtte han ligge til han slappet av.

I begynnelsen lå han der til han sovnet og var i dyp søvn - så slapp vi han "fri". Da var han likavel så trøtt at han la seg i sengen sin og slappet av/sov der. Også var det på'an igjen - noe som er normalt med valper. Om jeg slapp han løs før han var i dyp søvn (helt i begynnelsen av treningen) så var det turbo igjen med engang båndet var av.

Nå trenger jeg bare å vise han veien til båndet, og la han ligge der til han har roet seg litt (trenger ikke sovne nå), så slipper jeg han løs og han skjønner med engang at nå er det på tide å roe seg selv ned :)

Det er ikke noe godt for dyrene å gå rundt og stresse slik, så noen ganger trenger de rett og slett hjelp til å slappe av. Selvom det kanskje kan høres fælt ut å sette hunden i bånd i stuen - så er det ikke det i denne situasjonen.

Lykke til - håper valpen blir en mindre stresset hund etterhvert :)

Skrevet

Bur kan være et hjelpemiddel (når du f.eks. står og lager middag eller ikke har tid til å ta deg av valpen der og da), men det er både lurt og viktig å lære valpen å slappe av selv. Søk på rotrening på forumet, så får du en del tips. Noen hunder må læres å slappe av. De er som barn, de kjenner ikke at de er slitne (før de har sovnet, etter masse protester).

Be hunden om å legge seg, og sett deg gjerne ved siden av og stryk på ham. Ikke hold ham fast med tvang, men hold ham igjen om han prøver å begynne å tøyse. Det er litt forskjellig hvordan hunder reagerer og hva som kreves, men ihvertfall veldig nyttig å ha en hund som kan slappe av!

Skrevet

Da hannhunden min var valp var han også litt sånn - full fart hele tida, og han skrudde seg mer og mer opp. Nå har ikke bur vært et alternativ hjemme hos meg, men jeg forsøkte å binde ham fast til sofaen når han tok som verst av (mer for min skyld enn for valpens må jeg innrømme - jeg var svett og himla lei *ler*). Der fikk han stå til han la seg selv, fikk et tyggebein eller noe sånt også lot jeg valp være valp. Etterhvert skjønte han settingen og la seg ned og slappet av, og jeg tok av båndet - og han var fortsatt rolig :). Puhhhh... Det tok noen ganger før han skjønte det, men etter hvert gikk det strålende. EN bieffekt av det hele - tror jeg - er at jeg nå også kan binde ham fast hvorsomhelst og han sitter bare og slapper av, ikke noe bjeffing og stress og mas :).

Skrevet

Takker for mange fine svar :-) Først og fremst tenkte jeg å fjerne lekene inne en periode. Se om det hjelper.

Om dette ikke er noe tess, får jeg evt prøve noe av det andre som er skrevet her :D

Skrevet

Det enkle er ofte det beste - tydeligvis :o

I dag har jeg fjernet alle lekene til Amy inne, bortsett fra et tyggebein. Nå ligger hun rolig av avslappet under stuebordet mens jeg sitter her med dataen. Utrolig!

Huff... jeg tror jeg må begynne å se litt enklere på ting. Ikke gjøre alt så vanskelig. Om det er tilfeldig eller ikke, er litt tidlig å si, men i dag har hun vært så rolig og avbalansert inne. Deilig. :D

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...